Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Rune Henriksen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Oskar Jarle Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til at den anstrengte kraftsituasjonen i Midt-Norge denne vinteren taler for økt kraftproduksjon i Midt-Norge-regionen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Rauma Energi AS i Møre og Romsdal har planer om å fornye og utvide Verma kraftverk fra dagens kapasitet på 70 GWh til 140 GWh – ved å flytte dagens inntaksdam til Storhaugen. Et annet alternativ er å øke dagens kapasitet fra 70 GWh til 120 GWh – ved endringer i eksisterende inntaksdam, dette alternativet er til behandling i NVE.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke at det utbyggingsprosjektet forslagsstillerne beskriver i representantforslaget i Dokument 8:73 S (2009–2010), er et annet prosjekt enn det Rauma Energi nylig har søkt om, og som nå er til behandling i NVE. Prosjektet som er til konsesjonsbehandling er et utvidelses- og opprustningsprosjekt. Prosjektet vil gi en årlig produksjonsøkning på 50 Gwh som har minimale naturinngrep, og som etter NVEs vurdering ikke er i strid med vernebestemmelsene for vassdraget. Dette prosjektet har solid lokalpolitisk forankring gjennom et enstemmig kommunestyrevedtak.

Flertallet viser til at det omsøkte alternativet kan gi viktig ny kraftproduksjon i et område som sårt trenger en styrket forsyningssikkerhet. Flertallet har også merket seg den brede politiske enighet som eksisterer for nettopp dette alternativet i kommunestyret i Rauma.

På denne bakgrunn vil et annet flertall, medlemmene fraArbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ikke bifalle forslaget i Dokument 8:73 S (2009–2010).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at prosjektet i Storhaugalternativet som er omtalt i Dokument 8:73 S (2009–2010), vil innebære at dagens inntaksdam flyttes høyere opp, til Storhaugen. Disse medlemmer viser videre til at Verma kraftverk med reguleringer ligger i Vermedalen i et sidevassdrag til Rauma, som ble vernet av Stortinget i 1993 i Verneplan IV for vassdrag, og at en eventuell godkjenning av planene til Rauma Energi AS vil måtte medføre en justering av verneplanen for dette vassdraget.

Disse medlemmer viser til at Vermåa har vært regulert siden 1923, og eksisterende kraftverk ble satt i drift i årene 1949–1953. Disse medlemmer vil påpeke at flyttingen vil føre til en produksjonsøkning fra 70 til 140 GWh uten nye reguleringer i vassdraget. Vermevatnet og Langevatnet blir dermed regulert som før. Disse medlemmer merker seg at det heller ikke forutsettes endring i manøvreringen av de magasinene som allerede finnes. Vannvei og kraftstasjon blir liggende i fjell, og det eneste som vises i terrenget er inntaksmagasinet.

Disse medlemmer viser til at den største natur- og miljømessige gevinsten ved prosjektet ved siden av dobla ren og fornybar energiproduksjon, er at et areal på 35 km2 som i dag er brukt til produksjon i det gamle kraftverket, etter opprustningen vil renne fritt i Vermafossen og videre ut i Rauma elv. Dette vil føre til en stabil vannføring hele året – i motsetning til dagens vannføring. Disse medlemmer viser videre til at denne løsningen vil fjerne dagens isproblematikk, som er en betydelig problemstilling i dagens inntaksmagasin.

Disse medlemmer viser også til at siste søknad om utviding av dagens inntaksdam med nødvendig grensejustering fikk avslag av Direktoratet for naturforvaltning så seint som i brev av 16. april 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at søknad fra Rauma Energi AS er godt lokalt forankret gjennom politisk tilslutning – både i Rauma kommune og i Møre og Romsdal fylkesting.

Disse medlemmer merker seg at Rauma Energi AS gir utrykk for at selv om Vermåa inngår i verneplanen, vil det være dårlig ressursutnyttelse – både for Rauma kommune og med tanke på vinterens energisituasjon i Midt-Norge – å gi avkall på en større fallutnyttelse.

