Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget
25. juni 2010 vedtok nye lovregler om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner
mv. på bakgrunn av Innst. 343 L (2009–2010) og forslaget fra Finansdepartementet
i Prop. 117 L (2009–2010). Lovreglene gir hjemmel til å fastsette
regler om godtgjørelsesordninger i forskrift, og trådte i kraft
1. juli 2010.
På bakgrunn av det endelige vedtaket i EU-parlamentet
7. juli 2010 og i rådet 30. september 2010, og det nå foreliggende
parlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv 2006/48 og 2006/49,
med bl.a. nye regler om tilsyn med godtgjørelsesordninger er flertallets syn
at det er behov for en justering av forskriftshjemmelen slik at
en kan fange opp en bredest mulig gruppe av ansatte innenfor den
nye reguleringen.
Flertallet peker på at i tillegg
til de stillingskategoriene som allerede er omfattet, er det også
åpning for at andre ansatte med tilsvarende godtgjørelsesnivåer
kan omfattes av reguleringen.
Flertallet foreslår derfor i
lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansieringsinstitusjoner
følgende endringer (innarbeidet i tilrådingen):
Ǥ 2-18 skal lyde:
§ 2-18 Etablering av godtgjørelsesordning
Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere
regler for å sikre at finansinstitusjoner fastsetter og til enhver
tid har og praktiserer en godtgjørelsesordning for hele foretaket
som omfatter alle ansatte og tillitsvalgte. Slik godtgjørelsesordning
skal ha særskilte regler for ledende ansatte, for andre ansatte
og tillitsvalgte med arbeidsoppgaver av betydning for foretakets
risikoeksponering og for andre ansatte og tillitsvalgte
med tilsvarende godtgjørelse, samt for andre ansatte og tillitsvalgte
med kontrolloppgaver. Godtgjørelsesordningen skal være i samsvar
med foretakets overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige interesser.
Godtgjørelsesordningen skal bidra til å fremme god styring av og
kontroll med foretakets risiko, og ikke oppfordre til å ta for høy
risiko.
Forskriften kan inneholde forskjellige regler
om gjennomføring av kravene til godtgjørelsesordninger avhengig
av det enkelte foretaks størrelse, organisasjon og virksomhetsområde.
§ 2-19 skal lyde:
§ 2-19 Krav til godtgjørelsesordninger
I forskrift gitt med hjemmel i § 2-18 kan det
fastsettes nærmere krav til godtgjørelsesordning for tillitsvalgte,
for ledende ansatte, for andre ansatte med arbeidsoppgaver av betydning
for foretakets risikoeksponering og for andre ansatte
og tillitsvalgte med tilsvarende godtgjørelse, samt for andre
ansatte med kontrolloppgaver, som blant annet omfatter:
a) hvilke
grupper av ansatte og tillitsvalgte i foretaket som skal omfattes
av ordningen,
b) forholdet mellom fast godtgjørelse og
prestasjonsbetinget godtgjørelse,
c) kriterier for fastsettelse av prestasjonsbetinget godtgjørelse
som bygger på en kombinasjon av resultater oppnådd over tid av den
enkelte ansatte, det forretningsområdet denne er tilknyttet, og
foretakets samlede resultater,
d) forholdsmessig opptjening av prestasjonsbetinget
godtgjørelse over et fastsatt antall år,
e) hvor stor del av prestasjonsbetinget
godtgjørelse som skal kunne bestå av aksjer, egenkapitalbevis eller
rett til annen godtgjørelse som ikke utbetales kontant,
f) vilkår om at prestasjonsbetinget godtgjørelse bare
opptjenes eller utbetales for så vidt dette er forsvarlig ut fra
foretakets finansielle stilling, og vil bli redusert eller bortfalle
dersom foretakets økonomiske stilling vesentlig forverres,
g) at garantert prestasjonsbetinget godtgjørelse kan
bare benyttes i særlige tilfelle,
h) ansattes og tillitsvalgtes plikt til
å avstå fra transaksjoner til sikring av prestasjonsbetinget godtgjørelse,
i) at sluttvederlag ved opphør av arbeidsforholdet skal
tilpasses de resultater som er oppnådd over tid, og utformes slik
at utilfredsstillende resultater ikke blir belønnet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer var imot regjeringens forslag til reguleringer
i Prop. 117 L (2009–2010), Innst. 343 L (2009–2010), med følgende
merknad:
«Disse medlemmer mener lønninger og godtgjørelser
bør bestemmes av eierne til det aktuelle foretak, og ikke er noe
staten bør blande seg inn i. Disse medlemmer mener avlønning, dersom den
skal være resultatbasert, bør basere seg på faktiske oppnådde resultater,
med korrigering for eksempelvis generell oppgang i økonomien eller
tilfeldige forhold.
Disse medlemmer ser at noen
avtaler om lønn og godtgjørelse har vært uheldig utformet, men mener
likevel dette er et forhold mellom avtalepartene. Disse medlemmer
har ingenting imot at det utarbeides anbefalinger om avlønning,
som man kan velge å følge, eventuelt bør begrunne hvorfor man ikke
følger. Men å basere dette på tvang mener disse medlemmer vil hemme
dynamikken i markedet.
Disse medlemmer er dessuten
meget skeptiske til å gi regjeringen forskriftshjemmel til å utforme
dette regelverket i sosialistisk ånd.»
Disse medlemmer er fortsatt meget
kritiske til bestemmelsene i det foreliggende parlaments- og rådsdirektiv
om endring av direktiv 2006/48 og 2006/49.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen forhandle med EU om
det foreliggende parlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv
2006/48 og 2006/49 og bestemmelsene om godtgjørelser med sikte på
å i størst mulig grad hindre begrensninger i avtalefriheten og inngripen
i markedsmekanismene når direktivene skal implementeres i Norge.»
Disse medlemmer ber regjeringen,
dersom dette ikke skulle føre frem, innføre regelverket så begrenset
som mulig og så næringsvennlig som mulig innenfor de rammene direktivet
setter.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknader om godtgjørelse i finansforetak i Innst. 343 L (2009–2010),
jf. Prop. 117 L (2009–2010).