Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om utbygging og drift av Gudrun

Dette dokument

  • Innst. 355 S (2009–2010)
  • Kildedok: Prop. 123 S (2009–2010)
  • Dato: 09.06.2010
  • Utgiver: energi- og miljøkomiteen
  • Sidetall: 4

Til Stortinget

Sammendrag

Olje- og energidepartementet viser i proposisjonen til at utbyggingsplanene for Gudrun-feltet og tilhørende rørledninger er fremmet av operatøren Statoil på vegne av rettighetshaverne.

Gudrun ligger i midtre del av Nordsjøen om lag 55 km nord for Sleipner. Valgt utbyggingsløsning er en prosessplattform tilknyttet Sleipner med ett oljerør og ett gassrør. Det er lagt inn fleksibilitet med hensyn på å øke antall brønner og fase inn nærliggende funn og prospekter.

Planlagt produksjonsstart for Gudrun er 1. kvartal 2014. De utvinnbare reservene i Gudrun er anslått til ca. 6,6 milliarder Sm3 gass, 11,2 millioner Sm3 olje/kondensat og 1,3 millioner tonn NGL. Totalt tilsvarer dette 127 millioner fat oljeekvivalenter.

Departementet viser til at operatøren forventer at de samlede investeringer på Gudrun vil bli i størrelsesorden 19,5 mrd. 2010-kroner. Investeringene inkluderer blant annet bygging og installasjon av plattform, boring av produksjonsbrønner, bygging av rørledninger mellom Gudrun og Sleipner samt modifikasjoner på Sleipner og Kårstø. Beregnet nåverdi etter skatt er 2 mrd. 2010-kroner. Balanseprisen for olje er 56,7 USD/fat gitt en diskonteringsrente på 7 prosent. Ressurser i feltets nærhet vil kunne styrke økonomien i prosjektet. Det er et betydelig ressurspotensial i området.

Departementet viser videre til at tilstedeværende ressurser er den største økonomiske usikkerheten i prosjektet. Nåverdi ved lavt ressursutfall er -1,4 mrd. 2010-kroner etter skatt. Gudrun er sensitiv for lavt ressursutfall. På den annen side vil høyt ressursutfall i følge operatøren gi en nåverdi etter skatt på 4,9 mrd. 2010-kroner.

Produksjonsplattformen på Gudrun vil ha anlegg for mottak, delvis prosessering og eksport av ustabilisert olje og rikgass. Olje- og gasskapasiteten er designet til henholdsvis 12 000 Sm3 og 6 millioner Sm3 per dag.

Det foreslås at den delvis prosesserte oljen eksporteres i rørledning for behandling på Kårstø, mens gassen transporteres i Gassled-transportsystemet til markedet.

Departementet viser til at kraft fra land skal vurderes for alle nye utbyggingsprosjekter. For Gudrun er kraft fra Sleipner A kostnadsberegnet til ca. 420 mill. kroner, mens kraft fra land er kostnadsberegnet til 1 111 mill. kroner. Kraft fra land er vurdert både til Gudrun og Sleipner av operatøren og Oljedirektoratet. Ingen av løsningene har et kostnadnivå i forhold til effekt på utslippene, som tilsier at tiltaket bør gjennomføres. Operatøren har beregnet tiltakskostnadene for kraft fra land til 5 500 kroner ved en diskonteringsrente på 5 prosent. Kraftbehovet for Gudrun anslås til å være maksimalt 13 MW, som vil dekkes av Sleipner A via en 20 MW kraftkabel. Det vil ikke være behov for installasjon av nytt kraftgenererende utstyr på Sleipner A.

Gudrun vil gi utslipp til luft blant annet fra kraftgenerering på Sleipner A. Det vil ikke bli bygget ny kraftgenereringskapasitet i forbindelse med utbyggingen, kun utnyttelse av eksisterende kapasitet ved Sleipner A.

Gassen som produseres på Gudrun skal transporteres inn til Sleipner hvor det vil bli skilt ut CO2. CO2-gassen skal lagres i Utsiraformasjonen.

Utbyggingen av Gudrun vil medføre modifikasjoner på Sleipner og Kårstø. På Sleipner er disse knyttet til mottakssystem, innløpsseparator, olje- og gassmåling, transformator for kraftoverføring og CO2-fjerningskapasitet. Modifikasjonen på Kårstø vil være relatert til vannutskilling og vannbehandling, behandling av voks og asfaltener og tilpasning av prosesstoget til den nye fødestrømmen.

