Småbedriftene står for over halvparten av verdiskapingen
i norsk næringsliv. Småbedriftene er innovative og omstillingsdyktige,
men det er krevende for dem å overleve og vokse. Fem år etter oppstarten
er bare 30 prosent av bedriftene fortsatt aktive. Dette er bakgrunnen
for «Småbedriftsoppropet», som har fire hovedkrav til myndighetene:
mindre firkantet arbeidsliv, smartere skatt, enklere hverdag og
smartere samhandling mellom det offentlige og næringslivet. Forslagsstillerne
mener regjeringen bør bedre vilkårene for småbedriftene slik at
verdiskaping, arbeidsplasser og velferd sikres også i fremtiden.
Forslagsstillerne mener at faste ansettelsesforhold
skal være hovedregelen i arbeidslivet. Samtidig erkjenner forslagsstillerne
at firkantede bestemmelser i arbeidslivet passer spesielt dårlig for
mindre bedrifter. Derfor ber forslagsstillerne regjeringen vurdere
endringer i de bestemmelsene i arbeidsmiljøloven som i særlig grad gjør
det risikabelt for småbedrifter å ansette i faste stillinger. Nav
bør ha en egen kontaktperson for mindre bedrifter som kan bistå
når medarbeidere må over i annet arbeid.
Det er nødvendig å stimulere flere bedrifter
til å bli lærebedrifter. Støtten til opplæringskontorene og lærebedriftene
må økes, slik at mindre bedrifter enklere kan engasjere flere lærlinger. Forslagsstillerne
mener offentlige innkjøpere bør ta med i betraktningen om bedriftene
har lærlinger, når de bestemmer hvem som skal få anbudet.
Tre fjerdedeler av norske bedrifter er eid av
familier. 40 000 bedrifter står foran generasjonsskifte de neste
ti år her i landet. Forslagsstillerne foreslår at betaling av arveavgift
utsettes i minst 10 år ved generasjonsskifte. Hvis bedriften drives
videre, bortfaller en tiendedel av avgiften hvert år. Dersom bedriften
drives videre i minst 10 år, betales dermed ingen arveavgift. Forslagsstillerne
mener dette vil være god næringspolitikk, god samfunnsøkonomi og
god distriktspolitikk.
Reduksjon av formuesskatten er et annet viktig tiltak.
Formuesskatten svekker privat, aktivt eierskap, tapper bedrifter
for kapital og vanskeliggjør gründervirksomhet og nyskaping. De
aller fleste vestlige land har de senere årene avviklet formuesskatten.
Forslagsstillerne mener formuesskatt på arbeidende kapital er skadelig
for norsk eierskap og hemmer verdiskaping.
Skjemaveldet med sine krav om rapporter og utfylling
av skjemaer koster bedriftene 54 mrd. kroner hvert år. De minste
bedriftene blir belastet med over 20 av disse milliardene. De fleste EU-landene
har forpliktet seg til å kutte skjemaveldet med 25 prosent. Forslagsstillerne
mener den norske regjeringen også må forplikte seg til dette.
Mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører
til mange rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Forslagsstillerne
vil derfor ha en forenklet aksjelov for småbedrifter og vurdere om
aksjekapitalkravet i norsk aksjelovgivning bør erstattes med andre
former for kreditorbeskyttelse.
Forslagsstillerne ber videre regjeringen vurdere å
fjerne revisjonsplikten for små foretak i tråd med anbefalingen
til mindretallet i det offentlige utvalget om revisjonsplikten,
jf. NOU 2008:12 Revisjonsplikt utenfor små foretak, samtidig som
det vurderes andre tiltak for å sikre kreditorvern.
Det offentlige bruker hvert år om lag 400 mrd. kroner
på kjøp av varer og tjenester. Gode offentlige innkjøp gir bedre
utnyttelse av samfunnets ressurser. Erfaringer fra andre land viser
at det er realistisk å tro at hele 40 mrd. kroner av offentlige
innkjøp kan knyttes direkte til innovasjon. Her har de mindre bedriftene
store muligheter for å være med og konkurrere om leveransene. Forslagsstillerne
ber regjeringen sørge for at offentlige innkjøp ned til 100 000
kroner blir kunngjort elektronisk.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«1. Stortinget ber regjeringen
vurdere endringer i de bestemmelsene i arbeidsmiljøloven som i særlig
grad gjør det risikabelt for småbedrifter å ansette i faste stillinger.
2. Stortinget ber regjeringen sørge for
at offentlige innkjøpere tar med i betraktningen om bedriftene har
lærlinger, når de bestemmer hvem som skal få anbudet.
3. Stortinget ber regjeringen legge fram
forslag om fritak for arveavgiften ved eierskifter i familiebedrifter
som drives videre.
4. Stortinget ber regjeringen legge fram
forslag om fritak for formuesskatt for arbeidende kapital.
5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
som bidrar til å kutte skjemaveldet med 25 prosent.
6. Stortinget ber regjeringen vurdere å
innføre et minstefradrag for selvstendig næringsdrivende som et
virkemiddel for å redusere tidsbruk til dokumentasjon av mindre
utgifter.
7. Stortinget ber regjeringen innføre «solnedgangslovgivning»
både statlig og kommunalt, slik at visse regler og forskrifter har
en begrenset varighet og forsvinner dersom de ikke aktivt blir vedtatt
på nytt etter et gitt antall år.
8. Stortinget ber regjeringen innføre en
forenklet aksjelov for småbedrifter.
9. Stortinget ber regjeringen vurdere å
fjerne revisjonsplikten for små foretak.
10. Stortinget ber regjeringen sørge for
at offentlige innkjøp ned til 100 000 kroner blir kunngjort elektronisk.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke
Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Dokument
8:10 S (2010–2011) fra stortingsrepresentantene Rigmor Andersen
Eide, Hans Olav Syversen, Knut Arild Hareide og Øivind Håbrekke
om å bedre vilkårene for mindre bedrifter gjennom tiltak for et
enklere arbeidsliv, bedre vilkår for verdiskaping, enklere hverdag
og bedre samhandling mellom offentlig sektor og privat næringsliv
og til brev fra statsråd Trond Giske av 4. november 2010 (vedlagt
innstillingen).
