Til Stortinget
Det legges i proposisjonen frem forslag til lov om avtalefestet
pensjon for medlemmer av Statens Pensjonskasse samt forslag til
endringer i:
lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens
Pensjonskasse,
lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv.,
lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser,
lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere.
Det foreslås også endringer i:
lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering
for militærpersoner
lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell
og sivilpersoner
lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd
lov 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon for arbeidstakere
med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.
og i enkelte andre lover.
De foreslåtte endringer er resultat av avtalen om videreføring
av dagens regler for tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i
tariffoppgjøret i 2009. Forslagene gjelder fullt ut for årskull
til og med 1953-kullet. Disse årskullene får folketrygdens alderspensjon i
sin helhet opptjent og beregnet etter dagens regler, men med fleksibelt
uttak, levealdersjustering og ny regulering fra 2011. Noen av forslagene
er imidlertid ikke avgrenset til disse årskullene, for eksempel
forslaget til ny regulering av pensjon under utbetaling.
Det vises til kapittel 13 og 14 i proposisjonen hvor merknader
til de enkelte bestemmelsene i forslag til:
lov om avtalefestet pensjon for medlemmer
av Statens Pensjonskasse
lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse
lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser
enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon
og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2009) er nærmere redegjort
for. Dette er ikke gjengitt i innstillingen.
Forslaget gjelder fullt ut årskull til og med 1953-kullet som
får folketrygdens alderspensjon i sin helhet opptjent og beregnet
etter dagens regler, men med fleksibelt uttak, levealdersjustering
og ny regulering fra 2011.
Årskullene fra og med 1954-kullet til og med 1958-kullet omfattes
av nye opptjeningsregler i folketrygden og av den individuelle garantien
fra tariffoppgjøret i 2009.
Årskullene fra og med 1959-kullet omfattes av nye opptjeningsregler
i folketrygden, men ikke av den individuelle garantien.
Forslag om tilpasning i reglene for tjenestepensjon og samordning
for årskullene fra og med 1954-kullet vil bli fremmet. For de første
årskullene fra 1959-kullet som ikke omfattes av den individuelle garantien
vil det bli foretatt en særskilt vurdering av behovet for eventuelle
justeringer ut over det som følger av avtalen fra tariffoppgjøret
i 2009.
Det gjelder i dag særskilte pensjonsordninger for blant annet
stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Stortinget vedtok
i 2009 at det skal innføres en ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer. Det er også vedtatt at høyesterettsdommere,
sivilombudsmann og riksrevisor skal ha offentlig tjenestepensjon
etter lov om Statens Pensjonskasse, hvis de velges eller utnevnes
etter 1. januar 2011. Nødvendige lovforslag vil bli fremmet.
Arbeidet med pensjonsreformen, som omfatter alle deler av pensjonssystemet,
har pågått siden 2001 da Pensjonskommisjonen ble nedsatt. Bakgrunnen for
reformen er at pensjonssystemet i fremtiden vil bli stilt overfor
store utfordringer, som blant annet skyldes en markert aldring i
befolkningen samt at gjennomsnittlige pensjoner vil øke.
Stortinget inngikk brede forlik om pensjonsreformen gjennom vedtak
i 2005 og 2007. På grunnlag av stortingsforlikene og en bred høring
behandlet Stortinget våren 2009 Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) Om lov om
endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon), jf. Innst. O. nr.
67 (2008–2009).
Endringene omfatter:
fleksibelt uttak av alderspensjon
i alderen 62 til 75 år
levealdersjustering
nye regler for regulering
nye regler for opptjening av alderspensjon.
Nye opptjeningsregler fases gradvis inn, mens fleksibel alderspensjon
fra 62 år og levealdersjustering innføres med virkning fra 2011.
Ny regulering innføres fra 2011 for alle alderspensjonister.
Stortingets vedtak i 2005 omhandler også tilpasning av offentlig
tjenestepensjon til ny alderspensjon i folketrygden. I tariffoppgjøret
i offentlig sektor i 2008 ble partene enige om at tilpasning av
offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor skulle inngå
i tariffoppgjøret i 2009. Partene i offentlig sektor inngikk i forbindelse
med tariffoppgjøret i 2009 en avtale om at dagens regler for tjenestepensjon
og AFP i offentlig sektor skal videreføres med nødvendige tilpasninger
til ny alderspensjon i folketrygden.
Regjeringen varslet i brev 4. juni 2009 Riksmeklingsmannen at
det ville bli fremmet forslag til tilpasninger i regelverket for
de lovfestede tjenestepensjonsordningene i tråd med innholdet i
avtalen i tariffoppgjøret 2009 som igjen bygget på avtalen om AFP
i offentlig sektor i lønnsoppgjøret 2008. Det vises også til arbeidet
i den partssammensatte arbeidsgruppen som har resultert i at partene
er enig om videreføring av dagens regler for offentlig tjenestepensjon
og AFP i offentlig sektor, jf. dokument av 3. juni 2009. Det legges
i brevet til grunn at hovedtrekkene i endringene i reglene for tjenestepensjon
i staten også gis virkning for øvrige offentlige tjenestepensjonsordninger.
Forslag til endringer i regelverket for tjenestepensjon og AFP
i offentlig sektor som er nødvendige for å gjennomføre avtalen som
ble inngått ved tariffoppgjøret 2009, ble sendt på høring.
Det ble der lagt frem utkast til:
tilpasninger i lov 28. juli 1949 nr.
26 om Statens Pensjonskasse
tilpasninger i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av
pensjons- og trygdeytelser
ny lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens
Pensjonskasse.
Det ble opplyst at det vil bli gjort tilsvarende endringer i
de lovfestede tjenestepensjonsordningene for sykepleiere, ansatte
i apoteksektoren, mv.
Det viser til omtalen av høringsinstansenes merknader under behandlingen
av de ulike forslagene i proposisjonen. De er ikke gjengitt i innstillingen.
Det vises til Proposisjonens kapittel 2 hvor det blir nærmere
redegjort for endringene i lovverket, samt mer detaljert om tariffoppgjørene
2008 og 2009. Det vises også til tidligere dokumenter Stortinget
har behandlet vedrørende folketrygdens alderspensjon.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove
Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert
Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til Prop. 107 L (2009–2010)
der regjeringen foreslår lov om avtalefestet pensjon for medlemmene
av Statens Pensjonskasse og endringer i lov om Statens Pensjonskasse,
pensjonsordningen for apotekvirksomhet, samordning av pensjons-
og trygdeytelser og pensjonsordningen for sykepleiere. Komiteen legger
til grunn at hovedtrekkene i endringene for tjenestepensjoner i
staten også gis virkning for øvrige offentlige tjenestepensjonsordninger.
De får også virkning for samordningen av offentlig tjenestepensjon
og privat AFP.
Regjeringen foreslår også endringer i lov om krigspensjonering
for militærpersoner, lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell
og sivilpersoner, lov om yrkesskadetrygd og lov om avtalefestet pensjon
for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for
apotekvirksomhet mv. og i enkelte andre lover.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, konstaterer at lovendringene er en oppfølging
av tarifforhandlingene i offentlig sektor i 2009, der partene ble
enige om en videreføring av dagens AFP i offentlig sektor. Tilpasningen av
pensjonene har først og fremst virkning for årskullene til og med
1953-kullet som omfattes fullt ut av dagens opptjeningsregler i
folketrygdens alderspensjon. Deretter fases de nye opptjeningsreglene
inn.
Flertallet viser videre til det brede forlik om pensjonsreformen
som ble inngått i Stortinget i 2005 og 2007 som gir en helt ny pensjonsopptjening,
levealdersjustering, fleksibelt uttak fra 62 år og nye regler for
regulering av alderspensjon i folketrygden. De nye opptjeningsreglene
fases inn gradvis. Fleksibel alderpensjon og levealderjustering
innføres fra og med 2011.
Flertallet mener pensjonsreformen er en velferdsreform,
og avgjørende for å opprettholde et bærekraftig velferdssamfunn.
Det brede pensjonsforliket innebærer at alle parter må gi litt av
hensyn til bærekraften i våre felles velferdsordninger, og av hensynet
til kommende generasjoner. Flertallet vil understreke
at selv om pensjonsreformen gir innsparinger, legger den også opp
til en betydelig velferdsøkning også for fremtidens pensjonister.
Flertallet er opptatt av at hovedtrekkene i pensjonsforliket
føres videre ved tilpasningene av tjenestepensjon og AFP i offentlig
sektor. Særlig gjelder det muligheten til å kompensere for levealdersjusteringen
ved å stå lenger i arbeid. Det er, etter flertallets mening,
problematisk at personer med mindre enn 14 timers arbeidstid pr.
uke i dag ikke er medlem av de offentlige tjenestepensjonsordningene,
til tross for at de, som alle andre, må betale sin pensjonspremie. Flertallet er
kjent med at dette har vært tema ved tarifforhandlingene i kommunal sektor
ved årets oppgjør. Flertallet forutsetter at dette
spørsmålet løses i samarbeid mellom partene.
Flertallet legger vekt på at offentlig sektor
har rekruttert og beholdt arbeidskraft ved å tilby gode pensjonsrettigheter.
Opparbeidede pensjonsrettigheter har vært en del av de økonomiske
oppgjørene i offentlig sektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til tariffoppgjøret i 2009, hvor partene ble enige om at dagens
AFP for offentlig sektor skal fortsette som før, både hvordan AFP beregnes
fra 62 år og hva gjelder vilkårene for uttak.
Disse medlemmer vil videre vise til at det fortsatt
vil være slik at de som har god opptjening i den offentlige tjenestepensjonsordningen,
automatisk går over på en 66 pst. beregnet AFP fra 65 år.
Disse medlemmer har også merket seg at det i forbindelse
med tariffoppgjøret i 2009 ble enighet om at de offentlige tjenestepensjonene
skal «videreføres», men tilpasses pensjonsreformen. Det betyr at
alle offentlige tjenestepensjoner som tas ut første gang fra og
med januar 2011 skal levealderjusteres, selv om pensjonisten har
avsluttet sitt arbeidsforhold før 2011.
Disse medlemmer registrerer at levealderjusteringen
skal foretas omtrent på samme måte som den som er bestemt for ny
folketrygd fra 2011. Dette innebærer at den enkelte må jobbe lenger
for å oppnå den pensjon man tidligere ville fått ved uttak ved fylte
67 år.
Disse medlemmer har merket seg at det ble bestemt
i oppgjøret for offentlig ansatte at av hensyn til grunnlovsvernet,
skal alle med full opptjening (30/30 i den offentlige tjenestepensjonen)
være sikret en «individuell garanti» som skal sikre 66 pst. av pensjonsgrunnlaget
ved 67 år. Den «individuelle garantien» vil kun gjelde for de som
har 15 år eller mindre igjen til de fyller 67 år.
Disse medlemmer har også merket seg at regjeringen
har valgt den strengest tenkelige beregning når offentlig ansatte
jobber lenger enn «den nødvendige pensjonsalder». Folketrygden vil
øke som følge av lavere forholdstall, men tjenestepensjonen skal
ikke beregnes etter lavere forholdstall enn 1,00, mens samordningsfradraget
skal levealderjusteres med lavere forholdstall.
For å illustrere dette vil disse medlemmer vise
til følgende eksempel fra Vi over 60, sitat:
«Per er enslig, født i 1953, har full opptjening i tjenestepensjonsordningen
og har en sluttlønn på 375 000 kroner. Han jobber til 70 år, og
unnlater å ta ut folketrygden før han er 70 år. Han får en større
folketrygd, Men nesten alt blir spist opp av samordningen. Hans
samlede pensjon fra 70 år blir 267 452 kroner. To års ekstra arbeid
gir kun 1 752 kroner mer per år enn den pensjonen han har krav på
om han jobber til 68 år.»
Disse medlemmer har også merket seg at samordningsreglene
som er foreslått, gjelder kun frem til og med årskullet 1953. For
senere årskull skal spørsmålet utredes nærmere og regjeringen vil komme
tilbake med egen sak om dette.
Disse medlemmer vil understreke at konsekvensene
av at regjeringen ikke makter å fremlegge forslag til samordningsregler
for årskullene født etter 1953, betyr at for eksempel en person
som er født i 1956, ikke vil vite hva den eksakte pensjonen vil
bli per dags dato.
Disse medlemmer viser til at opparbeidede pensjonsrettigheter
er blitt sett på som en del av de økonomiske oppgjørene i offentlig
sektor, og dermed betraktes pensjon som utsatt lønn.
I den sammenheng konstaterer disse medlemmer at
regjeringspartiene, gjennom denne proposisjonen, nå vil trekke tilbake
store deler av den utsatte lønnen, og da spesielt for de yngste
aldersgruppene.
Disse medlemmer vil peke på at pensjonsreformen
har sørget for et mer komplisert og uoversiktlig pensjonssystem.
Disse medlemmer registrerer at det for offentlig
sektor legges opp til en AFP-ordning som fraviker fra prinsippene
som AFP i privat sektor bygger på, og at vi dermed får to helt ulike
AFP-ordninger. Dette vil naturlig nok bidra til og ytterligere komplisere
pensjonssystemet.
Disse medlemmer registrerer at beregninger KLP
har utført for Fremskrittspartiet, jf. notat datert 1. juni 2010,
viser at det er dagens unge arbeidstakere som vil tape mest på ny
AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor. En person født i 1953
vil være garantert et pensjonsnivå på 66 pst. av sluttlønn, mens
en person født i 1983 vil være sikret et pensjonsnivå etter levealderjustering
på 53,7 pst. Det legges til grunn for beregningene at uttak av pensjon skjer
ved fylte 67 år. Da samordningsregelverket for årskullene etter
1953, eller eventuelle garantier for årskull etter 1958 enda ikke
er avklart, og for å tilnærme seg problemstillingen for disse kullene,
er det tatt utgangspunkt i ett gitt pensjonsnivå på 66 pst. for deretter
å se hvordan denne kompensasjonsgraden reduseres som følge av levealderjustering.
Disse medlemmer vil påpeke at for AFP i offentlig
sektor legges det opp til at man kan ta ut AFP fra 65 år, og at
størrelsen på AFP vil være på nivå med tjenestepensjonen. En naturlig
konsekvens blir derfor at også AFP-pensjonen i offentlig sektor vil
bli kraftig redusert for de som er unge og nettopp har startet sin
yrkeskarriere.
Disse medlemmer mener derfor at mange offentlig
ansatte i fremtiden kan komme til å stå ovenfor valget om å fortsette
i arbeid ut over fylte 67 år, eller tape fremtidige pensjonsinntekter.
Dette kan igjen føre til økt press på uførepensjonsordningen.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
har avvist modernisert folketrygd ved alle tidligere behandlinger
av pensjonsreformen og fremhevet at man ønsker å beholde dagens
pensjonssystem. På denne bakgrunn gikk Fremskrittspartiet imot å innføre
levealderjustering ved behandling av Ot.prp. nr. 37 (2008–2009)
om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon), jf. Innst.
O. nr. 67 (2008–2009).
Disse medlemmer har merket seg at levealderjusteringen
for offentlig tjenestepensjoner skal skje tidligst ved 67 års alder
på samme måte som i ny alderspensjon, og at samordningsfradragene
beregnes som i dag, men justeres deretter med forholdstallet for
det aktuelle årskullet og ved uttakstidspunktet.
Disse medlemmer viser til at det i proposisjonen
foreslås at tjenestepensjon som tas ut før 67 år, for eksempel på
grunn av særaldersgrenser, skal levealderjusteres og samordnes fra
67 år. Dersom folketrygden tas ut før tjenestepensjonen skal samordning
skje som om folketrygden var tatt ut ved 67 år eller senere dersom
tjenestepensjonen tas ut etter 67 år.
Disse medlemmer viser til avtalen fra tariffoppgjøret
i 2009 om at man skal kunne stå i stilling lenger enn til 67 år
for å kompensere for levealderjusteringen. Dette skal kunne gjøres
frem til pensjonsberegningen utgjør 66 pst. av lønnen slik at løftet
om 66 pst. bruttogaranti kan opprettholdes.
Disse medlemmer viser videre til at det legges
opp til at man skal kunne fortsette i arbeid i offentlig virksomhet
etter fylte 67 år og inntil 66 pst. tjenestepensjon er oppnådd for
å kompensere for leveladerjusteringen, selv om dette fører til at
full opptjening blir mer enn 30 år.
Disse medlemmer mener dette bekrefter at full
opptjeningstid på 30 år ikke vil være gjeldende for de yngre aldersgruppene.
Disse medlemmer har videre merket seg at arbeidstakerorganisasjonene,
Landslaget for Offentlige Pensjonister (LOP) og Forsvar Offentlig
Pensjon mener den individuelle garantien ikke er nok for å sikre
grunnlovsvernet av opptjente rettigheter. De viser til leveladerjustering
av rettigheter opptjent før 1. januar 2011 og mener at slik opptjening
ikke kan levealderjusteres.
Disse medlemmer vil uttrykke forståelse for et
slikt krav, og mener regjeringen burde ha lagt opp til å imøtekomme
dette kravet.
Disse medlemmer viser til avtalen fra tariffoppgjøret
2009 som inneholder en individuell garanti for opptjente rettigheter
i tjenestepensjonsordningen pr. 1. januar 2011, sitat:
«Levealdersjustering i dagens offentlige tjenestepensjon
gjennomføres slik at grunnlovsvernet ivaretas. Det gis en individuell
garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene pr.
1. januar 2011 som sikrer at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger
med 15 år eller mindre igjen til 67 år er sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget
ved 67 år etter 30 års opptjening.»
Disse medlemmer har merket seg at garantien gjelder
for alle årskull født til og med 1958, altså alle som omfattes av
endringene i proposisjonen. Garantien skal gjelde forholdsmessig
for dem som har mindre enn 30 års opptjening. Garantien skal anvendes
etter at pensjonen er beregnet og levealderjustert. Det gis altså
et tillegg dersom pensjonen blir lavere enn 66 pst. av lønnen ved
full opptjening (30 år) etter levealderjusteringen. Det legges til
grunn at folketrygdens alderspensjon tas ut samtidig. Dersom tjenestepensjonen
tas ut etter 67, år skal garantien inntre ved uttakstidpunktet.
Disse medlemmer ønsker å forklare hvordan den
individuelle garantien i praksis virker gjennom følgende eksempel
fra Vi over 60, sitat:
«Per er enslig, født i 1953, har full opptjening
i tjenestepensjonsordningen og har en sluttlønn på 375 000 kroner.
Hans folketrygd utgjør etter dagens regler 205 264 kroner. Etter
dagens regler ville han videre hatt krav på en offentlig tjenestepensjon
på 60 456 kroner. Summen av folketrygd og tjenestepensjon ville
med dagens regler ha gitt ham 265 720 kroner.
La
oss tenke oss at han har tatt ut full AFP mellom 62 år og 67 år
og skal nå samordnes ved 67 år, da han tar ut både ordinær folketrygd
og tjenestepensjon. Både folketrygden og tjenestepensjonen skal
levealderjusteres, dvs. begge beløp deles på forhåndstall 1,053.
Det gir en folketrygd på 194 932 kroner og en offentlig tjenestepensjon
på 57 413, i alt 252 075 kr. Pers årlige pensjon fra 67 år er redusert
med 13 645 kroner per. år. Det betyr at han i løpet av et forventet
pensjonistliv har tapt om lag 250 000 kroner i pensjon. Ettersom
han likevel oppnår minst 66 prosent (247 500 kr.) i pensjon av pensjonsgrunnlaget,
må han ta hele tapet selv.
Som enslig får Per ingen
nytte av den mye omtalte individuelle garantien. Men Anne får. Hun
er gift og har også full opptjening, samme pensjonsgrunnlag som
Per, og ikke tjent opp noe ekstra poeng i folketrygden. Etter dagens
regler ville hun hatt rett til 66 prosent pluss 10 prosent av G
(Samordningsfordel), som vill ha gitt henne 254 788 kroner. Etter
at hennes folketrygd og tjenestepensjon er både samordnet og levealderjustert,
utgjør hennes pensjon 241 964 kr. Den individuelle garantien skal
sikre henne 66 prosent som er 247 500 kr. Det betyr at tjenestepensjonsordningen
må betale ut en garantipensjon på mellomlegget opptil 66 prosent.
I dette regnestykket blir det 5 536 kr per år. Hun har dermed 'bare'
tapt 7 288 kr per år livsvarig i forhold til dagens regler.»
Disse medlemmer mener regjeringens forslag om
tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor vil føre til at følgende
grupper taper på levealderjusteringen:
1. Den største gruppen vil være de som
ikke har full opptjeningstid. Den individuelle garantien vil ikke
være til noen hjelp for de som ikke har 30 år i full stilling. Det
er fordi samordningsreglene virker slik at denne gruppen alltid
kommer ut med høyere samlet pensjon etter samordning enn før. Dermed
har ikke denne gruppen krav på garanti i henhold til tariffavtalen,
og pensjonisten må dekke hele levealderjusteringstapet selv.
2. Den andre store gruppen som taper er alle som er alene
og som frem til nå har krav på 1/4 G i tillegg til 66 pst.- garantien.
Her kan staten forsyne seg med opptil 18 200 kroner per år, livsvarig. Den
individuelle garantien er ikke verdt noe.
3. De som har tjent ekstra poeng i folketrygden på overtid,
ekstraarbeid på og utenfor jobben (for eksempel godtgjørelser for
politiske og frivillige verv) og de som tjente bedre før fordi de
har blitt hengende etter lønnsmessig, vil også tape på de nye reglene.
I dag har disse fått beholde en ekstrapensjon (fiktivpoengfordel)
fra folketrygden som ikke skal samordnes i den offentlige tjenestepensjonsordningen.
Det kan for mange være flere tusen kroner i måneden brutto før skatt,
fra 67 år og livsvarig. Disse pengene vil staten kunne forsyne seg
med gjennom levealdersjusteringen.
4. Alle gifte vil i løpet av få år tape samordningsfordelen
på 10 pst. som de oppnådde som følge av at grunnpensjonen for gifte
økte fra 75 til 85 pst., men som ikke ga noen endring i samordningsloven.
Staten tar nå disse pengene tilbake gjennom levealderjusteringen.
5. Den største gruppen tapere er imidlertid de unge. Skal
en offentlig ansatt født etter 1970 ha håp om å oppnå 66 pst. i
fremtiden, må han eller hun jobbe til 70 år – eller lenger.
