Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Marianne Marthinsen, Tor-Arne Strøm, Torstein Rudihagen
og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Oskar J. Grimstad, Ketil Solvik-Olsen
og Tor Sigbjørn Utsogn, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel
og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Aud Herbjørg Kvalvik, fra
Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti,
Line Henriette Hjemdal, støtter utbyggingsplanen for gass-
og kondensatfeltet Valemonfeltet med tilhørende rørledninger, slik
den er fremmet av operatøren Statoil Petroleum AS på vegne av rettighetshaverne.
Komiteen merker seg at investeringene
knyttet til utbyggingen er anslått til 19,6 mrd. kroner, og at dette
kan skape anslagsvis 30 000 årsverk i Norge i utbyggingsfasen. Komiteen forutsetter at
operatøren i denne sammenhengen har fokus på lokale ringvirkninger. Komiteen merker
seg videre at beregnet nåverdi etter skatt er på 3,4 mrd. kroner.
Komiteen merker seg at plattformen
i første fase vil bli forsynt med kraft gjennom en kabel fra Kvitebjørn,
men at det etter om lag fem år med drift vil være behov for å installere
en gassturbin på Valemon. Komiteen mener det er viktig
at det utredes hvorvidt det vil være fornuftig å dimensjonere kraftoverføringssystemet, slik
at det får tilstrekkelig kapasitet til å dekke hele Valemons fremtidige
behov. Komiteen registrerer at operatøren har vurdert
kraftforsyning fra land, men at dette alternativet ble forkastet
på grunn av høye kostnader.
Komiteen har merket seg en potensiell
konflikt mot fiskeriinteresser, spesielt i utbyggingsfasen, og vil
understreke viktigheten av at operatøren etablerer en tett dialog
med myndigheter og organisasjoner for å søke å minimalisere denne konflikten.
Komiteen er også opptatt av at
løsningen som velges for overtrykkssikring av innløpsarrangementet
på Valemon, rørledningen til Heimdal, og innløpsarrangementet på
Heimdal, skal bli gjort til gjenstand for en tredjepartsvurdering,
og forutsetter at en endelig løsning skal være i henhold til regelverkets
krav.
Komiteen legger til grunn at
petroleumsaktiviteten skal skape ringvirkninger lokalt/regionalt. Valemon
ligger utenfor Sogn og Fjordane, et fylke som i forhold til de store
ressursene utenfor kysten så langt har fått relativt liten uttelling
i form av sysselsetting og verdiskaping. Komiteen mener
det derfor blant annet er viktig at drifts- og basemiljøet i Florø
videreutvikles, og at kompetanse- og funksjonsbredde, herunder personelltransport,
sikres. Dette vil være til gunst for regionen, men trolig også i
forhold til de behov Statoil og etter hvert flere andre selskap
har og er ventet å få i området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at Valemon har
et driftkonsept med ubemannet innretning og integrerte operasjoner styrt
fra Kvitebjørn. Disse medlemmer legger til grunn
at petroleumsaktiviteten skal skape ringvirkninger lokalt og regionalt,
så vel som nasjonalt. Disse medlemmer mener det er positivt
at petroleumsressursene skaper aktivitet langs kysten, så vel som
betydelige nasjonale inntekter.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Prop. 102 L (2010–2011) Endringer i petroleumsloven, som regjeringen
Stoltenberg II la frem 15. april 2011. Der klargjøres rettighetshaveres rett
til å foreta egne valg i forhold til hvordan de bygger opp og lokaliserer
sin organisasjon.
Når det gjelder petroleumsloven § 10-2 nytt
andre ledd viser disse medlemmer til at departementet
skriver følgende:
«I henhold til annet punktum kan departementet i
visse tilfelle også pålegge rettighetshaver å bruke bestemte baser
utpekt av departementet. Hensynene bak regelen er de samme som i
første ledd – nemlig god ressursforvaltning eller helse, miljø og
sikkerhet. Bestemmelsen er følgelig ingen generell hjemmel for å
pålegge rettighetshaver å bruke en base i Norge. Basens geografiske
beliggenhet vil ikke kunne begrunne et eventuelt pålegg om at denne
skal anvendes – det er kun hensynet til god ressursforvaltning eller
til helse, miljø og sikkerhet som kan begrunne et slikt pålegg.
Denne
bestemmelsen vil som hovedregel heller ikke kunne begrunne et pålegg
om å bygge en helt ny base som alternativ til å benytte en eksisterende
– dette vil rettighetshaver eventuelt måtte beslutte selv på kommersielt
grunnlag.»
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen i Prop. 85 S (2010–2011) Utbygging og drift av Valemon,
ikke har lagt noen føringer for lokalisering av kjøp av produkter
og tjenester. Disse medlemmer peker samtidig på at
det imidlertid ofte vil være naturlig og hensiktsmessig for en rettighetshaver
å kjøpe produkter og tjenester i nærmiljøet i forhold til lokalisering
av utbyggingen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det i den første fasen av produksjonen
vil være marginale utslipp fra Kvitebjørn som følge av driften av
Valemon. Etter installasjon av kompressoren vil maksimale årlige
utslipp til luft for Valemon ligge på om lag 59 000 tonn CO2, 93
tonn NOx og 32,5 tonn VOC. Utslipp på Heimdal som følge av Valemon
oppgis å være mellom 87 000 og 91 000 tonn CO2 pr. år.
Dette medlem viser til klimaforliket
hvor et bredt flertall på Stortinget vedtok å redusere de nasjonale
utslippene av klimagasser med 15–17 mill. tonn CO2-ekvivalenter
innen 2020 i forhold til referansebanen slik den er presentert i nasjonalbudsjettet
for 2007, når skog er inkludert. Dette medlem viser
til at økte utslipp av klimagasser som følge av Valemon-utbyggingen må
kompenseres med reduserte utslipp av klimagasser et annet sted.
Dette medlem registrerer at operatøren
har vurdert ulike metoder for å forsyne Valemon med kraft fra land.
Blant disse er kraft fra land direkte til Valemon, kraft fra land
via Troll A, og kraft fra land via Kvitebjørn for forsyning av Valemon,
Kvitebjørn og Visund. Dette medlem viser til at tiltakskostnadene
ifølge operatøren varierte fra ca. 3 000 kroner til 24 000 kroner
pr. tonn CO2, og at regjeringen på denne bakgrunn har valgt å gå
for operatørens anbefalte kraftløsning.