Samarbeidet i Europarådet har som hovedmålsetting
å fremme demokrati, rettsstaten og respekt for menneskerettighetene
i hele Europa. Gjennom et bredt samarbeid på disse områdene legges
et solid grunnlag for fred og trygghet i vår verdensdel. Europarådet,
som ble opprettet i 1949, er den eldste av de store europeiske samarbeidsinstitusjoner.
De overordnede prioriteringene for regjeringens arbeid
i Europarådet er å fremme organisasjonens kjerneverdier demokrati,
rettsstat og menneskerettigheter. Videre er arbeidet med reform av
Europarådet gitt høy prioritet. I tråd med dette har Norges arbeid
i 2010 hatt hovedfokus på:
styrking av det europeiske
menneskerettssystemet,
støtte til demokratiarbeidet i medlemslandene,
utvikling av samarbeidet med EU og OSSE,
interkulturell dialog,
reform av Europarådets organisasjon.
Samarbeidet i Europarådet preges i dag i betydelig
grad av at Russland og land i Sentral- og Øst-Europa samt Sør-Kaukasus
er blitt medlemmer. Det store antall klager til menneskerettsdomstolen,
blant annet fra de nye medlemslandene, setter Europarådets menneskerettssystem
under press. Konflikten i Georgia i 2008 viste at Europarådet fortsatt
har betydelige oppgaver i flere av de nye medlemslandene.
En viktig oppgave for Europarådet er å være
en pådriver i folkerettslig samarbeid. Norge legger stor vekt på
arbeidet i Europarådets folkerettskomité (CAHDI) og ledet komiteen
frem til årsskiftet.
Generalsekretæren leder sekretariatet med rundt 1800
ansatte i Strasbourg og 200 i felt, og spiller en viktig rolle som
dialogpartner i det europeiske samarbeidet. Generalsekretæren iverksetter
organisasjonens strategier og vedtak, og representerer Europarådet
utad. Valget av Jagland til generalsekretær innebar et brudd på
en lang tradisjon i Europarådet hvoretter generalsekretærene har
blitt rekruttert blant Parlamentarikerforsamlingens ledere. Siktemålet
var å gjennomføre nødvendige reformer, gi Europarådet et sterkere
politisk lederskap, samt klargjøre og styrke Europarådets rolle
i den europeiske samarbeidsarkitektur.
Europarådet spiller nå en tiltakende aktiv rolle
i europeisk politikkutforming. Høynivåkonferansen om rom i oktober
var et eksempel på dette, som viste at Europarådet både har evne
og vilje til å sette dagsorden. Generalsekretæren har likeledes
økt fokuset på integrering og det nye, multikulturelle Europa. Regjeringen
er opptatt av å forebygge fremvekst av radikale religiøse grupperinger
som forfekter intolerante og samfunnsfiendtlige holdninger, uforenlige
med grunnleggende menneskerettigheter, og som representerer en sikkerhetsrisiko.
Videre stiller regjeringen seg kritisk til en utvikling der stater og
aktører som selv ikke respekterer religionsfriheten, i økende grad
finansierer trossamfunn i åpne og tolerante samfunn. Regjeringen
legger samtidig vekt på at norske myndigheter etterlever menneskerettighetsvernets
prinsipper og regler.
Regjeringen støtter reformprosessen. Etter regjeringens
syn vil en viktig oppgave for Europarådet være å påse at medlemslandene
etterlever de forpliktelsene de har påtatt seg når det gjelder menneskerettigheter,
rettsstat og demokrati, og dermed sikre grunnleggende rettigheter
på disse områdene for alle Europas innbyggere. Norge vektlegger
å være en pådriver for reform og styrking av det europeiske menneskerettssystemet,
for interkulturell dialog, for samarbeid med andre europeiske organisasjoner (EU
og OSSE) og for effektivisering av arbeidet i organisasjonen.
Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)
er en bærebjelke i Europarådets menneskerettssystem. Domstolens
situasjon har de senere årene blitt stadig vanskeligere som følge av
en dramatisk økning i antall klagesaker. Selv med en betydelig økning
i domstolens kapasitet de senere årene, fortsetter antallet innkomne klager
å overstige antall saker som avsluttes. Det er uheldig at domstolen,
som blant annet fører tilsyn med at medlemslandenes nasjonale rettssystemer
avgjør saker innen rimelig tid, selv ikke makter å fatte vedtak
innen rimelig tid.
