Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
går i meldingen inn for å styrke funksjonen som preses i Bispemøtet
ved å opprette et nytt og tolvte bispeembete i Trondheim, med eget
tilsynsområde. Siden det dreier seg om et embete, vil vedkommende
bli utnevnt av Kongen i kirkelig statsråd. Departementet ønsker
i den forbindelse forslag til tre kandidater blant de sittende biskopene,
i prioritert rekkefølge. Høringsuttalelse fra Kirkemøtet 2009 og
fra Bispemøtet følger som trykte vedlegg til meldingen. Behovet
for å styrke presesfunksjonen er tidligere også tatt opp i Ot.prp.
nr. 34 (2008–2009), jf. Innst. O. nr. 57 (2008–2009).
Bispemøtet i Den norske kirke består av samtlige tjenestegjørende
biskoper og skal etter kirkeloven samordne biskopenes gjøremål.
Møtet ledes av preses, som i dag velges av og blant biskopene. Preses
har også visse oppgaver utenfor Bispemøtet. Bispemøtet og Kirkemøtet
går inn for at vervet som preses organiseres som et eget bispeembete,
med en egen tilsynstjeneste. De kirkelige instansene har ellers
samlet seg om et forslag som blant annet tar stilling til hvilke
oppgaver det nye bispeembetet skal ha, hvordan den nye biskopen
skal utpekes, og hvor biskopen skal ha tilhold.
Departementet påpeker i meldingen at formålet med
å opprette et nytt og tolvte bispeembete i denne omgang er å styrke
den eksisterende presesfunksjonen. Oppgaven som preses er arbeidskrevende.
Den nye preses vil i hovedsak ha de samme oppgavene som i dag. Meldingen
presiserer at den tolvte biskopen ikke vil ha instruksjonsmyndighet
over de andre biskopene.
Departementet viser til at behovet for en styrket presesfunksjon
har vært drøftet i tilknytning til demokratireformen i Den norske
kirke og kirkeforliket for stortingsperioden 2009–2013. Departementet
mener spørsmålet om å utvikle rollen som preses videre innenfor
nye rammer må vurderes i forbindelse med at myndigheten til å utpeke
biskoper og proster eventuelt overføres fra kirkelig statsråd til
kirkelige organer. Også i en videre forstand må ordningen som nå
foreslås etablert, vurderes på nytt dersom de kirkeordningsmessige
rammene endres i tråd med kirkeforliket.
Departementet går i likhet med Bispemøtet og Kirkemøtet
inn for at det tolvte bispeembetet får et geografisk tilsynsområde,
uten at det opprettes et nytt ordinært bispedømme. Bispemøtet og Kirkemøtet
ønsker at det nye bispeembetet legges til Oslo og legger vesentlig
vekt på at de konkrete oppgavene tilsier at embetet bør samlokaliseres
med den øvrige kirkeledelsen.
Departementet går etter en samlet vurdering
inn for at det nye embetet legges til Trondheim, og at biskopen
får tilsyn med et geografisk område i Nidaros bispedømme knyttet
til Nidaros domkirke. Departementet legger vesentlig vekt på hensyn
som knytter an til historie, tradisjon og symboler. En tydelig forankring
av embetet i Nidaros domkirke og Erkebispegården vil synliggjøre
– og kunne forsterke – bevisstheten om kirkens tusenårige historie
her i landet og styrke Trondheim som et nasjonalt kirkesenter. Det påpekes
at et betydelig mindretall i Kirkemøtet og Nidaros biskop går inn
for lokalisering i Trondheim.
Det nye bispeembetet vil få kontor i Trondheim og
skal kunne bruke Erkebispegården til representasjonsvirksomhet.
Det legges til rette for egnet botilbud i Trondheim.
