Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Rune Henriksen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Oskar Jarle Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, mener det i lys av klimautfordringene er viktig med en opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftverk der det er hensiktsmessig. I tillegg kan bygging av småkraftverk være ett godt energibidrag, der det ligger til rette for det. Komiteen mener derfor en skal legge til rette for realisering av miljømessig forsvarlige vannkraftprosjekter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg den kraftige oppfinansieringen av NVE de siste årene. Dette har ført til en markert styrking av saksbehandlingskapasiteten i etaten, noe som vil gi gode resultater på lengre sikt.

Flertallet deler regjeringens vurdering av at Norge trenger mer energi, ikke flere utredninger. Flertallet mener det utføres et godt arbeid fra regjeringens side på dette området, og mener av den grunn at ytterligere utredninger ikke er nødvendig.

Flertallet viser for øvrig til brev fra statsråden av 28. april d.å., som er vedlagt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til argumentene for en stortingsmelding om norsk vannkraftpolitikk slik de fremkommer i Dokument 8:97 S (2009–2010). Disse medlemmer mener det er for lettvint å avvise forslaget med henvisning til at en stortingsmelding bare er byråkrati. Disse medlemmer viser til at regjeringen utarbeider stortingsmeldinger om mangt og meget, uten at man i de tilfellene omtaler det som unødvendig utredning. Sågar Olje- og energidepartementet er i disse dager i prosess med utarbeidelse av en stortingsmelding om petroleumspolitikk.

Disse medlemmer mener en stortingsmelding om norsk vannkraftpolitikk er nødvendig av flere grunner. Det er ti år siden regjeringen Stoltenberg I erklærte at tiden for store vannkraftutbygginger er forbi. Med endrede forutsetninger bør Stortinget nå bruke anledningen til å drøfte nye visjoner og begrensninger for vannkraft.

Disse medlemmer har store visjoner om å videreutvikle Norge som energinasjon, og vannkraft bør etter disse medlemmers syn ha en sentral rolle i dette arbeidet. Vannkraft er den fremste energikilde i vårt kraftsystem. Det har vært en rivende teknologisk utvikling de siste tiårene, og kraftbransjens holdninger til miljø og ressursbruk har utviklet seg over tid.

Disse medlemmer viser til at vannkraft står på utsiden av alle virkemidler Enova har fått av regjeringen. Dette vil endre seg når en ordning med grønne sertifikater kommer på plass. I tillegg har norsk leverandørindustri et stort potensial i markeder utenfor Norge, men disse medlemmer mener myndighetene bør legge bedre til rette for at denne industrien videreutvikler seg med Norge som base. Da trengs et hjemmemarked og en kompetanseklynge.

Disse medlemmer er glad for de små vannkraftprosjekter som kommer gjennom NVE-systemet og kan realiseres. Dagens status quo-situasjon gir dog ingen grunn for at man skal lene seg tilbake og hvile når potensialet er så mye større, både nasjonalt og globalt.

På den bakgrunn fremmer disse medlemmer forslaget fra Dokument 8:97 S (2009–2010).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at målsettingene i klimaforliket stiller store krav til endringer innen energipolitikken i årene frem mot 2020 og 2050. Utfordringen for Norge og verden i årene fremover er å opprettholde eller øke energiforsyningen i tråd med etterspørselen, samtidig som utslippene fra energisektoren kuttes til et minimum. Norge er allerede i dag en stor energinasjon med betydelig produksjon av både fossil og fornybar energi. Potensialet for økt produksjon av fornybar energi er enormt, noe som tilsier at Norge i fremtiden bør bli en stor eksportør av ren energi til Europa.

Disse medlemmer viser til at energibruk er hovedårsaken til utslipp av klimagasser. Mesteparten av klimagassutslippene er knyttet til forbrenning av fossil energi. Skal Norge greie å redusere egne utslipp i tilstrekkelig grad må det bygges opp alternativ energiforsyning. Det må satses sterkere på utbygging av fornybar energiproduksjon, samtidig som overføringskapasiteten i strømnettet må styrkes betydelig. Disse medlemmer mener det nå først og fremst er behov for en helhetlig, nasjonal energi- og klimahandlingsplan for perioden frem mot 2020 basert på målsettingene i klimaforliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det vil være fornuftig med en stortingsmelding om norsk vannkraftpolitikk, men ser gjerne at denne kommer i form av en helhetlig energimelding som setter de ulike energikildene inn i en større sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av at vi utnytter det potensial vi har innen vannkraft både gjennom opprustning av eksisterende anlegg og gjennom nye prosjekter. Den teknologiske utviklingen og økt kompetanse innenfor vannkraftutbygginger har medført at langt flere prosjekter i dag fremstår som bærekraftige i forhold til miljøhensyn. Selv om Norge hovedsakelig fremstår som en netto-eksportør av elektrisitet, er vi i perioder avhengig av tilførsel av elektrisk kraft fra utlandet. En økt satsing på vannkraftproduksjon vil styrke vår kraftbalanse, samt gi økte muligheter for eksport og bidra til arbeidsplasser og verdiskaping i mange lokalsamfunn. Disse medlemmer peker på at norsk vannkraft vil være særlig verdifull som regulerkraft i forhold til vindkraft på det europeiske kontinent. Disse medlemmer mener at vannkraft er en fremtidsrettet energiproduksjon også i et klimaperspektiv, og vil kunne erstatte mer forurensende kilder.