Stortingsrepresentantene Anders B. Werp, André
Oktay Dahl, Ingjerd Schou, Michael Tetzschner og Arve Kambe fremmet
12. mai 2010 følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig strategi
for bekjempelse av organisert kriminalitet som involverer relevante
departementer i et forpliktende samarbeid.
II
Stortinget ber regjeringen opprette en fast
faggruppe i Justis- og politidepartementet som har som én av sine
arbeidsoppgaver å tilrettelegge for bedre justissamarbeid med EU.
Soningsoverføring, informasjonsutveksling, problemstillinger knyttet
til felles utfordringer med organisert kriminalitet og omreisende
kriminelle er områder faggruppen skal ivareta.
III
Stortinget ber regjeringen om at det foretas
en gjennomgang av om lovverket er tilpasset å møte de brede og tunge
utfordringene som organisert kriminalitet stiller Norge overfor.
Herunder hvordan håndhevelsen av utvisningsvedtak skal bli mer effektivt
iverksatt, og regelverket for bedre informasjonsbeskyttelse og vern
av politiets informanter.
IV
Stortinget ber regjeringen etablere egne avdelinger
for utenlandske statsborgere som er knyttet til organisert kriminalitet
og som sitter i varetekt eller som soner en dom i norske fengsler.
V
Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for
å forebygge rekruttering av unge inn i kriminelle miljøer og gjenger.
VI
Stortinget ber regjeringen utarbeide en veiledende
handlingsplan med konkrete tiltak for kommuner som har utfordringer
med organisert kriminalitet. Handlingsplanen bør omhandle hele spekteret
av lokalpolitiske virkemidler i kampen mot den organiserte kriminaliteten.
VII
Stortinget ber regjeringen følge opp de kritikkverdige
funn som fremgår av Riksrevisjonens Dokument 3:10 (2009–2010).»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg,
fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk
Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge,
viser til forslagene i Dokument 8:137 S (2009–2010).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at å bekjempe organisert kriminalitet er en meget viktig kriminalpolitisk
målsetting for regjeringspartiene. Regjeringen vil snarlig legge
fram en stortingsmelding om organisert kriminalitet, og denne vil
være å betrakte som regjeringens overordnede strategi i kampen mot
denne typen kriminalitet.
Flertallet understreker at organisert
kriminalitet er mangeartet, sammensatt og grenseoverskridende. Organisert
kriminalitet må bekjempes med et bredt spekter av virkemidler; alt
fra internasjonalt politi- og justissamarbeid, til innsats mot hvitvasking
og økonomisk kriminalitet og til opprettelse av målrettet politiinnsats mot
mobile vinningsforbrytere.
Flertallet framhever at det er
foretatt en betydelig styrking av politi- og lensmannsetaten, domstolene
og kriminalomsorgen i perioden 2005–2010. Regjeringen har satt inn
en rekke målrettede tiltak mot den organiserte kriminaliteten. Det
er blant annet opprettet en egen innsatsstyrke mot mobil organisert
kriminalitet på 45 nye årsverk til Kripos, UP og Oslo og Hedmark
politidistrikt. Det er opprettet et nytt samordningsorgan for organisert
kriminalitet, og det er igangsatt flere tiltak som gjengprosjektet
i Oslo politidistrikt, «Majorstua-prosjektet» og «Operasjon grenseløs»
i Vestfold. For å bekjempe menneskehandel er det opprettet et STOP-prosjekt
i Oslo politidistrikt og EXIT-prosjekt i Hordaland politidistrikt.
I tillegg har regjeringen styrket det internasjonale justissamarbeidet,
lagt til rette for økt soningsoverføring og flere uttransporteringer.
Flertallet bemerker at flere
av forslagene i representantforslaget allerede er gjennomført, er under
utvikling eller har vært vurdert. Flertallet stiller
seg imidlertid positivt til flere av vurderingene og innspillene
i representantforslaget, og vil komme tilbake til disse problemstillingene og
forslagene under behandlingen av den kommende stortingsmeldingen
om organisert kriminalitet.