6. En femte gruppe er de som har eller har hatt offentlig
tjenestepensjon og som siden har gått over i privat sektor. Dette
fordi man samordner det private AFP-påslaget med tjenestepensjonen.
7. Offentlig ansatte som gjennom tidligere forhandlinger
har oppnådd 70 pst. som pensjonsnivå, vil tape betydelige pensjonsbeløp
og uten krav på noen garanti.
Disse medlemmer viser til Stortingets
vedtak i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 37 (2008–2009)
om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon), jf. Innst.
O. nr. 67 (2008–2009), der flertallet besluttet at pensjon under
utbetaling skulle reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes
en fast faktor på 0,75 pst., og at dette iverksettes fra 2011. Slik
beregningsreglen er lagt opp, vil dette i praksis bety at pensjon
under utbetaling vil underreguleres med 0,78 pst. i forhold til
lønnsveksten. Uføre og etterlattepensjoner skal fortsatt reguleres med
lønnsveksten.
Disse medlemmer har merket seg at regjeringen
foreslår at offentlig tjenestepensjon skal reguleres på samme måte
som i folketrygden også hvis den tas ut før fylte 67 år.
Disse medlemmer har merket seg at arbeidstakerorganisasjonene,
i forbindelse med komiteens høring, er uenig i regjeringens forståelse
av avtalen fra tariffoppgjøret i 2009, og mener at pensjon som tas
ut før 67 år skal reguleres med lønnsveksten frem til 67 år. Spesielt
pekes det på at fra det tidspunkt en arbeidstaker går av etter særaldersgrense frem
til 67 år er ytelsen å betrakte som lønn, eller kompensasjon for
bortfall av arbeidsinntekt.
Disse medlemmer konstaterer at «ny regulering»
av pensjon i utbetalingstiden vil medføre at alle alderspensjonister
vil få sin kjøpekraft redusert for hvert år de er pensjonist i forhold
til de yrkesaktive, sammenlignet med dagens lønnsregulering via grunnbeløpet.
I realiteten vil dette bety at mange pensjonister kan få redusert
sin kjøpekraft med flere hundre tusen kroner i løpet av utbetalingstiden.
Disse medlemmer fastholder at «pensjonistoppgjøret»
skal være et «lønnsoppgjør». Det aksepteres ikke at pensjonistene
blir fratatt muligheten til deltakelse i den alminnelige velstandsutviklingen. Dette
er også begrunnelsen for at Fremskrittspartiet har gått imot de
nye reguleringsbestemmelsene ved de tidligere behandlingene av pensjonsreformen.
Disse medlemmer viser til at offentlig
tjenestepensjon kommer på toppen av folketrygden og sikrer med full
opptjening en samlet pensjon som sikter mot å tilsvare 66 pst. av
sluttlønnen.
Disse medlemmer har videre merket seg at den som
går over i privat virksomhet etter for eksempel 15 år som offentlig
ansatt, får rett til 15/40 offentlig tjenestepensjon. Mange som
har jobbet 30 år i det offentlige (tror de har full opptjening),
og går over i privat sektor, får bare 30/40 opptjening. Ikke alle
er klar over at de må jobbe ti år til for å sikre full opptjening
ved et slikt jobbytte.
Disse medlemmer viser til at Avtalefestet pensjon
(AFP) fra 1. januar 2011 blir omgjort til et livsvarig AFP-påslag
som kan utbetales ved valgfri pensjonering fra 62 år. Jo tidligere
pensjonering, desto lavere årlig påslag. Etter dagens regler utbetales AFP
bare fra 62 år til 67 år.
Disse medlemmer vil videre vise til at private
ansatte som tidligere har opptjent pensjon fra offentlig tjenestepensjon,
vil fra 1. januar 2011 få sin opparbeidede tjenestepensjon kuttet.
Årsaken ligger i regjeringens forslag til å samordne ytelsene fra
offentlig tjenestepensjon og ny livsvarig AFP i privat sektor. Dette
gjelder dem som har begge deler. De som blir omfattet av forslaget
er ansatte i fristilte offentlige virksomheter, som for eksempel
Posten, Telenor, Mesta, NRK og Arcus. De hadde offentlig tjenestepensjon
tidligere og har privat AFP nå. Ansatte i kraftselskaper har offentlig
tjenestepensjon nå, og har i tillegg tariffavtale om AFP som i privat
sektor.
Disse medlemmer viser også til at hovedprinsippet
i pensjonsreformen er at tidlig avgang vil føre til kutt i pensjonen,
altså får man lavere pensjon jo tidligere man tar ut pensjon. Dette
skal gjøre det mer lønnsomt å stå lenger i arbeid.
Disse medlemmer vil gjennom følgende eksempel
vise hva som skjer for en person som i tillegg til privat AFP også
har offentlig tjenestepensjon, jf. regjeringens forslag i proposisjonen,
sitat:
«La oss tenke oss at Per har krav på begge deler, og at
han velger å gå av ved fylte 63 år. Den offentlige tjenestepensjonen
kan ikke utbetales før fylte 67 år. Da skjer det at offentlig tjenestepensjon
blir kuttet på grunn av ny AFP. Ved full opptjening i den offentlige
tjenestepensjon blir kuttet gjort krone for krone. Ved for eksempel
20 års opptjening blir fradraget 20/40, eller halvparten av ny AFP.
Kuttet beregnes på grunnlag av hva ny AFP vil være ved pensjonering 67
år, ikke ved den faktiske, lavere uttaksalderen. Det gir høyere
kutt i tjenestepensjon enn det faktisk utbetalte AFP utgjør.»
Disse medlemmer har merket seg at kommunenes forsikringsselskap
Kommunal Landspensjonskasse (KLP) ville at samordningen mellom tjenestepensjon
og det nye AFP-påslaget skulle utredes nærmere. Da regjeringen hadde
lovforslaget ute på høring, skrev KLP blant annet følgende i sin
høringsuttalelse:
«Det synes ikke rimelig at personer som tidligere i sin
karriere har vært ansatt i offentlig sektor og har oppsatte rettigheter
derfra, samtidig skal få alderspensjonen fra sin offentlige tjenestepensjon
redusert tilsvarende.»
Disse medlemmer har videre merket seg at også
Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) vil utrede spørsmålet nærmere,
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) går imot forslaget, mens arbeidstakerorganisasjonene
mener forslaget går langt ut over det som er en rimelig tolkning
av det partene ble enige om.
Disse medlemmer registrerer at beregninger som
er gjort, av firmaet Steenberg & Plahte as, viser at samordningsfradragene
vil kunne være svært store for mange arbeidstakere, jf. regjeringens
forslag. Ikke minst gjelder dette ansatte i virksomheter som tidligere
har hatt offentlig pensjonsordning, men som i løpet av de senere
år helt eller delvis har gått over til private pensjonsordninger,
og som i dag har privat AFP-ordning.
Disse medlemmer har merket seg at under arbeids-
og sosialkomiteens høring i Stortinget 10. mai 2010 kom det klart
frem at forslaget om samordning med AFP i privat sektor vil medføre
vesentlig redusert pensjonsnivå for store grupper dersom pensjon
tas ut fra 62 år.
Disse medlemmer viser til beregninger foretatt
av firmaet Steenberg & Plathe as, jf. oppslag i Aftenposten
7. mai 2010, som viser at tidligere offentlig ansatte, som kan gå
av med tidligpensjon i 2010, jf. regjeringens forslag i proposisjonen,
kan tape nesten 50 000 kroner i årlig pensjon ved å vente til 2011.
Disse medlemmer har merket seg at forlikspartene,
det vil si Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, har den 4. juni 2010 hatt møte
med regjeringen på statsministerens kontor, hvor man har blitt enige
om å gjøre følgende endring i samordningsloven § 25:
«Personer som er født i 1953 eller tidligere skal gis
overgangstillegg som tilsvarer 85 prosent av fradragene etter første
og annet ledd. Tilleggene reduseres med 1/10 for hvert årskull fra
og med 1954, slik at personer i dette kullet får 9/10 av tillegget,
1955-kullet får 8/10 av tillegget, osv. til 1962-kullet som får
1/10 av tillegget. Personer født i 1963 eller senere får ikke tillegg.
Overgangstilleggene skal begrense fradragene etter første og annet
ledd.»
Disse medlemmer vil peke på at dette innebærer
at de første årskullene får en vesentlig forbedring sammenlignet
med det opprinnelige forslaget.
Disse medlemmer vil videre peke på at dette ikke
vil gi noen permanent løsning på problemene som de foreslåtte samordningsreglene
medfører. I realiteten vil dette innebære at man bare skyver problemet
foran seg, og at de senere årskullene vil komme i akkurat samme
situasjon, ved at tjenestepensjonen i all hovedsak vil bli samordnet
bort.
Disse medlemmer konstaterer at endringsforslaget
ikke vil føre til at problemstillingen knyttet til blant annet «innlåsning»
blir borte ved at man delvis skjermer noen årskull.
Disse medlemmer har merket seg med interesse at
de foreslåtte endringene i samordningsloven der kompensasjonen gis
i forhold til størrelsen på tjenestepensjonen som samordnes bort,
og med tanke på at man ikke kjenner samordningsreglene for kullene
etter 1953, vil dette i realiteten bety at flertallet forskutterer
en kompensasjonsordning som det vil være umulig å vite størrelsen
av. Dette som følge av at regjeringen skal komme tilbake med egen
sak vedrørende samordningsreglene for disse kullene.
Disse medlemmer mener at de faktiske forhold er
slik at de foreslåtte endringene i samordningsloven medfører at
man fortsatt samordner bort tjenestepensjonen, men at man får tilbake
85 pst., for de første årskullene gjennom kompensasjonsordningen.
I realiteten betyr det at man tar med den ene hånden og gir med
den andre. Det kan tyde på at man har fått dårlig samvittighet,
og dermed forsøker man å være snill ved å gi litt mindre tilbake
enn hva man har tatt med den andre hånden.
Disse medlemmer viser til Stortingets
behandling av Prop. 82 L (2009–2010) Endringer i folketrygdloven
mv. (pensjonsreformen – tilpasninger i reglene for alderspensjon
til mottakere av dagens uførepensjon), hvor Stortinget vedtok at
aldersgrensen for overgang fra uførepensjon til alderspensjon skal
være 67 år, og at alderspensjon for uføretrygdede skal være gjenstand
for levealderjustering.
Disse medlemmer vil komme tilbake til en endelig
vurdering av dette i forbindelse med regjeringens varslede forslag
om ny uførepensjon.
Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader
i forbindelse med behandling av ovennevnte proposisjon, jf. Innst.
251 L (2009–2010).
Disse medlemmer mener, i likhet med flere høringsinstanser,
at pensjon i folketrygden som er tjent opp etter at det ble tatt
ut tjenestepensjon, skal komme i tillegg til tjenestepensjonen.
Disse medlemmer mener det blir direkte feil at
lovforslaget legger opp til at man samordner ytelser som ikke er
opptjent samtidig.
Disse medlemmer har blant annet merket seg
at forbundslederen i Postkom, uttalte til Aftenposten 17. april
2010 at de mener regjeringens forslag til samordning av offentlig
tjenestepensjon mot ny AFP vil være grunnlovstridig, og at de vil
prøve saken for retten.
Disse medlemmer vil vise til at regjeringen i
løpet av kort tid har fått to dommer mot seg i Høyesterett når
det gjelder grunnlovstolkning, og finner ikke at proposisjonen gir
gode nok holdepunkter for å kunne si at alle de foreliggende forslag
vil være i samsvar med Grunnloven.
Disse medlemmer mener det ville vært en stor fordel
om regjeringen hadde blitt enig med partene i arbeidslivet om forståelsen
av avtalen før man fremmet proposisjonen.
Disse medlemmer har merket seg at det i proposisjonen
blir drøftet forholdet til grunnlovsvernet når det gjelder ordinær
tjenestepensjon, og konkluderer med at forslaget om levealdersjustering
av tjenestepensjonen ikke er i strid med grunnlovsvernet, og begrunner
dette med at reduksjonen i pensjonen er relativt begrenset samt
at det innføres en garantiordning som, for visse aldersgrupper,
sikrer at samlet pensjon utgjør minst 66 pst. av sluttlønn ved full
opptjening.
Disse medlemmer har merket seg at det vises videre
til rettsavgjørelser som fastslår at det kun vil være tilbakevirkende
vedtak som slår «klart urimelig eller urettferdig» ut som vil være
grunnlovsstridige. Samordningsforslaget vedrørende privat AFP vil
medføre at mange ansatte som ønsker å ta ut pensjon ved 62 år vil
få sitt livsvarige pensjonsnivå redusert fra ca. 66 pst. til 50–55
pst.
Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev
på spørsmål fra Fremskrittspartiet, datert 7. juni 2010, hvor det
fremkommer at statsråden ikke vil gi noe svar på hva hun mener kan
oppfattes som «klart urimelig eller urettferdig». Videre fremkommer
det at statsråden mener de foreslåtte samordningsreglene i prinsippet
er en naturlig fortsettelse av dagens regelverk slik intensjonen
var i avtalen 2009.
Disse medlemmer har forståelse for at mange av
de som blir berørt av å få redusert pensjonen sin fra ca. 66 pst.
til 50–55 pst., kan oppfatte dette som «klart urimelig eller urettferdig».
Disse medlemmer viser til at det i beregningene
av AFP-påslaget i privat sektor medregnes pensjonsopptjening for
omsorgsopptjening for barn under skolepliktig alder tilbakevirkende
før 1992.
Disse medlemmer viser til spørsmål fra Fremskrittspartiet
på hvordan statsråden har vurdert dette i forhold til regjeringens
forslag om samordning, og da sett i lys av hva som betraktes som
alminnelige samordningsprinsipper.
Disse medlemmer viser videre til statsrådens svarbrev
på spørsmål fra Fremskrittspartiet, datert 7. juni 2010, hvor følgende
svar ble gitt:
«Offentlig tjenestepensjon skal i prinsippet samordnes
med annen pensjon som er tjent opp parallelt med offentlig tjenestepensjon.
Dette gjelder både når pensjon er tjent opp gjennom arbeidsinntekt
og ulønnet omsorgsarbeid. Etter endring i samordningsreglene 1. mai
1999 skal økt tilleggspensjon fra folketrygden holdes utenfor samordningen,
når økningen skyldes opptjening for omsorgsarbeid uført etter helt
avsluttet yrkesaktivitet. Det er ikke lagt opp til endringer på
dette punkt.
Tilbakevirkende omsorgsopptjening er
knyttet til ulønnet omsorg for barn under skolepliktig alder, og dagens
samordningsfritak betinger at opptjeningen skjer etter avsluttet
yrkesaktivitet. De nye opptjeningsreglene for omsorgsarbeid for
ny AFP i privat sektor har dermed liten relevans i forhold til gjeldende
samordningsfritak.»
Disse medlemmer registrerer at statsråden i stedet
for å svare på spørsmålet som refererer til at man i ny AFP i privat
sektor får godskrevet pensjonsopptjening tilbakevirkende fra 1992,
viser i stede til dagens samordningsbestemmelse om omsorgsopptjening
for de som helt har avsluttet yrkesaktivitet, noe som er en meget
spesiell bestemmelse som er lite brukt, og som ikke er en del av
spørsmålet oversendt fra Fremskrittspartiet.
Disse medlemmer mener at regjeringens lovforslag
vil medføre at det i fremtiden nærmest blir umulig for virksomheter
å gå over fra offentlige til private pensjonsordninger, fordi det
vil få for store negative konsekvenser for deres ansatte. I tillegg
vil det generelt kunne hemme flyten av arbeidskraft fra offentlig
til privat sektor, da forslaget rammer alle med rettigheter i offentlig
tjenestepensjon og som har rett på ny AFP. En overgang fra offentlig
til privat sektor kan medføre stor reduksjon i utbetalt alderspensjon.
Disse medlemmer registrerer at statsråden er enig
i dette syn, og viser til hennes svarbrev til Fremskrittspartiet,
datert 7. juni 2010, hvor det fremkommer:
«Det at vi fra 2011 får forskjellige pensjonssystemer
i privat og offentlig sektor er et resultat av at det i de to sektorene
er avtalt forskjellige systemer. I privat sektor er resultatet et
system tilpasset pensjonsreformens prinsipper. I offentlig sektor
er resultatet en løsning med videreføring av dagens system med enkelte
tilpasninger. Som kjent var regjeringens utgangspunkt for forhandlingene
i offentlig sektor at også pensjonssystemet for offentlig ansatte
skulle legges om i tråd med pensjonsreformen. Et av hensynene bak
dette var nettopp å bidra til et samlet pensjonssystem som legger
til rette for større fleksibilitet mellom privat og offentlig sektor.
Det
at vi nå får to forskjellig pensjonssystemer i privat og offentlig
sektor vil klart føre til uheldige effekter og konsekvenser som
kunne vært unngått dersom resultatet hadde blitt mer like systemer
i de to sektorene, slik regjeringen altså la opp til. Betydningen
i praksis for enkelte virksomheter og for flyten av arbeidskraft
mellom offentlig og privat sektor av lovforslaget vil også kunne
avhenge av hvordan de aktuelle virksomheter tilpasser seg. Konsekvensene
av slike forhold er av de spørsmål som vil bli dekket av den evalueringen
av pensjonsreformen som det legges opp til.»
Disse medlemmer viser videre til at statsråden
avslutter sitt svarbrev med å skrive følgende:
«Som påpekt i dette brevet vil ulike pensjonssystemer
i privat og offentlig sektor ha en rekke uheldige konsekvenser.
Nok en gang vil jeg vise til at dette er et resultat av partene
i de to sektorene endte på ule løsninger. Med regjeringens opplegg
ville pensjonssystemene i privat og offentlig sektor bygge på samme
prinsipper, og mye av slike konsekvenser vil dermed være unngått».
Disse medlemmer er glad for at regjeringen ser
de samme uheldige konsekvenser som Fremskrittspartiet. Men med tanke
på at man har vært part i forhandlingene, og på den måten har minst
like stort ansvar for forhandlingsresultatet som de andre forhandlingspartene,
finner disse medlemmer det noe underlig at regjeringen
forsøker å skyve ansvaret for forhandlingsresultatene over på arbeidsgiver-
og arbeidstakerorganisasjonene.
Disse medlemmer viser til at ny AFP ikke kan ytes
til den som etter fylte 62 år har mottatt uførepensjon fra folketrygden.
Dette kan åpne opp for at personer med oppsatte rettigheter i offentlig
tjenestepensjonsordninger som er delvis uførepensjonert i større
grad enn andre velger å videreføre uførepensjonen etter fylte 62
år. Dette kan innebære at denne gruppen ved 62 år velger delvis
uførepensjon fremfor AFP, og dermed enten «må» jobbe helt frem til
67 år, eller søke økt uføregrad før den tid.
Disse medlemmer viser videre til at statsråden
i sitt svarbrev til Fremskrittspartiet, datert 7. juni 2010, bekrefter
at et nøytralt system med muligheten for uttak av alderspensjon
fra 62 år kunne påvirke tilgangen til uførepensjon, og økt press
på uføregraden for disse gruppene.
Disse medlemmer mener dette er nok et eksempel
på at det blir fremlagt en rekke forslag i tilknytning til pensjonsreformen
som ikke henger sammen, og som skaper uønskede virkninger.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
tidligere ved flere anledninger har tatt til orde for å vurdere
en omgjøring av de offentlige tjenestepensjonene til nettoordninger.
Disse medlemmer viser til at den nødvendige samordningen
mellom ytelsene fra offentlige tjenestepensjoner og folketrygdens
ytelser er en sterkt kompliserende faktor som bidrar til å gjøre
pensjonssystemet nærmest umulig for vanlige pensjonister å sette
seg inn i. Innføring av ny alderspensjon i folketrygden og tilpasningen
til offentlige tjenestepensjoner er, etter disse medlemmers mening,
i seg selv krevende og på ingen måte enklere å sette seg inn i for
mottakerne av ytelsene enn dagens pensjonssystemer. Disse
medlemmer mener det burde være en klar intensjon bak innføringen
av et nytt pensjonssystem at det er mulig for dem som skal motta ytelsene
å sette seg inn i bakgrunnen for ytelsen, beregningsmåten og størrelsen
på ytelsen som mottas. Disse medlemmer minner blant
annet om statsminister Jens Stoltenbergs uttalelser på TV for en
tid tilbake om sin fars pensjonsforhold og vanskelighetene de begge
hadde med å forstå innholdet og bakgrunnen for pensjonen. I Pensjonskommisjonens
innstilling NOU 2004:1 Modernisert folketrygd står følgende, sitat:
«Det er også viktig at reglene i folketrygden er enkle
og forstå, slik at man både gjennom yrkeskarrieren og pensjonisttilværelsen
vet hva man har opptjent og omtrent hva man kan vente og få utbetalt
i pensjon.»
Det er straffbart å motta ytelser fra Nav som man ikke har rett
til, dersom man burde ha forstått at man fikk utbetalt noe urettmessig.
Det er, slik disse medlemmer ser det, problematisk
å gjennomføre straffetiltak i slike sammenhenger når det ikke er
mulig, eller urimelig komplisert, for en trygdemottaker å forstå
om mottatte ytelser er rettmessige.
Disse medlemmer mener derfor at det må vurderes
å gjøre de offentlige tjenestepensjonene om til nettoytelser som
kan opptjenes og tillegges folketrygdens ytelser uten samordning. Disse
medlemmer viser til at Pensjonskommisjonen, under ledelse
av dagens finansminister Sigbjørn Johnsen, sa følgende i sin innstilling
NOU 2004:1, sitat:
«Pensjonskommisjonen mener at et tjenestepensjonssystem
der ytelsene fastsettes som direkte tillegg til pensjon fra folketrygden,
vil være et enklere system enn dagens, der offentlige tjenestepensjoner tilpasses
folketrygdpensjonen etter et omfattende sett av regler. Systemet
med nettopensjoner i privat sektor har aldri blitt utsatt for tilnærmet
den samme kritikken som det offentlige tjenestepensjonssystemet. Når
det først er innbetalt premie til en nettopensjonsordning vil det
alltid bli utbetalt pensjon, noe som ikke alltid er tilfelle i det
offentlige bruttosystemet. Nettopensjoner vil også være upåvirket
av eventuelle endringer i folketrygden.»