Regjeringen er opptatt av å sikre domstolens
effektivitet og fremtid. Norge har derfor også i 2010 deltatt aktivt
i arbeidet for reform av det europeiske menneskerettssystemet og
arbeidet for økte ressurser til domstolen.
Regjeringen legger stor vekt på videre utbygging av
Europarådets forbindelser med Den europeiske union (EU), og er i
denne sammenheng tilfreds med oppfølgingen av samarbeidsavtalen mellom
Europarådet og EU fra 2007.
Lisboa-traktaten åpner for at EU kan slutte
seg til Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). EUs tilslutning
til EMK vil være et svært viktig skritt for det videre arbeidet
for å opprettholde en felles standard på menneskerettsarbeidet i
Europa. Regjeringen ser positivt på at EU vil slutte seg til EMK,
og fra norsk side bidrar vi aktivt til arbeidet.
Regjeringen legger tilsvarende vekt på å følge opp
arbeidet med samordning og koordinering mellom Europarådet og Organisasjonen
for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Dette arbeidet skjer
på basis av den avtalen som ble inngått mellom de to organisasjonene
etter initiativ fra Norge under den norske formannskapsperioden
i Europarådet i 2004. Samarbeidet med OSSE omfatter kampen mot terrorisme,
tiltak mot menneskehandel, arbeidet for toleranse og ikke-diskriminering,
og beskyttelse av nasjonale minoriteter.
Etter nordisk-baltisk initiativ stilles krav
om reform og effektivisering av Europarådets organisasjon og arbeidsmetoder.
Formålet er bedre balanse mellom oppgaver og ressurser. Mange medlemsland
ønsker nullvekst i Europarådets budsjett. For å kunne øke innsatsen
blant annet innenfor domstolens virkefelt er det derfor nødvendig
å prioritere strengere i andre deler av organisasjonen. Regjeringen
støtter ønsket om økte ressurser til domstolen og til tilsyn med
oppfølging av dommene, men ønsker ikke at dette skal lede til en
vesentlig reduksjon i aktivitet under Europarådets kjerneområder.
For Norge var det en prioritert oppgave også
i 2010 å arbeide for økte ressurser til domstolen og de øvrige menneskerettsinstrumentene, herunder
menneskerettskommissæren og overvåkningen av Konvensjonen om menneskehandel.
Norges totale bidrag var i 2010 på 5,07 mill. euro, hvorav 4,37
mill. euro til det ordinære budsjett og pensjonsfondet og 0,69 mill.
euro til delavtalene. Norge deltar i 10 av Europarådets 12 delavtaler.
Norge ga i tillegg nærmere 1,8 mill. euro til frivillige bidrag
og fond.
Ministerkomiteen har i 2010 videreført arbeidet med
handlingsplaner med særlig vekt på demokratiske valg og institusjoner.
Norge har i 2010 bidratt til Europarådets arbeid i disse landene.
Meldingens kapittel 2 gir en detaljert gjennomgåelse
av arbeidet i Ministerkomiteen, samarbeidet med EU, OSSE og FN samt Europarådets
arbeid i medlemslandene.
Menneskerettsdomstolen er et av de viktigste
organene i Europarådet. Domstolen har imidlertid over tid møtt store
vanskeligheter på grunn av en enorm økning i arbeidspresset. Vanskelighetene ble
forsterket i 2010 som følge av fortsatt økning i antall klagesaker.
Domstolen registrerte 61 300 nye klager i 2010, en økning på 7 pst.
i forhold til 2009. Dette bidro til at antallet registrerte, uavsluttede
klagesaker ved utgangen av 2010 var økt til 139 650, en økning på
17 pst. sammenlignet med året før.
Den viktigste grunnen er at Europarådet siden 1990
har fått 25 nye medlemsland, hvorav flere er overrepresentert med
et stort antall klager. Over 60 pst. av sakene til behandling ved
utgangen av året var klager mot fem stater: Russland (28,9 pst.),
Tyrkia (10,9 pst.), Romania (8,6 pst.), Ukraina (7,5 pst.) og Italia
(7,3 pst.). Når det gjelder domfellelser for konvensjonsbrudd i løpet
av året, ligger Tyrkia øverst med 228 dommer, fulgt av Russland
(204), Romania (135) og Ukraina (107).