Disse medlemmer mener prosjektet fremstår som et godt miljøprosjekt og et godt kraftprosjekt. Det ligger derfor godt til rette for en justering av verneplanen for dette vassdraget, uten at det svekker miljøverdiene man ønsker å ivareta.

Disse medlemmer viser til at Storhaugenprosjektet krever en mindre justering av verneplanen for vassdraget. En slik justering vil bidra positivt miljømessig og visuelt ved at et areal på 35 km2, som i dag er brukt til produksjon i det gamle kraftverket, etter opprustningen vil renne fritt i Vermafossen og videre ut i Rauma elv. Dette vil gi en stabil vannføring i Vermafossen hele året – i motsetning til nå.

Disse medlemmer viser også til at løsningen med inntak på Storhaugen dobler Verma kraftverks strømproduksjon – lokalisert i en region som sliter med store strømunderskudd og derav svært høye strømpriser.

Disse medlemmer mener dagens verneplaner må oppdateres for å ta hensyn til de siste tiårs utvikling – både innen teknologi og konsepttenking. Målsettingene i EUs fornybardirektiv tilsier at man bør ha en helhetlig gjennomgang av energi- og vernepolitikken.

Disse medlemmer viser videre til at det synes å være en oppfatning at en kan få konsesjon på utvidelse av dagens inntaksdam, som ville kunne gi en produksjon på 120 GWh. Dette alternativet er så langt forhindret av at Direktoratet for naturforvaltning i vedtak av 9. desember 2008 besluttet å korrigere grensen til Vermedalens naturreservat, og derved stopper en utviding av dagens produksjon.

Disse medlemmer viser til forslaget om flytting av inntakskammer til Storhaugen som den totalt beste løsningen, da den vil føre til en stabil vannføring i Vermafossen, fjerne dagens isingsproblem i inntak og samtidig doble strømproduksjonen i Nye Verma Kraftverk.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil påpeke at i ettertid av at representantforslaget ble fremmet, har det vært noe usikkerhet rundt hvilket av de to alternative opprustningsprosjektene som har hatt bred politisk lokal forankring. Disse medlemmer er opptatt av den lokale råderetten i forhold til egne naturområder, og siden vi nå oppfatter at ønsket lokalt er å realisere en opprustning og utvidelse av eksisterende inntaksdam, er disse medlemmer innstilt på å støtte dette alternativet.

Disse medlemmer mener det er viktig å avklare konsesjonssøknaden raskt fordi det haster med å få både økt kraftproduksjon i området, samt at anlegget er gammelt og trenger en opprustning i forhold til fremtidig driftssikkerhet.

Disse medlemmer vil oppfordre regjeringen til å gi konsesjon for utvidelse av eksisterende inntaksdam, og vil påpeke at den nødvendige grensejusteringen i forhold til naturreservatet er relativt liten.

Dersom det ikke gis konsesjon til utvidelse av eksisterende inntaksdam, vil disse medlemmer på ny fremme forslag om Storhaugalternativet, dersom dette får en bred lokal oppslutning på et eventuelt senere tidspunkt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den 25. mai 2010 gjorde generalforsamlingen i Rauma Energi følgende vedtak med 15 mot 12 stemmer (generalforsamling er k-styret):

«Generalforsamlingen i Rauma Energi AS fastholder vedtak av 31. mai 2005 «Storhaugalternativet» som det beste og mest naturvenlege alternativ for opprustning av Verma Kraftverk, og de anmoder energi- og miljøkomiteen om å følge dette vedtaket i sin innstilling til Stortinget.»

Disse medlemmer tar opp forslaget fremsatt i Dokument 8:73 S (2009–2010).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår at forslaget i Dokument 8:73 S (2009–2010) blir vedlagt protokollen.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at generalforsamlingens vedtak var med få stemmers overvekt, og disse medlemmer vil derfor ikke kunne karakterisere vedtaket som et syn med bred, lokal forankring.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at søknaden fra Rauma Energi ligger til behandling hos NVE. Dette medlem håper det vil være mulig å finne en løsning som sikrer svært etterlengtet økt produksjon av fornybar energi i et område med underskudd på kraft innenfor miljømessig forsvarlige rammer.