Disse medlemmer viser også til at spørsmålet om
å innføre nettoytelser i de offentlige tjenestepensjonsordningene
har vært tatt opp mange ganger tidligere. Det var, ifølge NOU 2004:1,
tatt opp ved innføringen av folketrygden i 1967, i NOU 1990:21 Offentlig
nettopensjon? og NOU 1995:29 Samordning av pensjons- og trygdeytelser.
I 2001 ble det innført nettopensjoner for enker, enkemenn og
barn i offentlige tjenestepensjonsordninger.
Et nettopensjonssystem for egne pensjoner vil blant annet innebære
følgende ifølge Pensjonskommisjonens innstilling:
Man reduserer samordningsproblemene
mellom folketrygden og offentlige tjenestepensjoner.
Ansatte i offentlig og privat sektor ville blitt stilt likt
med hensyn til endringer i folketrygdens pensjonssystem.
Man kan innføre et felles rammeverk for supplerende tjenestepensjoner
i offentlig og privat sektor.
Disse medlemmer mener det er på høy tid at de
problemene samordningen mellom folketrygden og offentlige tjenestepensjoner
medfører for pensjonistene, for dem som skal utføre samordningen
og for pensjonskassene, blir tatt på alvor, og at et forslag om en
omgjøring av de offentlige tjenestepensjonene til nettoytelser kan
legges frem for Stortinget.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å omgjøre de
offentlige tjenestepensjonene til nettoordninger i løpet av 2011.»
Disse medlemmer mener det er vanskelig å kunne
se de samlede konsekvensene av regjeringens forslag fremlagt i denne
proposisjonen, og mener en rekke forhold burde vært utredet nærmere.
Dette gjelder spesielt konsekvensene knyttet til samordning av offentlig
tjenestepensjon mot AFP i privat sektor, om man kan levealderjustere
offentlig tjenestepensjon som er tjent opp frem til 1. januar 2011,
og om regulering av utbetalt offentlig tjenestepensjon fra fylte
65 år og frem til 67 år, bryter med prinsippene om at dette er å
anse som utsatt lønn.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Prop. 107 L (2009–2010) sendes tilbake til regjeringen.»
Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader
i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 12 (2004–2005) Pensjonsreformen
– Trygghet for pensjonistene og St.meld. nr. 5 (2008–2009) Opptjening
og uttak av alderspensjon i folketrygden, jf. Innst. S. nr. 195
(2004–2005) og Innst. S. nr. 168 (2006–2007), og til sine merknader
i forbindelse med Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 37 (2008–2009)
om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon), jf. Innst.
O. nr. 67 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti mener det er viktig å sikre tjenestepensjonsordninger
som ikke hindrer mobilitet mellom offentlig og privat sektor, og
vil advare mot å la pensjonsreformen bli en sparereform kun for privat
sektor mens det offentlige skjermes. Disse medlemmer vil
også understreke det grunnleggende prinsippet i pensjonsreformen:
Det skal lønne seg å stå lenger i arbeid.
Disse medlemmer har merket seg at arbeidstakerorganisasjonene
er uenig i regjeringens tolking og oppfølging i proposisjonen av
avtalen fra lønnsoppgjøret i 2009. Disse medlemmer legger
regjeringens tolking til grunn.
Alle som er bosatt eller arbeider i Norge er omfattet av folketrygden,
som blant annet gir rett til alderspensjon. Arbeidstakere i offentlig
sektor omfattes dessuten av tjenestepensjonsordninger som gir pensjon
ut over folketrygden. I tillegg gjelder ordninger med avtalefestet
pensjon (AFP), som gir rett til tidligpensjon fra 62 år.
Fra 1. januar 2011 innføres det nye regler for opptjening og
beregning av alderspensjon fra folketrygden, og dagens regler vil
bli gradvis utfaset. Reglene for offentlig tjenestepensjon skal
videreføres med visse tilpassinger.
Det vises til proposisjonens kapittel 3 hvor det er nærmere redegjort
for gjeldende regler for:
Alderspensjon fra folketrygden
Offentlig tjenestepensjon
Generelt om pensjonsordningene i offentlig sektor
Utmåling og beregning av alderspensjon i offentlige tjenestepensjonsordninger
– bruttopensjon og samordning
Uførepensjon, enke- og enkemannspensjon og barnepensjon
Regulering av offentlig tjenestepensjon
Avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor
Medlemmer og utbetalte pensjoner fra offentlige tjenestepensjonsordninger.
Dagens ordninger er ikke gjengitt i innstillingen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, vil peke på at AFP i offentlig sektor i
vesentlig grad skiller seg fra AFP i privat sektor og at dette skaper
disharmoni i pensjonssystemet. AFP-ordningen som partene ble enige om
i lønnsoppgjøret i 2009, tar i liten grad hensyn til et av det nye
pensjonssystemets hovedtrekk, nemlig at det gjennomgående skal lønne
seg å stå i arbeid lenger. Følgelig blir det mer krevende for ansatte
i offentlig sektor, sammenlignet med ansatte i privat sektor, å
kompensere levaldersjusteringen. Flertallet peker
på at mange offentlig ansatte i realiteten står overfor valget om
å fortsette i arbeid ut over fylte 67 år, eller tape fremtidig pensjonsinntekt.
Flertallet peker videre på at AFP i offentlig sektor
bidrar til å komplisere hele pensjonssystemet og vanskeliggjør overføring
av pensjonsrettigheter mellom offentlig og privat sektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine innledende merknader i denne innstilling.
Ved lov 5. juni 2009 nr. 32 ble det blant annet innført nye opptjeningsregler,
levealdersjustering, fleksibelt uttak fra 62 år og nye regler for
regulering av alderspensjon fra folketrygden. Nye opptjeningsregler
fases gradvis inn for personer født fra og med 1954 til og med 1962,
og gjelder fullt ut for personer født fra og med 1963. Fleksibel
alderspensjon fra 62 år og levealdersjustering innføres med virkning
fra 2011, og gjelder for alle som er født fra og med 1943. Ny regulering
innføres fra 2011 med virkning for alle alderspensjonister.
Innfasingen av nye opptjenings- og beregningsregler innebærer
at alderspensjon fra folketrygden i de første årene etter 2011 er
opptjent og blir beregnet med dagens regler. Fleksibilitet og levealdersjustering
gjennomføres ved at slik opptjent og beregnet alderspensjon justeres
med bruk av forholdstall, jf. Ot.prp. nr. 37 (2008–2009).
Stortingets vedtak fra 2005 og avtalen fra tariffoppgjøret i
2009 innebærer at offentlig tjenestepensjon, AFP i offentlig sektor
og samordningsregelverket skal videreføres, men tilpasses ny alderspensjon
i folketrygden. I første omgang må det foretas tilpasninger i regelverket
for tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor som er nødvendig i
forhold til endringer i folketrygdens alderspensjon som skal gjelde
fra 1. januar 2011. Det foreslås endringer i regelverket for de
årskullene som vil få sin alderspensjon fra folketrygden i sin helhet
opptjent og beregnet etter dagens regler, det vil si til og med
1953-kullet. For disse årskullene skal som nevnt gjeldende regler
for beregning og samordning videreføres med visse tilpasninger.
Noen av forslagene er imidlertid ikke avgrenset til disse årskullene,
for eksempel forslaget til ny regulering av pensjon under utbetaling.
De nye opptjenings- og beregningsreglene i folketrygden, som vil innføres
gradvis fra og med 1954-årskullet, vil kreve ytterligere tilpasninger,
blant annet i samordningsregelverket. Dette må utredes nærmere,
og departementet vil komme tilbake med forslag til nødvendige lovendringer.
Det har ikke kommet særlige innvendinger mot viktige hovedprinsipper
når det gjelder innføring av levealdersjustering og tilpasning av
offentlig tjenestepensjon til ny alderspensjon i folketrygden.
Det foreslås at både alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger
(bruttopensjonen) og samordningsfradraget skal levealdersjusteres
ved at både brutto tjenestepensjon og samordningsfradragene divideres
med forholdstallet som er fastsatt i folketrygden. Levealdersjusteringen
og samordningen skal skje tidligst fra 67 år. I de tilfeller alderspensjonen
fra folketrygden er tatt ut tidligere enn 67 år skal samordningen
skje som om folketrygden var tatt ut ved 67 år, eventuelt senere
dersom tjenestepensjonen tas ut etter 67 år. Det foreslås videre
at brutto tjenestepensjon ved arbeid etter 67 år kan øke slik at
en kan kompensere for effekten av levealdersjusteringen. Det vil
si at pensjonen kan øke inntil forholdstallet er 1. Arbeid utover
denne alderen vil normalt ikke få betydning for samlet pensjon,
bortsett fra tilfeller der pensjonsgrunnlaget blir høyere eller
tjenestetiden øker.
Levealdersjusteringen av offentlig tjenestepensjon innebærer
at offentlig tjenestepensjon på samme måte som alderspensjon fra
folketrygden reduseres ved gitt uttaksalder dersom levealderen øker.
Avtalen fra tariffoppgjøret 2009 inneholder imidlertid en individuell
garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene pr.
1. januar 2011. Garantien gjelder dermed for alle årskull født til
og med 1958. Det vil si at garantien gjelder for alle som omfattes
av lovforslagene i denne proposisjonen.
Den individuelle garantien omfatter personer som pr. 1. januar
2011 har 15 år eller mindre igjen til fylte 67 år, og sikrer 66
pst. av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjening. Det
foreslås at garantien anvendes etter at pensjonen er beregnet, levealdersjustert
og samordnet. Det gis et garantitillegg dersom summen av tjenestepensjonen
etter samordning og alderspensjonen fra folketrygden, som også er
levealdersjustert, blir lavere enn det garanterte nivået på 66 pst.
av pensjonsgrunnlaget. Det foreslås at det ved prøving av garantien
skal legges til grunn at folketrygdens alderspensjon er tatt ut
samtidig med tjenestepensjonen. Dersom tjenestepensjonen tas ut etter
67 år, skal garantien prøves ved uttaksalderen. Videre foreslår
departementet at den individuelle garantien skal gjelde forholdsmessig
for personer med mindre enn full opptjeningstid.
Noen høringsinstanser mener at all tjenestepensjon for opptjening
før 1. januar 2011 må beregnes uten levealdersjustering. Dette innebærer
at det må foretas en todelt beregning og samordning, der pensjon
for opptjeningsår før 1. januar 2011 beregnes uten levealdersjustering,
og pensjon for opptjeningsår etter 1. januar 2011 beregnes med levealdersjustering.
Det er også stilt spørsmål ved om grunnlovsvernet for opptjente
rettigheter pr. 1. januar 2011 i de offentlige tjenestepensjonsordningene
er tilstrekkelig ivaretatt med forslaget.
Etter forslaget gjennomføres levealdersjusteringen på hele pensjonen
uten at en skiller mellom opptjening før og etter 1. januar 2011.
Dermed gjennomføres levealdersjusteringen på samme måte som i folketrygden.
Det viser i denne sammenheng til avtalen fra tariffoppgjøret i 2009
der det blant annet heter:
«I tråd med Stortingets vedtak skal alderspensjon fra
offentlige tjenestepensjonsordninger levealdersjusteres [...] etter
nye regler på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon
fra folketrygden.»
Grunnlovsvernet for opptjente rettigheter ivaretas ved den individuelle
garantien som sikrer at samlet pensjon, etter levealdersjustering,
er 66 pst. av sluttlønn ved full opptjening.
Det foreslås at oppsatte rettigheter i de offentlige tjenestepensjonsordningene
skal reguleres med lønnsveksten frem til uttakstidspunktet. Det
følger av Stortingets pensjonsforlik fra 2005 og avtalen fra tariffoppgjøret
i 2009 at alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon skal reguleres
på samme måte som alderspensjon fra folketrygden. Det foreslås i
samsvar med dette at alderspensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene
skal reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 pst.
På samme måte som i folketrygden skal dette gjelde uavhengig av
om alderspensjonen er tatt ut ved 67 år eller tidligere fra en særaldersgrense.
Departementet foreslår videre at også AFP i offentlig sektor skal
reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 pst.
Det foreslås at pensjonsgrunnlaget for medlemmer som har mottatt
alderspensjon etter særaldersgrense eller avtalefestet pensjon skal
omregnes ved 67 år ved at pensjonsgrunnlaget oppreguleres med lønnsveksten
fra fratredelsesalderen til 67 år. Tilsvarende skal gjelde ved 65
år for medlemmer som har tatt ut AFP før 65 år, og fra 65 år skal
ha AFP beregnet som tjenestepensjon.
Uføre- og etterlattepensjon fra folketrygden skal reguleres med
lønnsveksten frem til 67 år, da disse pensjonene avløses av alderspensjon.
Uføre- og etterlattepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger er
livsvarige ytelser, og departementet foreslår at disse pensjonene
skal reguleres med lønnsveksten frem til 67 år og deretter reguleres
med lønnsveksten fratrukket 0,75 pst.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at partene i offentlig sektor
i tariffoppgjøret i 2009 ble enige om at dagens regler for tjenestepensjon
og AFP i offentlig sektor skal videreføres og tilpasses ny alderspensjon i
folketrygden. Flertallet konstaterer at arbeidstakerorganisasjonene
i ettertid har innvendinger mot vesentlige sider av regjeringens
forslag. Det gjelder for innfasingen av levealdersjusteringen, samordning av
tjenestepensjon og alderspensjon ved uttak av alderspensjon etter
67 år og samordningen av offentlig tjenestepensjon med AFP i privat
sektor. Dette ble bekreftet under komiteens høring.
Flertallet viser til at pensjonsforliket og avtalen
fra tariffoppgjøret i 2009 tilsier at reglene for offentlig tjenestepensjon
skal videreføres, men tilpasses alderspensjon fra folketrygden.
Alderspensjonen fra tjenestepensjonsordningen skal altså levealdersjusteres
på samme måte, og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden,
altså fra fylte 67 år.
Flertallet viser til at de nye opptjeningsreglene
for alderspensjon i folketrygden fases gradvis inn fra 2016, mens
fleksibelt uttak og levealdersjustering gjennomføres fra 2011 ved
at opptjent og beregnet pensjon justeres for uttaksalder og gjennomsnittlig forventet
levetid etter et bestemt forholdstall. Forholdstallet ved 67 år
er satt til 1 for 1943-årskullet. Nye årskull etter 1943-årskullet
må dermed arbeide lenger for å oppnå samme pensjon. Flertallet viser
i den forbindelse til eksemplene som er brukt i proposisjonen, som
viser at en person fra 1953-årskullet må stå i stilling til han
eller hun er 68 år for å oppnå samme bruttopensjon som vedkommende
ville fått ved 67 år uten levealdersjustering.
Under komiteens høring kom det frem at de ansattes organisasjoner
i staten uten unntak mener at staten i den foreliggende proposisjon
har trukket avtalen ved tariffoppgjøret i 2009 altfor langt. De
hevder at allerede opptjente rettigheter i tjenestepensjonen er
vernet av grunnloven og at en levealdersjustering fra 2011 ikke
kan gis tilbakevirkende kraft. De mener at kun rettigheter som opparbeides
etter at Stortinget har gjort vedtak om endrede opptjeningsvilkår,
kan levealdersjusteres.
Flertallet viser til at Justisdepartementets lovavdeling
flere ganger har uttalt seg om pensjonsrettigheters grunnlovsvern.
Offentlige tjenestepensjoner har et sterkere grunnlovsvern enn rettigheter
etter folketrygden fordi tjenestepensjon anses som en del av arbeidsavtalen.
Departementet forholder seg til at grunnlovsvernet for offentlige
tjenestepensjonsordninger gjelder det beløp som pensjonisten har
krav på etter tjenestepensjonens regelverk, det vil si 66 pst. av
pensjonsgrunnlaget ved full opptjening.
Flertallet er oppmerksomme på at reglene for samordning
med folketrygden innebærer at samlet pensjon ved full opptjening
som oftest blir høyere enn 66 pst., selv etter levealdersjustering.
Flertallet har videre merket seg at de ansattes organisasjoner
bestrider regjeringens vurderinger og at de vil støtte medlemmer
som ønsker grunnlovsvernet prøvd rettslig.
Flertallet vil peke på at de ansattes organisasjoner
har inngått en avtale med staten om å videreføre dagens AFP-ordning
og tjenestepensjon tilpasset den nye alderspensjonen i Folketrygden.
Levealdersjustering er et bærende prinsipp i pensjonsreformen og
er følgelig felt ned i den inngåtte avtalen. Levealdersjustering
betyr i realiteten at pensjonen reduseres med 0,5 pst. årlig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine innledende merknader i denne innstilling.
Det foreslås endringer i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens
Pensjonskasse i tråd med forslagene i proposisjonens kapittel 4
Hovedtrekk i tilpasningen av offentlig tjenestepensjon og AFP i
offentlig sektor til ny alderspensjon i folketrygden, se innstillingens punkt
2.2
Siden dagens bruttoordning skal videreføres, skal også de sentrale
bestemmelsene om beregning av alderspensjon fra Statens Pensjonskasse
videreføres. Det må imidlertid foretas en del endringer i lov om Statens
Pensjonskasse da det skal foretas enkelte tilpasninger i alderspensjonen.
Alderspensjon fra Statens Pensjonskasse skal levealdersjusteres
på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden.
Forslaget om levealdersjustering foranlediger enkelte presiseringer
i loven. Det foreslås også en presisering av at barnetillegg skal
beregnes av alderspensjonen etter levealdersjustering.
Det følger av avtalen fra tariffoppgjøret i 2009 at det gis anledning
til å kompensere for levealdersjusteringen ved å stå i stilling
ut over 67 år. Som utgangspunkt skal det ved beregning av pensjonen
benyttes forholdstallet ved den alderen vedkommende fratrer stillingen.
Det foreslås imidlertid at det ikke kan benyttes et lavere forholdstall
enn 1, jf. proposisjonens kapittel 4.
Reglene for levealdersjustering må tilpasses de tilfeller der
en fratrer stillingen delvis og tar ut pensjon i forhold til den
stillingsandelen som er fratrådt. Det foreslås at den delen av pensjonen
som tas ut, beregnes med forholdstallet ved alder for uttaket. Tilsvarende
skal den resterende delen av pensjon som tas ut senere, beregnes
med forholdstallet som da er aktuelt. Det foreslås en hjemmel i
loven, slik at det kan gi forskrifter med nærmere regler om anvendelse av
forholdstall.
Hovedinnholdet i den individuelle garantien følger av avtalen
i tariffoppgjøret i 2009, jf. proposisjonens kapittel 4.3. Det foreslås
at bestemmelsen om individuell garanti tas inn i lov om Statens
Pensjonskasse.
Garantien gjelder for alle årskull som er omfattet av lovforslagene
her (årskullene til og med 1953-kullet). Garantien skal sikre et
garantert pensjonsnivå for personer som pr. 1. januar 2011 har 15
år eller mindre igjen til fylte 67 år.
Garantien, som tidligst gjelder fra 67 år, skal anvendes på summen
av den alderspensjonen som utbetales fra Statens Pensjonskasse og
alderspensjonen fra folketrygden. Brutto tjenestepensjon vil da
være levealdersjustert og samordnet med folketrygden.
Den individuelle garantien skal sikre et garantert samlet pensjonsnivå
ved fylte 67 år på minst 66 pst. av pensjonsgrunnlaget ved full
tjenestetid. Som omtalt i proposisjonens kapittel 4 foreslås det
at det også gis en garanti til personer som ikke har full tjenestetid i
Statens Pensjonskasse. Det garanterte pensjonsnivået skal da utgjøre
et forholdsmessig beløp avhengig av tjenestetiden.
Garantibestemmelsen kommer til anvendelse dersom samlet pensjon
kommer under det garanterte nivået. I slike tilfeller skal det utbetales
et garantitillegg slik at samlet pensjon inklusive garantitillegget kommer
opp på garantinivået. Det foreslås at eventuelle forsørgingstillegg
holdes utenfor ved anvendelse av garantiregelen.
Fordi folketrygdens alderspensjon fra 2011 kan tas ut fleksibelt
fra 62 år, vil folketrygden kunne være tatt ut før garantien skal
prøves ved 67 år. Dette kan gjelde både for ordinær alderspensjon
fra Statens Pensjonskasse som tas ut ved 67 år og for alderspensjon
fra Statens Pensjonskasse som er tatt ut tidligere etter særaldersgrense.
I slike tilfeller skal samordningen gjennomføres fra 67 år som om
alderspensjonen fra folketrygden er tatt ut ved 67 år, jf. proposisjonens
kapittel 7. Dette gjennomføres ved at alderspensjon fra folketrygden
som inngår i garantiberegningen beregnes som basispensjon og divideres
med forholdstallet ved 67 år. Dette betyr at garantiberegningen
gjennomføres som om både alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen
var tatt ut ved 67 år. For personer som har tatt ut alderspensjon
fra folketrygden før 67 år, må det foretas en særskilt beregning
av garantibeløpet slik at tjenestepensjonsordningen ikke kompenserer
for tidlig uttak av folketrygden. Både ved beregningen av samordningsfradragene
og ved fastsettelsen av den alderspensjonen fra folketrygden som
inngår i garantiberegningen, divideres basispensjonen fra folketrygden
med forholdstallet ved 67 år.
Dersom tjenestepensjonen tas ut etter 67 år, gjennomføres garantiberegningen
som om begge pensjonene var tatt ut ved uttaksalderen for tjenestepensjonen.
Også i slike tilfeller kan alderspensjonen fra folketrygden være
tatt ut tidligere enn tjenestepensjonen, slik at den faktiske alderspensjonen
fra folketrygden vil være mindre enn den som inngår i garantiberegningen.
Både ved beregningen av samordningsfradragene og ved fastsettelsen
av den folketrygden som inngår i garantiberegningen, divideres basispensjonen
fra folketrygden med forholdstallet ved uttaksalderen for tjenestepensjonen.
For medlemmer av Statens Pensjonskasse som går over fra uførepensjon
til alderspensjon senere enn 67 år, benyttes likevel den faktiske
alderspensjon fra folketrygden i garantiberegningen.
I forslaget til § 24 a sjuende ledd er det presisert at også
oppsatt alderspensjon fra Statens Pensjonskasse omfattes av garantibestemmelsen.
I slike tilfeller vil full tjenestetid normalt være mer enn 30 år, maksimalt
40 år. Det garanterte nivået fastsettes i forhold til tjenestetidsbrøken.