En annen viktig årsak til økningen i antall
klager er økende bevissthet i mange medlemsland om adgangen enkeltpersoner
har til å klage påståtte brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen
(EMK) inn for domstolen.
Samtidig har antall rettsavgjørelser fra domstolen
økt betydelig de senere årene. Ved utgangen av november 2010 hadde
domstolen avsagt 41 183 rettsavgjørelser som avsluttet saker. Dette
var 16 pst. flere enn på samme tidspunkt i 2009. 2 607 klager var
avgjort ved dom. Resten av avgjørelsene, rundt 94 pst., var saker
som ble avvist eller strøket av sakslisten. Økningen i produktivitet
står imidlertid ikke i forhold til et stadig økende antall nye saker.
Ministerkomiteen fører tilsyn med at statene fullbyrder
EMDs dommer, jf. EMK artikkel 46(2). Som følge av økt saksmengde
i EMD har også Ministerkomiteens tilsynsfunksjon blitt sterkt belastet.
Som et ledd i de pågående reformene har derfor Ministerkomiteen
besluttet å reformere sine egne arbeidsmetoder. Endringene, som
vil innføres i 2011, etablerer et tosporet system basert på det
grunnleggende prinsippet at det er statene som er forpliktet til effektivt
å gjennomføre domstolens dommer og beslutninger.
Norge er blant landene i Europarådet med færrest
dommer mot seg. Frem til 31. desember 2010 har EMD avsagt totalt
tjue fellende og åtte frifinnende dommer i saker som Norge var part i.
I samme tidsrom har konvensjonsorganene i Strasbourg avvist (ikke
tatt til realitetsbehandling) over hundre saker mot Norge.
EMD har i de senere år gjort mer bruk av sin myndighet
til å avsi såkalte midlertidige forføyninger (anmodninger) etter
regel 39 i EMDs interne reglement. Dette er anmodninger til statene
om å iverksette midlertidige tiltak, eller utsette iverksettelsen
av en avgjørelse, i påvente av endelig avgjørelse fra EMD, dersom
det foreligger en overhengende fare for skade på grunnleggende menneskerettigheter
som ikke kan repareres. Når det gjelder slike saker har også Norge
hatt en økning i anmodninger, men ikke i samme omfang som mange
andre land. I 2010 innvilget EMD ni slike anmodninger i saker mot Norge,
mens det i 2009 ble innvilget fire. I 2008 ble tre anmodninger innvilget.
Som et ledd i oppfølgingen av fellende dommer mot
Norge publiseres et sammendrag av dommene på norsk på Lovdatas sider
på Internett. Også sammendrag av andre dommer fra EMD publiseres
her. Dette bidrar til å gjøre dommene mer tilgjengelige for dommere,
advokater og andre interesserte.
Den europeiske menneskerettskommissæren skal
fremme kunnskap om og respekt for menneskerettene slik de er nedfelt
i Europarådets menneskerettsinstrumenter. Menneskerettskommissæren
betraktes som Europarådets flaggskip og får bred støtte for sine
prioriteringer og sitt fokus på rom og mediefrihet. Menneskerettskommissæren
vektlegger en langsiktig tilnærming framfor «brannslukning», spesielt hva
angår religiøse konflikter. Denne tilnærmingen verdsettes av medlemslandene.
Europarådets menneskerettskommissær fortsatte i 2010 å sette fokus
på situasjonen til utsatte grupper.
Den europeiske torturovervåkningskomiteen – CPT)
overvåker medlemslandenes oppfølging av EMK mot tortur og annen
umenneskelig og nedverdigende behandling. Målet er å forebygge brudd
på EMK, som forbyr tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling
eller straff. CPT vil gjennomføre et periodisk besøk til Norge i
løpet av 2011. Komiteen har tidligere besøkt Norge fire ganger –
senest i 2005.
Den europeiske kommisjon for demokrati gjennom
lovgivning (Venezia-kommisjonen) ble opprettet i 1990. Formålet
var å støtte demokratiseringsprosessen i de sentral- og østeuropeiske
land ved å gi juridisk assistanse til utformingen av grunnlover
og andre sentrale lover i stater som er bygget på demokratiet og rettsstatens
prinsipper.
