Den 27. mai 2010 ble det i Paris undertegnet
en protokoll til endring av overenskomst om gjensidig administrativ
bistand i skattesaker, utarbeidet i samarbeid mellom Europarådet
og Organisasjonen for økonomisk utvikling og samarbeid (OECD). Samtykke
til undertegning ble gitt ved kongelig resolusjon 23. april 2010.
Finansminister Sigbjørn Johnsen undertegnet protokollen på vegne
av Norge.
Overenskomsten om gjensidig administrativ bistand
i skattesaker (heretter kalt «overenskomsten») er en multilateral
overenskomst utarbeidet i samarbeid mellom Europarådet og OECD.
Den gir et rettslig grunnlag for å underlette det internasjonale
samarbeidet med multilateral utveksling av opplysninger og annen
gjensidig bistand. Dens overordnede mål er å bidra til at partene
til overenskomsten bedre kan motvirke internasjonal skatteunndragelse
og gjennomføre sin nasjonale lovgivning, samtidig som skattyternes
rettigheter respekteres.
Overenskomsten ble åpnet for undertegning i 1988.
Den kan undertegnes av de 54 landene som er medlemmer av enten Europarådet
eller OECD eller av begge organisasjonene. For øyeblikket er overenskomsten
trådt i kraft for følgende 14 land: Aserbajdsjan, Belgia, Danmark,
Finland, Frankrike, Island, Italia, Nederland, Norge, Polen, Storbritannia,
Sverige, Ukraina og USA. Canada, Spania og Tyskland har undertegnet
overenskomsten, men ennå ikke ratifisert den.
Overenskomsten har et bredt virkeområde idet den
dekker et stort utvalg av skatter og går langt utover utveksling
av opplysninger etter anmodning. Den åpner for en rekke andre former
for bistand, for eksempel spontan utvekling av opplysninger, forkynnelse
av dokumenter, samtidige skatteundersøkelser i flere land, bistand
til innfordring og sikring av skattekrav. Etter overenskomsten kan
det også gjennomføres automatisk utveksling av opplysninger, men
dette krever en avtale mellom de kompetente myndigheter til de parter
som er villige til å gjennomføre slik utveksling.
På mange måter var overenskomsten forut for sin
tid da den ble inngått, og det er først nylig at den har blitt anerkjent
som et nyttig verktøy, men overenskomsten ble inngått før det var
oppnådd enighet om den internasjonale standarden for utveksling
av opplysninger. Denne standarden forutsetter plikt til full utveksling
av opplysninger uavhengig av om bistandsstaten har egen skatteinteresse
eller har intern lovgivning om banksekretesse. Overenskomsten inneholder derfor
ingen regler som medfører at den overstyrer et lands interne regler
om egen skatteinteresse. Den inneholder heller ikke regler om utveksling
av bankopplysninger etter anmodning.
Den senere tids politiske oppmerksomhet omkring
internasjonale skatteunndragelser har ført til en rekke betydningsfulle
utviklingstrekk:
Den nye standarden
for utveksling av opplysninger er internasjonalt anerkjent;
alle jurisdiksjonene som er undersøkt av
Global Forum on Transparency and Exchange of Information for Tax
Purposes, har forpliktet seg til å gjennomføre den nye standarden;
på G20-landenes møte i London i 2009 ble
det understreket at det var nødvendig å bidra til at disse forpliktelsene
ble gjennomført raskt, og at det ville være nyttig å utvikle et
multilateralt grunnlag til dette formålet.
I tråd med G20-møtets anbefalinger har Europarådet
og OECD i fellesskap forhandlet fram en protokoll til overenskomsten
som blant annet innebærer at et hvilket som helst land kan tiltre overenskomsten,
uten at dette landet er medlem av Europarådet eller OECD.
Endringene som følger av protokollen, innebærer
at overenskomsten nå vil bli helt i tråd med den internasjonale
standarden for utveksling av opplysninger. Protokollen slår fast
at verken egen skatteinteresse eller banksekretesse skal kunne hindre
et land i å utveksle opplysninger for skatteformål.
Protokollen inneholder bestemmelser om at et land
som verken er medlemsstat av Europarådet eller medlemsland i OECD,
kan tiltre overenskomsten med tilhørende protokoll. En slik tiltredelse
forutsetter en enstemmig avgjørelse av partene til overenskomsten.
Forholdet mellom overenskomsten og lovgivningen
innenfor EU reguleres også av protokollen. Dessuten er det gjort
endringer i overenskomstens bestemmelser om taushetsplikt. I tillegg
er det tatt inn enkelte mindre endringer knyttet til hva som skal
følge med en anmodning om utveksling av opplysninger.
Protokollen ble åpnet for undertegning i forbindelse
med ministermøtet i Paris 27. mai 2010. Protokollen trer i kraft
tre måneder etter at fem parter til overenskomsten har undertegnet
og ratifisert eller godkjent den.
Protokollen skal inngås på engelsk og fransk. Som
vedlegg til proposisjonen følger den engelske teksten og en norsk
oversettelse.
Det vises til proposisjonen for bemerkninger
til de enkelte bestemmelsene i protokollen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Thomas Breen, Gerd Janne Kristoffersen, Stein Erik Lauvås, lederen
Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim, Anita Orlund og Dag Ole Teigen,
fra Fremskrittspartiet, Ida Marie Holen, Ulf Leirstein, Kenneth
Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen,
Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga
Marte Thorkildsen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Abid Q. Raja, slutter
seg til regjeringens forslag om å sette i kraft en protokoll til
endring av overenskomst om gjensidig administrativ bistand i skattesaker, utarbeidet
i samarbeid mellom Europarådet og Organisasjonen for økonomisk utvikling
og samarbeid (OECD), undertegnet i Paris 27. mai 2010.
Komiteen rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker til å sette i kraft
en protokoll til endring av overenskomst om gjensidig administrativ
bistand i skattesaker, utarbeidet i samarbeid mellom Europarådet
og Organisasjonen for økonomisk utvikling og samarbeid (OECD), undertegnet
i Paris 27. mai 2010.
Oslo, i finanskomiteen, den 26. oktober 2010
Torgeir Micaelsen |
Torfinn Opheim |
leder |
ordfører |