Flertallet går på denne bakgrunn
inn for at representantforslaget vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til statsrådens svarbrev til komiteen av
6. oktober 2010 (vedlagt). Utfordringene det norske samfunnet møter i
kampen mot den alvorlige og organiserte kriminaliteten er ikke nye.
I oktober feiret 1 prosent-klubben Bandidos sitt 15-årsjubileum
for tilstedeværelse i Norge. Dette danner et dystert bakteppe for
komiteens behandling av representantforslaget fra Høyre. Som det
redegjøres for på en grundig måte av forslagsstillerne – den organiserte
kriminaliteten øker i omfang. Stadig innfases større midler fra
kriminalitet til samfunnet, samtidig blir samhandlingen mellom de
kriminelle miljøene og enkelte deler av næringslivet mer omfattende. Disse
medlemmer mener at regjeringen har hatt en for passiv tilnærming
til disse alvorlige utviklingstrekkene i samfunnet. Disse
medlemmer imøteser fremleggelsen av den varslede stortingsmeldingen
om organisert kriminalitet, men vil fremheve at denne burde ha vært
påbegynt langt tidligere.
Disse medlemmer viser til at
statsråden i det nevnte svarbrevet til komiteen blant annet omtaler,
som det er gjort gjentatte ganger tidligere, en 10-punktsliste med
tiltak for å bekjempe østeuropeiske vinningskriminelle. Disse
medlemmer imøteser en redegjørelse fra statsråden, i egnet
form, hvor effekten av disse tiltakene gjennomgås. Politidistriktene
lokalt har store muligheter til å bekjempe omreisende vinningskriminelle. Disse
medlemmer vil særlig fremheve innsatsen som er gjort gjennom
Operasjon Grenseløs, et lokalt initiert prosjekt med svært gode
resultater. Det er en viktig oppgave for Politidirektoratet og
Justisdepartementet å støtte tilsvarende og andre prosjekter som
bidrar til å bygge ned de organisatoriske barrierene som kan finnes
mellom ulike politidistrikt.
Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens undersøkelse
av politiets innsats mot organisert kriminalitet, Dokument 3:10
(2009–2010). Under høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen
fremkom det at det er en utfordring for det helhetlige arbeidet
mot organisert kriminalitet at de berørte politidistriktene i for
liten grad føler et eierskap til å etterforske og påtale den organiserte
kriminaliteten som begås i flere politidistrikt. Disse medlemmer ser
dette som en alvorlig svakhet i politiet, hvor kombinasjonen av
for mange måle- og resultatindikatorer og distriktsdelingen har
svekket kampen mot den grenseoverskridende kriminaliteten. Det er
en klar forventning fra disse medlemmer om at disse
temaene blir utførlig drøftet når statsråden legger frem den varslede
resultatreformen i stortingsmeldingen om organisert kriminalitet.
Disse medlemmer viser til at
statsråden i sitt svarbrev til komiteen omtaler en felles, nasjonal strategi
for forebygging. Strategien har ledet frem til en handlingsplan
med en rekke tiltak. Disse medlemmer vil understreke
at det gis full støtte til at det har vært utarbeidet en slik strategi,
og at det er positivt at den følges opp med en handlingsplan. Det
fremkommer imidlertid som noe passivt at to av regjeringens tiltak
for å forebygge kriminalitet er mer frukt og grønt i skolen og forbud
mot synlig oppstilling av tobakksvarer – slik som presentert i pressemelding
nr. 104 fra 2009. Disse medlemmer anser de øvrige
forebyggende tiltakene som beskrives av statsråden, som mer målrettede.
Etter disse medlemmers oppfatning
må det kontinuerlig vurderes hvilken fag- og profesjonskompetanse
politiet må være i besittelse av for å kunne oppklare og påtale
kriminalitet. Eksempelvis vil revisorer, ingeniører og samfunnsvitere
kunne være nyttige bidragsytere i en rekke tilfeller.