Lovrådgiver Jan Helgesen, UD, er norsk medlem
av Venezia-kommisjonen. Han ble i 2007 valgt til Kommisjonens president
og i desember 2009 til første visepresident. Professor Fredrik Sejersted,
Juridisk Fakultet, Universitetet i Oslo, ble i 2008 oppnevnt som
norsk varamedlem og møter fast i Kommisjonen når Helgesen presiderer.
Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse
ECRI) er et uavhengig overvåkningsorgan som har som målsetting
å bekjempe vold, diskriminering og fordommer mot personer eller grupper
av personer basert på bl.a. rase, farge, språk, religion, nasjonalitet
eller etnisk opprinnelse. ECRI utarbeider generelle anbefalinger om
tiltak for å bekjempe rasisme og intoleranse. Videre overvåker ECRI
situa-sjonen mht. rasisme og intoleranse i medlemslandene og vurderer
nasjonal lovgivning og politikkutforming med sikte på å gi nasjonale
myndigheter råd om relevante tiltak for å bekjempe rasisme og intoleranse.
ECRIs fjerde rapport om Norge, fremlagt i 2009, inneholdt
57 anbefalinger. ECRI har bedt Norge redegjøre for oppfølgingen
av tre av deres hovedanbefalinger innen 25. mars 2011 (midtveisrapport).
ECRI anmoder om prioritert oppfølging fra norske myndigheter når
det gjelder 1) videreutvikling og rettslig håndheving av aktivitetsplikten,
2) bruk av tolk i helse- og rettsvesen, 3) rasistisk profilering
fra politi, tollere og immigrasjonsmyndigheter.
Forum for demokrati (FFD) ble opprettet i 2005 for
å styrke demokratiet, politisk frihet og borgernes deltakelse i
samfunnet. Forumet skal gi impulser til Europarådets løpende arbeid
for å sikre og befeste demokratiet i den europeiske region. Det
samler deltakere fra så vel politiske partier som sentral- og lokaladministrasjon,
frivillige organisasjoner og akademia. Det legges vekt på dialog,
debatt og utveksling av erfaringer.
Meldingens kapittel 4 omhandler det faglige
samarbeidet på hovedområdene:
Menneskerettigheter,
hvor styringskomiteen for menneskerettigheter (CDDH) arbeider med
utvikling og vern av menneskerettighetene. Komiteen møtes to ganger
i året og har en rekke underordnede komiteer og ekspertgrupper.
Likestilling, hvor styringskomiteen for
likestilling (CDEG) behandler tema som omhandler like muligheter
og like rettigheter for kvinner og menn, kjønnsbasert vold, og integrering
av kjønnslikestilling i Europarådet og medlemslandene.
Menneskehandel, hvor Europarådets konvensjon
mot menneskehandel er et av de sentrale internasjonale instrumentene
mot menneskehandel. Opprettelsen av et ekspertovervåkningsorgan
(GRETA) utgjør en viktig del av konvensjonen. Norge har prioritert
å støtte GRETAs virksomhet og har arbeidet for å sikre GRETA tilstrekkelige
ressurser. GRETA ledes av en norsk lagdommer og tidligere dommer
ved Den europeiske menneskerettsdomstolen. Arbeidet mot menneskehandel
vil fortsatt bli prioritert i tråd med regjeringens handlingsplan
mot menneskehandel.
Vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.
Europarådskampanjen for å bekjempe vold mot kvinner og vold i nære
relasjoner ble avsluttet sommeren 2008. Selve kampanjen var basert
på at det enkelte medlemslandet gjennomfører tiltak nasjonalt og
rapporterer til sentralt nivå slik at man får oversikt over situasjonen
på europeisk nivå. Kampanjen avdekket et behov for å utarbeide et
juridisk bindende instrument for å forebygge vold mot kvinner samt
for å beskytte ofre utsatt for slik vold og for å straffe overgriperne.
Livskvalitet og rettigheter for lesbiske,
homofile, bifile og transpersoner (LHBT). Europarådet vedtok i mars
2010 verdens første overnasjonale juridiske instrument innrettet
spesielt for å styrke rettigheter for lesbiske, homofile, bifile
og transpersoners (LHBT) livskvalitet og rettigheter i form av en
anbefaling om å arbeide mot diskriminering og vold grunnet seksuell
orientering eller kjønnsidentitet.
I meldingens kapittel 5–13 omhandles samarbeid
på en rekke områder. Det pekes på at innen det juridiske samarbeidet
er det styringskomiteen for sivilrettslig samarbeid (CDCJ) som har som
formål å fremme effektive og demokratiske rettssystemer i medlemslandene.