Komiteen viser til at småbedriftene
står for over halvparten av verdiskapingen i norsk næringsliv og
bidrar på den måten vesentlig til grunnlaget for vårt velferdssamfunn
gjennom skatteinntekter fra bedrifter og arbeidstakere.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til statsrådens svarbrev datert 4. november 2010, som på ein god
og dekkande måte gjer greie for fleirtalets syn på dei forslag forslagsstillarane
tek opp.
Fleirtalet viser til at det i
Noreg er tilrettelagt for eit godt arbeidsliv med høg verdiskaping
og eit høgt velferdsnivå. Internasjonalt ligg Noreg i toppsjiktet
når det gjeld verdiskaping og produktivitet. Fleirtalet vil
peike på at forhold som trepartsmodellen, medvirkning, låg lønsspreiing og
gode velferdsordningar har avgjerande betydning for vår evne til
omstilling og innovasjonsevne og produktivitet. Fleirtalet er
kjend med at arbeid knytta til forenkling for næringslivet er ein
prosess som alt er igangsett.
Fleirtalet viser til arbeidsmiljølova,
der det framgår tydeleg at hovudprinsippet i arbeidslivet skal vera
fast tilsetjing, uansett om ein jobbar i ei stor eller ei lita bedrift.
Dette hovudprinsippet fører til at Noreg har ein motivert og lojal
arbeidsstokk og vi beheld god kompetanse i Noreg. Dette er ein av
grunnpilarane i eit godt arbeidsliv, det gjev ei løn å leva av og
gjev tryggleik i kvardagen. Fleirtalet viser til
dei moglegheitene som ligg i lovverket i dag til mellombels tilsetjing
mellom anna prøvetid og permitteringsreglar.
Komiteen er samd i
at det bør fastsetjast eit kvantifiserbart mål for forenklingsarbeidet,
og at eit slikt mål må skapa ei merkbar og målbar endring til det
betre i bedriftene sin kvardag.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjend med at eit slikt arbeid er igangsett.
Fleirtalet rår Stortinget til
å avvise forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at regelforenklinger,
et mindre firkantet arbeidsliv, enklere hverdag og bedre samhandling
mellom det offentlige og næringslivet har vært etterlyst lenge og
særlig fra de mindre bedriftene, og at det over en lengre periode
synes å ha vært et tverrpolitisk ønske at administrative kostnader
må reduseres og at forenkling og reduksjon i skjemavelde, særlig for
de mindre bedriftene, må være en prioritert politisk oppgave.
Disse medlemmer viser videre
til at bl.a. lederen av Stortingets næringskomité, Terje Aasland
fra Arbeiderpartiet, uttalte til Finansavisen 17. oktober 2010 om
revisjonsplikten at han var positiv til en opphevelse av den, og
at den førte til «unødvendig ekstra utgifter for kreative mennesker
som driver sin egen bedrift». Disse medlemmer er
enige i dette utsagnet og mener det understøtter det ønsket svært
mange nå har om en raskere fremdrift i den saken spesielt og i forenklingsarbeidet
generelt.
Disse medlemmer finner det gledelig
at det nå synes å være et sterkt tverrpolitisk ønske om å få i gang
forenklingsarbeidet og å bedre vilkårene for å etablere, eie og
drive mindre bedrifter, men disse medlemmer vil også
understreke at utålmodigheten fra næringsliv og bedrifter i forhold
til manglende fremdrift er berettiget. I juni 2005 la daværende
næringsminister Børge Brende frem handlingsplanen «Et enklere Norge
2005–2009» hvor det ble satt konkrete mål om reduksjoner i næringslivets
administrative kostnader i forbindelse med etterlevelse av regelverk. Disse
medlemmer konstaterer at regjeringen ikke har fulgt opp forenklingsarbeidet
på en tilfredsstillende måte, og at arbeidet de siste 4–5 årene
har vært tilnærmet resultatløst. Dette understrekes av Finansdepartementets
svar til Stortinget på budsjettspørsmål i forbindelse med budsjettet
for 2011 hvor endringen i administrative kostnader nå beregnes til
en økning på 0,09 prosent de siste 4 årene sett under ett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at alle forslagene i Dokument 8:10 S (2010–2011)
helt eller delvis er forslag som må inkluderes i en helhetlig vurdering
av tiltak som kan forbedre næringslivets egenkapital og redusere
næringslivets administrative kostnader. I et slikt saksfremlegg
må hensiktsmessige tiltak vurderes samlet, inkludert de forslagene
som Kristelig Folkeparti har fremsatt i Dokument 8:10 S (2010–2011).
Regjeringen har imidlertid heller ikke i budsjettfremlegget for
2011 lagt frem konkrete planer for verken helhetlig innhold eller
fremdrift i forenklingsarbeidet og det er derfor nå nødvendig at
dette gjøres snarest, enten ved en egen sak til Stortinget eller
senest ved fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2011.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en egen sak, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2011, hvor det legges frem konkrete planer og målsettinger for forenklingsarbeidet
og reduksjonen i næringslivets administrative kostnader, inkludert
de forslagene som representanter for Kristelig Folkeparti har fremsatt
i Dokument 8:10 S (2010–2011).»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at rapporteringskrav og et omfattende næringsregelverk er tyngende
for næringslivet og er spesielt en utfordring for små og mellomstore
bedrifter. Disse medlemmer mener at det straks må
gjennomføres regelverksforenklinger og reduksjon i skjemamengden
for næringsdrift da omfattende offentlige pålegg rammer verdiskapingen.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet har fremmet flere forslag om forenklingstiltak
for næringsdrift, herunder Dokument nr. 8:83 (2005–2006) om å opprette
et samarbeidsprogram for å redusere skjemabelastningen for næringslivet
og offentlig sektor samt Dokument 8:15 S (2009–2010) om forenklinger
i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet.