Disse medlemmer vil også vise
til at svært mange som tar del i en organisert kriminell gruppe,
er utlendinger uten lovlig opphold i Norge. Det er derfor av stor
betydning å ha effektivitet i arbeidet med soningsoverføringer etter
domfellelse. Videre er det av betydning at norske soningsforhold
ikke i seg selv gjør kriminalitet i Norge attraktivt. Disse
medlemmer stiller seg derfor positive til forslaget om opprettelse
av egne avdelinger for utenlandske kriminelle som ikke skal tilbakeføres
til det norske samfunnet.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig strategi
for bekjempelse av organisert kriminalitet som involverer relevante
departementer i et forpliktende samarbeid.
II
Stortinget ber regjeringen opprette en fast
faggruppe i Justis- og politidepartementet som har som én av sine
arbeidsoppgaver å tilrettelegge for bedre justissamarbeid med EU.
Soningsoverføring, informasjonsutveksling, problemstillinger knyttet
til felles utfordringer med organisert kriminalitet og omreisende
kriminelle er områder faggruppen skal ivareta.
III
Stortinget ber regjeringen om at det foretas
en gjennomgang av om lovverket er tilpasset å møte de brede og tunge
utfordringene som organisert kriminalitet stiller Norge overfor.
Herunder hvordan håndhevelsen av utvisningsvedtak skal bli mer effektivt
iverksatt, og regelverket for bedre informasjonsbeskyttelse og vern
av politiets informanter.
IV
Stortinget ber regjeringen etablere egne avdelinger
for utenlandske statsborgere som er knyttet til organisert kriminalitet
og som sitter i varetekt eller som soner en dom i norske fengsler.
V
Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for
å forebygge rekruttering av unge inn i kriminelle miljøer og gjenger.
VI
Stortinget ber regjeringen utarbeide en veiledende
handlingsplan med konkrete tiltak for kommuner som har utfordringer
med organisert kriminalitet. Handlingsplanen bør omhandle hele spekteret
av lokalpolitiske virkemidler i kampen mot den organiserte kriminaliteten.
VII
Stortinget ber regjeringen følge opp de kritikkverdige
funn som fremgår av Riksrevisjonens Dokument 3:10 (2009–2010).»
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig strategi
for bekjempelse av organisert kriminalitet som involverer relevante
departementer i et forpliktende samarbeid.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen opprette en fast
faggruppe i Justis- og politidepartementet som har som én av sine
arbeidsoppgaver å tilrettelegge for bedre justissamarbeid med EU.
Soningsoverføring, informasjonsutveksling, problemstillinger knyttet
til felles utfordringer med organisert kriminalitet og omreisende
kriminelle er områder faggruppen skal ivareta.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen om at det foretas
en gjennomgang av om lovverket er tilpasset å møte de brede og tunge
utfordringene som organisert kriminalitet stiller Norge overfor.
Herunder hvordan håndhevelsen av utvisningsvedtak skal bli mer effektivt
iverksatt, og regelverket for bedre informasjonsbeskyttelse og vern
av politiets informanter.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen etablere egne avdelinger
for utenlandske statsborgere som er knyttet til organisert kriminalitet
og som sitter i varetekt eller som soner en dom i norske fengsler.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for
å forebygge rekruttering av unge inn i kriminelle miljøer og gjenger.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen utarbeide en veiledende
handlingsplan med konkrete tiltak for kommuner som har utfordringer
med organisert kriminalitet. Handlingsplanen bør omhandle hele spekteret
av lokalpolitiske virkemidler i kampen mot den organiserte kriminaliteten.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen følge opp de kritikkverdige
funn som fremgår av Riksrevisjonens Dokument 3:10 (2009–2010).
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8: 137 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Anders B. Werp, André Oktay Dahl, Ingjerd
Schou, Michael Tetzschner og Arve Kambe om strategi og tiltak for
å bekjempe organisert kriminalitet – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 15. september d.å.
Den organiserte kriminaliteten representerer store
og til dels nye utfordringer, for myndigheter, næringsliv og for
folk flest. Kriminalitetsutviklingen på flere områder har vist at den
organiserte delen av den synes å være i vekst, og at innsatsen mot
den må intensiveres. Innsatsen mot organisert kriminalitet er derfor
et viktig kriminalpolitisk satsningsområde for regjeringen.