Dersom Stortinget vedtar å endre lønningene til statens arbeidstakere,
skal også spørsmålet om å regulere pensjonene fra Statens Pensjonskasse
legges frem for Stortinget. Ved uttak av oppsatt pensjon skal pensjonsgrunnlaget
på uttakstidspunktet oppreguleres på samme måte som pensjoner fra
arbeidstaker fratrådte stillingen. Tilsvarende gjelder pensjonsgrunnlaget
for medlemmer av Statens Pensjonskasse som har gått over fra et
høyere til et lavere pensjonsgrunnlag.
Pensjoner og pensjonsgrunnlag i Statens Pensjonskasse har siden
1. mai 1986 blitt regulert i samsvar med utviklingen i folketrygdens
grunnbeløp.
I Statens Pensjonskasse gjennomføres regulering av pensjon ved
at pensjonsgrunnlaget reguleres. Det foreslås at det lovfestes at
alderspensjon under utbetaling reguleres årlig med virkning fra
1. mai ved at pensjonsgrunnlaget reguleres i samsvar med lønnsveksten
og deretter fratrekkes 0,75 pst. Dermed vil all alderspensjon etter
lov om Statens Pensjonskasse bli regulert på denne måten. Reguleringen
vil også omfatte alderspensjon etter særaldersgrenser og avtalefestet
pensjon beregnet som alderpensjon etter lov om Statens Pensjonskasse
fra 65 år.
For å sikre at tjenestepensjon og samordningsfradrag reguleres
likt etter uttak av pensjon, er det behov for særskilte regler for
første regulering etter pensjonsuttak. Det foreslås, at på samme
måte som i folketrygdens alderspensjon, skal fratrekket på 0,75
pst. settes ned forholdsmessig ved første regulering dersom pensjonen
er tatt ut i månedene juni til april.
I proposisjonens kapittel 4 foreslås det at uførepensjoner og
etterlattepensjoner reguleres med lønnsveksten frem til 67 år, og
senere med lønnsveksten som deretter fratrekkes 0,75 pst. Det vil
si at all regulering av pensjon fra Statens Pensjonskasse fra 67
år blir den samme. Det foreslås at barnepensjoner reguleres med
lønnsveksten.
Det foreslås også i kapittel 4 at pensjonsgrunnlaget for medlemmer
som har alderspensjon etter særaldersgrense eller avtalefestet pensjon,
skal omregnes ved 67 år ved at grunnlaget reguleres i samsvar med
lønnsveksten fra fratredelsesalderen og frem til 67 år. Tilsvarende
skal gjelde ved 65 år for medlemmer med avtalefestet pensjon som
fra 65 år får pensjonen beregnet som alderspensjon fra Statens Pensjonskasse.
I proposisjonens kapittel 4 er det foreslått at pensjonsgrunnlaget
ved uttak av oppsatt pensjon skal oppreguleres med lønnsveksten
fra det tidspunkt arbeidstaker fratrådte stillingen og frem til
uttakstidspunktet. Det tilsvarer reguleringen av pensjonsrettigheter
under opptjening i folketrygden. Det foreslås at pensjonsgrunnlaget
til arbeidstakere som har gått fra et høyere til et lavere pensjonsgrunnlag
reguleres på tilsvarende måte.
Lønnsvekst skal defineres på samme måte som i folketrygden. I
tråd med dette skal forventet lønnsutvikling i reguleringsåret legges
til grunn for reguleringen, justert for eventuelt avvik mellom forventet og
faktisk lønnsutvikling siste år. Dette gjennomføres ved at en benytter
de reguleringsfaktorer Kongen fastsetter etter folketrygdloven.
Uførepensjonister i Statens Pensjonskasse får alderspensjon fra
og med måneden etter at vedkommende når aldersgrensen for stillingen,
det vil si senest ved fylte 70 år. I folketrygden skjer overgangen til
alderspensjon ved fylte 67 år.
I de fleste tilfellene vil alderspensjon fra Statens Pensjonskasse
være den samme som den uførepensjonen en tidligere hadde. I en del
tilfeller der pensjonisten har hatt deltidsstilling vil imidlertid
alderspensjon fravike fra uførepensjonen. Alderspensjonen kan i
noen tilfeller bli høyere, og i andre tilfeller lavere.
Forslagene i proposisjonen innebærer at alderspensjon fra Statens
Pensjonskasse som tas ut etter 67 år, beregnes ved å benytte forholdstallet
på uttakstidspunktet, men begrenset til 1, jf. proposisjonens kapittel
4.2 og 5.2. En videreføring av dagens alder for overgang fra uførepensjon
til alderspensjon vil, uten andre tilpasninger, innebære at uførepensjonister
i offentlig sektor med aldersgrense 70 år får kompensert for levealdersjusteringen.
Det er gode grunner til at alder for overgang fra uførepensjon
til alderspensjon er sammenfallende i de offentlige tjenestepensjonsordningene
og i folketrygden. En endring av alderen for overgang vil imidlertid
ha konsekvenser for pensjonen i en del tilfeller som må utredes
nærmere. Det arbeides med forslag til ny uføreytelse i folketrygden.
Det foreslås derfor at dagens alder for overgang fra uførepensjon
til alderspensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene opprettholdes
inntil videre. Det foreslås videre at forholdstallet ved 67 år skal
benyttes ved beregning og levealdersjustering av alderspensjon ved
70 år for disse pensjonistene.
Avtalefestet pensjon (AFP) i statlig sektor er dels hjemlet i
lov 11. juni 1993 nr. 64 om avtalefestet pensjon for offentlige
tjenestemenn m.fl., og dels i lov om Statens Pensjonskasse. Loven
fra 1993 gjelder avtalefestet pensjon mellom 62 og 65 år. Lov om
Statens Pensjonskasse hjemler avtalefestet pensjon mellom 65 og
67 år. AFP-ordningen i statlig sektor er også regulert i hovedtariffavtalen
i staten. Blant annet følger reglene om kombinasjon av AFP og arbeidsinntekt
av tariffavtalen.
Etter avtalen fra tariffoppgjøret i 2009 skal dagens AFP-ordning
i offentlig sektor videreføres. Det følger av avtalen at personer
som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år ikke
i tillegg kan ta ut folketrygd- eller tjenestepensjonsberegnet AFP.
Dette må konkretiseres og dessuten lovfestes for statlig sektor.
Det er også nødvendig å regulere forholdet mellom privat og offentlig
AFP.
Det vises til forslag til § 3 bokstav e annet til fjerde punktum
i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens Pensjonskasse,
jf. proposisjonens kapittel 6.2.6. Bestemmelsene skal regulere forholdet mellom
AFP i statlig sektor og henholdsvis alderspensjon fra folketrygden
og privat AFP. Det foreslås at det tas inn tilsvarende bestemmelser
i lov om Statens Pensjonskasse. For øvrig foreslås det forenklinger,
samt at det henvises til lov om avtalefestet pensjon for medlemmer
av Statens Pensjonskasse.
Delvis alderspensjon
Det foreslås at det klargjøres i lov om Statens Pensjonskasse
at medlemmet får alderspensjon også når stillingen ikke fratres
helt.
Tidspunktet for når oppsatt alderspensjon kan utbetales
Det foreslås at det i lov om Statens Pensjonskasse gjøres endringer
slik at det uttrykkelig går frem av bestemmelsen at oppsatt alderspensjon (for
dem med aldersgrense 70 år) utbetales fra den første dag i måneden
etter fylte 67 år hvor det blir utbetalt alderspensjon fra folketrygden.
Justering av enkelte bestemmelser om uførepensjon
Bestemmelsene om levealdersjustering og garantert pensjonsnivå
skal ikke anvendes ved beregning av uførepensjon. Det foreslås at
bestemmelser reguleres i loven.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, har videre merket seg at regjeringen har
foreslått at det skal gis en individuell garanti som sikrer alle
med full opptjening en pensjon som minst er 66 pst. av sluttlønn
ved avgang 67 år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine innledende merknader i denne innstilling.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen foreslår at oppsatte
rettigheter i offentlige tjenestepensjonsordninger skal reguleres
med lønnsveksten frem til uttakstidspunktet, og at all alderspensjon
fra tjenestepensjonsordningen skal reguleres på samme måte frem
til uttak ved oppnådd aldersgrense på 67 år. Flertallet viser
videre til at regjeringen foreslår at pensjonsgrunnlaget for pensjonister
med alderspensjon etter særaldersgrense eller AFP omregnes ved 67
år, ved at pensjonsgrunnlaget oppreguleres med lønnsveksten fra
fratredelsestidspunktet til 67 år. Tilsvarende skal gjelde ved 65
år for medlemmer som har tatt ut AFP før 65 år og fra dette tidspunkt
skal ha AFP beregnet som tjenestepensjon.
Flertallet er enig i dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine innledende merknader i denne innstilling.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, er oppmerksom på at noen av forslagene i
proposisjonen omfatter alle årskull, for eksempel reguleringen av
pensjon under utbetaling. I de senere årene har reguleringen av
pensjonene fulgt lønnsveksten i samfunnet. Den nye reguleringen,
som trer i kraft fra 2011, innebærer at all utbetalt alderspensjon
og AFP reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 pst. Flertallet slutter
seg også til regjeringens forslag om at AFP i offentlig sektor også
reguleres som alderpensjon, det vil si med lønnsveksten, og deretter
fratrekkes 0,75 pst.
Alderspensjonene vil dermed få en noe svakere regulering enn
lønnsveksten i samfunnet.
Flertallet understreker at dette er i samsvar med
pensjonsforliket og av hensyn til bærekraften i pensjonssystemet.
Flertallet vil dessuten peke på at realverdien av
pensjonene likevel vil vokse med 50 pst. frem mot 2050.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine innledende merknader i denne innstilling.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at uførepensjonen i Statens Pensjonskasse
løper frem til fylte 70 år. I Folketrygden gis alderpensjon ved
fylte 67 år. Flertallet peker videre på at Stortinget
nylig har behandlet tilpasningen av nåværende uføretrygd til alderpensjon
i folketrygden. Stortingsflertallet gikk da inn for levealdersjustering
av alderspensjon ved 67 år, og flertallet peker på
at uførepensjonen ikke levealdersjusteres. I og med at aldergrensen
for overgang fra uførepensjon til alderspensjon settes til 70 år,
skjermes uførepensjonister mot levealdersjusteringen for årene fra
67 og frem til fylte 70 år.
Flertallet er enig i at denne skjermingen opprettholdes
inntil videre, men likevel slik at forholdstallet ved 67 år skal
legges til grunn ved beregning og levealdersjustering av alderspensjon
ved fylte 70 år.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet og Høyre, understreker imidlertid at skjermingsreglene
for levealdersjustering av uføretrygd skal gis endelig utforming
ved behandling av lovsak om ny uførestønad.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, vil komme tilbake til en endelig vurdering
av saken i forbindelse med regjeringens varslede forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine innledende merknader i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
for øvrig til sine merknader i forbindelse med behandling av overnevnte
proposisjon, jf. Innst. 251 L (2009–2010).
Etter avtalen fra tariffoppgjøret 2009 skal dagens AFP-ordning
i offentlig sektor videreføres. Det ble også avtalt at personer
som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år ikke
i tillegg kan ta ut folketrygd- eller tjenestepensjonsberegnet AFP.
AFP-ordningen i statlig sektor er dels hjemlet i lov 11. juni
1993 nr. 64 om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn
m.fl., dels hjemlet i lov om Statens Pensjonskasse. AFP-ordningen
i statlig sektor er også regulert i hovedtariffavtalen i staten,
jf. punkt 4.2 i gjeldende hovedtariffavtale. Det vises til proposisjonens
kapittel 3.4 der det er redegjort nærmere for dagens AFP-ordning
i offentlig sektor og kapittel 5.6. som omhandler AFP i statlig
sektor mellom 65 og 67 år.
Det foreslås at gjeldende regler for AFP i statlig sektor mellom
62 og 65 år fra 1. januar 2011 videreføres i ny lov om avtalefestet
pensjon for medlemmer av Statens Pensjonskasse. Gjeldende lov om
avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl. foreslås
opphevet fra samme dato. Høringsinstansene som har uttalt seg har
ikke hatt vesentlige merknader til lovutkastet.
AFP-ordningen i statlig sektor før 65 år skal som i dag omfatte
arbeidstakere i stilling som gir rett til medlemskap i Statens Pensjonskasse.
For å ha rett til AFP må arbeidstakeren, som i dag, fratre stillingen
etter fylte 62 år når dette er bestemt i tariffavtale hvor staten
er part. Det foreslås at tilsvarende bestemmelser tas inn i lov
om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens Pensjonskasse. Det
foreslås videre at det også presiseres at tariffavtale, godkjent
av departementet, er likestilt med tariffavtale hvor staten er part.
Dette skyldes at loven også gjelder medlemmer av Statens Pensjonskasse utenfor
det statlige hovedtariffområdet. Det må i slike tilfeller inngås
særskilte tariffavtaler om AFP for hver virksomhet, som departementet
må godkjenne.
Andre vilkår som skal videreføres er at arbeidstakeren må; være
i lønnet arbeid på pensjoneringstidspunktet, ha en pensjonsgivende
inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet i folketrygden,
samt ha hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt året før pensjonering.
I tillegg må vedkommende ha minst 10 år med poengopptjening i folketrygden
fra fylte 50 år til og med året før uttaksåret. Istedenfor dette
vilkåret kan vedkommende etter tariffavtale ha minst 10 års medlemskap
i Statens Pensjonskasse etter fylte 50 år. Det er bestemt i tariffavtale
at medlemskap i andre offentlige tjenestepensjonsordninger er likestilt
med medlemskap i Statens Pensjonskasse. Det er dessuten et vilkår
at medlemmet i de 10 beste årene fra 1967 til og med året før uttak
av AFP har hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst
2 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Det foreslår at de nevnte vilkårene for rett til AFP gjengis
i loven. Det alternative vilkåret om 10 års medlemskap i Statens
Pensjonskasse etter fylte 50 år, som følger av tariffavtale, foreslås
tatt inn i loven.
AFP fra 62 til 65 år består i dag av grunnpensjon, tilleggspensjon
og/eller et særtillegg som beregnes etter reglene i folketrygdloven
kapittel 3. Ved beregningen medregnes pensjonspoeng som for folketrygdens
uførepensjon. I tillegg utbetales det et skattepliktig AFP-tillegg
på 20 400 kroner pr. år. Det er en øvre begrensning i pensjonsnivået
på 70 pst. av tidligere inntekt, for å unngå at pensjonen blir høyere
enn den inntekten den skal erstatte.
Det foreslås at dagens beregningsregler videreføres. Herunder
videreføres bestemmelsene om at bergningen av AFP skal skje uten
at det tas hensyn til eventuell avdød ektefelles trygdetid eller
poengopptjening, og at forsørgingstillegg skal begrenses til tillegg
for forsørging av ektefelle som har fylt 60 år. Visse unntak i forhold
til beregningsreglene for uførepensjon som er videreført fra tidligere
lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd videreføres også.
Dersom pensjonisten har pensjonsgivende inntekt etter uttaket
av AFP, skal pensjonen i dag reduseres med samme prosentandel som
den nye pensjonsgivende inntekten utgjør av tidligere pensjonsgivende
inntekt. AFP avkortes ikke dersom den pensjonsgivende inntekten
er under 15 000 kroner (toleransebeløp).
Det foreslås at reglene om AFP og arbeidsinntekt videreføres.
Det vises til at forskrift 22. mai 2000 nr. 532 om kombinasjon av
avtalefestet pensjon og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt),
som i dag er hjemlet i lov om statstilskott til ordninger for avtalefestet
pensjon § 7, har utfyllende avkortingsbestemmelser og regler for
fastsetting av tidligere pensjonsgivende inntekt. Det legges til
grunn at det gis en tilsvarende forskrift med virkning fra 1. januar
2011 med hjemmel i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av
Statens Pensjonskasse § 7, jf. proposisjonens kapittel 6.2.9.
AFP mellom 62 og 65 år kan i dag ikke ytes for tidsrom hvor det
ytes arbeidsavklaringspenger, foreløpig uførepensjon, uførepensjon
eller etterlattepensjon fra folketrygden. Det foreslås at denne
bestemmelsen videreføres.
Det foreslås videre at forholdet til alderspensjon fra folketrygden
og AFP etter AFP-tilskottsloven reguleres her. Det følger av avtalen
fra tariffoppgjøret 2009 at personer som velger å ta ut alderspensjon
fra folketrygden før 67 år ikke i tillegg kan ta ut folketrygd-
eller tjenestepensjonsberegnet AFP. Det foreslås at personer som
har tatt ut alderspensjon fra folketrygden helt eller delvis, og
som senere ønsker å ta ut AFP, må ha anledning til dette dersom
utbetalingen av folketrygdens alderpensjon stoppes. Tilsvarende
foreslås det at om man har tatt ut AFP kan man senere velge å ta
ut folketrygdens alderspensjon. Forutsetningen da vil være at AFP
faller bort.
I AFP-tilskottsloven § 8 tredje ledd er det bestemt at AFP i
privat sektor ikke kan ytes til personer som har mottatt AFP i offentlig
sektor. Det foreslås at en tilsvarende bestemmelse bør gjelde for
AFP i offentlig sektor, slik at en ikke kan motta AFP i offentlig
sektor dersom en allerede mottar eller har mottatt AFP i privat
sektor. Det vises til tilsvarende regulering av forholdet mellom
disse ytelsene og AFP beregnet som alderspensjon fra Statens Pensjonskasse,
jf. omtale i proposisjonens kapittel 5.6.
Bestemmelsene om utbetaling av AFP i utlandet følger av eksportreglene
i folketrygdloven. AFP i form av tilleggspensjon vil alltid kunne
utbetales i utlandet. Det samme gjelder grunnpensjonsdelen, forutsatt
at pensjonisten har minst 20 års botid i Norge i yrkesaktiv alder.
I motsatt fall utbetales bare grunnpensjon og eventuelt særtillegg
for det antall botidsår som svarer til det antall poengår som tilleggspensjonen
ytes etter. Det foreslås at henvisningen til folketrygdloven videreføres.
Bestemmelsene om tilbakekreving etter feilutbetaling følger i
dag av folketrygdloven, og det foreslås at denne henvisningen videreføres.
Regulering av AFP følger i dag av hovedtariffavtalen i staten
og har skjedd i takt med de årlige økningene i grunnbeløpet i folketrygden,
på samme måten som blant annet alderspensjon fra Statens Pensjonskasse.
Det viser til proposisjonens kapittel 4.4 der regulering av pensjon
og pensjonsgrunnlag er nærmere behandlet.
Det foreslås at bestemmelser om regulering av AFP under utbetaling
tas inn i loven.
Det foreslås at AFP-ordningen i statlig sektor fortsatt administreres
av Arbeids- og velferdsetaten for så vidt gjelder tilståelse og
utbetaling av pensjoner. Det foreslås at pensjonsordningen for øvrig
administreres av Statens Pensjonskasse.
Ordningen med anke til Trygderetten videreføres, samtidig som
det presiseres at ankeadgangen også gjelder vedtak fattet av Statens
Pensjonskasse.
Garantien om at ytelser er etter loven statsgarantert videreføres.
Det vil være nødvendig at enkelte bestemmelser i loven utfylles
ved forskrift, og det foreslår at det gis hjemmel for dette.
Det foreslås at loven trer i kraft 1. januar 2011, og at lov
om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl. oppheves
fra samme dato. Det presiseres at loven får virkning for avtalefestet
pensjon som tas ut med virkningsdato før 1. januar 2011.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at AFP i offentlig sektor gjelder
aldersgruppen 62 til 65 år og består av grunnpensjon, tilleggspensjon
og/eller særtillegg og har en øvre begrensning på 70 pst. av lønn
ved tidspunktet for uttak av pensjon. Fra 65 år beregnes AFP som
en alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen. Dersom en AFP-pensjonist
har inntekt ut over 15 000 kroner i tillegg til pensjonen, avkortes pensjonen
etter egne regler.
Flertallet peker på at Stortinget nylig behandlet
ny AFP i privat sektor. Den nye ordningen er «nøytral» i den forstand
at pensjonen øker med senere uttakstidspunkt. AFP gis som tilleggspensjon
til alderspensjonen og beholdes livet ut. I privat sektor er det
ingen inntektsbegrensninger. Den enkelte kan arbeide og tjenes så
mye han eller hun ønsker uten avkorting. Flertallet mener
den nye AFP-ordningen i privat sektor er helt i overenstemmelse
med hovedhensikten i pensjonssystemet, nemlig at det skal lønne
seg å stå lenger i arbeid. Videreføringen av dagens AFP i offentlig
sektor har ikke samme incitament, hvilket også begrenser mulighetene
for å kompensere for levealdersjusteringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine innledende merknader i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti mener det bør være et klart mål at også pensjonsordningene
i offentlig sektor skal oppmuntre til å stå lenger i arbeid.
Etter avtalen fra tariffoppgjøret i 2009 skal dagens regler for
offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor
videreføres med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel
alderspensjon fra folketrygden fra 2011 og med de tilpasninger som
følger av pensjonsforliket fra 2005. Dette innebærer at også reglene
om samordning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med
alderspensjon fra folketrygden videreføres med nødvendige justeringer.
Blant annet må reglene justeres fordi det innføres levealdersjustering
fra 1. januar 2011.
Det vises til proposisjonens kapittel 7.2 hvor det er redegjort
nærmere for gjeldende hovedregler for samordning.
I høringsnotatet ble det foreslått enkelte justeringer i samordningsloven
§ 1, blant annet for å tilpasse omfangsbestemmelsene til AFP-ordningen
i privat sektor, som endres fra 1. januar 2011, jf. lov 19. februar
2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet
pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven). Ingen hadde merknader
til forslaget.
Det foreslås at det gis en ny bestemmelse i samordningsloven
§ 1 nr. 1 første ledd bokstav e, der det fremgår at livsvarig AFP,som
gis som et påslag til fleksibel alderspensjon fra folketrygden omfattes
av samordningsloven, jf. AFP-tilskottsloven kapittel 2, jf. proposisjonens
kapittel 3.
Omfangsbestemmelsene i samordningsloven vedrørende AFP videreføres,
det vil si at AFP i offentlig sektor mellom 65 og 67 år omfattes
av § 1 nr. 1 første ledd bokstav a, mens AFP i offentlig sektor mellom
62 og 65 år omfattes av bokstav d. Det samme gjelder AFP i privat
sektor etter AFP-tilskottsloven kapittel 4, som viderefører gjeldende
regler for AFP i en overgangsperiode når pensjonen er tatt ut før
1. januar 2011.
