I representantforslaget fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ekstern,
uavhengig utredning om jernbaneforbindelse fra Sør-Varanger til
det russiske jernbanenettet, og fremlegge utredningen for Stortinget
på egnet måte.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli,
Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd
Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra
Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti,
lederen Knut Arild Hareide, viser til vedlagte uttalelse
datert 17. mars 2010 fra Samferdselsdepartementet v/statsråden i
saken.
Komiteen viser til representantforslag
Dokument 8:66 S (2009–2010) om utredning om jernbaneforbindelse
fra Sør-Varanger/Kirkenes til det russiske jernbanenettet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
påpeke at nordområdene er et svært viktig strategisk område for
Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Soria
Moria-erklæringa, der det heter at nordområdene er regjeringas strategisk
viktigste satsingsområde i utenrikspolitikken, som også skal bidra
til en positiv utvikling i de nordligste områdene, og også legge
vekt på næringsutvikling på land. Disse medlemmer viser
til at god infrastruktur og gode kommunikasjoner er avgjørende for
å bidra til dette.
Komiteen vil peke
på at det finnes store muligheter for verdiskapning og næringsutvikling
i Nord-Norge.
Komiteen vil samtidig understreke
at det er lange transportavstander til de store markedene, og at
en sunn utvikling av regionen er avhengig av god infrastruktur både
for sjøtransport og landtransport. Komiteen viser
til at transport- og kommunikasjonskomiteen i forbindelse med behandlingen
av Nasjonal transportplan 2010–2019 i Innst. S. nr. 300 (2008–2009)
la stor vekt på utenlandsforbindelser som E105 Storskog (Russland
grense)–Hesseng i sine merknader. Komiteen vil understreke
at godstransportens behov må vies særlig oppmerksomhet.
Komiteen ser det som svært viktig
at Norge som nasjon ivaretar norsk suverenitet og tilstedeværelse
i nord, og den mest naturlige måten å oppnå dette på er gjennom
utvikling av industrisamarbeid, arbeidsplasser, vekst og utvikling. Komiteen viser
til at utredning av en jernbaneforbindelse til Russland har vært
gjenstand for ulike typer utredninger på lokalt nivå siden forslaget
om en jernbaneforbindelse ble fremmet for første gang på Stortinget
av representantene Anders Aune og Finn Thorsen i 1992.
Komiteen viser til statsrådens
svar på representantforslaget, datert 17. mars 2010, der det kommer
frem at det i forbindelse med arbeidet for neste nasjonale transportplan
(NTP 2014–2023) skal gjøres et utredningsarbeid av infrastrukturbehovet
i nord. Komiteen viser til at det i statsrådens svar
kommer frem at en problemstilling relatert til Dokument 8:66 S (2009–2010)
er viet særlig oppmerksomhet, «Behovet for bedre infrastruktur for
å bygge opp under tvillingsamarbeidet mellom Kirkenes/Sør-Varanger
og Nikel/Pechenga». Komiteen vil i den forbindelse
understreke at enigheten om delelinjen i Nord som ble offentliggjort
27. april 2010, vil medføre økt samarbeid mellom Norge og Russland
på en lang rekke strategisk viktige områder, ikke minst når det
gjelder grenseoverskridende næringslivsprosjekter. Komiteen viser
til at Norge har en konkurransefordel når det gjelder sjøtransport
til og fra området, fordi man har isfrie havner på norsk side. Komiteen vil
derfor påpeke viktigheten av at man ser på langsiktige løsninger
for grenseoverskridende godstransport, og viser til at jernbane
er en meget konkurransedyktig transportform for en del typer gods.