Disse medlemmer er skuffet, men
ikke overrasket, over at regjeringen Stoltenberg i forbindelse med
Innst. 224 S (2009–2010) ikke støttet forslaget om å opprette et
eget regelråd som kunne bidratt til forenkling for norsk næringsliv. Regjeringen,
med sine fire næringsministre i rekken, har de siste fem år i store
ordelag skrytt over eget forenk-lingsarbeid. Fasiten kom i en pressemelding
fra Nærings- og handelsdepartementet 5. februar 2010, hvor det fremgikk
at kostnadsnivået var «stabilt». Disse medlemmer registrerer
at departementet med en snedig formulering søker å dekke over at
denne regjeringen ikke har lykkes i å redusere skjemaveldet. Dette
er alvorlig, all den tid norsk næringsliv bruker 54 mrd. kroner
årlig på det såkalte skjemaveldet. Disse medlemmer er
sterkt kritiske til at regjeringen, med nærings- og handelsminister
Trond Giske i spissen, ikke vil høste av de gode erfaringene fra
Sverige.
I det svenske regelrådets årsrapport heter det
at:
«Regelrådet har sett altfor mange eksempler på dunkle
og ufullstendige lovforslag og at regelgiverne har undervurdert
den belastning som nye oppgavekrav forårsaker næringslivet. … Vår magefølelse
er imidlertid at de forslagene vi fikk til uttalelse mot slutten
av 2009, holder høyere kvalitet enn de vi fikk mot begynnelsen av
året.»
Disse medlemmer mener dette viser
at det nytter, og at det ikke er grunn til å tro at det ikke også
ville gi gode resultater i Norge.
Disse medlemmer viser til regjeringens
initiativ i Prop. 5 L (2010–2011) til å gjøre det enklere å sende
inn meldinger til Brønnøysundregistrene elektronisk. Disse medlemmer mener
at det nå er viktig å følge opp dette med forenklingstiltak som
kan gi effektiviseringsgevinster for privatpersoner, privat næringsliv
så vel som offentlig administrasjon.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til representantforslag som Fremskrittspartiet har fremmet
om å utarbeide en stortingsmelding om rammevilkår for små og mellomstore
bedrifter, Dokument 8:50 S (2009–2010), representantforslag om å
senke krav til aksjekapital for aksjeselskaper, Dokument 8:16 S
(2010–2011) og representantforslag om endring av revisjonsplikt
for små og mellomstore bedrifter samt endring av tidsbegrenset krav
til oppbevaring av regnskapsdokumenter, Dokument 8:19 S (2010–2011).
Disse medlemmer viser til sine
merknader i komiteens innstilling til Dokument 8:174 S (2009–2010)
hvor disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest fastsette et mål
om 25 prosent reduksjon i næringslivets administrative kostnader
knyttet til regler og skjemavelde innen utgangen av 2012.»
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere fjerning
av skjemaet om beregning av korreksjonsinntekt med tilhørende regler.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem for Stortinget
en vurdering av hendelsesbetinget innrapportering på lønnsområdet
for skattetrekk, påleggstrekk og arbeidsgiveravgift, herunder i hvilken
grad dette innebærer forenklinger for næringslivet.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at
representasjon er skattemessig fradragsberettiget opp til et passende
beløp rundt dagens nivå og at ingen betingelser avskjærer fradragsretten.»
«Stortinget ber regjeringen åpne for fullt skattemessig
fradrag for alle kontingenter med relevans for virksomheten, eventuelt
med et beløpsmessig tak.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå reglene
i skatteloven med sikte på å redusere vurderingsforskjeller i forhold
til regnskapsmessige vurderinger.»
«Stortinget ber regjeringen samkjøre skattemessig
vurdering av varelager med regnskapsmessig vurdering, dog slik at
ukuransvurdering holdes utenfor.»
«Stortinget ber regjeringen fjerne det sjablongmessige
fradraget for tap på kundefordringer.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå antallet koder
i lønns- og trekkoppgaven med sikte på å redusere antallet koder.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre lønnsprosjektet
med sikte på å redusere omfanget av skjemaer, slik at skatteetaten
genererer lønns- og trekkoppgaver selv og at dette skjemaet samt
årsoppgave for arbeidsgiveravgift, terminoppgaver for arbeidsgiveravgift
og skattetrekk og kontrolloppstilling over registrerte og innberettede
beløp kan fjernes.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne næringsoppgave
1 som alternativ til fordel for næringsoppgave 2.»
«Stortinget ber regjeringen se på enklere og
bedre løsninger for side 4 i næringsoppgaven for fordeling av personinntekt
på næringer.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for en holdningsendring
hos ligningsmyndighetene, slik at de blir mer forståelsesfulle og
serviceinnstilt overfor skattyter.»
«Stortinget ber regjeringen begrense næringslivets
rapportering til tollvesenet ved at man ikke plikter å fylle ut
varedeklarasjoner for hver inn- eller utførsel, men går over til
terminvise deklarasjoner.»
«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med
såkalt snudd avregning slik at næringsdrivende slipper å betale
innførselsmerverdiavgift.»
«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge innrapporteringsskjemaene
for statistikkrapportering slik at bedriftene ikke hver gang må
gå igjennom listen med irrelevante spørsmål for driften.»
«Stortinget ber regjeringen erstatte kvartalsvis statistikkrapportering
for utenrikshandel via IDUN med årlig statistikkrapportering.»
«Stortinget ber regjeringen flytte fristen for
rapportering av lønnsstatistikk fra begynnelsen av januar til slutten
av januar.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for systemer som
gjør at bedriftene slipper å levere strukturstatistikk ved at opplysningene
isteden hentes fra næringsoppgaven.»
«Stortinget ber regjeringen innarbeide hendelsesstyrt
rapportering for aksjonærregisteroppgaven.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil understreke at tempoet i forenklingsarbeidet
må økes både ved at man får en samlet målsetting og strategi samtidig
som enkelttiltak som ikke krever ytterligere vurderinger, bør gjennomføres
så raskt som mulig.
Disse medlemmer vil derfor også
stemme for en del av forslagsstillernes enkeltforslag, da mange
går i en riktig retning for forenklingsarbeidet, selv om disse
medlemmer for de tiltakene vi støtter ville se det som mer formålstjenlig
både med et raskere tempo og sterkere tiltak.