Samordningsloven § 3 første ledd regulerer i hvilken grad forsørgingstillegg
omfattes av samordningsloven. Forsørgingstillegg inngår i dag bare
i samordning av tjenestepensjoner og personskadetrygder, og ikke
ved samordning av disse pensjonene med folketrygdens ytelser. Bestemmelsens
annet punktum har derfor ikke lenger noen selvstendig betydning.
Det foreslår at § 3 første ledd får ny ordlyd der det presiseres
at forsørgingstillegg bare inngår i samordningen etter loven kapittel
II og III og §§ 16 og 17.
Alderspensjon fra folketrygden kan tas ut gradert fra 2011. I
tråd med gjeldende prinsipper for samordning av graderte pensjoner
foreslås det at det presiseres i samordningsloven § 19 at fradraget
skal graderes forholdsmessig i slike tilfeller. Det foreslås også en
justering av § 20 som gjelder samordning av personskadetrygd.
Både brutto tjenestepensjon og samordningsfradragene for alderspensjon
fra folketrygden skal først beregnes etter dagens regler, jf. proposisjonens
kapittel 4. Deretter skal både brutto tjenestepensjon og samordningsfradragene
levealdersjusteres. Den individuelle garantien som blant annet omfatter
de årskullene som denne proposisjonen gjelder for, skal anvendes
etter at pensjonene er levealdersjustert og samordnet.
Alderspensjon fra folketrygden består i dag av grunnpensjon,
tilleggspensjon og eventuelt særtillegg og reguleres i dag av samordningslovens
§§ 19 og 23. Samordningsreglene skal videreføres fra 1. januar 2011.
Det foreslås at supplerende regler for samordning av alderspensjon
fra tjenestepensjonsordning med alderspensjon fra folketrygden tas
inn i samordningsloven § 24 nr. 1.
Det fremgår av forslaget at samordningen skal skje med utgangspunkt
i basispensjonen. Det fremgår også av forslaget at basispensjonstillegg
skal samordnes som særtillegg. Det skal ytes et slikt tillegg dersom
basispensjonen utgjør et mindre beløp enn minste pensjonsnivå etter
folketrygdloven kapittel 19, jf. folketrygdloven § 19-9 slik den
lyder etter den ovennevnte endringsloven. Det kan gis et særskilt
tillegg etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd for å hindre at
pensjonen faller under minste pensjonsnivå. Også dette tillegget
skal samordnes som særtillegg.
Det foreslås at levealdersjustering og samordning først skal
skje fra 67 år, også i de tilfellene der alderspensjonen fra tjenestepensjonsordning
tas ut før 67 år, jf. proposisjonens kapittel 4.2.4. Dette gjennomføres
ved at samordningsfradragene beregnes etter reglene i samordningsloven
§§ 19 og 23 og deretter divideres med forholdstallet ved 67 år,
jf. omtalen av forholdstall i proposisjonens kapittel 4.2.1. Dersom alderspensjon
fra folketrygden er tatt ut helt eller delvis før 67 år, skal også
forholdstallet ved 67 år benyttes. Dermed vil tjenestepensjonen
ikke påvirkes av at alderspensjon fra folketrygden er tatt ut før
67 år.
Dersom tjenestepensjonen tas ut etter 67 år, foreslås det i proposisjonens
kapittel 4.2.4 at bruttopensjonen kan øke inntil det er kompensert
for levealdersjusteringen, men slik at den ikke kan utgjøre mer enn
66 pst. av pensjonsgrunnlaget. Det foreslås at opptjening av tjenestepensjon
og alderspensjon fra folketrygden ut over dette ikke får konsekvenser
for samlet pensjon. For samordningen innebærer dette at forholdstallet
som gjelder ved den alderen tjenestepensjonen tas ut, skal benyttes,
men aldri lavere enn 1,00. Dersom alderspensjonen fra folketrygden
er tatt ut før tjenestepensjonen, skal forholdstallet ved uttaksalderen
for tjenestepensjonen benyttes i samordningsberegningen. Dermed
unngår man at tjenestepensjonsordningen kompenserer for at alderspensjonen
fra folketrygden tas ut før tjenestepensjonen.
Det foreslås at overgang fra uførepensjon til alderspensjon også
etter 1. januar 2011 skal skje ved aldersgrensen (normalt 70 år),
jf. proposisjonens kapittel 5.5.3. Ved levealdersjusteringen av
brutto tjenestepensjon fra 70 år foreslås det å benytte forholdstallet
ved 67 år. I perioden mellom 67 og 70 år vil således tjenestepensjonen
fortsatt være en uførepensjon som dermed ikke er levealdersjustert.
Pensjonen fra folketrygden vil være en alderspensjon som er levealdersjustert.
Det foreslås at det presiseres i samordningsloven § 24 nr. 2 at
uførepensjonen samordnes med alderspensjonen fra folketrygden etter
bestemmelsene i nr. 1. Det vil si at forholdstallet ved 67 år legges
til grunn. I disse tilfellene vil det regelmessig være dette forholdstallet
som er benytte ved beregningen av alderspensjonen fra folketrygden.
Enke- og enkemannspensjoner fra offentlig tjenestepensjonsordning
er som utgangspunkt netto pensjonsytelser som ikke skal samordnes
med ytelser fra folketrygden. Enke- og enkemannspensjon utgjør 9
pst. av pensjonsgrunnlaget til det avdøde medlemmet av tjenestepensjonsordningen
ved full pensjonsgivende tjenestetid. Det er imidlertid fortsatt
noen enker og enkemenn som etter en overgangsordning har rett til
bruttopensjon, som skal samordnes med blant annet pensjoner fra
folketrygden. Slik etterlattepensjon utgjør 39,6 pst. av avdødes
pensjonsgrunnlag ved full pensjonsgivende tjenestetid, og pensjonen
utbetales livet ut med mindre pensjonisten inngår nytt ekteskap.
Det er disse pensjonene som omtales i proposisjonen.
Det foreslås at gjeldende regler for samordning videreføres slik
at netto tjenestepensjon etter samordning blir som i dag for disse
overgangspensjonene som er under utfasing. Det foreslås at samordning med
alderspensjon fra folketrygden skjer fra 67 år. Enke- og enkemannspensjon
fra tjenestepensjonsordning er ikke omfattet av avtalen fra tariffoppgjøret i
2009, og det legges til grunn at disse pensjonene ikke skal levealdersjusteres.
For å sikre at netto tjenestepensjon etter samordning blir som i
dag, forslås det at heller ikke samordningsfradragene skal levealdersjusteres.
Dersom en enke eller enkemann etter 1. januar 2011 velger å ta
ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden før 67 år, vil pensjonen
til gjenlevende ektefelle fra folketrygden falle bort. Rettighetene
etter avdøde ektefelle vil inngå i beregningen av alderspensjonen.
Dette følger av folketrygdloven §§ 17-11 og 19-16, slik disse lyder
med virkning fra 1. januar 2011, jf. endringslov 11. desember 2009
nr. 112. Det foreslås at samordningen også i disse tilfellene skal skje
som i dag, uavhengig av om pensjonisten velger å ta ut alderspensjon
fra folketrygden. Enke- og enkemannspensjonen fra offentlig tjenestepensjonsordning
samordnes i forhold til pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende
ektefelle som enken eller enkemannen ville hatt rett til fra folketrygden
dersom fleksibel alderspensjon ikke var tatt ut.
Personskadetrygdene yter pensjon etter særlovgivningen om yrkesskadetrygd
og krigspensjonering. De fleste som i dag mottar pensjon fra personskadetrygdene
vil ha alderspensjon fra folketrygden, og vil dermed ikke omfattes
av de årskull som vil få levealdersjustert alderspensjon. Det vil
likevel kunne forekomme enkelte tilfeller med pensjon fra personskadetrygdene
til personer som ennå ikke er fylt 67 år 1. januar 2011.
Det foreslår at det i § 24 nr. 4 presiseres at samordningsfradragene
– som i dag – beregnes etter henholdsvis samordningsloven § 20 når
det gjelder folketrygdens grunnpensjon og etter særlovgivningen for
personskadetrygdene når det gjelder folketrygdens tilleggspensjon,
og at de øvrige reglene i paragrafen skal anvendes så langt de passer.
Det vises ellers til forslaget om at det i lovene om henholdsvis krigspensjonering
og yrkesskadetrygd tas inn en henvisning til samordningsloven.
Det foreslås at det i samordningsloven tas inn en bestemmelse
om at samordningsfradragene for folketrygdens alderspensjon får
samme regulering som folketrygden.
AFP i privat sektor ytes i dag fra 62 til 67 år. Personer som
har rett til AFP i privat sektor vil også kunne ha rett til offentlig
tjenestepensjon før 67 år. Offentlig tjenestepensjon samordnes i
dag med AFP i privat sektor etter de ordinære reglene for samordning
med grunnpensjon og tilleggspensjon/særtillegg.
Fra 1. januar 2011 innføres en ny AFP i privat sektor, jf. avtale
i tariffoppgjøret i 2008. AFP i privat sektor vil da være knyttet
til uttak av fleksibel alderspensjon fra folketrygden og utformet
som et nøytralt, livsvarig påslag til alderspensjonen. Alderspensjon fra
folketrygden og AFP i privat sektor kan dermed tas ut samtidig,
og løpe parallelt livet ut.
AFP-ordningen er utformet med et tonivåuttak, som innebærer at
dersom AFP tas ut før 67 år gis det et fast kronetillegg frem til
67 år, samtidig som den livsvarige delen av AFP reduseres. AFP i
privat sektor skal reguleres som alderpensjon i folketrygden. Det
skal ytes et særskilt kompensasjonstillegg til AFP for arbeidstakere
født i årskullene 1944–1962, da de omfattes av levealdersjustering.
Kompensasjonstillegget reguleres ikke.
AFP i privat sektor skal beregnes på grunnlag av summen av inntekten
i alle inntektsår frem til 62 år. Det vil si at også eventuelle
år en person har opptjent tjenestepensjon i offentlig sektor vil
bidra til å øke AFP. Det skal for øvrig fortsatt ytes statstilskudd
til ordningen.
Det er i hovedsak personer som mottar tjenestepensjon etter særaldersgrense
før 67 år som i dag omfattes av samordningen med AFP i privat sektor.
Det er dermed bare et begrenset antall personer som omfattes. Når
AFP i privat sektor blir livsvarig, vil det være langt flere enn
i dag som vil motta AFP i privat sektor samtidig med offentlig tjenestepensjon.
Dermed vil antall personer som får sin offentlige tjenestepensjon
samtidig med AFP i privat sektor øke betraktelig.
Dagens brutto tjenestepensjonsordning i offentlig sektor skal
videreføres med enkelte tilpasninger. Det er avtalt og lovfestet
at AFP i privat sektor skal legges om fra 2011 fra å være en tidligpensjonsordning
fra 62 til 67 år til en livsvarig ytelse. Ny AFP i privat sektor
skal være et supplement til ny alderspensjon fra folketrygden.
Flere av høringsinstansene gir uttrykk for at den foreslåtte
samordningen er streng. Det vises til at AFP i privat sektor fortsatt
vil få statstilskudd og at offentlig tjenestepensjon skal videreføres
som en brutto samordningspliktig ytelse. Det er utformingen av tjenestepensjonen
som er avgjørende for om det skal være samordning eller ikke, og
ikke det forhold at både alderspensjon fra folketrygden og AFP i
privat sektor legges om. Tjenestepensjonen vil dessuten fortsatt
være tjent opp i år som inngår i beregningen av AFP.
Det foreslås at offentlig tjenestepensjon fortsatt skal samordnes
med AFP i privat sektor. Det foreslås videre at AFP skal gå til
fradrag i tjenestepensjonen og begrenses forholdsmessig hvis pensjonisten
ikke har full tjenestetid i tjenestepensjonsordningen. Videre foreslås
det at samordningen også skal omfatte kompensasjonstillegg etter
AFP-tilskottsloven kapittel 3. Det foreslås at samordningen gjennomføres
fra fylte 67 år. Dersom vedkommende har tatt ut AFP før fylte 67
år, foreslås det at samordningsfradraget likevel fastsettes som
om AFP var tatt ut ved 67 år.
Dette er samme prinsipp som er lagt til grunn for forslaget om
samordning av alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger
med alderspensjon fra folketrygden, jf. proposisjonens kapittel
7.4.1. Dette innebærer at tjenestepensjonsordningene ikke vil kompensere
for tidliguttak av AFP.
Det foreslås at samordningsfradrag for AFP i privat sektor reguleres
på samme måten som AFP-pensjonen, bortsett fra samordningsfradraget
for kompensasjonstillegget som ikke reguleres.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag til beregning,
samordning og levealdersjustering av tjenestepensjon for årskullene
til og med 1953-årskullet som innebærer at samordningsfordelene
reduseres på grunn av levealdersjustering. Etter regjeringens oppfatning
har samordningsfordelene samme grunnlovsvern som folketrygden, det
vil si at det avgjørende er om endringen er i strid med Grunnloven eller
har klart urimelig eller rettferdig tilbakevirkning. Flertallet har
merket seg at staten i forhandlingene med de ansattes organisasjoner
foreslo omtrent samme AFP-ordning i offentlig sektor som i privat
sektor, men at organisasjonene sa «nei» til dette. De sto fast på
en forlengelse av dagens AFP-ordning. Forskjellen på de to AFP-ordningene
har også konsekvenser for samordningen.
Flertallet viser til at regjeringens forslag til regler
for samordning av offentlig tjenestepensjon med AFP i privat sektor
har vakt reaksjoner. Under komiteens høring ble dette spørsmålet
tatt opp av flere av høringsinstansene, og det ble i den forbindelse vist
eksempler på uheldige virkninger av samordningen av rettigheter
i offentlig tjenestepensjon og AFP privat sektor. Eksemplene viser
at livsvarig pensjon fra 67 år ved tidlig avgang kan bli betydelig
redusert, sammenliknet med dagens regler for offentlige tjenestepensjon,
der tidlig avgang før 67 år ikke påvirkes i særlig grad. Flertallet mener
at offentlig tjenestepensjon bør samordnes med AFP i privat sektor. Flertall har
dessuten merket seg at LO, YS, Unio og Akademikerne i sin felles
høringsuttalelse uttaler:
«Det er trolig rimelig å videreføre en slags samordning
av offentlig tjenestepensjon med AFP i privat sektor. Ettersom privat
sektors AFP endres, vil dagens regler for samordning ikke være egnet.
Ved endring av samordningsreglene, er det viktig at nye regler ikke
rammer enkelte utover de hensyn som samordningen skal ivareta.»
Det er etter flertallets syn uheldig at enkelte, som
følge av samordningen kan få betydelig lavere alderspensjon enn
de har regnet med, uten at de har reell mulighet til å tilpasse
seg endringene i pensjonsreglene. Flertallet mener
dette taler for at samordningen fases inn gradvis overfor disse
gruppene.
Flertallet mener en slik innfasing av regjeringens
forslag, ivaretar et av hovedprinsippene i pensjonsreformen, nemlig
å stimulere til arbeid. På den måten vil pensjonen øke ved senere
uttak og pensjonsnivåene øker like mye for de som går av sent som
for de som går av tidlig. Pensjonsnivået ved tidlig uttak må imidlertid
avveies mot pensjonsnivået ved sent uttak.
Flertallet foreslår at regjeringens forslag til regler
for samordning av offentlig tjenestepensjon med AFP i privat sektor
iverksettes fra 2011, men at reglene fases gradvis inn. Innfasingen
skal skje ved at personene i de første årskullene som berøres av
samordningsreglene fra 2011 gis et tillegg som delvis motvirker
effekten av samordningen.
Flertallet viser til brev av 8. juni 2010 fra
Arbeidsministeren til komiteen og foreslår at personer i årskullene
fra 1944 til og med 1953 får et tillegg som tilsvarer 85 pst. av
samordningsfradraget, og at tillegget deretter trappes gradvis ned
over 10 årskull. Personer i 1954-kullet får 9/10 av tillegget, 1955-kullet får
8/10 av tillegget, osv. til 1962-kullet som får 1/10 av tillegget.
Det vil si at personer født fra og med 1963 ikke gis tillegg. Denne
innfasingen tilsvarer innfasingen av nye opptjeningsregler i folketrygdens alderspensjon.
Flertallet viser nedstående grafisk fremstilling
og tabell:
[Figur:]
Tabell 1 Samlet pensjon og kompensasjonsgraderfra 67 årved uttak
62–67 år for ulike årskull ved nedtrapping. Delvis samordning nøytralt
utformet. 85 pst. kompensasjon. Nedtrapping 1954–1962.Full opptjening i offentlig tjenestepensjon.
40 års opptjening i folketrygden og AFP ved 62 år. Inntekt
5,5 G. Enslig pensjonist. G = 72 006 kroner. Tabellen er en illustrasjon,
basert på samordningsreglene for 1949–1953
Årskull | 62 år | 63 år | 64 år | 65 år | 66 år | 67 år |
1949–53 | 261 394 | 271 604 | 282 727 | 294 888 | 308 234 | 322 939 |
| 66,0 % | 68,6 % | 71,4 % | 74,5 % | 78 % | 81,5 % |
1954 | 256 215 | 266 425 | 277 548 | 289 709 | 303 055 | 317 759 |
| 64,7 % | 67,3 % | 70,1 % | 73,2 % | 76,5 % | 80,2 % |
1955 | 251 035 | 261 245 | 272 369 | 284 530 | 297 875 | 312 580 |
| 63,4 % | 66,0 % | 68,8 % | 71,8 % | 75,2 % | 78,9 % |
1956 | 245 856 | 256 066 | 267 190 | 279 351 | 292 696 | 307 401 |
| 62,1 % | 64,7 % | 67,5 % | 70,5 % | 73,9 % | 77,6 % |
1957 | 240 677 | 250 887 | 262 011 | 274 171 | 287 517 | 302 222 |
| 60,8 % | 63,4 % | 66,2 % | 69,2 % | 72,6 % | 76,3 % |
1958 | 235 498 | 245 708 | 256 831 | 268 992 | 282 338 | 297 043 |
| 59,5 % | 62,0 % | 64,9 % | 67,9 % | 71,3 % | 75,0 % |
1959 | 230 319 | 240 529 | 251 652 | 263 813 | 277 159 | 291 863 |
| 58,2 % | 60,7 % | 63,5 % | 66,6 % | 70,0 % | 73,7 % |
1960 | 225 139 | 235 349 | 246 473 | 258 634 | 271 979 | 286 684 |
| 56,8 % | 59,4 % | 62,2 % | 65,3 % | 68,7 % | 72,4 % |
1961 | 219 960 | 230 170 | 241 294 | 253 455 | 266 800 | 281 505 |
| 55,5 % | 58,1 % | 60,9 % | 64,0 % | 67,4 % | 71,1 % |
1962 | 214 781 | 224 991 | 236 115 | 248 275 | 261 621 | 276 326 |
| 54,2 % | 56,8 % | 59,6 % | 62,7 % | 66,1 % | 69,8 % |
1963 | 209 602 | 219 812 | 230 935 | 243 096 | 256 442 | 271 147 |
| 52,9 % | 55,5 % | 58,3 % | 61,4 % | 64,8 % | 68,5 % |
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Samordningsloven § 25 nytt tredje ledd skal lyde:
Personer som er født i 1953 eller tidligere
skal gis overgangstillegg som tilsvarer 85 prosent av fradragene
etter første og annet ledd. Tilleggene reduseres med 1/10 for hvert
årskull fra og med 1954, slik at personer i dette kullet får 9/10
av tillegget, 1955-kullet får 8/10 av tillegget, osv. til 1962-kullet
som får 1/10 av tillegget. Personer født i 1963 eller senere får
ikke tillegg. Overgangstilleggene skal begrense fradragene etter
første og annet ledd.
Lovsforslagets tredje ledd blir fjerde ledd.»
Flertallet legger dessuten vekt på at tjenestepensjon
og AFP i offentlig sektor er en vesentlig del av lønnssystemet og
at gode pensjonsrettigheter både har bidratt til å rekruttere og
beholde arbeidskraft. Dessuten har pensjonsordningene vært en kompensasjon
for lavere lønn enn i privat sektor. Etter flertallets oppfatning
er det sterkt ønskelig å komme frem til en pensjonsmodell i offentlig
sektor som reduserer samordningsbehovet, forenkler samordningssystemet
og sikrer forutsigbarhet for opparbeidede pensjonsrettigheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine innledende merknader i denne innstilling.
Pensjonsordning for apotekvirksomhet er en obligatorisk pensjonsordning
for store grupper ansatte i apotekene og er regulert i lov 26. juni
1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. Regelverket
er i store trekk sammenfallende med lov om Statens Pensjonskasse,
men pensjonsordningen er siden 1. mars 2003 ikke omfattet av overføringsavtalen
(avtalen om overføring av pensjonsrettigheter mellom de fleste offentlige
tjenestepensjonsordningene).
Det foreslås justeringer i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv. og i lov om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett
til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv., i tråd med
forslagene i proposisjonens kapittel 4 og forslagene til endringer
i lov om Statens Pensjonskasse i kapittel 5. Når det gjelder de
nødvendige justeringer i samordningsregelverket vises det til proposisjonens kapittel
7.
Uførepensjonister som mottar uførepensjon fra pensjonsordningen
for apotekvirksomhet får alderspensjon fra og med måneden etter
at vedkommende når aldersgrensen for stillingen, det vil si senest
ved fylte 70 år, som er den alminnelige aldersgrensen i pensjonsordningen.
I folketrygden skjer overgangen ved fylte 67 år.
I høringsnotatet ble det bedt om synspunkter på om overgangen
fra uførepensjon til alderspensjon fortsatt skal skje ved aldersgrensen
for stillingen, eller om alderen for overgangen skal skje senest
ved 67 år. Styret for pensjonsordningen for apotekvirksomhet uttalte:
at det «ideelt sett burde ha vært en større grad av harmonisering
av uføretrygd og alderspensjon fra 67 til 70 år», og at dette kan
gjøres ved å endre overgangen fra uførepensjon til alderspensjon
til 67 år. Styret påpeker at det er naturlig at de samlede tilpasninger
kommer i forbindelse med de bebudede justeringer i uførepensjonen
i folketrygden som en del av pensjonsreformen.
