Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne
Marit Bjørnflaten, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne Rommetveit,
Tone Merete Sønsterud og Terje Sørvik, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik
Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik,
fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Tage Pettersen, fra
Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet,
Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild
Hareide, viser til vedlagte uttalelse, datert 17. august
2010, fra Samferdselsdepartementet v/statsråden i saken.
Komiteen viser til at det i representantforslaget foreslås
at forskrifter og regelverk knyttet til beregning av samfunnsøkonomisk
nytte av investering i vei og bane endres.
Komiteen viser til at det i representantforslaget tas
opp flere endringer i forutsetningene for dagens nytte-kostkalkulasjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, er enig i at alle påpekningene
i representantforslaget er relevante, men mener at slike endringer
bør vurderes i en bredere sammenheng.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er kjent
med den norske nytte-kost- modellen og viser til at Stortinget ved
flere anledninger har drøftet modellen og/eller betingelser som
inngår i denne. Dette flertallet peker på at modellen baserer
seg i stor grad på kvantifiserbare variabler, som tidsgevinster,
ulykkesbesparelser med flere, og anleggskostnader. Dette
flertallet vil bemerke at slik modellen er utformet, gir
den uttrykk for et prosjekts direkte transportøkonomiske nytte.
Dette flertallet mener at dagens
nytte-kost- verktøy derfor har begrenset verdi og i beste fall kun er
egnet til innbyrdes rangering av prosjekter.
Dette flertallet viser til at
andre land som det er naturlig å sammenlikne seg med, for eksempel Danmark
og Tyskland, anvender bredere analyseverktøy for å beregne samfunnsøkonomiske effekter
av sine planlagte nye prosjekter. For eksempel den nye fjordkryssingsforbindelsen
mellom Danmark og Tyskland "Fehmarn Belt Fixed Link".
Dette flertallet viser i denne
sammenheng til rapportene "Economy-wide benefits, Dynamic and Strategic
Effects" og "Regional Effects of Fehmarn Belt Fixed Link."
Dette flertallet viser til at
man i disse analysene beregner effekter av selve anleggsarbeidet,
langsiktige effekter på turisme, arbeidsmarked/pendling, innvandring
og handel. Det slås fast at utvidet handel betyr større konkurranse
og lavere priser til forbrukerne. Dessuten vektlegges næringsmessige
dynamiske effekter som nyetableringer, klyngeforsterkning og nydannelse.
Dette flertallet registrerer
at dette fører til økt produktivitet, mobilitet og lavere kostnader
for bedriftene og samfunnet. Dette flertallet viser også
til at analysen av regionale effekter gir et godt bilde på hvordan
og i hvor stort geografisk utstrekning de nye prosjektene påvirker
utviklingen.
Dette flertallet synes at metodebruken
i våre naboland, som er et tillegg til ordinære nytte-kostanalyser,
er meget interessant og mener at den vil være et verdifullt bidrag
til analyser og planlegging av store prosjekt også i Norge.
Dette flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en sak om et utvidet samfunnsøkonomisk analysegrunnlag for store prosjekter,
i tråd med praksis i våre naboland, hvor også justerte forutsetninger
i tradisjonelle nytte-kostanalyser vurderes."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at samfunnsøkonomiske
analyser inngår som ett av flere beslutningsunderlag for politiske
vedtak. I tillegg til de tema som er tatt opp i forslaget, opplyser
Samferdselsdepartementet v/statsråden at det arbeides med både metodiske
forbedringer og bedre data. Som eksempel er såkalt "mernytte" utlyst
som tema i Samferdselsdepartementets "Program for overordnet transportforskning (POT)"
i 2009. Mernytte beskriver samspillseffekter av transportinfrastruktur,
næringsliv og bosetting som virker over tid. Departementet opplyser
at målet er å kunne inkludere slike effekter i analysene der hvor
det er relevant.