Disse medlemmer mener eksempelvis
at arbeidsmiljøloven bør gjøres mer fleksibel for å gjøre det lettere
å komme inn i arbeidslivet, at arveavgiften bør fjernes helt, at
formuesskatten på sikt bør fjernes helt, at reduksjon i skjemaveldet
bør angripes ved å fastsette eksakte mål, at å vurdere minstefradrag
for selvstendig næringsdrivende er positivt og at både solnedgangslovgivning,
forenklet aksjelov for småbedrifter, samt å fjerne revisjonsplikten
for mindre bedrifter er målsettinger som vil bidra til å redusere bedriftenes
administrative kostnader med skjemaveldet og forenkle deres hverdag. Disse medlemmer har
selv både fremmet og støttet lignende forslag tidligere.
Komiteens medlemmer fra Høyre har tidligere
i Innst. 137 S (2009–2010) støttet intensjonen i forslagene som
Fremskrittspartiet fremmer i denne innstilling og bedt om en samlet vurdering
av disse i en egen sak til Stortinget, noe regjeringspartiene fortsatt
ikke ser ut til å ønske. Da forslagene i det vesentlige er finanspolitiske,
tar ikke disse medlemmer særskilt stilling til forslagene
ved denne anledning.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker å forbedre de grunnleggende rammevilkårene
for verdiskaping, slik at Norge også i fremtiden kan tilby innbyggerne
gode velferdstjenester. Dette medlem vil føre en
økonomisk politikk som fremmer nyskaping og næringsutvikling og
som gir forutsigbarhet for de som vil investere i arbeidsplasser. Dette medlem viser
til dokument 8:10 S (2010–2011) om å bedre vilkårene for mindre
bedrifter gjennom tiltak for et enklere arbeidsliv, bedre vilkår for
verdiskaping, enklere hverdag og bedre samhandling mellom offentlig
sektor og privat næringsliv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer
i de bestemmelsene i arbeidsmiljøloven som i særlig grad gjør det
risikabelt for småbedrifter å ansette i faste stillinger.»
«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om
fritak for arveavgiften ved eierskifter i familiebedrifter som drives
videre.»
«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om
fritak for formuesskatt for arbeidende kapital.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som bidrar
til å kutte skjemaveldet med 25 prosent.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre
et minstefradrag for selvstendig næringsdrivende som et virkemiddel
for å redusere tidsbruk til dokumentasjon av mindre utgifter.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre «solnedgangslovgivning»
både statlig og kommunalt, slik at visse regler og forskrifter har
en begrenset varighet og forsvinner dersom de ikke aktivt blir vedtatt
på nytt etter et gitt antall år.»
«Stortinget ber regjeringen innføre en forenklet aksjelov
for småbedrifter.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne
revisjonsplikten for små foretak.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige
innkjøpere tar med i betraktningen om bedriftene har lærlinger,
når de bestemmer hvem som skal få anbudet.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige
innkjøp ned til 100 000 kroner blir kunngjort elektronisk.»
Forslag fra Fremskrittspartiet Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen vurdere endringer
i de bestemmelsene i arbeidsmiljøloven som i særlig grad gjør det
risikabelt for småbedrifter å ansette i faste stillinger.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen legge fram forslag
om fritak for arveavgiften ved eierskifter i familiebedrifter som
drives videre.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen legge fram forslag
om fritak for formuesskatt for arbeidende kapital.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen fremme forslag som bidrar
til å kutte skjemaveldet med 25 prosent.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre
et minstefradrag for selvstendig næringsdrivende som et virkemiddel
for å redusere tidsbruk til dokumentasjon av mindre utgifter.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en egen sak, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2011, hvor det legges frem konkrete planer og målsettinger for forenklingsarbeidet
og reduksjonen i næringslivets administrative kostnader, inkludert
de forslagene som representanter for Kristelig Folkeparti har fremsatt
i Dokument 8:10 S (2010–2011).
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen vurdere fjerning
av skjemaet om beregning av korreksjonsinntekt med tilhørende regler.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen legge frem for Stortinget
en vurdering av hendelsesbetinget innrapportering på lønnsområdet
for skattetrekk, påleggstrekk og arbeidsgiveravgift, herunder i hvilken
grad dette innebærer forenklinger for næringslivet.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
at representasjon er skattemessig fradragsberettiget opp til et
passende beløp rundt dagens nivå og at ingen betingelser avskjærer
fradragsretten.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen åpne for fullt skattemessig
fradrag for alle kontingenter med relevans for virksomheten, eventuelt
med et beløpsmessig tak.
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen gjennomgå reglene
i skatteloven med sikte på å redusere vurderingsforskjeller i forhold
til regnskapsmessige vurderinger.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen samkjøre skattemessig
vurdering av varelager med regnskapsmessig vurdering, dog slik at
ukuransvurdering holdes utenfor.
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen fjerne det sjablongmessige
fradraget for tap på kundefordringer.
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen gjennomgå antallet koder
i lønns- og trekkoppgaven med sikte på å redusere antallet koder.
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen gjennomføre lønnsprosjektet
med sikte på å redusere omfanget av skjemaer, slik at skatteetaten
genererer lønns- og trekkoppgaver selv og at dette skjemaet samt
årsoppgave for arbeidsgiveravgift, terminoppgaver for arbeidsgiveravgift
og skattetrekk og kontrolloppstilling over registrerte og innberettede
beløp kan fjernes.
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne næringsoppgave
1 som alternativ til fordel for næringsoppgave 2.
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen se på enklere og
bedre løsninger for side 4 i næringsoppgaven for fordeling av personinntekt
på næringer.
Forslag 18
Stortinget ber regjeringen sørge for en holdningsendring
hos ligningsmyndighetene, slik at de blir mer forståelsesfulle og
serviceinnstilt overfor skattyter.
Forslag 19
Stortinget ber regjeringen begrense næringslivets
rapportering til tollvesenet ved at man ikke plikter å fylle ut
varedeklarasjoner for hver inn- eller utførsel, men går over til
terminvise deklarasjoner.
Forslag 20
Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med
såkalt snudd avregning slik at næringsdrivende slipper å betale
innførselsmerverdiavgift.
Forslag 21
Stortinget ber regjeringen tilrettelegge innrapporteringsskjemaene
for statistikkrapportering slik at bedriftene ikke hver gang må
gå igjennom listen med irrelevante spørsmål for driften.
