I proposisjonen fremmes forslag til endringer
i:
lov 14. desember
1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder,
lov 9. november 1956 nr. 1 om tillegg til
lov om Statens Pensjonskasse av 28. juli 1949,
lov 6. mai 1966 om pensjonsordning for
Stortingets ombudsmann for forvaltningen,
lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning
for stortingsrepresentanter,
lov 21. mai 1982 nr. 25 om tillegg til
lov 28. juli 1949 om Statens pensjonskasse,
lov 21. august 1998 nr. 65 om pensjonsordning for
ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera
lov 15. januar 1999 nr. 1 om pensjonsordning
for ledsagere i utenrikstjenesten.
Forslagene i proposisjonen følger dels av at
pensjonsordningene som omfattes må tilpasses pensjonsreformen, og
dels av forslag fra et utvalg nedsatt av Stortingets presidentskap
som avga innstilling 9. juni 2009, jf. Dokument nr. 19 (2008–2009).
I henhold til Stortingets vedtak av 26. november 2010
ble proposisjonen oversendt Stortingets presidentskap til behandling,
med unntak av romertall II, VI og VII, som ble oversendt arbeids-
og sosialkomiteen. Romertall VIII ble oversendt både Stortingets
presidentskap og arbeids- og sosialkomiteen. Når det gjelder de
øvrige romertall vises det til Innst. 146 (2010–2011) fra Stortingets
presidentskap.
I innstillingen behandles derfor kun romertall
II, VI, VII og VIII. Dette omfatter blant annet forslag til endringer
om at de særlige lovfestete pensjonsordningene for regjeringsadvokaten
og leder i Arbeidsretten avvikles for personer som utnevnes fra
og med 1. januar 2011. Det foreslås også visse tilpasninger i lovverket
for de særlige pensjonsordningene for ledsagere i utenrikstjenesten
og ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera
& Ballett til de vedtatte endringene i reglene for alderspensjon
i folketrygden og ordinær offentlig tjenestepensjon, som trer i
kraft 1. januar 2011.
Det vises til proposisjonen kapittel 2 hvor
det er nærmere redegjort for elementer vedtatt som ledd i den generelle
pensjonsreformen som har betydning for de forslagene som fremmes.
I kapittel 3 omtales bakgrunnen for lovforslagene
i proposisjonen; Pensjonsutvalgets innstilling Dokument nr. 19 (2008–2009),
Innst. 83 S (2009–2010) og Stortingets anmodningsvedtak 10. desember
2009. Med bakgrunn i at saken er utredet av Stortinget, og departementet
bare skulle sette Stortingets vedtak i korrekt lovmessig form, har
ikke departementet sendt saken på alminnelig høring. Imidlertid
har forslag til tilpasninger av offentlig tjenestepensjon til fleksibel
alderspensjon fra folketrygden fra 2011, som tilsvarer forslagene
i proposisjonen her, tidligere vært på alminnelig høring, jf. Prop.
107 L (2009–2010).
I proposisjonen kapittel 5 gis en oversikt over antall
medlemmer og utbetalte pensjoner i de forskjellige særordningene.
I kapittel 6 omtales hovedtrekkene i de foreslåtte tilpasningene
av de særskilte offentlige tjenestepensjonsordningene. I kapittel
9 omtales de økonomiske konsekvensene av endringsforslagene for
den enkelte rettighetshaver, og i kapittel 10 de generelle økonomiske
og administrative konsekvensene.
Regjeringsadvokaten og leder i Arbeidsretten, og
deres etterlatte, følger i utgangspunktet pensjonsreg-lene i lov
om Statens pensjonskasse. Etter lov 9. november 1956 nr. 1 om tillegg
til lov om Statens Pensjonskasse, skal imidlertid tjenestetiden
for personer som fratrer etter fylte 67 år forhøyes med inntil 10
år. Det vil si at dersom tjenestetiden ved fratredelse etter 67
år er minst 20 år, vil disse få pensjon regnet etter full tjenestetid
(30 år). Dette gjelder tilsvarende ved beregning av uføre- og etterlattepensjoner.
Pensjonene reguleres som ordinær offentlig tjenestepensjon fra Statens
pensjonskasse. Det vil si at alderspensjon under utbetaling fra
1. januar 2011 skal reguleres i samsvar med lønnsveksten og deretter
fratrekkes 0,75 prosent.