Komiteen understreker i tråd
med St.meld. nr. 16 (2008–2009) at et jernbaneprosjekt fra Sør-Varanger
til Russland vil være et industriprosjekt, og at en eventuell realisering
av persontransport vil kunne komme senere. Myndighetene i både Norge
og Russland vil ha en avgjørende rolle for eventuell realisering. Komiteen ber
derfor regjeringen ta enigheten om delelinjen i nord inn i utredningen
i forbindelse med neste nasjonale transportplan. Komiteen ser
det som særdeles viktig i et slikt prosjekt at russiske myndigheter
og næringsliv blir aktive deltagere og premissleverandører.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, er svært tilfreds med at hensynet
til langsiktige løsninger for grenseoverskridende godstransport
er ivaretatt i den pågående nordområdeutredningen. Dette
flertallet viser til at det i utredningen heter:
«Utredningen skal videre omfatte riksveger, jernbane,
havner/sjøtransport og luftfart. Fylkesveger kan trekkes inn, der
det er relevant. Både persontransport og godstransport skal omfattes, med
hovedvekt på godstransport. Transportsystemet skal vurderes i et
nordområdeperspektiv, som innebærer at det skal legges vekt på grenseoverskridende/internasjonale
transporter og transportkorridorer.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til regjeringens generelle utredningsarbeid av infrastrukturbehovet
i nord, og vil understreke at det er stor forskjell på en generell gjennomgang
av infrastrukturen i nord og et egendefinert og konkret utredningsarbeid
av en jernbane mellom Sør-Varanger og det russiske jernbanenettet. Disse
medlemmer minner om at det snart er tjue år siden dette
forslaget ble behandlet for første gang i Stortinget. Disse
medlemmer mener at det nå er på høy tid å gå i gang med
prosjektet, fremfor å utsette det på ubestemt tid.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til artikler i den russiske økonomiske avisen «Rucciickaja Bicnec
Gaseta» fra 22. september 2009 og 16. februar 2010, hvor Kirkenes
er omtalt som en mulig havn for eksport av russiske produkter, noe
som innebærer en forlengelse av det russiske jernbanenettet til
Sør-Varanger. Kilden til disse artiklene med kartreferanser er Aleksander
Davidenko, som er leder av det føderale byrået for hav- og elvetransport
i Russland. Dette flertallet viser også til uttalelser
fra russisk næringsliv som ved flere anledninger har uttrykt ønske
om en slik løsning, grunnet transportproblematikk til grunne havområder,
isproblemer og kapasitetsnivå.
Dette flertallet foreslår:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ekstern,
uavhengig utredning om jernbaneforbindelse fra Sør-Varanger til
det russiske jernbanenettet, og fremlegge utredningen for Stortinget
på egnet måte.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår:
«Dokument 8:66 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Jan-Henrik Fredriksen, Bård Hoksrud,
Morten Høglund og Torgeir Trældal om å gjennomføre en ekstern, uavhengig
utredning om jernbaneforbindelse fra Sør-Varanger/Kirkenes til det
russiske jernbanenettet – vedlegges protokollen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker
at Russland og russisk industri vil ha en nøkkelrolle når det gjelder eventuell
finansiering og fremdrift av prosjektet som Dokument 8:66 S (2009–2010)
tar til orde for å utrede. Disse medlemmer er positive
til at russisk kapital kan være med på å finansiere en slik utredning. Disse
medlemmer mener derfor at det blir feil å sette jernbaneforbindelse Kirkenes–Russland
opp imot jernbaneprosjekter 1 000 km lenger borte som er avhengig
av store subsidier.
Disse medlemmer viser til vedlagte
brev, datert 14. mai 2010, fra Speaker of the Murmansk Regional
Duma, Evgeny Nikora, til stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til transport- og kommunikasjonskomiteens befaringsreise i Vest-Finnmark
og Troms i mai 2010, hvor komiteen ble gjort kjent med hele fem
ulike jernbaneprosjekter i regionen: Murmansk–Kirkenes, Rovaniemi–Alta,
Narvikbanen, Ishavsbanen og Tromsbanen. Disse medlemmer vil oppfordre
landsdelen til å foreta en vurdering av de ulike infrastrukturprosjektene
i regionen opp mot hverandre og selv foreslå en prioriteringsrekkefølge
på prosjektene, slik som er vanlig i andre landsdeler. Disse
medlemmer vil ikke konkludere i saken om vurdering av jernbaneforbindelse
fra Sør-Varanger/Kirkenes til det russiske jernbanenettet før en
slik prioritering er fremlagt.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet foreslår:
Dokument 8:66 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Jan-Henrik Fredriksen, Bård Hoksrud,
Morten Høglund og Torgeir Trældal om å gjennomføre en ekstern, uavhengig
utredning om jernbaneforbindelse fra Sør-Varanger/Kirkenes til det
russiske jernbanenettet – vedlegges protokollen.
Komiteens tilråding fremmes av Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ekstern,
uavhengig utredning om jernbaneforbindelse fra Sør-Varanger til
det russiske jernbanenettet, og fremlegge utredningen for Stortinget
på egnet måte.
Jeg viser til Representantforslag, dok 8: 66
S (2009-2010) fra stortingsrepresentantene Jan-Henrik Fredriksen,
Bård Hoksrud, Morten Høglund og Torgeir Trældal, oversendt til Samferdselsdepartementet
for uttalelse i brev av 2. mars 2010. I dok 8: 66 foreslås at: ”Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ekstern,
uavhengig utredning om jernbaneforbindelse fra Sør-Varanger til
det russiske jernbanenettet, og fremlegge utredningen for Stortinget
på egnet måte.”