Forslag 22
Stortinget ber regjeringen erstatte kvartalsvis statistikkrapportering
for utenrikshandel via IDUN med årlig statistikkrapportering.
Forslag 23
Stortinget ber regjeringen flytte fristen for
rapportering av lønnsstatistikk fra begynnelsen av januar til slutten
av januar.
Forslag 24
Stortinget ber regjeringen sørge for systemer som
gjør at bedriftene slipper å levere strukturstatistikk ved at opplysningene
isteden hentes fra næringsoppgaven.
Forslag 25
Stortinget ber regjeringen innarbeide hendelsesstyrt
rapportering for aksjonærregisteroppgaven.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 26
Stortinget ber regjeringen innføre «solnedgangslovgivning»
både statlig og kommunalt, slik at visse regler og forskrifter har
en begrenset varighet og forsvinner dersom de ikke aktivt blir vedtatt
på nytt etter et gitt antall år.
Forslag 27
Stortinget ber regjeringen innføre en forenklet aksjelov
for småbedrifter.
Forslag 28
Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne
revisjonsplikten for små foretak.
Forslag 29
Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige innkjøpere
tar med i betraktningen om bedriftene har lærlinger, når de bestemmer
hvem som skal få anbudet.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 30
Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige innkjøp
ned til 100 000 kroner blir kunngjort elektronisk.
Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:10 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Rigmor Andersen Eide, Hans Olav Syversen,
Knut Arild Hareide og Øyvind Håbrekke om å bedre vilkårene for mindre
bedrifter gjennom tiltak for et enklere arbeidsliv, bedre vilkår
for verdiskaping, enklere hverdag og bedre samhandling mellom offentlig
sektor og privat næringsliv – bifalles ikke.
Det vises til brev fra Stortinget, ved Næringskomiteen,
datert 21. oktober 2010 med vedlagt Dokument 8:10 S (2010–2011)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rigmor Andersen
Eide, Hans Olav Syversen, Knut Arild Hareide og Øyvind Håbrekke
om å bedre vilkårene for mindre bedrifter gjennom tiltak for et
enklere arbeidsliv, bedre vilkår for verdiskaping, enklere hverdag
og bedre samhandling mellom offentlig sektor og privat næringsliv.
Næringskomiteen skal behandle saken og har bedt
om Nærings- og handelsdepartementets vurdering av representantforslaget.
Forslaget inneholder følgende 10 punkter som bes vurdert:
1. Stortinget ber regjeringen
vurdere endringer i de bestemmelsene i arbeidsmiljøloven som i særlig
grad gjør det risikabelt for småbedrifter å ansette i faste stillinger.
2. Stortinget ber regjeringen sørge for
at offentlige innkjøpere tar med i betraktningen om bedriftene har
lærlinger, når de bestemmer hvem som skal få anbudet.
3. Stortinget ber regjeringen legge fram
forslag om fritak for arveavgiften ved eierskifter i familiebedrifter
som drives videre.
4. Stortinget ber regjeringen legge frem
forslag om fritak for formuesskatt for arbeidende kapital.
5. Stortinget ber regjeringen legge frem
forslag som bidrar til å kutte skjemaveldet med 25 prosent.
6. Stortinget ber regjeringen vurdere å
innføre et minstefradrag for selvstendig næringsdrivende som et
virkemiddel for å redusere tidsbruk til dokumentasjon av mindre
utgifter.
7. Stortinget ber regjeringen innføre ”solnedgangslovgivning”
både statlig og kommunalt, slik at visse regler og forskrifter har
en begrenset varighet og forsvinner dersom de ikke aktivt blir vedtatt
på nytt etter et gitt antall år.
8. Stortinget ber regjeringen innføre en
forenklet aksjelov for småbedrifter.
9. Stortinget ber regjeringen vurdere å
fjerne revisjonsplikten for små foretak.
10. Stortinget ber regjeringen sørge for
at offentlige innkjøp ned til 100.000 kroner blir kunngjort elektronisk.
Det registreres at forslagsstillerne i sin redegjørelse
for forslaget fremholder at faste ansettelsesformer skal være hovedregelen
i arbeidslivet. Dette er regjeringen enig i, og vi har da også fått
slått fast dette prinsippet i arbeidsmiljøloven. For arbeidstakeren
betyr fast ansettelse en trygghet i hverdagen, fast inntekt, mulighet
til å få boliglån, mv. For arbeidsgiveren vil fast ansettelse gjerne
innebære en mer motivert og lojal arbeidsstokk, og derved økt mulighet
til å bygge, og beholde, kompetanse. Når forslagsstillerne ber om
endringer i bestemmelser som ”i særlig grad gjør det risikabelt
for småbedrifter å ansette i faste stillinger”, kan dette vanskelig
leses annerledes enn at det etterspørres et svakere stillingsvern
for ansatte i små bedrifter i forhold til ansatte i større virksomheter.
Regjeringen mener at det prinsipielt sett vil
være uheldig om loven skulle etablere forskjellig nivå på arbeidstakervernet
etter hvor mange ansatte virksomheten har - det være seg regler
som skal beskytte arbeidstakernes helse eller vern mot usaklig oppsigelse.
I stedet bør det fokuseres på den fleksibilitet loven i dag faktisk
gir grunnlag for. En arbeidsgiver kan ansette arbeidstakere på prøvetid
for å vurdere en arbeidstakers tilpasning til arbeidet, faglige
dyktighet eller pålitelighet. Regjeringen påpeker at den som sies
opp i prøvetiden i utgangspunktet ikke har rett til å stå i stillingen
under en eventuell tvist.
Loven gir videre adgang til å ansette midlertidig når
det faktisk er et saklig grunnlag for dette. For eksempel vil midlertidig
ansettelse kunne brukes når det har oppstått en kortvarig og uforutsigbar økning
i ordretilgangen. Etter omstendighetene er det også lovlig å leie
inn arbeidskraft fra andre virksomheter eller fra vikarbyråer.
I dårligere tider kan virksomheter ha behov
for å redusere arbeidsstokken. Det er fullt lovlig å si opp arbeidstakere
dersom det ikke finnes nok jobb til alle i virksomheten. I tillegg
finnes det mellomløsninger som permittering.