I forslaget til endringer i lov om Statens Pensjonskasse, jf.
proposisjonens kapittel 5.5.3 innebærer at overgangen fra uføre-
til alderspensjon for uførepensjonister med aldersgrense 70 år fortsatt
skal skje ved aldersgrensen. Forholdstallet ved 67 år skal da benyttes
ved beregning og levealdersjustering av alderspensjon ved 70 år
for disse pensjonistene. Det foreslås at tilsvarende bestemmelse
tas inn i lov om pensjonsordning for apotekervirksomhet mv.
Avtalefestet pensjon (AFP) i apoteksektoren er dels hjemlet i
lov 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon for arbeidstakere
med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.,
dels i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. Loven fra
1994 gjelder avtalefestet pensjon mellom 62 til 65 år. Lov om pensjonsordning
for apotekvirksomhet mv. hjemler avtalefestet pensjon mellom 65 og
67 år. AFP-ordningen i apoteksektoren er også regulert i tariffavtale.
Det legges til grunn at AFP-ordningen i apotekersektoren også
skal videreføres, jf. avtalen fra tariffoppgjøret 2009. Det følger
av avtalen at personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden
før 67 år ikke i tillegg kan ta ut folketrygd- eller tjenestepensjonsberegnet
AFP. Dette må konkretiseres og lovfestes i pensjonsordningen pensjonsordningen
for apotekvirksomhet. Det er også nødvendig å regulere forholdet
mellom privat og offentlig AFP.
Bestemmelsene som skal regulere forholdet mellom AFP i statlig
sektor og henholdsvis alderspensjon fra folketrygden og privat AFP,
og vil også få anvendelse for AFP mellom 62 og 65 i apoteksektoren.
Det foreslås at det også tas inn tilsvarende bestemmelser i lov
om pensjonsordning for apotekvirksomhet for så vidt gjelder AFP
mellom 65 og 67 år. Det foreslås også forenklinger i samme paragraf.
Forslaget til ny lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av
Statens Pensjonskasse viderefører deler av dagens regelverk for
AFP i privat sektor, jf. lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott
til ordninger for avtalefestet pensjon.
Det foreslås en mindre endring i gjeldende lov om avtalefestet
pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning
for apotekvirksomhet mv.
I lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere
som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven),
jf. Prop. 17 L (2009–2010), er det bestemt at AFP i privat sektor
ikke kan ytes til personer som har mottatt AFP i offentlig sektor.
I høringsnotatet ble det foreslått at en tilsvarende bestemmelse
bør gjelde for AFP i offentlig sektor, slik at en ikke kan motta
AFP i offentlig sektor mellom 62 og 67 år dersom en allerede mottar
eller har mottatt AFP i privat sektor.
Det vises til forslaget i proposisjonens kapittel 8.6.2 om endringer
1 i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. for så vidt
gjelder forholdet mellom AFP fra 65 til 67 år og henholdsvis alderspensjon
fra folketrygden og privat AFP. For AFP mellom 62 og 65 år vil dette
forholdet være regulert i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer
av Statens Pensjonskasse, jf. proposisjonens kapittel 6.2.6.
Det er i tillegg foretatt enkelte mindre justeringer når det
gjelder:
Delvis alderspensjon
Alderspensjon fra pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.
ytes som hovedregel når medlemmet fratrer stillingen ved eller etter
den aldersgrensen som gjelder for stillingen. Etter langvarig praksis
ytes det pensjon også når stillingen fratres delvis. Det foreslås
at dette presiseres i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv., jf. forslag til en tilsvarende tilføyelse i lov om Statens
Pensjonskasse.
Tidspunktet for når oppsatt alderspensjon kan utbetales
Oppsatt alderspensjon fra pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv. utbetales fra aldersgrensen for stillingen eller fra det tidspunkt
vedkommende får utbetalt alderspensjon fra folketrygden. Det foreslås
at det i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. presiseres
at oppsatt alderspensjon (for de med aldersgrense 70 år) kan utbetales
fra fylte 67 år dersom vedkommende får utbetalt folketrygdens alderspensjon.
Beregning av uførepensjon
Uførepensjon fra pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. beregnes
i utgangspunktet som en alderspensjon på grunnlag av pensjonsgrunnlaget
på uføretidspunktet og tjenestetid medregnet frem til aldersgrensen.
Bestemmelsene om levealdersjustering og garantert pensjonsnivå skal ikke
anvendes ved beregning av uførepensjon, jf. proposisjonens kapittel
5.7.3. Det foreslås at bestemmelser om dette tas inn i lovteksten,
jf. tilsvarende forslag i lov om Statens Pensjonskasse.
Komiteen flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til proposisjonen og har for øvrig
ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine innledende merknader i denne innstilling.
Pensjonsordningen for sykepleiere omfatter de fleste offentlig
godkjente sykepleierne og er regulert i lov 22. juni 1962 nr. 12
om pensjonsordning for sykepleiere. Regelverket er i store trekk
sammenfallende med lov om Statens Pensjonskasse, og pensjonsordningen
er omfattet av overføringsavtalen (avtalen om overføring av pensjonsrettigheter
mellom de fleste offentlige tjenestepensjonsordningene).
Det foreslås justeringer i lov om pensjonsordning for sykepleiere
i tråd med forslaget i proposisjonens i kapittel 4 og forslagene
til endringer i lov om Statens Pensjonskasse, jf. proposisjonens
kapittel 5. Det vises til proposisjonens kapittel 9.2, 9.3 og 9.4
hvor dette er nærmere redegjort for. Når det gjelder de nødvendige
justeringer i samordningsregelverket er dette behandlet i proposisjonens
kapittel 7.
Det foreslås i tillegg enkelte mindre justeringer som følger
av forslagene til endringer i lov om Statens Pensjonskasse, jf.
kapittel 9.7.
Uførepensjonister i pensjonsordningen for sykepleiere skal ha
alderspensjon fra og med måneden etter at vedkommende når aldersgrensen
for stillingen. Aldersgrensen for sykepleiere er i utgangspunktet
65 år, mens den for overordnede sykepleiere og sykepleiere i administrative
stillinger er 70 år. I folketrygden skjer overgangen ved fylte 67
år.
I høringsnotatet ble det bedt om synspunkter på om overgangen
fra uførepensjon til alderspensjon fortsatt skal skje ved aldersgrensen
for stillingen, eller om alderen for overgangen skal skje senest
ved 67 år. Styret for pensjonsordningen for sykepleiere uttaler:
at det vil være «En vesentlig fordel (…) å få like ytelser både
i tjenestepensjonsordningen og i folketrygden, ikke minst med lik
regulering.»
I forslaget til endringer i lov om Statens Pensjonskasse, jf.
proposisjonens kapittel 5.5.3 innebærer at overgangen fra uføre-
til alderspensjon for uførepensjonister med aldersgrense 70 år fortsatt
skal skje ved aldersgrensen. Forholdstallet ved 67 år skal da benyttes
ved beregning og levealdersjustering av alderspensjon ved 70 år
for disse pensjonistene. Det foreslås at tilsvarende bestemmelse
tas inn i lov om pensjonsordning for sykepleiere.
Avtalefestet pensjon for sykepleiere er dels hjemlet i lov om
pensjonsordning for sykepleiere, dels i tariffavtale. Loven hjemler
avtalefestet pensjon mellom 65 og 67 år, mens AFP-ordningen mellom
62 og 65 år er regulert i tariffavtale.
Det legges til grunn at AFP-ordningen for sykepleiere også skal
videreføres, jf. avtalen fra tariffoppgjøret 2009. Det følger av
avtalen at personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden
før 67 år ikke i tillegg kan ta ut folketrygd- eller tjenestepensjonsberegnet
AFP. Dette må konkretiseres og lovfestes i pensjonsordningen for
sykepleiere. Det er også nødvendig å regulere forholdet mellom privat og
offentlig AFP. Det vises til proposisjonens kapittel 5.6. hvor forslag
til en ny bestemmelse i lov om Statens Pensjonskasse som skal regulere
forholdet mellom AFP fra offentlig sektor og henholdsvis alderspensjon
fra folketrygden og privat AFP redegjørs nærmere for. Det foreslås
en tilsvarende bestemmelse i lov om pensjonsordning for sykepleiere.
Komiteen flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til proposisjonen og har for øvrig
ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine innledende merknader i denne innstilling.
De fleste som mottar pensjon etter krigspensjonslovene vil allerede
ha alderspensjon fra folketrygden. Levealdersjustering av alderspensjon
fra folketrygden som innføres fra 1. januar 2011 vil i utgangspunktet
ikke være aktuelt for denne gruppen. Det vil likevel kunne forekomme
enkelttilfeller med pensjon fra krigspensjoneringen til personer
som ennå ikke er fylt 67 år 1. januar 2011, for eksempel enkepensjoner.
Det må derfor gjøres visse regelverkstilpasninger for de tilfeller
krigspensjon utbetales samtidig med fleksibel alderspensjon fra
folketrygden.
Krigspensjon er definert som personskadetrygd samordnes i dag
med pensjoner fra offentlige tjenestepensjonsordninger, folketrygden
og avtalefestet pensjon. Reglene om samordning av folketrygdens tilleggspensjon
er inntatt i lovene om krigspensjonering, mens samordningen av grunnpensjon
er regulert i samordningsloven. Det vises til proposisjonens kapittel
7.4 som omhandler nødvendige tilpasninger i samordningsreglene fra
2011 hvor det blant annet foreslås at de viktigste endringene inntas
i samordningsloven § 24 med henvisninger i krigspensjoneringslovene.
Pensjoner fra krigspensjoneringen reguleres i dag tilsvarende
som pensjoner etter lov om Statens Pensjonskasse, i samband med
lønnsreguleringene for offentlige tjenestemenn. Fra 1. mai 1986
har pensjonene blitt regulert i samsvar med økning i folketrygdens
grunnbeløp.
Det foreslås at systemet med at krigspensjonene reguleres som
pensjonene til statspensjonistene videreføres. Det foreslås at bestemmelser
om regulering av krigspensjonene fra 1. januar 2011 tas inn i tilleggsloven
fra 1951 til krigspensjoneringslovene.
Pensjoner etter yrkesskadetrygdloven er personskadetrygder og
samordnes med pensjoner fra offentlige tjenestepensjonsordninger,
folketrygden og avtalefestet pensjon. De fleste som i dag mottar
pensjon etter den tidligere yrkesskadetrygdloven vil allerede ha
alderspensjon fra folketrygden. Det må gjøres visse regelverkstilpasninger
for de tilfeller pensjon etter yrkesskadetrygdloven utbetales samtidig
med fleksibel alderspensjon fra folketrygden, og reguleringsbestemmelsene
må tilpasses pensjonsreformen.
Reglene om samordning med folketrygdens tilleggspensjon er inntatt
i yrkesskadetrygdloven, mens samordningen med grunnpensjon er regulert
i samordningsloven. Det foreslås at det tas inn henvisninger i yrkesskadetrygdloven
til de viktigste tilpasningene i samordningsreglene fra 2011 som
foreslås gitt i samordningsloven § 24.
Pensjoner etter lov om yrkesskadetrygd reguleres i dag i samsvar
med endringer i folketrygdens grunnbeløp. Reguleringen vil da bli
som for uføre- og etterlattepensjoner fra offentlige tjenestepensjonsordninger
og for krigspensjoner.
Personer som tar ut AFP i offentlig sektor får i dag godskrevet
pensjonspoeng i folketrygden som er medregnet ved beregning av AFP
frem til 65 år. Bestemmelsen ble endret ved lov 19. februar 2010
nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet
pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven) § 32 nr. 2, jf. Prop.
17 L (2009–2010)/Ot.prp. nr. 111 (2008–2009) og Innst.129 L (2009–2010).
Endringen trer i kraft 1. januar 2011.
Det foreslås å justere endringslov slik at dagens godskrivingsregler
for offentlig AFP videreføres.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til proposisjonen og har for øvrig
ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine innledende merknader i denne innstilling.
Med unntak av de nye prinsippene for regulering som skal gjelde
for alle pensjoner, berøres ikke AFP i offentlig sektor av de foreslåtte
tilpasningene. Siden AFP fremdeles skal beregnes etter gjeldende
regler, blir det i proposisjonen ikke presentert egne beregningseksempler
for AFP i offentlig sektor.
Det vises til proposisjonens kapittel 11 der det er foretatt
egen beregningseksempler for:
Levealdersjustering av offentlig tjenestepensjon
Fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden
Kompensasjon for levealdersjustering
Individuell garanti, herunder:
Regulering av pensjonsgrunnlag for mottakere av AFP og alderspensjon
etter særaldersgrense i samsvar med lønnsveksten.
Komiteen flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til proposisjonen og har for øvrig
ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine innledende merknader i denne innstilling.
Det er gjort fremskrivninger av hvordan forslag i proposisjonen
vil påvirke utgiftene til alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning
og AFP i offentlig sektor. Beregningene er begrenset til de årskull
som fullt ut omfattes av forslagene, det vil si til og med 1953-kullet.
Dersom offentlig tjenestepensjon ikke tilpasses de vedtatte endringene
i folketrygden, vil utgiftene til tjenestepensjon i offentlig sektor
automatisk bli høyere enn med en videreføring av dagens pensjonsordninger
i folketrygden og offentlig tjenestepensjon. Dette skyldes at de
offentlige tjenestepensjonsordningene er bruttoordninger som sikter
mot et gitt nivå på samlet pensjon. Dette innebærer at de offentlige tjenestepensjonsordningene
dekker opp for eventuelle reduksjoner i folketrygden. Uten tilpasninger
i de offentlige tjenestepensjonsordningene ville dette ha påført
ordningene betydelig økte kostnader.
Statens Pensjonskasse har gjort fremskrivninger av antall alderspensjonister
i Pensjonskassen frem til 2050. Fremskrivningene viser en markant
vekst i antallet pensjonister, fra om lag 120 000 i 2009 til om lag
240 000 i 2050. Denne veksten skyldes både at antallet personer
som når pensjonsalder vil øke, og forventninger om økt levealder.
Tilpasningene i regelverket for de offentlige tjenestepensjonsordningene
og AFP i offentlig sektor vil kreve relativt betydelige tilpasninger
i pensjonsleverandørenes administrative systemer. Blant annet må
IKT-systemene tilpasses endringene i regelverket, og det må etableres
nye rutiner for håndtering av pensjoner. Det må også utarbeides
nye rutiner for informasjonsutvekslingen mellom tjenestepensjonsleverandørene
og Arbeids- og velferdsetaten.
Det vises til proposisjonens kapittel 12 hvor det er nærmere
redegjort for:
Utgifter til alderspensjon og AFP
fra offentlige tjenestepensjonsordninger, herunder:
Utvikling i antall alderspensjonister
Administrative konsekvenser.
Komiteen flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til proposisjonen og har for øvrig
ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine innledende merknader i denne innstilling.
Som ledd i komiteens behandling av proposisjonen ble det 10. mai
2010 avholdt åpen høring i saken. Følgende deltok på høringen:
I forbindelse med behandling av proposisjonen sendte komiteen
7. juni 2010 en henvendelse til arbeidsministeren for å bli orientert
om de vurderinger som er foretatt av ulike alternativer for samordning av
offentlig tjenestepensjon og privat AFP, såkalt «nøytral» pensjonsordning.
Statsrådens svarbrev av 8. juni 2010 ligger vedlagt innstillingen.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å omgjøre de
offentlige tjenestepensjonene til nettoordninger i løpet av 2011.
Forslag 2
Prop. 107 L (2009–2010) sendes tilbake til regjeringen.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser
til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak til lover:
Stortinget.MiddleTier.Business.Services.DocumentImport.InnstXml1.tit[]
Vedtak til lov
om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse
§ 1 Omfang
Loven gjelder avtalefestet pensjon (AFP) til arbeidstakere
i stilling som gir rett til medlemskap i Statens pensjonskasse,
og som ytes i et bestemt tidsrom fram til arbeidstakeren ved fylte
65 år kan få alderspensjon etter lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse
§ 21 fjerde ledd.
§ 2 Vilkår for rett til avtalefestet
pensjon
Arbeidstaker som fratrer sin stilling etter fylte 62 år,
har rett til avtalefestet pensjon etter denne loven når dette er
bestemt i tariffavtale hvor staten er part eller i tariffavtale
godkjent av departementet, og arbeidstakeren
a) er i lønnet arbeid på uttakstidspunktet,
b) har en pensjonsgivende inntekt på uttakstidspunktet som
omregnet til årsinntekt overstiger gjeldende grunnbeløp i folketrygden,
og hadde en pensjonsgivende inntekt over gjennomsnittlig grunnbeløp
i året før uttaksåret,
c) er godskrevet pensjonspoeng i folketrygden for minst
10 år i perioden fra og med det år vedkommende fylte 50 år til og
med året før uttaksåret, eller har minst 10 års medlemskap i Statens
pensjonskasse etter fylte 50 år. Det kan bestemmes i tariffavtale
at medlemskap i annen offentlig tjenestepensjonsordning er likestilt
med medlemskap i Statens pensjonskasse, og
d) har hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på
minst to ganger grunnbeløpet i folketrygden i de 10 beste inntektsårene
etter 1966. Det gjennomsnittlige grunnbeløpet i det enkelte inntektsår
legges til grunn.
§ 3 Utforming av avtalefestet
pensjon
Pensjonen beregnes i samsvar med tariffavtale hvor staten
er part eller tariffavtale godkjent av departementet. For øvrig
gjelder følgende:
a) Pensjonen består av grunnpensjon, tilleggspensjon
og/eller særtillegg.
b) Full pensjon tilsvarer ugradert uførepensjon beregnet
etter reglene i folketrygdloven kapittel 3, men uten poengtillegg
etter § 7-3 nr. 3 i tidligere lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd.
Det skal heller ikke tas hensyn til en avdød ektefelles poengopptjening
eller trygdetid. Forsørgingstillegg ytes etter reglene for alderspensjon
i folketrygdloven § 3-24, men slik at det bare ytes tillegg for forsørging
av ektefelle som er 60 år eller eldre. Det gis et særskilt AFP-tillegg
dersom dette følger av tariffavtale.
c) Pensjon etter bokstavene a og b skal ikke overstige 70
prosent av tidligere inntekt.
d) Dersom pensjonisten har arbeidsinntekt, skal pensjonen,
med eventuelt AFP-tillegg, reduseres med samme prosent som arbeidsinntekten
utgjør av tidligere inntekt. Dersom pensjonisten har fått utbetalt
for lite eller for mye, skal det foretas et etteroppgjør.
e) Det ytes ikke avtalefestet pensjon etter loven her for
tidsrom hvor det ytes arbeidsavklaringspenger, foreløpig uførepensjon,
uførepensjon eller pensjon til gjenlevende ektefelle fra folketrygden.
Det kan heller ikke tas ut avtalefestet pensjon samtidig med alderspensjon
fra folketrygden. Er det tatt ut alderspensjon fra folketrygden, må
den stanses før det gis avtalefestet pensjon. Det kan heller ikke
ytes avtalefestet pensjon etter loven her til en person som mottar
eller har mottatt avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven.
f) Avtalefestet pensjon etter loven her utbetales i utlandet
etter reglene i folketrygdloven § 19-3.
g) Folketrygdloven § 22-15 om tilbakekreving etter feilaktig
utbetaling gjelder tilsvarende.
§ 4 Regulering av pensjonen
Pensjonen reguleres i samsvar med tariffavtale hvor staten
er part eller tariffavtale godkjent av departementet. Reguleringen
skjer årlig med virkning fra 1. mai. Pensjonen, unntatt forsørgingstillegg
og AFP-tillegg, reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes
deretter 0,75 prosent. Reguleringsfaktoren etter folketrygdloven
§ 19-14 andre ledd legges til grunn. Ved første reguleringstidspunkt
etter pensjonsuttak i månedene juni til april settes fratrekket forholdsmessig
ned ut fra når i denne perioden pensjonen ble tatt ut. Ved regulering
av forsørgingstillegg legges reguleringsfaktoren etter folketrygdloven §
19-14 tredje ledd til grunn.
§ 5 Administrasjon og avgjørelsesmyndighet
Pensjonsordningen administreres av Arbeids- og velferdsetaten
for så vidt gjelder tilståelse og utbetaling av pensjoner. For øvrig
administreres pensjonsordningen av Statens pensjonskasse. Spørsmålet
om en arbeidstaker er omfattet av tariffavtalen avgjøres av departementet.
Vedtak fattet av Arbeids- og velferdsetaten eller Statens
pensjonskasse etter loven her kan ankes inn for Trygderetten etter
lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten.
§ 6 Statsgaranti
Ytelser etter denne loven er garantert av staten.
§ 7 Forskrifter
Departementet kan gi forskrifter om utfylling av vilkårene
i §§ 1 til 5, herunder fastsetting av tidligere inntekt, nedre inntektsgrense
for avkorting av pensjonen, omregning av pensjon ved endring i sivilstand mv.
og om etteroppgjør ved inntektsendringer.
§ 8 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Loven trer i kraft 1. januar 2011.
Lov 11. juni 1993 nr. 64 om avtalefestet pensjon for offentlige
tjenestemenn m.fl. oppheves 1. januar 2011.
Bestemmelsene i loven her gjelder også for avtalefestet
pensjon som er tatt ut eller tas ut med virkningstidspunkt før
1. januar 2011 i medhold av lov 11. juni 1993 nr. 64 om avtalefestet
pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.
Stortinget.MiddleTier.Business.Services.DocumentImport.InnstXml1.tit[]
Vedtak til lov
endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning
av pensjons- og trygdeytelser og i
enkelte andre lover (oppfølging av avtale om
tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i
tariffoppgjøret 2009)
I
I lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering
for militærpersoner gjøres følgende endringer:
§ 18 nr. 1 annet ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første ledd får tilsvarende anvendelse
hvis invaliden har rett til alderspensjon, enkepensjon eller enkemannspensjon
etter lov om folketrygd, eller har tatt ut avtalefestet pensjon
som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første
ledd bokstav d. For øvrig gjelder samordningsloven § 24.
§ 18 nr. 1 fjerde ledd skal lyde:
Hvis noen som har rett til enkepensjon etter denne lov,
også har rett til pensjon etter lov om folketrygd eller til avtalefestet
pensjon som omfattes av samordningsloven § 1
nr. 1 første ledd bokstav d, skal tilleggspensjon fra folketrygden
og avtalefestet pensjon gå til fradrag i enkepensjonen etter nærværende
lov. Er pensjonen fra krigspensjoneringen ikke beregnet på grunnlag
av full uførhet, skal fradragsbeløpet avkortes forholdsmessig. Bestemmelsene
i første ledd, annet punktum gjelder tilsvarende. For øvrig
gjelder samordningsloven § 24.