Departementet antar at Nidaros bispedømmeråd som
hovedregel vil kunne utøve sine ordinære funksjoner også for det
geografiske tilsynsområdet til det nye bispeembetet. Men noen tilpasninger
må gjøres. Departementet legger til grunn at i saker som gjelder
den tolvte biskopens tilsynsområde, for eksempel tilsettinger, bør
den tolvte biskopen ha sete i bispedømmerådet i stedet for Nidaros
biskop. Det forutsettes videre at den tolvte biskopen skal være
ordinært medlem av Kirkemøtet, jf. kirkeloven § 24. For øvrig vil forholdet
mellom på den ene siden den tolvte biskopen og dennes tilsynsområde,
og på den andre siden Nidaros bispedømmeråd og Nidaros biskop, måtte
vurderes nærmere når ordningen skal utformes konkret.
Bispemøtet og Kirkemøtet har foreslått at den tolvte
biskopen blir nominert og utnevnt på den måten at Bispemøtet nominerer
tre kandidater blant de sittende biskopene, at tilsynsområdet og Kirkerådet
gir uttalelse, og at Bispemøtet fremmer forslag for departementet
om den kandidaten som etter dette anbefales utnevnt. Når den nye biskopen
er utnevnt, nomineres og utnevnes en ny biskop til det bispedømmet
som den nyutnevnte preses er hentet fra.
Departementet går inn for at den tolvte biskopen utnevnes
blant de sittende biskopene etter en forutgående kirkelig prosess
som omfatter nominasjon og uttalelse eller lignende fra relevante organer,
og som leder fram til forslag om tre kandidater i prioritert rekkefølge.
Både Bispemøtet og Kirkemøtet legger til grunn at
den nye biskopen foreløpig ikke bør utnevnes på åremål. Departementet
er enig i dette. Spørsmålet kan eventuelt vurderes senere i tilknytning
til en drøfting av hvilke regler som på sikt skal gjelde for utpeking
av biskoper.
Departementet legger til grunn at en ordning med
et nytt, fast embete bør følges opp med ressurser til styrking av
Bispemøtets sekretariat (som i dag er 1,8 årsverk).
Departementets vurderinger og forslag er påvirket
av at ordningen som foreslås etablert, nødvendigvis vil ha et midlertidig
preg. Flere av elementene i ordningen vil måtte vurderes på nytt
på et senere tidspunkt. Det gjenstår også å få avklart noen spørsmål
før ordningen kan tre i kraft. Etter Stortingets behandling vil
departementet følge opp saken. Departementet ser blant annet for
seg en høring før tilsynsområdet fastsettes og ordningen for øvrig
blir konkretisert gjennom nødvendig regelverk.
Departementet antar at en ny ordning tidligst
kan tre i kraft i 2011.
Etableringen av et tolvte bispeembete i Trondheim
og styrking av Bispemøtets sekretariat har budsjettmessige og administrative
konsekvenser. Departementet vil på vanlig måte komme tilbake til
disse i budsjettsammenheng. De administrative konsekvensene vil
ikke være omfattende og for øvrig bero på den konkrete utformingen
av ordningen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tor Bremer, Svein Gjelseth, Anna Ljunggren, Hadia Tajik, Truls Wickholm
og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Mette Hanekamhaug,
Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein
Harberg og Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti, Aksel
Hagen, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Kristelig Folkeparti,
Dagrun Eriksen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser
til meldingen.
Komiteen viser til at meldingen
er en oppfølging av den problemstilling som ble tatt opp i Ot.prp.
nr. 34 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 57 (2008–2009). Komiteen ba
den gang om at regjeringen i saken om styrking av presesfunksjonen
og opprettelse av en tolvte biskop skulle legge fram en egen sak
for Stortinget etter at kirken hadde tatt stilling til en modell
de mente ville styrke presesfunksjonen. Komiteen registrerer
at det har vært et stort engasjement i denne saken både internt
i de kirkelige organer og ikke minst blant store deler av medlemmene
i Den norske kirke, og håper og tror at dette er et tegn på at kirkens
demokratiprosess gjør at flere engasjerer seg aktivt i spørsmål
omkring kirkens fremtid. Nettopp dette var et klart ønske og en forutsetning
i kirkeforliket som alle partiene på Stortinget sluttet seg til
10. april 2008.