Forslagstillerne fremholder at ”NAV bør ha en egen
kontaktperson for mindre bedrifter som kan bistå når medarbeider
må over i annet arbeid”.
NAV har som oppgave å hjelpe alle som blir arbeidsledig
og henvender seg til NAV-kontoret for å få hjelp. I så måte er det
uten betydning om personen blir oppsagt fra en stor eller liten
bedrift. Støtte til arbeidsgiverne er mest naturlig når arbeidsgiverne
ønsker å beholde en person, men eventuelt har behov for informasjon
eller hjelp for tilpasning av arbeidsplassen. Mulighet for kontaktperson
mot arbeidsgiverne fra arbeidslivssentrene er derfor en del av innsatsen overfor
arbeidsgiverne for å hjelpe disse til å få redusert sykefraværet
i bedriften.
Det følger av forskrift om offentlige anskaffelser § 3-11
tredje ledd at ”for arbeid som skal utføres i
Norge, kan oppdragsgiver sette som betingelse for gjennomføringen
av kontrakten at norske leverandører skal være tilknyttet en offentlig
godkjent lærlingordning. Slik betingelse kan likevel kun settes
dersom det er et klart definert behov for lærlingplasser i den aktuelle
bransje.”
Bakgrunnen for at en slik bestemmelse ble tatt inn
i regelverket var behovet for lærlingplasser som oppstod ved innføring
av Reform 94 i den videregående opplæringen. Bestemmelsen innebærer
en adgang for oppdragsgiver til å begunstige virksomheter med lærlinger
i konkurranser om offentlige kontrakter. Dette kan gjøres ved å
sette som vilkår for å få oppdraget at virksomheten er tilknyttet
en lærlingordning.
Regjeringen anser det imidlertid ikke som ønskelig
å innføre et mer eksplisitt krav i lovverket om at lærlinger i virksomhetene
skal tillegges vekt i alle konkurranser om offentlige kontrakter.
Det skyldes blant annet at det finnes typer anskaffelser og bransjer
der tilknytning til lærlingordningen er lite aktuelt, samt at et
slikt krav kan bidra til å begrense små bedrifters mulighet til
å konkurrere om anbud.
Forslagsstillerne foreslår at betaling av arveavgift
utsettes i minst 10 år ved generasjonsskifte. Hvis bedriften drives
videre, bortfaller en tiendedel av avgiften hvert år. Dersom bedriften
drives videre i minst 10 år, betales dermed ingen arveavgift. Forslagsstillerne
mener dette vil være god næringspolitikk, god samfunnsøkonomi og
god distriktspolitikk.
Endringer i arveavgiften i 2009 medførte at avgiften
ble gjort mer rettferdig ved i større grad å likebehandle ulike
typer formuesobjekter, redusere satsene og øke innslagspunktene
i arveavgiften. Mottakere av arv og gaver må nå i større grad betale
arveavgift som står i forhold til verdiene den enkelte mottar. Blant
annet ble verdsettingsrabatten på 70 pst. for ikke-børsnoterte aksjer
og andeler redusert til 40 pst., og begrenset til et arveavgiftsgrunnlag
på 10 mill. kroner knyttet til ikke-børsnoterte aksjer og andeler
for den enkelte mottaker. Samtidig ble de høyeste satsene halvert,
de laveste satsene ble redusert med 2 prosentpoeng, og innslagspunktene økt.
Endringene i arveavgiften i 2009 ble anslått å gi lettelser til
over 90 pst. av mottakerne av arv og gaver, knapt 1,4 mrd. kroner
til sammen.
Endringene i arveavgiften som ble gjennomført
i 2009, innebærer høyere arveavgift for mange overtakere av familiebedrifter
organisert som aksjeselskap, mens mottakere av næringsvirksomhet
organisert som enkeltpersonforetak i hovedsak vil få lavere arveavgift.
Siden aksjeformue er sterkt konsentrert i befolkningen, ble skjerpelsen
av verdsettingsreglene for unoterte aksjer ansett å ha gode fordelingsvirkninger.
Samtidig var det et viktig hensyn for Regjeringen
at endringene i arveavgiften ikke skulle medføre en uforholdsmessig
ulempe for familieeide bedrifter. Derfor ble den rentefrie avdragsordningen
for familiebedrifter, som ble innført i 2006, utvidet ved å fjerne
størrelsesbegrensningen på foretak som kvalifiserer for ordningen
og ved å øke avdragsperioden fra 7 til 12 år. På grunn av rentefriheten
innebærer dette også en reell lettelse i arveavgiften sammenlignet
med mottakere av andre typer formuesobjekter.
Selv etter innstrammingene i 2009 er ofte arveavgiftsgrunnlaget
vesentlig lavere enn virkelige verdier. For eksempel er ligningsverdiene
for næringseiendommer i ikke-børsnoterte selskaper om lag 40 pst.
av markedsverdi. Verdien av goodwill i ikke-børsnoterte selskaper
er ikke med i arveavgiftsgrunnlaget. Også lån mottatt sammen med
aksjer kan på grunn av aksjerabatten bidra til at arveavgiftsgrunnlaget
blir vesentlig lavere enn reelle verdier.
Lønnsomme og solide virksomheter vil normalt kunne
utdele midler, om nødvendig ved å ta opp lån, for at nye eiere skal
kunne betjene arveavgiften.
De største avgiftsøkningene etter innstrammingene
i 2009 kom for dem som arver bedrifter med store verdier som ville
fått svært lav avgift med verdsettingsreglene som gjaldt før 2009
(for eksempel eiendomsselskaper). Arv av slike solide bedrifter
gir samtidig gode muligheter for å betale arveavgiften. Variasjonen
i avgiftsøkning mellom virksomheter som følge av endringene i 2009,
vil være stor. Lite solide bedrifter vil få relativt lav avgift
fordi nettoverdiene i bedriftene er små.