II
I lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering
for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner gjøres følgende endringer:
§ 23 nr. 1 annet ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første ledd får tilsvarende anvendelse
hvis invaliden har rett til alderspensjon, enkepensjon eller enkemannspensjon
etter lov om folketrygd, eller har tatt ut avtalefestet pensjon
som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første
ledd bokstav d. For øvrig gjelder samordningsloven § 24.
§ 23 nr. 1 fjerde ledd skal lyde:
Hvis noen som har rett til enkepensjon etter denne lov,
også har rett til pensjon etter lov om folketrygd eller til avtalefestet
pensjon som omfattes av samordningsloven § 1
nr. 1 første ledd bokstav d, skal tilleggspensjonen fra folketrygden
og avtalefestet pensjon gå til fradrag i enkepensjonen etter nærværende
lov. Er pensjonen fra krigspensjoneringen ikke beregnet på grunnlag
av full uførhet, skal fradragsbeløpet avkortes forholdsmessig. Bestemmelsene
i første ledd annet punktum gjelder tilsvarende. For øvrig
gjelder samordningsloven § 24.
III
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse
gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om Statens pensjonskasse.
§ 15 fjerde ledd oppheves.I § 20 første ledd bokstav f endres henvisningen til «§ 24
tredje ledd» til «§ 23 fjerde ledd».§ 21 første ledd skal lyde:
Et medlem får alderspensjon når han helt eller delvis fratrer
sin stilling ved eller etter den aldersgrense som gjelder for stillingen.
§ 21 tredje, fjerde og nytt femte ledd skal lyde:
Rett til alderspensjon har også arbeidstaker som fratrer etter
fylte 65 år, når dette er bestemt i tariffavtale hvor staten er
part, eller i tariffavtale godkjent av departementet.
Rett til alderspensjon etter fylte 65 år har også arbeidstaker
som har fratrådt med pensjon etter lov om avtalefestet
pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse.
Alderspensjon etter tredje og fjerde ledd kan
ikke tas ut samtidig med alderspensjon fra folketrygden. Er det
tatt ut alderspensjon fra folketrygden, må den stanses før det gis
pensjon etter tredje og fjerde ledd. Det kan heller ikke ytes alderspensjon
etter tredje og fjerde ledd til en person som mottar eller har mottatt avtalefestet
pensjon etter AFP-tilskottsloven.
§ 22 skal lyde:
Pensjonen beregnes av medlemmets pensjonsgrunnlag
når han fratrer stillingen, jf. likevel § 15.
Den årlige alderspensjonen beregnes slik:
a)Har medlemmet 30
års tjenestetid eller mer, får han full alderspensjon. Denne skal
utgjøre 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.
b)Har medlemmet en tjenestetid
mindre enn 30 år, skal han ha en avkortet alderspensjon, som utgjør
så mange trettideler av full pensjon som han har tjenesteår.
Alderspensjonen skal levealdersjusteres etter
bestemmelsene i § 24.
Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal det for
hvert barn ytes et barnetillegg på 10 prosent av alderspensjonen
etter levealdersjustering. Alderspensjonen med barnetillegg må likevel
ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering
når pensjonen er beregnet etter full tjenestetid. Er pensjonen beregnet
etter redusert tjenestetid, skal det foretas en forholdsmessig avkortning. Barnetillegg
betales ut den måned barnet fyller 18 år eller i tilfelle måneden
etter barnets død.
For alderspensjon kommer bestemmelsen i § 28 fjerde
ledd om reduksjon for sykepenger til anvendelse dersom sykepengene
er beregnet av inntekter som også har vært pensjonsgivende i Pensjonskassen.
Nåværende § 24 blir § 23 med følgende endringer:
I første ledd annet punktum endres henvisningen til
«§ 23» til «§ 22».
I første ledd fjerde punktum endres henvisningen til
folketrygdloven «§ 19-6» til «§ 19-10».
I annet ledd skal navnet «Statens Pensjonskasse» endres
til «Statens pensjonskasse».
Nytt tredje ledd skal lyde:
Oppsatt alderspensjon skal levealdersjusteres
etter bestemmelsene i § 24.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.§ 24 skal lyde:
Alderspensjon skal levealdersjusteres, det vil
si at den enkeltes pensjon justeres for endringer i befolkningens
levealder.
Levealdersjustering gjennomføres ved hjelp av forholdstall
som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet for årskull fra
og med 1943-kullet, jf. folketrygdloven § 19-7.
Alderspensjon skal levealdersjusteres tidligst
fra 67 år. Dette gjelder også dersom det er utbetalt alderspensjon
fra et tidligere tidspunkt. Pensjonen divideres med forholdstallet
som gjelder ved 67 år.
Dersom medlemmet fratrer stillingen etter 67 år, skal
forholdstallet på fratredelsestidspunktet benyttes. Det skal likevel
ikke benyttes lavere forholdstall enn 1,000, slik at pensjonen ved
full tjenestetid ikke blir høyere enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.
Ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon for
medlemmer med aldersgrense høyere enn 67 år, skal alderspensjonen
ved aldersgrensen levealdersjusteres med forholdstallet som gjelder
ved 67 år.
Når et medlem fratrer stillingen delvis, skal
forholdstallet på dette tidspunktet legges til grunn for alderspensjonen
for den fratrådte stillingsdelen. Når medlemmet fratrer stillingen
helt, skal forholdstallet på dette tidspunktet legges til grunn
for alderspensjonen for den resterende stillingsdelen.
Departementet gir forskrifter med nærmere regler
om anvendelse av forholdstall.
Ny § 24 a skal lyde:
Medlemmer som 1. januar 2011 har 15 år eller mindre
igjen til fylte 67 år, skal ha et garantert pensjonsnivå etter reglene
i paragrafen her.
Garantien gjelder tidligst fra 67 år og anvendes på
summen av
a)alderspensjonen
etter loven her samordnet med alderspensjon fra folketrygden etter
lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser, og
b)alderspensjon fra folketrygden.
For medlemmer som har 30 års tjenestetid eller mer
utgjør det garanterte pensjonsnivået 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.
For medlemmer som har mindre enn 30 års tjenestetid, jf. § 22 første
ledd bokstav b, utgjør det garanterte pensjonsnivået et forholdsmessig
beløp.
Dersom summen av pensjoner etter annet ledd er lavere
enn det garanterte pensjonsnivået etter tredje ledd, skal det utbetales
et garantitillegg som svarer til differansen mellom det garanterte
nivået etter tredje ledd og summen av pensjoner etter annet ledd. Eventuelle
forsørgingstillegg holdes utenfor ved beregningen av garantitillegget.
Dersom alderspensjon etter loven her er tatt ut før
eller ved 67 år, skal alderspensjon fra folketrygden som inngår
i garantiberegningen etter annet ledd bokstav b, beregnes som basispensjon,
jf. folketrygdloven § 19-5 første ledd, dividert med forholdstallet ved
67 år. Eventuelt basispensjonstillegg etter folketrygdloven § 19-9
tredje ledd og tillegg etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd
regnes med.
Dersom alderspensjon etter loven her er tatt ut etter
67 år, skal alderspensjon fra folketrygden som inngår i garantiberegningen
etter annet ledd bokstav b, beregnes som basispensjon dividert med
forholdstallet på det tidspunktet medlemmet fratrer med alderspensjon
etter loven her. Eventuelt basispensjonstillegg etter folketrygdloven
§ 19-9 tredje ledd og tillegg etter folketrygdloven § 19-14 femte
ledd regnes med. For medlemmer som går over fra uførepensjon til
alderspensjon etter loven her senere enn 67 år, benyttes den faktiske
alderspensjon fra folketrygden i garantiberegningen.
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende
for oppsatt alderspensjon, likevel slik at tjenestetiden etter tredje
ledd fastsettes etter bestemmelsene i § 23 første og annet ledd.
§ 26 første ledd første punktum skal lyde:
Alderspensjon etter § 21 løper fra den første dag i måneden
etter at medlemmet ikke oppebærer lønn, og etter § 23 første
ledd fra den første dag i måneden etter fylte 67 år hvor
det blir utbetalt alderspensjon fra folketrygden eller
fra den første dag i måneden etter at medlemmet når aldersgrensen,
dog tidligst fra den første dag i måneden etter fylte 65 år.
§ 26 tredje ledd sjuende punktum skal lyde:
Pensjonen beregnes etter reglene i § 22 første ledd.
I § 27 annet ledd tredje punktum endres henvisningen til
«§ 24 tredje ledd» til «§ 23 fjerde ledd».§ 28 første ledd første punktum skal lyde:
Uførepensjon beregnes og utbetales i samsvar med reglene
i kapittel 3, 4 og 5, unntatt bestemmelsene i § 15 om beregning
av gjennomsnittsgrunnlag, § 24 om levealdersjustering og
§ 24 a om garantert pensjonsnivå.
I § 28 a første punktum endres henvisningen til «§
24 annet ledd» til «§ 23 annet ledd».§ 29 første punktum skal lyde:
Finner pensjonskassens styre det godtgjort at uførheten
skyldes skade eller sykdom som er en umiddelbar følge av usedvanlig
påkjenning eller ulykkestilfelle i tjenesten, skal pensjonen uansett
tjenestetiden være lik full alderspensjon etter § 22 annet ledd
bokstav a.
I § 33 annet ledd fjerde punktum endres henvisningen
til «§ 24 annet ledd» til «§ 23 annet ledd».I § 38 tredje ledd fjerde punktum endres henvisningen til «§
24 annet ledd» til «§ 23 annet ledd».§ 42 skal lyde:
Regulering av alderspensjon under utbetaling foretas
ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med
lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Ved første reguleringstidspunkt etter
pensjonsuttak i månedene juni til april settes fratrekket forholdsmessig
ned ut fra når i perioden pensjonen ble tatt ut.
Regulering av uførepensjon og enke- og enkemannspensjon
under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig
fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten fram til fylte 67 år. Deretter
reguleres pensjonsgrunnlaget i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes
deretter 0,75 prosent. Bestemmelsen i første ledd annet punktum
gjelder tilsvarende ved første regulering etter 67 år. Barnepensjon
reguleres etter første punktum i leddet her.
Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fratrer sin
stilling med alderspensjon eller avtalefestet pensjon før 67 år,
skal omregnes fra måneden etter fylte 67 år ved at det oppreguleres
med lønnsveksten fra fratredelsestidspunktet og fram til omregningstidspunktet.
Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som etter § 21 fjerde ledd får
alderspensjon fra fylte 65 år, skal omregnes på tilsvarende måte.
Bestemmelsen i første ledd annet punktum gjelder tilsvarende ved første
regulering etter at pensjonsgrunnlaget er omregnet.
Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fratrer sin
stilling uten rett til straks å få pensjon etter loven her eller
lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse,
jf. § 23, reguleres med lønnsveksten fram til tidspunktet det ytes
pensjon etter loven her. Når en arbeidstaker har gått over fra et høyere
til et lavere samlet pensjonsgrunnlag, jf. § 15 annet ledd, skal
det tidligere grunnlag som har betydning for pensjonsberegningen
reguleres tilsvarende.
Ved regulering av pensjoner og pensjonsgrunnlag
etter første til tredje ledd benyttes de reguleringsfaktorer Kongen
fastsetter etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd.
I følgende bestemmelser skal navnet «Statens Pensjonskasse»
endres til «Statens pensjonskasse»:
§ 1, § 5 annet ledd første punktum og femte ledd, § 21
A første ledd, § 41 annet ledd, § 43 første ledd og § 48 nr. 1 første
ledd første og annet punktum og annet ledd og nr. 2 annet ledd første
punktum.
I følgende bestemmelser skal ordet «pensjonskassen»
og «pensjonskassens» endres henholdsvis til «Pensjonskassen» og
«Pensjonskassens»:
§ 27 første ledd første punktum og fjerde ledd annet punktum,
§ 28 tredje ledd annet punktum, § 29 første punktum, § 31 første
ledd første punktum og tredje ledd første og annet punktum, § 41
første ledd, § 43 annet ledd, § 45 første ledd og annet ledd første punktum
og § 46 første ledd første punktum.
IV
I midlertidig lov 29. juni 1951 nr. 34 om tillegg til
lover av 13. desember 1946 om 1) Krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell
og sivilpersoner og 2) Krigspensjonering for militærpersoner gjøres
følgende endring:
Del III nytt nr. 4 skal lyde:
4.Fra 1. januar 2011
reguleres krigspensjon under utbetaling i samsvar med lønnsveksten
fram til fylte 67 år. Fra fylte 67 år reguleres krigspensjon under
utbetaling i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75
prosent. Ved reguleringen benyttes de reguleringsfaktorer Kongen
fastsetter etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd. Reguleringen
skjer årlig med virkning fra 1. mai.
V
I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv. gjøres følgende endringer:
§ 7 nr. 1 første ledd første til
tredje punktum skal lyde:
Et medlem får alderspensjon når han helt eller delvis fratrer
sin stilling ved eller etter nådd aldersgrense. Fratrer medlemmet
tidligst tre år før aldersgrensen, ytes alderspensjon såframt summen
av tjenestetid og alder er minst 85 år, eller han ved fratreden
har fylt 67 år. Rett til alderspensjon har også arbeidstaker som
fratrer etter fylte 65 år, når dette er bestemt i tariffavtale
godkjent av departementet.
§ 7 nr. 1 nytt annet ledd skal lyde:
Alderspensjon etter første ledd tredje og fjerde punktum
kan ikke tas ut samtidig med alderspensjon fra folketrygden. Er
det tatt ut alderspensjon fra folketrygden, må den stanses før det
gis pensjon etter første ledd tredje og fjerde punktum. Det kan
heller ikke ytes alderspensjon etter første ledd tredje og fjerde
punktum til en person som mottar eller har mottatt avtalefestet
pensjon etter AFP-tilskottsloven.
§ 7 nr. 2 første ledd første punktum skal lyde:
Medlem som fratrer sin stilling etter minst tre års tjenestetid
uten rett til straks å få pensjon etter denne loven eller etter
lov av 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon for arbeidstakere
med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv., har
rett til oppsatt alderspensjon fra aldersgrensen, eller fra det
tidspunkt han ved fylte 67 år blir tilstått alderspensjon
fra folketrygden.
§ 7 nr. 2 nytt annet ledd skal lyde:
Oppsatt alderspensjon skal levealdersjusteres
etter bestemmelsene i § 8 a.
§ 8 nr. 1 nytt tredje ledd skal lyde:
Alderspensjonen skal levealdersjusteres etter
bestemmelsene i § 8 a.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.§ 8 nr. 3 første og annet punktum skal lyde:
Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal det for hvert
barn ytes et barnetillegg på 10 prosent av alderspensjonen etter
levealdersjustering. Alderspensjonen med barnetillegg
må likevel ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etter
levealdersjustering når pensjonen er beregnet etter full
tjenestetid.
Ny § 8 a skal lyde:
Alderspensjon skal levealdersjusteres, det vil
si at den enkeltes pensjon justeres for endringer i befolkningens
levealder.
Levealdersjustering gjennomføres ved hjelp av forholdstall
som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet for årskull fra
og med 1943-kullet, jf. folketrygdloven § 19-7.
Alderspensjon skal levealdersjusteres tidligst
fra 67 år. Dette gjelder også dersom det er utbetalt alderspensjon
fra et tidligere tidspunkt. Pensjonen divideres med forholdstallet
som gjelder ved 67 år.
Dersom medlemmet fratrer stillingen etter 67 år, skal
forholdstallet på fratredelsestidspunktet benyttes. Det skal likevel
ikke benyttes lavere forholdstall enn 1,000, slik at pensjonen ved
full tjenestetid ikke blir høyere enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.
Ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon for
medlemmer med aldersgrense høyere enn 67 år, skal alderspensjonen
ved aldersgrensen levealdersjusteres med forholdstallet som gjelder
ved 67 år.
Når et medlem fratrer stillingen delvis, skal
forholdstallet på dette tidspunktet legges til grunn for alderspensjonen
for den fratrådte stillingsdelen. Når medlemmet fratrer stillingen
helt, skal forholdstallet på dette tidspunktet legges til grunn
for alderspensjonen for den resterende stillingsdelen.
Departementet gir forskrifter med nærmere regler
om anvendelse av forholdstall.
Ny § 8 b skal lyde:
Medlemmer som 1. januar 2011 har 15 år eller mindre
igjen til fylte 67 år, skal ha et garantert pensjonsnivå etter reglene
i paragrafen her.
Garantien gjelder tidligst fra 67 år og anvendes på
summen av
a)alderspensjonen
etter loven her samordnet med alderspensjon fra folketrygden etter
lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser, og
b)alderspensjon fra folketrygden.
For medlemmer som har 30 års tjenestetid eller mer
utgjør det garanterte pensjonsnivået 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.
For medlemmer som har mindre enn 30 års tjenestetid, jf. § 8 nr.
1 andre ledd andre punktum, utgjør det garanterte pensjonsnivået et
forholdsmessig beløp.
Dersom summen av pensjoner etter andre ledd er lavere
enn det garanterte pensjonsnivået etter tredje ledd, skal det utbetales
et garantitillegg som svarer til differansen mellom det garanterte
nivået etter tredje ledd og summen av pensjoner etter andre ledd. Eventuelle
forsørgingstillegg holdes utenfor ved beregningen av garantitillegget.
Dersom alderspensjon etter loven her er tatt ut før
eller ved 67 år, skal alderspensjon fra folketrygden som inngår
i garantiberegningen etter andre ledd bokstav b, beregnes som basispensjon,
jf. folketrygdloven § 19-5 første ledd, dividert med forholdstallet
ved 67 år. Eventuelt basispensjonstillegg etter folketrygdloven
§ 19-9 tredje ledd og tillegg etter folketrygdloven § 19-14 femte
ledd regnes med.
Dersom alderspensjon etter loven her er tatt ut etter
67 år, skal alderspensjon fra folketrygden som inngår i garantiberegningen
etter andre ledd bokstav b, beregnes som basispensjon dividert med
forholdstallet på det tidspunktet medlemmet fratrer med alderspensjon
etter loven her. Eventuelt basispensjonstillegg etter folketrygdloven
§ 19-9 tredje ledd og tillegg etter folketrygdloven § 19-14 femte
ledd regnes med. For medlemmer som går over fra uførepensjon til
alderspensjon etter loven her senere enn 67 år, benyttes den faktiske
alderspensjon fra folketrygden i garantiberegningen.
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende
for oppsatt alderspensjon, likevel slik at tjenestetiden etter tredje
ledd fastsettes etter bestemmelsene i § 7 nr. 2 første ledd.
§ 11 første ledd første punktum skal lyde:
Uførepensjon beregnes og utbetales i samsvar med reglene
i kapittel II og III unntatt bestemmelsene i § 8 nr. 2 om gjennomsnittsgrunnlag, §
8 a om levealdersjustering og § 8 b om garantert pensjonsnivå.
§ 34 tredje ledd første punktum skal lyde:
Hvis arbeidstakernes tariffmessige lønninger eller folketrygdens pensjoner endres,
kan pensjonsordningens styre – i den utstrekning pensjonsordningens økonomi
tillater det – treffe bestemmelse om at pensjonene skal reguleres
tilsvarende.
I § 30 første ledd, annet ledd første punktum og
tredje ledd skal navnet «Statens Pensjonskasse» endres til «Statens
pensjonskasse».
VI
I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons-
og trygdeytelser gjøres følgende endringer:
§ 1 nr. 1 første ledd skal lyde:
1. Denne lov gjelder samordning av ytelser som en person
kan få samtidig fra to eller flere av følgende pensjonsordninger
og trygder:
a. Tjenestepensjonsordning som er fastsatt ved
lov eller vedtak av Stortinget, eller som er fastsatt av kommuner
og fylkeskommuner for kommunale og fylkeskommunale tillitsmenn,
tjenestemenn og arbeidere, herunder pensjonsordning som
yter avtalefestet pensjon som tas ut mellom 65 og 67 år.
b. Personskadetrygd fastsatt ved lov.
c. Ytelser fra folketrygden.
d. Offentlig pensjonsordning som yter
avtalefestet pensjon før fylte 65 år som det kan godskrives pensjonspoeng
for etter folketrygdloven § 3-19. Det samme gjelder pensjonsordning
som yter avtalefestet pensjon i privat sektor mellom 62 og 67 år
etter overgangsordningen i AFP-tilskottsloven kapittel 4.
e.Pensjonsordning som yter
avtalefestet pensjon i privat sektor etter AFP-tilskottsloven kapittel
2, jf. kapittel 3.
§ 3 første ledd skal lyde:
Forsørgingstillegg skal regnes som en del av pensjonen
ved samordning etter kapitlene II og III og §§ 16 og 17.
§ 19 første ledd innledningen skal lyde:
Tjenestepensjon samordnes med alderspensjon fra folketrygden
etter følgende regler, jf. også § 24:
§ 19 første ledd nr. 2 skal lyde:
2. Er alderspensjonen fra folketrygden eller
tjenestepensjonen gradert, skal fradraget settes ned forholdsmessig. Hvis
begge ytelsene er graderte, benyttes den laveste graden.
§ 19 annet ledd annet og nytt tredje punktum skal
lyde:
Er ytelsen fra folketrygden eller tjenestepensjonen
gradert, skal fradraget settes ned forholdsmessig. Hvis
begge ytelsene er graderte, benyttes den laveste graden.
§ 20 fjerde ledd skal lyde:
Er alderspensjonen fra folketrygden gradert, skal
fradragsbeløpet i personskadetrygden etter bestemmelsene i første
ledd settes ned forholdsmessig.
§ 23 nr. 1 innledningen skal lyde:
1.Tjenestepensjon samordnes
med tilleggspensjon fra folketrygden etter følgende regler, jf.
også § 24:
I § 23 nr. 2 annet ledd første punktum endres henvisningen
til folketrygdloven «§ 19-7» til «§ 19-16».
Nytt kapittel VII skal lyde:
Kapittel VII. Samordning med pensjon fra
folketrygden og avtalefestet
pensjon i privat sektor fra
1. januar 2011
§ 24 Supplerende
bestemmelser om samordning av tjenestepensjon og personskadetrygd
med
pensjon fra folketrygden.