Departementet foreslår at loven om pensjonsordning
for regjeringsadvokaten og Arbeidsrettens leder avgrenses til å
gjelde dem som før 1. januar 2011 er utnevnt til slik stilling.
På denne måten avvikles særordningen i sin helhet for de som utnevnes
i 2011 og senere, som vil omfattes av den ordinære offentlige tjenestepensjonsordningen
i Statens pensjonskasse.
De som fortsatt omfattes av tilleggsloven vil
som i dag følge reglene i lov om Statens pensjonskasse, med unntak
av bestemmelsen om tillegging av tjenestetid. De vedtatte endringene
av loven når det gjelder levealdersjustering, individuell garanti
og regulering vil dermed gjelde også for disse, slik at det ikke
er behov for særlige tilpasninger av ordningen.
For øvrig justeres skrivemåten av «Statens pensjonskasse»
i lovens tittel, og skrivemåten av tittelen på Arbeidsrettens leder
i § 2 første ledd.
Pensjonsordningen for ballettdansere, sangsolister
og korsangere ved Den Norske Opera & Ballett er regulert i lov
21. august 1998 nr. 65. De som omfattes av loven er medlemmer i
Statens pensjonskasse, men har visse særregler knyttet til tjenestetid
og pensjonsalder.
For ballettdansere inntreffer pensjonsalderen ved
utgangen av den sesongen ballettdanseren fyller 41. For sangsolister
er pensjonsalderen 52 år, mens for korsangere er den 53 år. For
personer som står i stilling til pensjonering er kravet til tjenestetid
for rett til full pensjon 20 år for ballettdansere, og 23 år for
sangsolister og korsangere. Dersom stillingen fratres før pensjonsalder, gjelder
tilpassede regler for beregning av oppsatt pensjon. Det kreves minimum
tre års tjenestetid for rett til oppsatt pensjon. Pensjonene reguleres som
ordinær offentlig tjenestepensjon fra Statens pensjonskasse.
De som omfattes av lov om pensjonsordning for ballettdansere,
sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera & Ballett er
medlemmer i Statens pensjonskasse, og vil dermed omfattes av de
vedtatte endringene i lov om Statens pensjonskasse når det gjelder
levealdersjustering og ny regulering.
I proposisjonen foreslås at den individuelle
garantien som er fastsatt for de ordinære offentlige tjenestepensjonene,
også skal gjelde for de særlige tjenestepensjonsordningene som proposisjonen
omhandler. Den individuelle garantien innebærer at selv om opptjente
pensjonsrettigheter levealdersjusteres, skal den enkelte i det minste
få utbetalt pensjon lik det nivået vedkommende har opptjent rett
til. Reglene for den individuelle garantien må imidlertid tilpasses
at kravet til tjenestetid for full pensjon for ballettdansere, sangsolister
og korsangere er kortere enn kravet for ordinære medlemmer i Statens pensjonskasse.
Ellers foreslås at institusjonens navn endres
til «Den Norske Opera & Ballett» i lovtittelen og lovteksten.
Pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten
er regulert i lov 15. januar 1999. Loven omfatter ektefeller som
ledsager utenrikstjenestemenn under tjeneste i utlandet og som er
tilsatt, lønnet og utsendt av Utenriksdepartementet eller Norad.
Ordningen administreres av Statens pensjonskasse.
Ledsageren må ha fulgt med tjenestemannen i minst
10 år for å få rett til pensjon. Full pensjon ytes etter 20 års
opptjeningstid, og utgjør 1,5 G. Dersom opptjeningstiden er kortere
enn 20 år, blir pensjonen avkortet forholdsmessig. Ytelsen er en
nettoordning som ikke samordnes med andre pensjoner etter lov om
samordning av pensjons- og trygdeytelser. Ettersom pensjonen beregnes
som en andel av den til enhver tid gjeldende G, reguleres løpende
pensjoner også i samsvar med utviklingen i G.
Departementet foreslår at dette endres slik
at pensjoner under utbetaling fra 2011 skal reguleres på samme måte
som alderspensjon fra blant annet folketrygden og offentlige tjenestepensjonsordninger,
det vil si i samsvar med lønnsveksten, og deretter fratrekkes 0,75
pst.