Hensynet til likebehandling og effektiv ressursbruk
tilsier at virksomheter overdratt gjennom generasjonsskifte i utgangspunktet
bør stå overfor de samme skatte- og avgiftsbetingelsene som andre
virksomheter. Det bør prinsipielt ikke innføres særfordeler i skattesystemet,
herunder i arveavgiften, som bidrar til å stimulere en type eierskap
framfor en annen. Et betinget arveavgiftsfritak på overføring av
eierskap mellom generasjonene i bedrifter ville medføre stor forskjellsbehandling
av mottakere av slikt eierskap og mottakere av andre typer arv og
gave. Det vil kunne undergrave arveavgiften. Hensynet til likebehandling
og fordeling tilsier at en ikke bør erstatte den rentefrie avdragsordningen med
betinget arveavgiftsfritak ved generasjonsskifte i bedrifter.
Forslagsstillerne foreslår at det innføres fritak
i formuesskatten for såkalt arbeidende kapital. Et slikt fritak
bør unngås av flere grunner.
Det er kunstig å innføre et skille mellom ”arbeidende”
og ”ikke-arbeidende” kapital. I realiteten vil nesten all kapital
være produktiv og arbeidende i siste instans. For eksempel vil bankinnskudd
kanaliseres til produktiv virksomhet gjennom kapitalmarkedene. Det
er nokså uklart hvor skillet mellom arbeidende og ikke-arbeidende
kapital eventuelt skulle gått, og det vil bli svært krevende å fastsette
et skille som ikke kan utnyttes til å tilpasse seg vekk fra formuesskatten.
Spesielt vil det være vanskelig å skille gjeld som knytter seg til
arbeidende kapital fra all annen gjeld en person måtte ha. Uten
et vanntett skille som det er mulig å operasjonalisere, kan det
være enkelt for særlig velstående personer å redusere formuesskatt
ved å ta opp lån for eksempel med pant i bolig for å finansiere
en investering i arbeidende kapital. Avhengig av hvordan reglene
blir utformet, kan bruttoformuen bli fritatt, mens gjelden kan få
full verdi.
Arbeidet med næringsforenkling har pågått i
en årrekke. Nærings- og handels-departe-mentet har gjennomført en
kartlegging av alle administrative aktiviteter som næringslivet
må forholde seg til og som har sitt opphav i etterlevelse av lover
og forskrifter. Kartleggingen er gjort ved bruk av den såkalte standardkostmetoden.
Resultatet viste at bedriftenes ressursbruk
knyttet til etterlevelse av regelverk har holdt seg stabilt siden
2006. Målet for forenklingsarbeidet har vært en vesentlig reduksjon
i bedriftenes ressursbruk.
Jeg har ved flere anledninger signalisert et
ønske om å fastsette et kvantifiserbart mål for forenklingsarbeidet,
og er enig med representantene i at et slikt mål må skape en merkbar
og målbar forandring til det bedre i bedriftenes hverdag.
I min vurdering ser jeg også til våre naboland som
har tallfestede mål allerede, særlig Sverige og Danmark. Selv om
dette har bidratt til å redusere de administrative byrdene der,
er likevel erfaringene noe blandede når det gjelder effektene av
målsettingene.
Den kartlagte ressursbruk som er estimert til
om lag 54 milliarder kroner er ikke sammenfallende med potensialet
for forenkling. I metoden som er benyttet ved målingen er det ikke
skilt mellom aktiviteter som bidrar til verdiskaping i bedriftene
og i samfunnet for øvrig, og aktiviteter som kan vurderes gjennomført
på en enklere måte eller fjernes helt eller delvis. Et meningsfullt mål,
det vil si et mål som ikke reduserer samfunnets samlede verdi-skaping,
må derfor ta utgangspunkt i unødvendige kostnader.
Jeg vurderer nå hvordan et meningsfylt forenklingsmål
bør fastsettes. I denne vurderingen henter jeg kunnskap fra blant
annet våre naboland og andre europeiske land som er kommet langt
i sitt arbeid med næringsforenklinger.
Utgangspunktet for dagens minstefradrag er å sikre
forenkling av ligningen av lønnsmottakere både for lønnsmottakerne
selv og for skatteetaten. Det er tvilsomt om hensynet til forenkling
for næringsdrivende i samme grad som for lønnsmottakere tilsier
at disse skal slippe å holde orden på og rapportere sine utgifter.
Et sentralt element i næringsvirksomhet er nettopp å ha kontroll
på og oversikt over utgiftene i de enkelte år og over tid, og skattereglene
knyttet til disse utgiftene. Utgifter i næringsvirksomhet vil over tid
ofte variere mer enn for lønnsmottakere, slik at mange flere næringsdrivende
enn lønnstakere som i ett år har utgifter under minstefradrag, vil ha
utgifter over minstefradrag i påfølgende år, og dermed behov for
fradrag for reelle utgifter i selvangivelsen og kunnskap om reglene
knyttet til dette. En del selvstendig næringsdrivende ville med
et minstefradrag kunne øke samlede fradrag gjennom tilpasninger
mht. hvilke år utgifter påløper og rapporteres påløpt.
Spørsmålet om særskilt minstefradrag eller næringsfradrag
for næringsdrivende reises ofte i forbindelse med sammenligning
av skattemessige vilkår for selvstendig næringsdrivende og lønnstakere.
Et slikt fradrag ville ikke uten videre gi likebehandling med lønnstakere.
Til forskjell fra lønnstakere får næringsdrivende fradrag for kostnader
i næringsinntekten også ved beregning av personinntekt. Det betyr
at skatteverdien utgjør inntil 51,0 pst. av fradragene. Minstefradraget
for lønnsmottakere og pensjonister gis derimot bare i alminnelig inntekt,
som ilegges 28 pst. skatt. Enkeltpersonforetak med ansatte får et
ekstra lønnsfradrag. Grunnlaget for beregning av minstefradrag for næringsdrivende
ville være basert på inntekt både fra arbeid og kapital, mens grunnlaget
for lønnstakere kun vil være arbeidsinntekt. For personer med inntekter
som gir minstefradrag som en fast prosentsats av inntekten, ville
også beregningsgrunnlaget bidra til at minstefradrag for næringsdrivende
ikke ville gi likebehandling med lønnsmottakere. Mange næringsdrivende med
lav næringsinntekt har dessuten også lønns- eller pensjonsinntekt.