Norge legger stor vekt på arbeidet i styringskomiteen
for strafferettslig samarbeid (CDPC) med tilhørende ekspertgrupper.
Styringskomiteen hadde sin årlige plenarforsamling i juni 2010.
Hovedsakene var utenlandske innsatte, farlige innsatte, ulovlig
handel (trafficking) med organer, celler og vev, samt rettstekniske
bevis fra fasen før laboratorium (dvs. fra åsted via laboratorium)
og frem til domstolen.
Norge legger også stor vekt på arbeidet utført
i Europarådets folkerettskomité (CAHDI). Komiteen møtes to ganger
i året og består av lederne for rettsavdelingene i utenriksdepartementene
i de 47 medlemsstatene.
Videre vil regjeringen prioritere kamp mot korrupsjon
høyt og ser arbeidet i Europarådet som svært nyttig i denne sammenheng.
Norge har ratifisert både Europarådets sivilrettslige konvensjon
mot korrupsjon og den strafferettslige konvensjonen med tilleggsprotokoll.
Helsekomiteen (CDSP) har fra 2009 hatt norsk leder,
som ble gjenvalgt for en ny periode i 2010. Helsekomiteen godkjente
anbefalingene fra ekspertgruppen på mobilitet, migrasjon og tilgang til
helsetjenester (SP-MIG).
Bioetikkomiteen (CDBI) behandler spørsmål knyttet
til konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin (Oviedo-konvensjonen). Konvensjonen
har som formål å beskytte verdigheten og identiteten til alle mennesker,
og garantere integritet og andre grunnleggende rettigheter i forbindelse
med biomedisin, herunder biomedisinsk forskning. Norge ble i 2010
valgt inn som representant i komiteens styre.
Europarådets arbeid mot narkotikakriminalitet og
-misbruk er lagt til Pompidou-gruppen, som er en tverrfaglig samarbeidsgruppe
for narkotikaspørsmål på ministernivå innenfor Europarådet. Gruppens
primære mål er å bidra til å bekjempe narkotikaproblemene i Europa.
Norge har i denne perioden deltatt i styret i gruppen, og vil også
være medlem av styret i kommende periode (2011–2014).
Norge ratifiserte Den reviderte europeiske sosialpakten
(av 1996) i 2001. Sosialpakten er den mest grunnleggende og bredeste
avtalen på det sosiale området i Europarådet. Den omfatter blant
annet rettighetene ti1 barn og ungdom, familie- og likestillingsrettigheter,
vern av organisasjonsfrihet og retten ti1 arbeid, retten ti1 rettferdige
og trygge arbeidsvilkår, vern av arbeidstaker ved opphør av arbeidsforhold,
sikring mot sosial utestenging og sikring av retten til bolig.
Norge deltar i Styringskomiteen for sosialt
samhold (CDCS) og har formannskapet i 2010–2011. Det vil bli avholdt
ministermøte i Tyrkia i 2012. Norge deltar i ekspertkomitéen for
trygd (CS-SS) som overvåker medlemslandenes gjennomføring av Europarådets
instrumenter på trygdeområdet, spesielt den europeiske kodeks for
sosial sikkerhet. Komiteen vurderer også tolkningsspørsmål og andre
spørsmål av administrativ art angående Europarådets koordineringsinstrumenter
på trygdeområdet.
Norge deltar videre i en ekspertgruppe om sosial mobilitet
(CS-CM), som hadde avslutningsmøte i 2010 og vil avlevere en sluttrapport
til CDCS i 2011.
Norge tok i 2010 initiativ til en ad hoc-gruppe om
barns rettigheter og sosiale tjenester (CS-S-CRS). Det gjennomføres
nå en kartlegging i medlemslandene av barns rettigheter i de sosiale tjenestene
som ferdigstilles i 2011. Det arbeides med ekstrem fattigdom og
fattige arbeidere («working poor») som en del av en samlet rapport
med retningslinjer for arbeid med fattigdomsspørsmål.
CDCS ga i 2010 tilslutning til å etablere en
ekspertgruppe for å drøfte aktiv alderdom og eldres velferd. Arbeidet
vil bli avsluttet i 2012 og tar sikte på å bidra til EUs år for
aktiv alderdom.