Samferdselsdepartementet vil få gi følgende
uttalelse i saken:
Ideen om en jernbane fra Kirkenes til Nikel
er omtalt overfor Stortinget flere ganger tidligere. I St.meld.
nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019 heter det på
side 132 at:
”Det har i lengre tid vært en betydelig lokal og regional
interesse for idéen om å knytte den russiske jernbanen til Kirkenes
havn gjennom en forlengelse av jernbanen fra Nikel til Kirkenes. Utgangs-
punktet er den korte avstanden til det russiske jernbanenettet og
betydningen for Nord-Norge og Kirkenes av en mulig storskala økning
av godsmengdene over Kirkenes havn. Signaler fra russiske myndigheter
indikerer at det foreløpig er andre prosjekter som prioriteres. Blant
annet er det omfattende utbyggingsplaner for havnene i Nordvest-Russland.
Prosjektet er knyttet til industri- produksjon i Russland og avhengig
av beslutninger i Russland. Regjeringen legger derfor til grunn
at en jernbane fra Nikel til Kirkenes må betraktes som et rent industriprosjekt,
jf. St.meld. nr. 30 (2004-2005) Muligheter og utfordringer i nord.”
Stortinget behandlet Nasjonal transportplan sommeren
2009 og stortingsflertallet hadde ingen spesielle merknader til
omtalen av Kirkenes-Nikel. Fremskrittspartiets medlemmer av transport-
og kommunikasjonskomiteen uttalte imidlertid i sin særmerknad, på
side 15 i Innst. S. nr. 300 (2008-2009):
”…Disse medlemmer ønsker på sikt å elektrifisere
Trønderbanen og Nordlandsbanen innen 2019, og vil heller vurdere
jernbaneforbindelse Nikkel-Kirkenes enn Narvik-Tromsø.”
Jernbaneinfrastruktur er kostbart å bygge, og prosjekter
må være basert på sikre og langsiktige markeder som er robuste i
forhold til framtidige endringer. Dersom strekningen mellom Nikel
og Kirkenes (ca. 40-45 km) skal bygges ut og benyttes til mer omfattende
jernbanetransport, vil det sannsynligvis også være nødvendig med
en oppgradering av jernbanen mellom Nikel og Murmansk (ca. 200 km),
som i dag har dårlig standard.
I forbindelse med Samferdselsdepartementets retningslinjer
(Retningslinje 1) til etatene og Avinor AS for arbeidet med neste
Nasjonal transportplan (NTP 2014-2023) ble det 16. februar 2010
gitt et eget utredningsoppdrag om strategisk utredning av infrastrukturbehovet i
nord. Målet med utredningen er å få et bedre kunnskapsgrunnlag for
framtidige beslutninger om infrastrukturutvikling i nord. Utredningen skal
være et faglig innspill i arbeidet med Nasjonal transportplan 2014-2023
på linje med øvrige utredninger som skal utarbeides i utredningsfasen.
Utredningsarbeidet skal foregå i to hoveddeler. Først
skal det arbeides med mulige utviklingsbaner som et utgangspunkt
for å få fram utviklingstrekk som er av betydning for utformingen
av transportsystemet. Den andre hoveddelen av arbeidet skal gi et
bilde av transportsystemet i nordområdene på lang sikt, basert på
realistiske utviklingstrekk. I denne delen skal det utarbeides en
strategisk studie av utviklingen av infrastrukturen i regionen basert
på resultater fra den første delen av arbeidet. Av spesifikke problemstillinger
som bør belyses i andre del av arbeidet er bl.a. eksplisitt nevnt: ”Behovet for bedre infrastruktur for å bygge
opp under tvillingbysamarbeidet mellom Kirkenes/Sør-Varanger og
Nikel/Pechenga.”
Første del av utredningsarbeidet skal være ferdig i
løpet av desember 2010, og skal ta for seg utviklingen av viktige
næringsområder, som petroleumssektoren, fiskeri, havbruk og reiseliv.
I tillegg kan det være aktuelt å trekke inn skog- og malmindustri
og samhandel med naboland.
Andre del skal være ferdig i mai 2011, og skal
få fram et bilde av hva som vil være en overordnet utvikling av
det nasjonale transportnettet i Nord-Norge, når en tar hensyn til
de framtidige utviklingstrekk som blir skissert i første del av utredningsarbeidet.
I forbindelse med utredningsarbeidet har Samferdselsdepartementet
innledet en dialog med russiske transport- myndigheter. Denne dialogen
vil bidra til å avklare infrastrukturbehov og transportløsninger
som er aktuelle i regionen.
Having considered your compellation about undertaking
the research of possibility for the future railway communication
between Sør-Varanger and Russian railway network, we inform you
that the decision of the above mentioned question is not included
into the competence of legislative (representative) and executive
authorities of the Murmansk region, but it is a competence of Russian
Federation. Therefore it is not possible to express a position on
this question.
Thank you kindly for the presented proposals. We
hope for the further cooperation.»
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 3. juni 2010
Knut Arild Hareide |
Jan-Henrik Fredriksen |
leder |
ordfører |