Riksrevisjonens kontroll for 2009 har omfattet 41
heleide aksjeselskaper, 40 deleide aksjeselskaper, 4 regionale helseforetak,
7 statsforetak, 6 selskaper som er organisert ved særskilt lov,
og 26 studentsamskipnader. En fullstendig oversikt over selskapene
som er kontrollert, finnes som vedlegg til Riksrevisjonens dokument.
For 2009 har Riksrevisjonen funnet grunnlag
for merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser
under Finansdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justisdepartementet, Kunnskapsdepartementet,
Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet,
Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet.
Lederlønn og selskapenes ivaretakelse av samfunnsansvar
er to emner som regjeringen har lagt stor vekt på i sin eierpolitikk,
jf. St.meld. nr. 13 (2006–2007). Riksrevisjonens kartlegging av samfunnsansvar
og lederlønn viser avvik fra Stortingets og regjeringens intensjoner.
Sett i forhold til ambisjonene på disse områdene er de resultatene
som er oppnådd så langt, etter Riksrevisjonens vurdering for svake.
Videre mener Riksrevisjonen at eierdepartementenes oppfølging ikke
har vært tilstrekkelig til å ivareta regjeringens ambisjoner og
Stortingets forutsetninger.
Riksrevisjonen viser særlig til at lederlønnsutviklingen
i perioden 2007–2009 framstår som mindre moderat enn i perioden
2004–2007. Når det gjelder forutsetningen om at selskaper med statlig
eierskap skal være ledende i å ta samfunnsansvar, vil Riksrevisjonen
understreke at mange av de undersøkte selskapene i svært liten grad
har integrert de deler av samfunnsansvaret de selv vurderer som
relevante, i styringen av selskapet.
Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige
selskaper for 2009 har omfattet selskaper med sektorpolitiske mål
og selskaper med andre spesifikt definerte mål. I kontrollen har
Riksrevisjonen funnet svakheter i driften og forvaltningen av de
regionale helseforetakene og Norsk Helsenett SF under Helse- og
omsorgsdepartementet, i Norsk Eiendomsinformasjon AS under Justisdepartementet,
i universitetenes kommersialiseringsselskaper under Kunnskapsdepartementet,
i Statskog SF under Landbruks- og matdepartementet, i Petoro AS
under Olje- og energidepartementet og i NSB AS under Samferdselsdepartementet.
De kontrollerte selskapene er i tillegg til
å ha sektorpolitiske eller andre spesifikt definerte mål også underlagt
forretningsmessige rammer for driften. De gjennomførte kontrollene
viser at flere selskaper i sin drift bryter med disse rammene. Dette
gjelder Norsk Eiendomsinformasjon AS, Statskog SF og kommersialiseringsselskaper
underlagt universitetene.
Riksrevisjonen viser til at regjeringen i St.meld. nr.
13 (2006–2007) la stor vekt på å definere tydelige mål for eierskapet
i hvert enkelt selskap. Sett i lys av dette er eierdepartementene
etter Riksrevisjonens vurdering for lite oppmerksomme på hvilke
krav det enkelte selskaps egenart stiller til departementenes oppfølging.
Årets kontroll viser at oppfølgingen av Norsk Eiendomsinformasjon
AS, Statskog SF og kommersialiseringsselskaper underlagt universitetene
i for liten grad har vært innrettet mot de spesielle forretningsmessige
forutsetningene som gjelder for disse selskapene. Videre har ikke
Olje- og energidepartementets oppfølging av Petoro AS gitt grunnlag
for å vurdere i hvilken grad selskapet når sitt hovedmål, som er
å skape størst mulig økonomiske verdier fra statens olje- og gassportefølje.
Samferdselsdepartementet har ikke et godt nok kunnskapsgrunnlag
for å vurdere hvordan styret i NSB ivaretar sitt ansvar for å påse
at det er etablert tilfredsstillende internkontrollsystemer i selskapet.
Etter Riksrevisjonens vurdering er ikke selskapets internkontroll
på trafikksikkerhetsområdet i tilstrekkelig grad innrettet mot å sikre
at regelverket på området etterleves.
De regionale helseforetakenes resultatrapportering
og måloppnåelse viser at det i det siste året har vært en negativ
utvikling i ventetid for rettighetspasienter innenfor alle fagområdene
unntatt psykisk helsevern for barn og unge. Innenfor somatikk har
den negative tendensen vart i flere år. Videre er det etter Riksrevisjonens
vurdering et problem at det er så alvorlige mangler ved datakvaliteten
at det ikke er mulig å vurdere tilstanden på viktige nasjonale kvalitetsindikatorer.
Etter at helseforetakene overtok ansvaret for pasientreiser,
har veksten i utgiftene blitt redusert. Riksrevisjonens undersøkelse
viser at det er store variasjoner mellom helseforetakene når det gjelder
kostnadene knyttet til pasientreiser. Etter Riksrevisjonens vurdering
tilsier dette at det fortsatt er et potensial for en mer kostnadseffektiv
tjeneste. For kvaliteten i pasientreisene er oppfølgingen mangelfull.
Riksrevisjonen mottar statsrådens beretning om forvaltningen
av statens interesser for alle selskaper som Riksrevisjonen fører
kontroll med. I hovedsak mottas beretningene innenfor de fastsatte
fristene, og de inneholder i de fleste tilfeller tilstrekkelig informasjon
om de etterspurte emnene. I årets kontroll er det tatt opp at Finansdepartementet
ikke har levert statsrådens beretning for Norges Bank, Folketrygdfondet
og Statens finansfond i samsvar med instruks om Riksrevisjonens
virksomhet.
Riksrevisjonen har rett til å delta i generalforsamlinger
i deleide selskaper sammen med den som representerer de statlige
eierinteressene. En gjennomgang av innkallingene viser at Riksrevisjonen
har mottatt kopi av innkalling for 14 av 36 deleide selskaper før
generalforsamlingene fant sted. Dette innebærer at Riksrevisjonen
i de fleste tilfellene ikke har hatt mulighet til å vurdere ut fra
sakslisten om det er ønskelig å delta i generalforsamlingen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Ola Elvestuen, viser
til at Riksrevisjonen har rett til å delta i generalforsamlinger
i deleide selskaper sammen med dem som representerer de statlige eierinteressene.
En gjennomgang av innkallingene viser at Riksrevisjonen har mottatt kopi
av innkalling for kun 14 av 36 deleide selskaper før generalforsamlingene
fant sted.
Komiteen finner dette kritikkverdig,
da det innebærer at Riksrevisjonen i de fleste tilfellene ikke har
hatt mulighet til å vurdere ut fra sakslisten om det er ønskelig
å delta i generalforsamling eller ikke.