Komiteen støtter kirkens ønske
om å opprette et tolvte bispeembete med et begrenset tilsynsområde
og mener dette bidrar til å styrke rammebetingelsene for presesfunksjonen
generelt og vil være ekstra viktig i den utfordrende endringsprosess
kirken nå skal gjennom. En tolvte biskop vil gjennom å ha tilsynsansvar
få den nødvendige nærhet til de kirkelige ansatte og menighetslivet.
Bispemøtet og Kirkerådet har en viktig oppgave i å fortsette arbeidet
med å finne en god organisasjonsmodell og et tydelig mandat for
preses i det nye embetet.
Komiteen peker også på viktigheten
av at Bispemøtet får styrket sitt sekretariat i henhold til signalene
i meldingen, og forventer at regjeringen gjennom kommende budsjettbehandling sikrer
tilstrekkelige midler til etablering og bemanning av presesfunksjonen.
Komiteen peker på den formelle
utfordring som etter all sannsynlighet oppstår bare denne ene gang
ved valg av preses. To utnevningsprosesser samles nå i én. Til nå
har preses blitt valgt i henhold til reglement for bispemøtet av
og blant de tjenestegjørende biskopene, mens opprettelse av et nytt
embete tilligger Kongen i statsråd å utnevne. Meldingen foreslår
at dette løses i fellesskap gjennom en nominasjonsprosess i kirken,
og endelig utnevning i kirkelig statsråd. Kirken har et tilsvarende
forslag, men med den forskjell at kirken kun foreslår å innstille
én kandidat, mens regjeringen vil ha tre kandidater i prioritert
rekkefølge. Komiteen mener at siden preses har en
funksjon som tillitsvalgt blant biskopene, er det viktig at kirkens
valg veier tungt i utnevnelsen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil i tråd med kirkens anbefalinger gå inn for at det opprettes
et tolvte bispeembete for å styrke presesfunksjonen i Bispemøtet,
uten at det opprettes et nytt ordinært bispedømme.
Flertallet har merket seg at
både regjeringen, Bispemøtet og Kirkemøtet går inn for at preses
i hovedsak skal ha de samme oppgavene som i dag. Flertallet er
enig i dette. Flertallet mener spørsmålet om å utvikle
presesrollen videre innenfor nye rammer må vurderes i forbindelse med
at myndigheten til å utpeke biskoper og proster eventuelt overføres
fra kirkelig statsråd til andre kirkelige organer. Også i videre
forstand må ordningen som nå foreslås etablert, vurderes på nytt
dersom de kirkeordningsmessige rammer endres i tråd med kirkeforliket.
Flertallet viser til at regjeringen
etter en samlet vurdering går inn for at det nye embetet lokaliseres
i Trondheim, og støtter dette. Flertallet viser videre
til at biskopen får tilsyn med et geografisk område i Nidaros bispedømme
knyttet til Nidaros domkirke. En tydelig forankring av embetet i
Nidaros domkirke og Erkebispegården vil etter flertallets mening
synliggjøre kirkens tusenårige historie i landet og styrke Trondheim som
et nasjonalt kirkesenter. Det nye embetet får kontor i Trondheim
og skal kunne bruke Erkebispegården til representasjon. Det legges
til rette for egnet botilbud i Trondheim.
Flertallet mener det er bra at
saken engasjerer så bredt både politisk, geografisk og innenfor kirken
selv. Flertallet vil understreke at uttalelsene fra
kirken har vært viktige i behandlingen av saken. Flertallet viser
til at med dagens kirkeordning har likevel Stortinget et selvstendig
ansvar for å vurdere spørsmålene saken reiser.
Flertallet viser til at de kirkelige
instansene har foreslått at sittende biskoper skal fremme forslag
om en kandidat til utnevning. Flertallet mener at
dette vil være uheldig, da det vil innskrenke regjeringens frihet
til å vurdere hvem som skal innstilles og utnevnes.