1.Alderspensjon fra
tjenestepensjonsordning samordnes med alderspensjon etter folketrygdloven kapittel
19 ved at det tas utgangspunkt i basispensjonen. Samordningsfradrag
for grunnpensjon, tilleggspensjon, særtillegg og ventetillegg beregnes
etter reglene i §§ 19 og 23. Basispensjonstillegg etter folketrygdloven
§ 19-9 tredje ledd og tillegg etter folketrygdloven § 19-14 femte
ledd samordnes som særtillegg, jf. § 23. Samordningsfradragene divideres
med det aktuelle forholdstallet som er fastsatt etter folketrygdloven
§ 19-7.
Samordningen foretas tidligst fra måneden etter pensjonisten
fyller 67 år. Dersom tjenestepensjonen tas ut før eller ved 67 år,
legges forholdstallet ved 67 år til grunn. Dette gjelder også dersom
det er tatt ut hel eller delvis alderspensjon fra folketrygden før
67 år.
Dersom tjenestepensjonen tas ut etter fylte 67 år, benyttes
forholdstallet på uttakstidspunktet. Dette gjelder også dersom det
er tatt ut hel eller delvis alderspensjon fra folketrygden på et
tidligere tidspunkt.
2.Uførepensjon fra tjenestepensjonsordning
samordnes med alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 fra
67 år etter bestemmelsene i nr. 1.
3.Enke- og enkemannspensjon
fra tjenestepensjonsordning samordnes med alderspensjon etter folketrygdloven
kapittel 19 fra 67 år. Samordningsfradragene divideres ikke med
forholdstall. Dersom det er tatt ut alderspensjon fra folketrygden
før 67 år, samordnes enke- og enkemannspensjonen med den pensjon
eller overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 17 som enken eller
enkemannen ville hatt rett til dersom vedkommende ikke hadde tatt
ut alderspensjon. Bestemmelsen her gjelder tilsvarende for fraskilte, selv
om den fraskilte ikke har rett til pensjon etter avdød tidligere
ektefelle.
4.Ved samordning av pensjon
fra personskadetrygd med alderspensjon etter folketrygdloven kapittel
19 beregnes samordningsfradrag for grunnpensjonen etter reglene
i § 20, mens samordningsfradrag for tilleggspensjon, særtillegg og
ventetillegg beregnes etter særlovgivningen om yrkesskadetrygd og
krigspensjonering. For øvrig gjelder bestemmelsene i paragrafen
her så langt de passer.
5.Samordningsfradrag for alderspensjon
fra folketrygden reguleres etter folketrygdloven § 19-14 annet,
tredje og sjuende ledd.
§ 25 Samordning med avtalefestet
pensjon i privat sektor
Ytes det samtidig alderspensjon fra tjenestepensjonsordning
og avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 2, skal
den avtalefestede pensjonen gå til fradrag i tjenestepensjonen fra
og med måneden etter pensjonisten fyller 67 år. Det samme gjelder
kompensasjonstillegg etter AFP-tilskottsloven kapittel 3.
Fradragene etter første ledd begrenses forholdsmessig
hvis pensjonisten ikke har full tjenestetid i tjenestepensjonsordningen.
Dersom det er tatt ut avtalefestet pensjon før fylte 67 år, foretas
samordningen som om det var tatt ut avtalefestet pensjon ved 67
år.
Personer som er født i 1953 eller tidligere skal gis
overgangstillegg som tilsvarer 85 prosent av fradragene etter første
og annet ledd. Tilleggene reduseres med 1/10 for hvert årskull fra
og med 1954, slik at personer i dette kullet får 9/10 av tillegget,
1955-kullet får 8/10 av tillegget, osv. til 1962-kullet som får
1/10 av tillegget. Personer født i 1963 eller senere får ikke tillegg.
Overgangstilleggene skal begrense fradragene etter første og annet
ledd.
Samordningsfradrag for avtalefestet pensjon etter
AFP-tilskottsloven kapittel 2 reguleres etter folketrygdloven § 19-14
annet og sjuende ledd. Samordningsfradrag for kompensasjonstillegg
etter AFP-tilskottsloven § 3 reguleres ikke.
Nåværende kapittel VII blir nytt kapittel VIII. Nåværende
§§ 24 til 26 blir nye §§ 26 til 28 og nåværende §§ 26 a til 29 blir
nye §§ 29 til 32.I § 3 tredje ledd første punktum, § 7 nr. 1 annet ledd annet
punktum og nr. 2 første punktum skal navnet «Statens Pensjonskasse»
endres til «Statens pensjonskasse».
VII
I lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd
gjøres følgende endringer:
§ 12 nr. 3 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i annet ledd får tilsvarende anvendelse dersom
den skadede har rett til alderspensjon, enkepensjon eller enkemannspensjon
etter lov om folketrygd, eller har tatt ut avtalefestet pensjon som
omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd
bokstav d. For øvrig gjelder samordningsloven § 24.
§ 19 nr. 1 annet ledd skal lyde:
Dersom enken har rett til pensjon etter lov om folketrygd
eller avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven §
1 nr. 1 første ledd bokstav d, skal tilleggspensjonen fra folketrygden
og avtalefestet pensjon gå til fradrag i enkepensjonen etter nærværende
lov. For øvrig gjelder samordningsloven § 24. Er
pensjonsgivende inntekt i folketrygden større enn trygdet arbeidsinntekt,
skal fradragsbeløpet svare til tilleggspensjon beregnet på grunnlag
av trygdet arbeidsinntekt.
§ 57 nr. 1 skal lyde:
1.Fra 1. januar 2011
reguleres følgende satser med lønnsveksten fram til fylte 67 år:
a) satsene for uførepensjoner, enkepensjoner og barnepensjoner
til første barn når begge foreldrene er døde, forutsatt at skadetilfellet
enten er inntruffet i tidsrommet 1. januar 1960 – 31. desember 1970,
eller går inn under loven her ved omregning etter § 53 punkt 1 eller
etter kapittel II i endringsloven 9. juni 1961 nr. 19.
b) satsene for invaliderenter med forsørgingstillegg og
hjelpeløshetstillegg til en skadd som var fylt 70 år før 1. januar
1960, forutsatt at skadetilfellet går inn under en av lovene nevnt
i § 53 punkt 1 bokstavene a-c, og arbeidsevnen er nedsatt med minst
30 prosent.
Fra 67 år reguleres de nevnte satsene i samsvar med
lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent.
Ved reguleringen benyttes de reguleringsfaktorer
Kongen fastsetter etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd. Reguleringen
skjer årlig med virkning fra 1. mai.
VIII
I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere
gjøres følgende endringer:
§ 7 første ledd skal lyde:
Et medlem får alderspensjon når det helt eller delvis fratrer
sin stilling ved eller etter den aldersgrensen som gjelder for stillingen.
§ 7 nytt åttende ledd skal lyde:
Alderspensjon etter tredje ledd kan ikke tas ut samtidig
med alderspensjon fra folketrygden. Er det tatt ut alderspensjon
fra folketrygden, må den stanses før det gis pensjon etter tredje
ledd. Det kan heller ikke ytes alderspensjon etter tredje ledd til
en person som mottar eller har mottatt avtalefestet pensjon etter
AFP-tilskottsloven.
§ 8 første ledd tredje punktum oppheves.§ 9 nytt annet ledd skal lyde:
Alderspensjonen skal levealdersjusteres etter
bestemmelsene i § 10 a.
§ 9 nytt tredje ledd skal lyde:
Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal det for hvert
barn ytes et barnetillegg på 10 pst. av alderspensjonen etter
levealdersjustering. Alderspensjonen med barnetillegg
må likevel ikke overstige 90 pst. av pensjonsgrunnlaget etter
levealdersjustering. Barnetillegg betales ut den måned
hvori barnet fyller 18 år, eller i tilfelle ut måneden etter barnets
død.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir nye fjerde og
femte ledd.
I § 10 tredje ledd annet punktum endres henvisningen til
folketrygdloven «§ 19-6» til «§ 19-10».
§ 10 nytt fjerde ledd skal lyde:
Oppsatt alderspensjon skal levealdersjusteres
etter bestemmelsene i § 10 a.
Ny § 10 a skal lyde:
Alderspensjon skal levealdersjusteres, det vil
si at den enkeltes pensjon justeres for endringer i befolkningens
levealder.
Levealdersjustering gjennomføres ved hjelp av forholdstall
som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet for årskull fra
og med 1943-kullet, jf. folketrygdloven § 19-7.
Alderspensjon skal levealdersjusteres tidligst
fra 67 år. Dette gjelder også dersom det er utbetalt alderspensjon
fra et tidligere tidspunkt. Pensjonen divideres med forholdstallet
som gjelder ved 67 år.
Dersom medlemmet fratrer stillingen etter 67 år, skal
forholdstallet på fratredelsestidspunktet benyttes. Det skal likevel
ikke benyttes lavere forholdstall enn 1,000, slik at pensjonen ved
full tjenestetid ikke blir høyere enn 66 pst. av pensjonsgrunnlaget.
Ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon for
medlemmer med aldersgrense høyere enn 67 år, skal alderspensjonen
ved aldersgrensen levealdersjusteres med forholdstallet som gjelder
ved 67 år.
Når et medlem fratrer stillingen delvis, skal
forholdstallet på dette tidspunktet legges til grunn for alderspensjonen
for den fratrådte stillingsdelen. Når medlemmet fratrer stillingen
helt, skal forholdstallet på dette tidspunktet legges til grunn
for alderspensjonen for den resterende stillingsdelen.
Departementet gir forskrifter med nærmere regler
om anvendelse av forholdstall.
Ny § 10 b skal lyde:
Medlemmer som 1. januar 2011 har 15 år eller mindre
igjen til fylte 67 år, skal ha et garantert pensjonsnivå etter reglene
i paragrafen her.
Garantien gjelder tidligst fra 67 år og anvendes på
summen av
a)alderspensjonen
etter loven her samordnet med alderspensjon fra folketrygden etter
lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser, og
b)alderspensjon fra folketrygden.
For medlemmer som har 30 års tjenestetid eller mer
utgjør det garanterte pensjonsnivået 66 pst. av pensjonsgrunnlaget.
For medlemmer som har mindre enn 30 års tjenestetid, jf. § 9 første
ledd bokstav b, utgjør det garanterte pensjonsnivået et forholdsmessig
beløp.
Dersom summen av pensjoner etter andre ledd er lavere
enn det garanterte pensjonsnivået etter tredje ledd, skal det utbetales
et garantitillegg som svarer til differansen mellom det garanterte
nivået etter tredje ledd og summen av pensjoner etter andre ledd. Eventuelle
forsørgingstillegg holdes utenfor ved beregningen av garantitillegget.
Dersom alderspensjon etter loven her er tatt ut før
eller ved 67 år, skal alderspensjon fra folketrygden som inngår
i garantiberegningen etter andre ledd bokstav b, beregnes som basispensjon,
jf. folketrygdloven § 19-5 første ledd, dividert med forholdstallet
ved 67 år. Eventuelt basispensjonstillegg etter folketrygdloven
§ 19-9 tredje ledd og tillegg etter folketrygdloven § 19-14 femte
ledd regnes med.
Dersom alderspensjon etter loven her er tatt ut etter
67 år, skal alderspensjon fra folketrygden som inngår i garantiberegningen
etter andre ledd bokstav b, beregnes som basispensjon dividert med
forholdstallet på det tidspunktet medlemmet fratrer med alderspensjon
etter loven her. Eventuelt basispensjonstillegg etter folketrygdloven
§ 19-9 tredje ledd og tillegg etter folketrygdloven § 19-14 femte
ledd regnes med. For medlemmer som går over fra uførepensjon til
alderspensjon etter loven her senere enn 67 år, benyttes den faktiske
alderspensjon fra folketrygden i garantiberegningen.
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende
for oppsatt alderspensjon, likevel slik at tjenestetiden etter tredje
ledd fastsettes etter bestemmelsene i § 10.
§ 15 første ledd første punktum skal lyde:
Uførepensjonen beregnes og utbetales i samsvar med reglene
i kapittel IV, unntatt bestemmelsene i § 10 a om levealdersjustering
og § 10 b om garantert pensjonsnivå.
§ 39 skal lyde:
Regulering av alderspensjon under utbetaling foretas
ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med
lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 pst. Ved første reguleringstidspunkt
etter pensjonsuttak i månedene juni til april settes fratrekket
forholdsmessig ned ut fra når i perioden pensjonen ble tatt ut.
Regulering av uførepensjon og enke- og enkemannspensjon
under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig
fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten fram til fylte 67 år. Deretter
reguleres pensjonsgrunnlaget i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes
deretter 0,75 pst. Bestemmelsen i første ledd andre punktum gjelder
tilsvarende ved første regulering etter 67 år. Barnepensjon reguleres etter
første punktum i leddet her.
Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fratrer sin
stilling med alderspensjon eller avtalefestet pensjon før 67 år,
skal omregnes fra måneden etter fylte 67 år ved at det oppreguleres
med lønnsveksten fra fratredelsestidspunktet og fram til omregningstidspunktet.
Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som etter § 7 tredje ledd andre
punktum får alderspensjon fra fylte 65 år, skal omregnes på tilsvarende
måte. Bestemmelsen i første ledd annet punktum gjelder tilsvarende
ved første regulering etter at pensjonsgrunnlaget er omregnet.
Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fratrer sin
stilling uten rett til straks å få pensjon etter denne lov eller
avtalefestet pensjon fra arbeidsgiver, jf. § 10, reguleres med lønnsveksten
fram til tidspunktet det ytes pensjon etter loven her. Når en arbeidstaker har
gått over fra et høyere til et lavere samlet pensjonsgrunnlag, jf.
§ 8 tredje ledd, skal det tidligere grunnlag som har betydning for
pensjonsberegningen reguleres tilsvarende.
Ved regulering av pensjoner og pensjonsgrunnlag
etter første til tredje ledd benyttes de reguleringsfaktorer Kongen
fastsetter etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd.
I § 20 tredje ledd og § 21 tredje ledd første punktum skal
navnet «Statens Pensjonskasse» endres til «Statens pensjonskasse».
IX
I lov 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon for
arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv. skal § 3 første punktum lyde:
Pensjonen beregnes etter tariffavtale
som styret i pensjonsordningen har akseptert, og i samsvar med bestemmelsene
i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens
pensjonskasse.
X
I lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til
arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven)
§ 32 nr. 2 skal endringen i folketrygdloven § 3-19 sjette ledd lyde:
Bestemmelsene i paragrafen her
gjelder også for den som mottar avtalefestet pensjon fra
offentlig pensjonsordning før fylte 65 år og avtalefestet
pensjon som omfattes av AFP-tilskottsloven § 12.
XI
I følgende bestemmelser skal navnet «Statens Pensjonskasse»
endres til «Statens pensjonskasse»:
a. lov 14. desember
1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder § 9
b. lov 9. november 1956 nr. 1 om tillegg til lov om Statens
Pensjonskasse av 28. juli 1949 § 1 første ledd
c. lov 21. desember 1956 nr. 1 om aldersgrenser for offentlige
tjenestemenn m.fl. § 1 første og annet ledd og § 5 første ledd første
punktum og annet ledd første punktum
d. lov 3. mai 1957 om pensjonering av fastlønt befal som
etter søknad gis avskjed med redusert lønn og tjenesteplikt § 1
første punktum og § 3
e. lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter
§ 6 første ledd og § 10 første og fjerde ledd
f. lov 21. mai 1982 nr. 25 om tillegg til lov 28. juli 1949
om Statens Pensjonskasse § 1 første ledd
g. lov 21. mai 1982 nr. 29 om opphevelse av lov 9. november
1956 om pensjonsordning for åremålstilsatte del II første og annet
ledd
h. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 4-26 bokstav
d, § 8-49 første ledd annet punktum og annet ledd og § 14-6 fjerde
ledd bokstav c
i. lov 21. august 1998 nr. 65 om pensjonsordning for ballettdansere,
sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera § 2 første ledd,
§ 4 første ledd og § 5 annet ledd
j. lov 15. januar 1999 nr. 1 om pensjonsordning for ledsagere
i utenrikstjenesten § 4 første ledd
k. lov 12. februar 2010 nr. 4 om pensjonsordning for oppdragstaker
i statlig beredskaps- eller familiehjem § 2 første og annet ledd
og § 7 første ledd
XII
Loven trer i kraft 1. januar 2011.
Jeg viser til brev av 7. juni 2010 med spørsmål i forbindelse
med behandlingen av Prop. 107 L (2009-2010) A) Lov om avtalefestet
pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse B) Endringer i lov
om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser
og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon
og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2009).
I brevet heter det:
”Komiteen er kjent med at Arbeidsdepartementet har
vurdert ulike alternativer for samordning av offentlig tjenestepensjon
og privat AFP, såkalt ”nøytral” pensjonsordning.
Komiteen
ber om å bli orientert om de vurderinger departementet har gjort.”
I Prop. 107 L foreslås at offentlig tjenestepensjon fortsatt
skal samordnes med AFP i privat sektor, det vil si AFP som omfattes
av AFP-tilskottsloven kapittel 2. Det foreslås at AFP skal gå til
fradrag i tjenestepensjonen og begrenses forholdsmessig hvis pensjonisten
ikke har full tjenestetid i tjenestepensjonsordningen. Departementet
foreslår at samordningen gjennomføres fra fylte 67 år. Dersom vedkommende har
tatt ut AFP før fylte 67 år, foreslås det at samordningsfradraget
fastsettes som om AFP var tatt ut ved 67 år. Dette er samme prinsipp
som er lagt til grunn for forslaget om samordning av alderspensjon
fra offentlige tjenestepensjonsordninger med alderspensjon fra folketrygden,
og innebærer at tjenestepensjonsordningene ikke vil kompensere for
tidliguttak av alderspensjon fra folketrygden og AFP i privat sektor.
Jeg er kjent med at det under komiteens høring 5. mai 2010 ble
vist til at forslaget kan ha uheldige konsekvenser for personer
som har lang opptjeningstid i en offentlig tjenestepensjonsordning,
og som har kombinasjon av offentlig tjenestepensjon og AFP i privat
sektor. Det ble vist til at samlet pensjon fra 67 år kan bli redusert
ved tidlig uttak av alderspensjon fra folketrygden og AFP i privat
sektor sammenliknet med i dag. I høringen ble det vist til at dette
særlig vil være aktuelt for personer i nylig fristilte virksomheter.
Dagens offentlige tjenestepensjoner er bruttoordninger som garanterer
en samlet ytelse og skal samordnes med ytelser som er tjent opp
parallelt med tjenestepensjonen. Privat AFP er i dag en samordningspliktig
ytelse. I avtalen fra tariffoppgjøret i offentlig sektor i 2009
heter det at man skal videreføre dagens offentlige tjenestepensjon
(som bruttoordninger). Det er da en naturlig konsekvens at privat
AFP fortsatt skal samordnes, selv om den legges om fra en førtidspensjonsordning
til en livsvarig ytelse. Det vises i den sammenheng til at staten
delfinansierer AFP, og at AFP også beregnes på bakgrunn av år med
opptjening i offentlig sektor. Det er også et moment at personer
med lang opptjening i offentlig tjenestepensjon og som avslutter
med relativt få år i privat sektor vil kunne få svært høye pensjoner
uten samordning. På denne bakgrunn er det prinsipielt riktig at
offentlig tjenestepensjon fortsatt skal samordnes med privat AFP.
Selv om de store utslagene neppe gjelder mange, kan det være
grunner som taler for å justere det foreslåtte opplegget. Som følge
av samordningen kan enkelte få betydelig lavere pensjon fra 67 år
enn de inntil nylig har regnet med, og det uten at de har reell mulighet
til å tilpasse seg endringene. Yngre årskull har derimot større
muligheter til å tilpasse seg virkningene av pensjonsreformen, siden
det er lengre tid til det er aktuelt å ta ut alderspensjon. Personer
i fristilte virksomheter vil dessuten etter hvert ha større opptjening
i private tjenestepensjonsordninger. Dette taler for at de foreslåtte
samordningsreglene bør fases gradvis inn, slik at overgangen ikke
blir for brå.
Et helt sentralt element i pensjonsreformen er å stimulere til
arbeid, slik at finansieringsgrunnlaget for framtidens pensjoner
styrkes. Behovet for gode stimulanser til arbeid trekker i retning
av en nøytralt utformet løsning. For at en løsning skal være nøytral må
pensjonen øke ved senere uttak, og pensjonsnivåene må øke like mye
for de som går av sent som for de som går av tidlig. Særlig fordi
en nøytral løsning kan gi meget høye kompensasjonsnivåer for de
som jobber lenge, bør denne i så fall ses på som en overgangsordning.
Et opplegg kan være at regjeringens forslag til regler for samordning
av offentlig tjenestepensjon med AFP i privat sektor iverksettes
fra 2011, men at reglene fases gradvis inn. Innfasingen kan skje
ved at personene i de første årskullene som berøres av samordningsreglene
fra 2011 gis et tillegg som delvis motvirker effekten av samordningen,
ved at personer i årskullene fra 1944 til og med 1953 får et tillegg
som tilsvarer 85 prosent av samordningsfradraget (se figur 1), og
at tillegget deretter trappes gradvis ned over 10 årskull (se figur
2). Personer i 1954-kullet får 9/10 av tillegget, 1955-kullet får
8/10 av tillegget, osv. til 1962-kullet som får 1/10 av tillegget.
Det vil si at personer født fra og med 1963 ikke gis tillegg. Denne
innfasingen tilsvarer innfasingen av nye opptjeningsregler i folketrygdens
alderspensjon.
Justeringen er anslått å ha en merutgift for Statens pensjonskasse
på om lag 130 mill. kroner i 2020 sammenliknet med forslaget i Prop.
107 L. Den gradvise innfasing av forslaget i Prop. 107 L innebærer
at merutgiftene går mot null, og at utgiftene i 2050 vil være som
i Prop. 107 L. Det foreligger ikke tilsvarende beregninger for kommunal
sektor.
Figur 1 viser kompensasjonsgrader fra 67 år ved uttak i alder
fra 62 til 67 år med dagens regler, med regjeringens forslag i Prop.
107 L og med det skisserte opplegget i dette brevet.
Figur 1 Kompensasjonsgrader fra 67 år ved
uttak i alder fra 62 til 67 år
[Figur:]
Figur 2 viser kompensasjonsgrader fra 67 år ved uttak fra 62
år for årskullene 1949 til og med 1963.
Figur 2 Kompensasjonsgrader fra 67 år ved
uttak fra 62 år
[Figur:]
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 11. juni 2010
Robert Eriksson |
Steinar Gullvåg |
leder |
ordfører |