Som jeg varslet for Stortinget allerede i fjor
høst, vil regjeringen fremme en stortingsmelding om organisert kriminalitet.
For regjeringen representerer den kommende stortingsmeldingen en overordnet
strategi for hvordan den ser på utfordringene knyttet til den organiserte
kriminaliteten, og for hvordan den mener politi, påtalemyndigheten
og andre viktige myndighetsorganer skal samarbeide og utvikle sine
spesielle og avledede strategier.
Den organiserte kriminaliteten representerer mange
utfordringer, og kjennetegnene ved den er at den er mobil og grenseoverskridende
ved at den opptrer både innenfor og på tvers av landegrenser. Den
går etter profitt, vinning og makt, og hvilket kriminalitetsområdet
det fokuseres mot, avhenger av hva som til enhver tid gir mest profitt.
De organiserte nettverkene har ofte store ressurser og tilpasser
seg fort til endrede samfunnsforhold, lovgivning, mottiltak mv.
Jeg synes at Høyres stortingsrepresentanter
i sitt representantforslag fremmer mange relevante forslag i bekjempelsen
av organisert kriminalitet, men jeg tillater meg å bemerke at mange av
disse forslagene allerede er gjennomført, er under utvikling, eller
har vært vurdert. I det følgende nevner jeg noen eksempler på tiltak
som har blitt igangsatt, og som har vist seg effektive.
«10-punktslisten» består av ti konkrete tiltak
for hvordan de østeuropeiske vinningskriminelle skal bekjempes.
Tiltakslisten ble presentert av regjeringen i fjor, og er i hovedsak
gjennomført. Blant annet er det opprettet en egen innsatsstyrke i
form av 45 nye årsverk til Kripos, Utrykningspolitiet, Oslo- og
Hedmark politidistrikt.
Kripos har i tillegg utarbeidet en egen situasjonsbeskrivelse
av mobile vinningskriminelle og det er laget ny dreiebok på området.
I tillegg er det dessuten opprettet et nytt samordningsorgan, som
er en videreføring av ROK (rådet for samordnet bekjempelse av organisert
kriminalitet), og hvor rammen for tildelinger er utvidet fra 5 millioner
til 18 millioner.
I tillegg til «10-punktslisten», så er det i
løpet av de siste årene i gangsatt en rekke tiltak i politidistriktene.
Særlig nevner jeg gjengprosjektet i Oslo politidistrikt, Majorstua-prosjektet
og «Operasjon grenseløs» i Vestfold, som alle har vært vellykkede
prosjekter. Majorstua-prosjektet, som retter seg mot mobile vinningskriminelle
og innbrudd i boliger, har vist gode resultater – grove tyverier
fra villa har falt med 48,3 %, og fra leiligheter med 29,9 %. Det
totale antallet vinningsforbrytelser i Oslo politidistrikt har gått ned
med hele 7,8 %. Både gjengprosjektet og Majorstua-prosjektet er
gjort permanente.
Som et ledd i styrkingen av innsatsen mot organisert
kriminalitet, er det dessuten i statsbudsjettet for 2011 foreslått
opprettet er nytt statsadvokatembete ved Det nasjonale statsadvokatembetet
for bekjempelse av organisert kriminalitet blant annet
Utover de konkrete eksemplene jeg har nevnt overfor,
kommenterer jeg de konkrete forslagene fra Høyres stortingsrepresentanter fortløpende.
Som nevnt innledningsvis, vil regjeringen fremme
en stortingsmelding om organisert kriminalitet som vil være å betrakte
som regjeringens overordnede strategi i kampen mot denne kriminaliteten.
Jeg nevner dessuten at vi allerede har faggrupper og
-avdelinger både i Justis- og politidepartementet (internasjonalt
sekretariat) og i Politidirektoratet (internasjonal seksjon) som
jobber direkte mot EU og andre internasjonale organisasjoner. Disse
er etablert, nettopp for å delta i europeiske og internasjonale
fora for å bedre det generelle justissamarbeidet. Utover å utveksle erfaringer
og informasjon, er det et siktemål å øve innflytelse på innholdet
i avtaler.