Olje- og energidepartementet viser til at det er gjennomført konsekvensutredning for Gudrun, og at denne ikke har avdekket forhold som tilsier at prosjektet ikke bør gjennomføres, eller at det bør gjennomføres spesielle avbøtende tiltak utover de som er planlagt. Det er ikke ventet negative konsekvenser for naturressurser og miljø av betydning.

Departementet viser til at man vil vurdere om tredjepartsadgang til oljerørledninger skal reguleres på en mer direkte måte enn i dag. En slik eventuell endring vil også kunne omfatte reguleringen av tredjepartsadgang i oljerørledningen fra Gudrun til Sleipner. Departementet kan på et senere tidspunkt kreve opprettet et eget interessentskap for oljerørledningen, bestående av de samme rettighetshaverne som i utvinningstillatelsen for Gudrun.

Olje- og energidepartementet foreslår å godkjenne plan for utbygging og drift av Gudrun på vilkår om at operatøren utarbeider en oppdatert plan for hvordan ressursene i Sigrun skal utvinnes og som skal fremlegges for myndighetene innen 1. januar 2011.

Videre foreslår departementet at det gis tillatelse til anlegg og drift av rørledningene fra Gudrun til Sleipner, forutsatt at man på et senere tidspunkt kan kreve opprettet et eget interessentskap for henholdsvis gassrørledningen og oljerørledningen, og sammensatt av rettighetshaverne i utvinningstillatelsen til Gudrun. Videre skal man på et senere tidspunkt kunne utpeke ny operatør for gassrørledningen og/eller oljerørledningen, regulere tariffer og andre betingelser for bruk av rørledningene og kunne gi pålegg om at gassrørledningen fra Gudrun til Sleipner skal innlemmes i Gassled. Dersom det ikke oppnås enighet om vilkårene for innlemming i Gassled innen rimelig tid, kan departementet avgjøre hvordan innlemingen skal skje, og fastsette deltagerandel til den enkelte i Gassled etter innlemingen.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Rune Henriksen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Oskar Jarle Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til proposisjonen fra Olje- og energidepartementet om godkjenning av plan for utbygging og drift av Gudrun.

Komiteen mener dette er en viktig og riktig utbygging, og at det riktig å utnytte allerede eksisterende infrastruktur i området på en optimal måte. Dette er viktig både med hensyn til en best mulig ressursutnyttelse, men også av hensyn til allerede gjennomførte investeringer i området.

Komiteen vil understreke at jevn og god verdiskaping innenfor sektoren er avgjørende med tanke på ivaretakelse og utvikling av kunnskap og teknologi i den petroleumsrelaterte næringen. Hensynet til sysselsettingen i næringen er også ett viktig argument for et jevnt og forutsigbart aktivitetsnivå.

Komiteen har videre merket seg at Petroleumstilsynet (Ptil) og Arbeidsdepartementet (AD) har bemerket at det planlagte boligkvarteret ikke er fullt ut dimensjonert til å dekke behovene i det planlagte driftskonseptet. Komiteen forutsetter at driftskonsept og dimensjonering av boligkvarteret sikrer forsvarlig virksomhet. Det er viktig at tilstrekkelig restitusjon og hvile ivaretas for alle arbeidstakergrupper på plattformen.

Komiteen vil understreke at utbygging, anlegg og drift av Gudrun må ta hensyn til helse, miljø og sikkerhet på en best mulig måte, og viser til Innst S. nr. 197 (2005–2006), jf. St.meld. nr. 12 (2005–2006) Helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren.

Komiteen vil særlig understreke viktigheten av norsk sysselsetting og lokal verdiskaping knyttet til prosjekt av denne størrelsen. Det er derfor viktig at norsk og lokal industri blir prioritert i så stor grad som mulig ved denne type utbygginger.

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at norsk leverandørindustri og kompetansemiljøer gjennom mange år har fremstått som en konkurransedyktig tilbyder til utbyggingsprosjekter på sokkelen.

Disse medlemmer mener at det er positivt at operatøren Statoil og rettighetshaverne ønsker å bygge ut Gudrun-feltet, og peker på at dette igjen vil gi muligheter for norske aktører gjennom konkurransedyktige tilbud å vinne kontrakter for utbygging og drift.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet godkjenner plan for utbygging og drift av Gudrun.

II

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet gir tillatelse til plan for anlegg og drift av rørledningene fra Gudrun.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 9. juni 2010

Erling Sande

Eirin Kristin Sund

leder

ordfører