En handlingsplan for perioden 2006–2015 for personer
med nedsatt funksjonsevne er fulgt opp av et eget forum (CAHPAH)
der Norge deltar. En ekspertgruppe utreder spørsmålet om deltakelse
og medvirkning for personer med nedsatt funksjonsevne i det politiske
og offentlige liv. I 2010 ble det gjennomført en midtveisevaluering av
handlingsplanen.
Norge deltar i Ekspertkomitéen for rom og reisende,
og i Ekspertkomitéen for nasjonale minoriteter, sistnevnte med norsk
lederskap i 2010 og 2011.
I Norge er kvener, skogfinner, rom, romani og jøder
definert som nasjonale minoriteter. Norge leverte sin tredje rapport
om gjennomføringen av konvensjonen i juli 2010. Europarådets rådgivende
komité for rammekonvensjonen blir på vanlig måte invitert til Norge
i påfølgende år, 2011, for utfyllende informasjon, før behandling av
rapporten finner sted i Ministerkomiteen.
Minoritetsspråkpakten slår fast at vern om de historiske
regions- eller minoritetsspråkene i Europa bidrar til å opprettholde
og utvikle kulturell rikdom og tradisjoner i Europa. I Norge er språkene
samisk, kvensk, romanes og romani definert som minoritetsspråk,
og dermed beskyttet av minoritetsspråkpakten. Europarådets ministerkomité
vedtok i mars 2010 anbefalinger til Norge i forbindelse med Norges fjerde
rapport om oppfølging av pakten. Norge skal innen 1. juli 2011 rapportere
for femte gang om gjennomføringen av språkpakten.
Styringskomiteen for integrerings- og migrasjonsspørsmål
(CDMG) har ledet arbeidet med spørsmål knyttet til integrering og
innvandring. Komiteen hadde to møter i 2010.
Norge deltar i det barnepolitiske samarbeidet hovedsakelig
gjennom forum for barns rettigheter. Europarådet arrangerte to ekspertkonferanser
om barns rettigheter i 2010 hvor Norge deltok. Europarådets arbeid
med ungdomspolitiske saker blir utviklet og gjennomført i nært samarbeid
mellom medlemslandene, frivillige internasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner,
nasjonale ungdomsråd i medlemslandene og andre grupper som arbeider
med barne- og ungdomsspørsmål internasjonalt.
Europarådet har to konvensjoner på idrettsområdet
om henholdsvis antidoping og kamp mot tilskuervold. Norge deltar
fast i gruppene som overvåker medlemslandenes oppfølging av disse konvensjonene.
I 2010 overleverte Norge sin oppfølgingsrapport etter Europarådets
evaluering av den norske antidopingpolitikken, en evaluering som
var svært positiv. Norge deltar også i møtene i ad hoc-komiteen
for å koordinere europeiske myndigheters synspunkter i saker knyttet til
verdens antidopingbyrå (WADA).
Samarbeidet med Europarådet på utdannings- og forskningsområdet
foregår i regi av to styringskomiteer, en for utdanning (CDED) og
en for høyere utdanning og forskning (CDESR).
Det europeiske Wergelandsenteret ble opprettet av
Norge og Europarådet i samarbeid som et ressurssenter for Europarådets
medlemsstater innenfor opplæring i interkulturell forståelse, menneskerettigheter
og demokratisk medborgerskap. Senteret er lokalisert i Oslo, og
har vært operativt siden mai 2009. Det er organisert som en egen
stiftelse med en grunnfinansiering fra Norge. Regjeringen anser
senteret som et viktig bidrag til Europarådets arbeid med demokratibygging.
Styringskomiteen for kulturarv og landskap (CDPATEP)
arbeider med den fysiske kulturarven i Europa, medregnet landskap,
kulturmiljø og kulturminne. Norge sluttet seg til Den europeiske
landskapskonvensjonen i 2001. Konvensjonen gir ny forståelse av
landskapet som leveområde for mennesker og tema for demokratisk
debatt. Iverksetting av konvensjonen i Norge bidrar til å fremme
livskvalitet og helse, det lokale selvstyret, bærekraftige og livskraftige
lokalsamfunn og attraktive steder som stimulerer skaperevnen og
tiltakslysten. Gjennom det europeiske samarbeidet får Norge informasjon
og inspirasjon fra andre land. Gjensidig bistand og informasjon
er basert på frivillige bidrag. Det er etablert et nordisk nettverk med
økonomisk støtte fra Nordisk Ministerråd.