Vi er allerede i gang med et arbeid hvor vi
tar sikte på å inngå flere avtaler om soningsoverføring, og for
å endre lov om overføring av domfelte. Forslaget er ute på høring
med frist for merknader 15. oktober d.å.
Ellers har vi ratifisert den europeiske overføringskonvensjonen,
som innebærer at vi kan overføre domfelte frivillig til de 63 andre
landene som også har ratifisert konvensjonen, og med tvang til de
34 landene som også har ratifisert dennes tilleggsprotokoll.
Jeg vil dessuten trekke frem at jeg nylig underskrev
en avtale om soningsoverføring og generelt samarbeid på justisområdet
med Romania. Avtalen om soningsoverføring vil gjøre det enklere
å overføre rumenske domfelte til soning i hjemlandet.
I tillegg har vi på høring forslag om endringer
i utlendingslovens regler om bl.a. frihetsberøvelse av utlendinger
i særlige situasjoner. Dette innebærer blant annet mindre strenge
beviskrav for å fengsle utlendinger ved tvil om identitet, utlendinger
som har fått vedtak om utvisning på grunn av ilagt straff, utlendinger
i transitt i Norge i forbindelse med ledsaget uttransportering til
et tredjeland, samt personer som utgjør en trussel mot grunnleggende
nasjonale interesser og som allerede er i en utsendelsesprosess. Høringsfristen
er 6. oktober d.å.
Justis- og politidepartementet arbeider også
med oppfølgingen av metodekontrollutvalgets utredning, som blant
annet har gjennomgått regelverket for informasjonsbeskyttelse og
vern av politiets informanter. Disse forhold vil bli berørt i den
adviserte meldingen.
Politiets forsterkede innsats mot mobile vinningskriminelle
og mer effektive etterforskningsmetoder, har ført til at antall
utlendinger i norske fengsler har økt i den senere tid. Det er i
overkant av 1 100 utenlandske innsatte i norske fengsler i dag fra
om lag 100 nasjoner. Av disse sitter i overkant av 600 i varetekt.
Utenlandske innsatte soner i ordinære fengsler sammen med norske innsatte,
både i fengsler med høyt og lavere sikkerhetsnivå. Innenfor denne
gruppen er det innsatte med både lange og korte dommer. Enkelte
utenlandske innsatte har utvisningsvedtak og skal soningsoverføres,
mens andre utenlandske innsatte er bosatt i Norge og skal tilbakeføres til
det norske samfunnet.
Det forhold at en stor andel av de innsatte
kommer fra andre land enn Norge, innebærer flere utfordringer for
kriminalomsorgen, blant annet knyttet til språk- og kulturforståelse.
Som justisminister er jeg opptatt av de særlige utfordringene kriminalomsorgen
står overfor med utenlandske innsatte. Justis- og politidepartementet
vurderer derfor å tilrettelegge egne fengsler eller fengselsavdelinger
for utenlandske innsatte, herunder hvilke særskilte krav til kompetanse
og innholdsmessig tilbud som bør være i slike enheter.
Regjeringen la i 2009 frem en felles, nasjonal strategi
for forebygging. Som en del av denne strategien utarbeidet Justis-
og politidepartementet en kriminalitetsforebyggende handlingsplan,
«Gode krefter». En klar målsetting er nettopp å forebygge at ungdom
skal begå kriminalitet. Handlingsplanen inneholder totalt 35 tiltak,
hvorav 14 særlig retter seg mot barn og unge.
I tillegg til den nasjonale strategien og handlingsplanen,
har politiet gjennomført mer spesielle tiltak. Jeg vil her særlig
vise til særlig gjengprosjektet i Oslo politidistrikt, økt bruk
av konfliktråd og «restorative justice».