Flertallet mener forholdet mellom
den nye biskopen og Nidaros biskop og Nidaros bispedømmeråd må avklares
nærmere. I utgangspunktet vil Nidaros bispedømmeråd kunne utøve
sine ordinære funksjoner også for det geografiske tilsynsområdet
til det nye embetet. Den tolvte biskopen bør ha sete i bispedømmerådet
i stedet for Nidaros biskop i saker som gjelder den tolvte biskopens
tilsynsområde.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på intensjonen
i kirkeforliket om økt demokrati i kirken, og er svært fornøyd med at
kirken har igangsatt gode prosesser på dette. Det er viktig at kirken
fortsetter dette gode arbeidet, evaluerer det som har vært gjort
så langt, og i enda større grad engasjerer medlemmene i den videre
utvikling av kirken som organisasjon og ved fremtidige valg til
de kirkelige organer. Disse medlemmer minner om at
den prosess kirken nå er inne i, skal føre til at kirken selv skal få
utnevne sine egne ledere. Etter den prosess kirken på demokratisk
vis har gjennomført i denne saken, er disse medlemmer forundret over
at regjeringens innstilling går på tvers av kirkens klare uttalelse
på flere vesentlige punkter.
Disse medlemmer viser derfor
til kirkens ønske om å styrke rammebetingelsene for det verv som
allerede eksisterer, og den vektlegging kirken har på at preses
skal samhandle med kirkens øvrige organer. Kirken har pekt på aktuell
lokalisering som en følge av dette, noe som etter disse medlemmers mening
ikke kan endres uten å endre de forutsetninger som førte til dette
valget. Slike endrede forutsetninger er ikke påpekt av regjeringen. Disse
medlemmer ser med forundring regjeringens valg av argumenter
for lokalisering, der historie, tradisjon og symboler samt et «betydelig
mindretall» i Kirkemøtet brukes som begrunnelse i et valg som skal
styrke den eksisterende presesordningen.
Disse medlemmer ser det videre
som helt sentralt at bispekollegiet skal velge sin fremste talsmann
og tillitsvalgte selv. Kirken har foreslått å løse dette gjennom
en bred prosess med nominasjon og innstilling i kirkens organer,
for deretter å be regjeringen utnevne vedkommende. Disse
medlemmer mener det er en grov inngripen i et indre anliggende
når regjeringen krever at kirken skal gi regjeringen en innstilling på
3 personer i prioritert rekkefølge for å gi regjeringen reell frihet
til å vurdere og utnevne preses. Biskopene det skal velges blant,
er allerede funnet verdige og er blitt utnevnt til biskoper, og
kirken fortjener full tillit i valget av preses. Disse medlemmer mener
derfor at kirkens uttalelse om innstilling på én kandidat skal følges.
Av respekt for den demokratiske prosess kirken har
gjennomført, den uttalelse som er vedtatt med mer enn 2/3 flertall
i Kirkemøtet og likelydende uttalelse fra Bispemøtet, fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vise respekt for
de demokratiske prosessene i Den norske kirke og følge kirkens anbefaling
for hvor den nye preses for Bispemøtet skal ha tilhold, med de forutsetninger
som er lagt til grunn ved behandlingen i de kirkelige organer.»
«Stortinget ber regjeringen følge Den norske kirkes
anbefalinger med hensyn til fremgangsmåte ved utvelgelse av ny tolvte
biskop som preses for Bispemøtet.»
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen vise respekt for
de demokratiske prosessene i Den norske kirke og følge kirkens anbefaling
for hvor den nye preses for Bispemøtet skal ha tilhold, med de forutsetninger
som er lagt til grunn ved behandlingen i de kirkelige organer.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen følge Den norske kirkes
anbefalinger med hensyn til fremgangsmåte ved utvelgelse av ny tolvte
biskop som preses for Bispemøtet.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Meld. St. 13 (2009–2010) – om presesfunksjonen
i Bispemøtet i Den norske kirke – vedlegges protokollen.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, 8. juni 2010
Marianne Aasen |
Svein Harberg |
leder |
ordfører |