Norge har lagt vekt på å styrke lokalt og regionalt
samarbeid innen rammen av Europarådet, med særlig fokus på utdanning,
barne- og ungdomsarbeid, samt interkulturell dialog. Viktige områder
har vært demokratisk deltakelse, etikk, reformer på regionalt nivå,
og erfaringer med modeller for interkommunalt samarbeid. Også gjennom
Kongressen følger Norge opp generalsekretærens reformagenda. I 2008
startet også arbeidet med en felles plattform for strategien for
innovasjon og godt styresett på lokalt nivå. Norge er et av seks
pilotland i dette prosjektet hvor KS har hovedansvaret i Norge i
samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli,
Tore Nordtun og Willy Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen,
Morten Høglund, Siv Jensen, Peter N. Myhre og Karin S. Woldseth,
fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine
M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, fra
Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn
Høybråten, har merket seg at regjeringens hovedprioriteringer
for Norges deltakelse i Europarådet for 2010 har vært fulgt aktivt
opp. Dette gjelder særlig spørsmålene knyttet til behovet for å
styrke det europeiske menneskerettighetssystemet – støtte til demokratiarbeid
i medlemslandene, utvikle samarbeid mellom EU og OSSE og en videre
reform av Europarådet.
Komiteen registrerer at som følge
av at Russland og flere land i Sentral- og Øst- Europa samt Sør-
Kaukasus nå er blitt medlemmer av Europarådet, er fokus på menneskerettighetsspørsmål
økt betydelig. Komiteen forventer at situasjonen
og konflikter i nye medlemsland, Hviterussland og på Vest-Balkan får
betydelig oppmerksomhet fra Europarådets side fremover.
Komiteen er av den oppfatning
at konflikten mellom Russland og Georgia trenger økt internasjonal
fokus, og er tilfreds med at Europarådet har økt engasjement på
denne konflikten og på Kaukasus-regionen.
Komiteen er tilfreds med det
norske fokus i arbeidet i Europarådets folkerettskomité og mener at
oppmerksomheten rundt menneskerettighetsspørsmål, folkerettslige
spørsmål og korrupsjon må ha en fortsatt høy oppmerksomhetsgrad
i Europarådet, ikke minst som følge av Europarådets nye medlemsland.
Komiteen er videre tilfreds med
at arbeidet med Europarådets reformprogram videreføres, noe som
vil medføre at Europarådets kjerneområder får høyere prioritet.
Reformprogrammet har etter komiteens oppfatning bidratt
til at Europarådet nå spiller en mer aktiv rolle i europeisk politikkutforming.
Komiteen merker seg Europarådets
og regjeringens prioritering for å forebygge økt religiøs ekstremisme,
og støtter dette arbeidet.
Komiteen registrerer også det
betydelige presset Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er
under, og noterer seg at antallet ubehandlede saker øker, på tross
av at domstolen har fått økt kapasitet og at domstolen også behandler
flere saker. Komiteen er likevel bekymret for at
domstolen ikke synes å være i stand til å behandle og fatte vedtak
i saker raskere, slik det orienteres om i meldingen. Komiteen er
derfor opptatt av at domstolens effektivitet og kapasitet styrkes. Komiteen har merket
seg at over 60 pst. av klagene til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen
kommer fra Russland, Tyrkia, Romania, Ukraina og Italia, og at Tyrkia
og Russland ligger på topp når det gjelder domfellelser.
Komiteen er fornøyd med at samarbeidet
mellom Europarådet og EU utvikles, særlig med fokus på menneskerettigheter,
rettsstat og godt styresett i de nye medlemslandene. Komiteen merker
seg også at arbeidet med samordning og koordinering mellom Europarådet
og OSSE følges opp, et arbeid som er nødvendig, særlig siden kampen
mot terror har hovedfokus.
Komiteen har også merket seg
det arbeid som Wergelandsenteret i Norge utfører som et europeisk
ressurssenter for opplæring innen flere av Europarådets hovedoppgaver,
særlig med henblikk på kompetanseutvikling blant lærere.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Meld. St. 20 (2010–2011) – om Norges deltakelse
i Europarådet i 2010 – vedlegges protokollen.
Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 18. mai 2011
Ine M. Eriksen Søreide |
Ivar Kristiansen |
leder |
ordfører |