Gjengprosjektet har jeg fått opplyst var et
særdeles vellykket prosjekt, og at flere ungdommer i randsonen til
gjengene på grunn av politiets personkunnskap og tilstedeværelse
valgte å trekke seg vekk fra miljøene. Prosjektet varte opprinnelig
frem til 2009, hvorpå det ble besluttet å gjøre prosjektet permanent.
Målet med «restorative justice» er at dette
både skal ha en gjenopprettende effekt blant innbyggerne, og at
det skal virke forebyggende. Involvering medfører mindre frykt for
lokalsamfunnet, og det at de som er berørt av kriminaliteten får være
med på å identifisere problemer, foreslå kreative tiltak og passende
reaksjoner, mener jeg virker forebyggende på gjerningspersonen med tanke
på å begå ny kriminalitet. Regjeringen har tidligere bestemt at
konfliktrådene skal være «hovedleverandør» av «restorative justice».
Handlingsplanen «gode krefter» inneholder, som
nevnt, 35 tiltak om kriminalitetsforebygging. Flere av tiltakene
retter seg mot kommunenes muligheter til å bidra til å forebygge kriminalitet,
for eksempel tiltak 35 går ut på at kriminalitetsforebygging skal
vektlegges i plan- og bygningsloven av 2009.
Jeg viser dessuten til at det i «Gode krefter»
er flere tiltak som rettet seg mot videreutvikling av politiråd
og SLT (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak).
Jeg mener at disse er viktige for å forebygge for kriminalitet lokalt, og
kan for øvrig opplyse at det ved utgangen av 2009 var etablert totalt
341 politiråd, i til sammen 358 kommuner. Politidirektoratet skal
bidra til å videreutvikle politiets rolle og funksjon i disse samarbeidsmodellene.
Jeg vil dessuten understreke at selv om justissektoren
har ansvar knyttet til kriminalitetsbekjempelse og å skape trygghet
for befolkningen, ikke minst i byene, er ikke det et ansvar som
tilligger denne sektoren alene. Også kommunale myndigheter må være
seg sitt ansvar bevisst slik at ikke ansvaret skyves fra etat til
etat. Det er den samlende innsatsen som til syvende og sist gir best
resultater, og jeg mener at den lokale innsatsen avhenger av at
kommunene benytter seg av de tilgjengelige midler og metoder. Jeg mener
derfor at vi har lagt oss i selen for å skape gode samarbeids-muligheter
og knytte ansvarlige forbindelser mellom de relevante, ansvarlige
etater og organer.
I den varslede stortingsmeldingen om organisert kriminalitet
vil regjeringen blant annet kommentere riksrevisjonens funn. I tillegg
viser jeg til at jeg i oktober skal gjøre rede for politiets innsats mot
organisert kriminalitet for kontroll- og konstitusjonskomiteen,
nettopp på bakgrunn av riksrevisjonens rapport om politiets innsats
mot organisert kriminalitet (dokument 3: 10 (2009–2010)).
Avslutningsvis vil jeg fremheve at politiets
organisering har betydning for bekjempelsen av den organiserte kriminaliteten,
og nevner at det i perioden 2005–2010 er gjennomført en betydelig
styrking av politi- og lensmannsetaten. For å sikre en effektiv
og målrettet bruk av politiets ressurser, skal det gjennomføres
en resultatreform i perioden frem til 2013. Et av flere viktige tiltak
er en gjennomgang av distriktskulturen i politi- og lensmannsetaten
for å vurdere om endret antall distrikter, plassering og oppgavesammensetning
kan bidra til mer effektiv ressursutnyttelse og desentralisert struktur.
Helt til slutt vil jeg trekke frem at jeg er
glad for forslagene som stortingsrepresentantene fra Høyre har fremsatt,
da det er viktig at vi jobber sammen mot de utfordringene den organiserte kriminaliteten
representerer. Innspillene vil langt på vei ivaretas i arbeidet
med den kommende stortingsmeldingen, og vil for øvrig tas med i
vårt arbeid fremover.
Oslo, i justiskomiteen, den 9. november 2010
Per Sandberg |
Morten Ørsal Johansen |
leder |
ordfører |