Mange næringsdrivende vil derfor ha helt eller delvis minstefradrag
i enten pensjons- eller lønnsinntekten i tillegg til fradragene
i næringsinntekten. Anslagsvis 35 pst. av eierne av enkeltpersonforetak
fikk maksimalt minstefradrag i andre typer inntekt i 2007.
Minstefradraget i lønnsinntekt er bare en av
flere forskjeller mellom lønnstakere og selvstendig næringsdrivende.
Bildet blir komplisert når en trekker inn arbeidsgiveravgiften,
som selvstendig næringsdrivende ikke betaler for egen arbeidsinnsats,
forskjeller i trygdeavgift og enkelte sosiale ytelser, beskatning
av skjermingsgrunnlag, lønnsfradrag mv.
Sammenligninger av skattenivå for selvstendig næringsdrivende
og lønnstakere utelater ofte arbeidsgiveravgiften. Arbeidsgiveravgiften
er en del av arbeidsgivers ytelse for arbeidstakers arbeid, og må
antas å redusere arbeidstakers lønn. Arbeidsgiveravgiften må derfor
tas i betraktning ved sammenligninger av skatt for lønnstakere og selvstendig
næringsdrivende. I en mer helhetlig vurdering er det ikke opplagt
at beskatningen av selvstendig næringsdrivende er urimelig sammenlignet
med beskatningen av lønnstakere.
Finansdepartementet arbeider med en bred evaluering
av skattereformen 2006, som vil bli lagt fram for Stortinget senere.
I den forbindelsen vil helheten i skattevilkårene for enkeltpersonforetak
bli vurdert, og i en slik vurdering hører også spørsmålet om minstefradrag
for næringsdrivende med.
Formålet med innføring av ”solnedgangslovgivning”
vil være å tvinge frem en mer aktiv etterkontroll av regelverket.
Dette innebærer at dersom en forskrift eller lov fortsatt skal gjelde ved
utløpet av gyldighetstiden, må den vedtas på nytt. I forbindelse
med vurderingen av om regelen fortsatt skal gjelde eller ikke må
det i så fall foretas en eller annen form for evaluering eller høring.
Dette vil antagelig skape mye unødvendig ”byråkrati” og påføre høringsinstansene (herunder
næringslivet) mye arbeid.
I tillegg kan en slik regel skape utrygghet
og motvirke målsettingen om stabile rammebetingelser for næringslivet.
Mange forskrifter gir rettigheter til privatpersoner og næringsliv,
for eksempel forskrifter som gir rett til å drive en bestemt type
virksomhet. En ”solnedgangsklausul” vil derfor kunne skape usikkerhet
og uforutsigbarhet for mange.
Regjeringen er enig i at det er behov for et
kontinuerlig arbeid for å sørge for etterkontroll av regelverk,
både for lover og forskrifter. Etter vår oppfatning er imidlertid
ikke innføringen av ”solnedgangsklausuler”, eller en lovbestemmelse
som gir alle forskrifter en begrenset gyldighetstid, den beste måten
å gjøre dette på. Spørsmålet om etterkontroll av regelverk, og om det
skal vedtas en bestemmelse om begrenset gyldighet for det aktuelle
regelverket, bør derfor vurderes konkret og tilpasses behovet i
hvert enkelt tilfelle. Dette gjøres også i mange tilfeller allerede.
Regjeringen ser at det kan være aktuelt å gjøre enkelte
tilpasninger i dagens aksjelov slik at den blir enda bedre tilpasset
de minste bedriftenes behov. Det er derfor igangsatt en enkeltpersonsutredning
som skal se på forenklinger i dagens aksjelov. Et viktig siktemål
med arbeidet er å sikre at aksjelovens regler er godt tilpasset
behovene for de små og mellomstore selskapene. Oppdraget går blant
annet ut på å vurdere om kravet til minste aksjekapital bør reduseres,
og om man bør ha mindre strenge krav til innbetaling av aksjeinnskudd.
Også stiftelsesreglene og enkelte organisatoriske spørsmål skal
vurderes. Utredningen skal avgis innen 31. desember 2010.
Et unntak fra revisjonsplikten for de minste
bedriftene vil kunne innebære en merkbar lettelse, særlig for de
minste bedriftene. NOU 2008:12 ”Revisjonsplikten for små foretak”
har vært på høring, og er nå til vurdering i Finansdepartementet.
Regjeringen vil ta en beslutning i dette viktige og kompliserte
spørsmålet før nyttår.
Når offentlige oppdragsgivere skal anskaffe
varer, tjenester eller bygge- og anleggsarbeider, må reglene i lov
og forskrift om offentlige anskaffelser overholdes. Regelverket
pålegger blant annet å kunngjøre anskaffelser over 500 000 kroner
(nasjonal terskelverdi) på Doffin (Database for offentlige innkjøp).
Regjeringen bestemte i 2009 at terskelverdien for
nasjonal kunngjøringsplikt inntil videre skal holdes på 500 000
kroner, jf. St.meld. nr. 36 (2008–2009) ”Det gode innkjøp”. Selv
om en innføring av en kunngjøringsplikt under terskelverdien vil
gi økt åpenhet og kjennskap til det offentliges planlagte anskaffelser,
vil det også medføre en økning i administrative kostnader. Med den
nåværende terskelen for kunngjøringsplikt på 500 000 kroner, er
det en balanse mellom gevinsten ved konkurranse og de administrative
kostnadene for innkjøpere og tilbydere.
Oppdragsgiver kan frivillig kunngjøre planlagte anskaffelser
på egne hjemmesider eller gjennom andre kanaler når de vurderer
dette som hensiktsmessig. Det er videre lagt til rette for at kontrakter
for anskaffelser under 500 000 kan kunngjøres på Doffin. I 2009
ble nærmere 1100 slike kontrakter kunngjort på Doffin, en økning på
ca. 200 fra året før. Ordningen med frivillig kunngjøring i Doffin
skal styrkes i fremtiden gjennom veiledning i regi av Difi (Direktoratet for
forvaltning og IKT). Regjeringen mener dette kan bidra til økt deltagelse
fra små og mellomstore leverandører i konkurransen om kontrakter
til det offentlige.
Oslo, i næringskomiteen, den 25. november 2010
|
Terje Aasland |
Svein Flåtten |
|
leder |
ordfører |