Disse medlemmer viser til at
innkomne forslag for tiden er til vurdering i departementet og vil avvente
denne vurderingen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Dokument 8:149 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen,
Ingebjørg Godskesen og Arne Sortevik om endringer i beregningsmetode
for samfunnsmessig nytte av investeringer i vei og jernbane – vedlegges protokollen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til representantforslaget som inneholder fire konkrete forlag til
endringer i dagens metode for beregning av samfunnsøkonomisk nytte
av investering i vei og jernbane. Disse medlemmer er
enige i at også nye begreper bør kunne inkluderes i slike beregninger
og støtter derfor forslag om at regjeringen legger frem egen sak
til Stortinget om dette. Disse medlemmer mener uavhengig
av dette at dagens metode bør endres på konkrete områder.
Disse medlemmer har merket seg
fra Samferdselsdepartementets vurdering av representantforslaget
at det pågår vurdering i departementet av både metodiske forbedringer
og bedre data.
Disse medlemmer foreslår å benytte
betydelig lenger levetid på prosjekter slik det gjøres i andre land;
konkret utvidelse fra 25 år opp til inntil 40 år. Disse medlemmer foreslår
at verdien av folks tid som legges inn i kalkyler av samfunnsøkonomisk
nytte, legges nærmere verdien av lønnet arbeid enn dagens sats på
60 kroner per time; konkret at den økes til 200 kroner. Disse medlemmer vil
fjerne det samfunnsøkonomiske "tap" på 20 pst. som i dag legges
inn i kalkylene og som skal gi uttrykk for at prosjektene er finansiert
ved økt beskatning. Disse medlemmer peker på at dette
blir feil i dagens finansielle situasjon for Norge der investeringer
i infrastruktur kan finansieres ved at investering i utenlandske finanspapirer
flyttes til investering i nasjonal realkapital. Disse medlemmer foreslår
derfor konkret at forutsetningen om samfunnsøkonomisk tap fjernes. Disse
medlemmer peker avslutningsvis på at ordningen med "risikobasert" avkastningskrav
baseres på risikoprising i aksjemarkedet. Disse medlemmer foreslår
konkret at krav til avkastning på nasjonal statlig investering i
vei og jernbane reduseres fra dagens nivå på 4,5 pst. til 2,5 pst.
Disse medlemmer peker på at endringene
som er foreslått er enkle å gjennomføre og enkle å ta i bruk. De
kan bidra til omprioritering fra kortsiktige til mer langsiktige
prosjekter og fremfor alt til at lønnsomheten av å investere innenlands
i veier og i jernbane øker. Begge forhold vil bidra til investeringer
som kommer våre etterkommere til gode i form av et samfunn som er
mer produktivt og velfungerende. Generasjonsperspektivet er derfor
godt ivaretatt med de regelendringer som foreslås og som vil kunne
bidra til å øke omfanget og gjennomføringstakten for nødvendige nasjonale
investeringer i veier og jernbane.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at forskrifter
og regelverk knyttet til beregning av samfunnsøkonomisk nytte av
investering i vei og jernbane omgående endres slik:
a. Beregnet
levetid økes fra 25 til 60 år.
b. Verdien av folks tid økes fra 60 kroner
til 200 kroner timen.
c. Forutsetning om samfunnsøkonomisk tap
begrunnet med tap av skatteinntekter ved finansiering av prosjektet,
fjernes.
d. Avkastningskravet reduseres fra 4,5
pst. til 2,5 pst.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er kjent med at den norske nytte-kostmodellen
overlater mye skjønn til beslutningstakerne, da prosjektenes samfunnsøkonomiske fullstendige
nytte-kost ikke omfattes av modellen.
Disse medlemmer vil som eksempel
bemerke at den nylig åpnede "Bjørvika/Operatunnelen" i Oslo sentrum,
har en særdeles svak nytte-kostbrøk på ca. -6.
Disse medlemmer viser til at
tross for at man i dette prosjektet etablerer en helt ny bydel,
og dermed gir mulighet for å skape store verdier og ringvirkninger
– som følge av at trafikken flyttes fra gateplan, har landets dårligste
nytte-kostbrøk.