Olje- og energidepartementet mottok 6. januar 2011 søknad om godkjenning av plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD) av Knarr. Feltet er et oljefelt, som også inneholder noe gass. Knarr består av funnet Knarr sentral og prospektet Knarr vest. De utvinnbare ressursene for Knarr sentral er anslått til mellom 8 og 16 millioner Sm3 oljeekvivalenter (o.e).

Knarr ligger i den nordlige delen av Nordsjøen, om lag 120 kilometer vest for Florø. Utvinningstillatelsen ble tildelt i forbindelse med tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2005. Funnet ble påvist i 2009. Planlagt oppstart er sent 2013.

Rettighetshaverne i utvinningstillatelsen er operatør BG Norge (45 pst.), Idemitsu Petroleum Norge (25 pst.), Wintershall Norge (20 pst.) og RWE Dea Norge (10 pst.).

Rettighetshaverne vil bore en letebrønn for å undersøke prospektet i 2011. En eventuell beslutning om Knarr vest skal bygges ut vil bli tatt på grunnlag av resultatene av letebrønnen. Utbyggingen av Knarr vest vil i så fall foregå samtidig som utbyggingen av Knarr sentral. Inkludert forventede tilleggsressurser i Knarr vest er ressursene anslått til mellom 10 og 25 millioner Sm3 o.e.

Driftsfasen er antatt å vare mellom 6 og 20 år. Lengden på driftperioden vil avhenge av oljepris og driftskostnader samt eventuelle fremtidige funn i Knarr vest og området forøvrig.

Investeringene knyttet til Knarr er anslått til 6,3 mrd. kroner ved utbygging av Knarr sentral. Ved utbygging av både Knarr sentral og Knarr vest er investeringene anslått til 11,2 mrd. kroner. I tillegg kommer leiekostnader til flyteren, som over en seks årsperiode vil beløpe seg til mellom 5 og 6 mrd. 2010-kroner.

Nåverdien av Knarr sentral-utbyggingen er beregnet til 8,1 mrd. 2010-kroner før skatt med en diskonteringsrente på 7 pst. Balansepris for olje før skatt er 47 USD/fat for Knarr sentral. Prosjektet vurderes som robust for endringer i kostnader, oljepris og ressursutfall.

Det er gjennomført konsekvensutredning av utbyggingen. Konsekvensutredningen har ikke avdekket forhold som tilsier at prosjektet ikke bør gjennomføres, eller at det bør gjennomføres spesielle avbøtende tiltak utover de som er planlagt. Det er ikke ventet negative konsekvenser av betydning for naturressurser og miljø.

Energibehovet for Knarr er i oppstartsfasen på om lag 32 MW, men synker etter fem år til om lag 24 MW. Kraftbehovet vil dekkes av tre 15 MWs gassturbiner på flyteren. Utslippene vil være omfattet av kvotesystemet for klimagasser og underlagt CO2-avgift. Turbinene vil ha lav-NOx-teknologi. Kraft fra land er vurdert av operatøren og Oljedirektoratet. Et slikt tiltak har et kostnadsnivå i forhold til effekt på utslippene som tilsier at det ikke bør gjennomføres. Utslipp til luft i forbindelse med produksjon vil være omfattet av kvotesystemet for klimagasser, og det vil betales CO2-avgift som for andre utslipp fra petroleumssektoren.

Produsert vann planlegges reinjisert i reservoaret for å opprettholde reservoartrykket og bidra til økt utvinning. Dette vil redusere utslippene til sjø. I perioder når vanninjeksjonssystemet er nedstengt, vil produsert vann renses slik at det tilfredsstiller myndighetenes krav og slippes ut i sjø.

Departementet viser til at operatøren har vurdert ulike løsninger, og at den valgte utbyggingsløsningen vurderes som den beste ut fra tekniske, økonomiske og ressursforvaltningsmessige hensyn. Utbyggingsløsningen vil bidra positivt til infrastrukturen i området ettersom utvinnbare oljeressurser samt assosiert gass i nærheten kan knyttes til Knarr. Flyteren vil imidlertid ikke ha kapasitet til å prosessere gass fra større gassfunn i området.

Operatøren har valgt å leie flyteren for å sikre fleksibilitet i prosjektet. Det er viktig at leieraten ikke stiger etter de første seks årene av produksjonen, da dette vil begrense videre produksjon og økt utvinning. Det er inkludert en kjøpsopsjon i avtalen, som gir rettighetshaverne en kjøpsrettighet til produksjonsinnretningen etter fastperioden på seks år.

Departementet viser til at de fleste produksjonsinnretningene som er i bruk innenfor petroleumsvirksomheten eies av rettighetshaverne på feltene. Inntekter og utgifter i produksjonsinnretningen vil inngå i rettighetshavernes skatteregnskap etter petroleumsskatteloven, og selskapenes eventuelle internpriser har da ikke skattemessig betydning for rettighetshaverne.

Regjeringen vil endre petroleumsforskriften slik at rettighetshavere ikke kan leie produksjonsinnretninger av selskaper/aktører hvor de selv har en økonomisk interesse. For utbygginger som gjennomføres før disse forskriftene er vedtatt, vil departementet stille som betingelse for utbyggingen at så lenge rettighetshaverne leier produksjonsinnretningen, skal ikke noen av rettighetshaverne kunne delta direkte eller indirekte på eiersiden i innretningen, med mindre departementet samtykker til dette.

Departementet viser til at gasstransportsystemet på norsk sokkel skal være organisert på en kostnadseffektiv måte der hensyn til eventuell bruk av rørledningene for andre enn eierne blir tatt vare på. Departementet setter derfor som vilkår at Gassco blir operatør for gassrøret fra Knarr i driftsfasen, og at det opprettes et eget interessentskap for gassrøret.

I petroleumssammenheng er Knarr et middels stort utbyggingsprosjekt, men prosjektet vil skape store vare- og tjenesteleveranser og gi sysselsettingsvirkninger i det norske samfunn. I tillegg vil utbygging og drift av Knarr bidra til regionale sysselsettingseffekter. Logistikk- og helikopterbase for feltet vil legges til Florø. I tillegg vil en driftsenhet lokaliseres til Florø. Operatøren oppgir at samlet kan base- og driftsenheten utgjøre 10–15 årsverk i Florø. Operatøren vil samarbeide med regionale næringsorganisasjoner og leverandørnettverk for å se om det regionale næringslivet kan kvalifisere seg for leveranser.

Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen å godkjenne plan for utbygging og drift av Knarr og å gi tillatelse til anlegg og drift av gassrørledningen fra Knarr til FLAGS – i samsvar med planene operatøren har fremlagt – og på følgende vilkår:

• Så lenge rettighetshaverne leier produksjonsinnretningen skal ikke noen av rettighetshaverne kunne delta direkte eller indirekte på eiersiden i forhold til innretningen, med mindre departementet samtykker til dette.

• Departementet vil kreve opprettet et eget interessentskap for rikgassrørledningen fra Knarr, sammensatt av rettighetshaverne i utvinningstillatelsen til Knarr. Interessentskapsavtale for rikgassrørledningen skal sendes departementet for godkjenning.

• BG Norge skal være operatør for rikgassrørledningen frem til oppstart av gassfylling i røret. Gassco AS skal da overta som operatør.

• Departementet vil på et senere tidspunkt kunne pålegge innlemming av gassrøret fra Knarr til FLAGS i Gassled dersom det blir aktuelt med tredjepartsbruk.