Kunnskapsdepartementet legger med dette fram forslag om endringer
i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven). Det foreslås
endringer som følge av at Stortinget har vedtatt endringer i formålsbestemmelsen
i barnehageloven § 1. Departementet foreslår endringer i barnehageloven
§§ 2, 7, 10 og fremmer forslag til ny § 1 a.
Departementet foreslår å videreføre en adgang for private barnehager
til å unnta seg fra deler av formålsbestemmelsen i barnehageloven.
Denne unntaksadgangen vil gi private barnehager en adgang til å
bestemme at verdiene i den vedtatte formålsbestemmelsen ikke skal
forankres i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Det vil ikke
være adgang til å unnta seg fra verdiene i seg selv. Departementet
foreslår også en videreføring av retten private barnehager og barnehager
eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke har til å
vedtektsfeste særlig livssynsformål.
Det foreslås en omstrukturering av § 2 om barnehagens innhold
for å harmonisere bestemmelsen med den nye formålsbestemmelsen.
Gjeldende formulering om barns rett til medvirkning i § 3 foreslås
videreført uendret. Videre foreslås det å lovfeste at samtlige barnehager
skal innta formålsbestemmelsen i vedtektene. For å synliggjøre barnehagens
verdigrunnlag skal eventuelle unntak og/eller tillegg til formålsbestemmelsen
fortsatt framgå av barnehagens vedtekter. Det foreslås en ren lovteknisk
endring i § 10 om godkjenning som følge av de ovennevnte forslagene.
Departementet fremmet i høringsnotatet forslag om at gjeldende
rett bør videreføres, slik at private barnehager også etter at endringene
i formålsbestemmelsen har trådt i kraft skal kunne unnta seg fra
henvisningen til kristen og humanistisk arv og tradisjon. Det ble
foreslått en unntaksbestemmelse som er en videreføring av prinsippene
i gjeldende § 1 tredje ledd.
Det ble foreslått at adgangen til å unnta seg fra innfallsvinkelen
til verdigrunnlaget skal lovfestes i første ledd til en ny § 1a
i barnehageloven.
Departementet har merket seg at forslaget om å videreføre en
adgang til å unnta seg fra henvisningen til kristen og humanistisk
arv og tradisjon som innfallsvinkel til verdiene i formålsbestemmelsen,
har møtt bred støtte i høringen. Enkelte høringsinstanser mener
at en slik ordning vil bidra til at både foreldres rettigheter og
et fortsatt mangfold i barnehagesektoren sikres.
Departementet har videre merket seg at flere av høringsinstansene
har kommentert viktigheten av at det ikke skal gis adgang til å
unnta seg fra verdiene i formålsbestemmelsen. Departementet ønsker
å understreke at det ikke er ønskelig med et verdinøytralt formål
i barnehagen, og at den foreslåtte unntaksbestemmelsen ikke gir
adgang til å unnta seg fra verdiene i den endrede formålsbestemmelsen
og ei heller verdienes forankring i menneskerettighetene.
Få høringsinstanser har uttalt seg negativt til en unntaksadgang.
Departementet vil understreke at verdiene i den endrede formålsbestemmelsen
danner et viktig felles grunnlag for alle barnehager, uansett eierform.
Siden det ikke vil være adgang til å unnta seg fra verdiene i den
endrede formålsbestemmelse, mener departementet derfor at en slik
unntaksbestemmelse sikrer et felles verdigrunnlag for alle og vil
bidra til å legge til rette for at det fortsatt skal kunne etableres
nye barnehager som ønsker en annen innfallsvinkel til verdiene.
Ved at det gis en slik unntaksadgang for barnehageeier, vil dette
også bidra til å sikre foreldrenes religionsfrihet.
Viktigheten av å bevare mangfoldet i barnehagesektoren som en
begrunnelse for en unntaksadgang, har blitt påpekt av flere av høringsinstansene.
Departementet mener at alle barnehager, både kommunale og ikke-kommunale,
til sammen utgjør et mangfoldig tilbud til barn under opplæringspliktig
alder.
Det vises til lovforslaget § 1a.
Det ble i høringsnotatet foreslått å plassere adgangen til å
ha vedtekter om tros- eller livssynsformål i en egen lovbestemmelse
i barnehageloven. På denne måten understrekes det at verdiene i
§ 1 om barnehagens formål også gjelder barnehager som velger å vedtektsfeste
særlige bestemmelser om livssynsformål. Alle barnehager, uansett
eierforhold, vil være forpliktet til å drive barnehagen i samsvar
med det felles verdigrunnlaget slik dette kommer til uttrykk i den
endrede formålsbestemmelsen.
I likhet med forslaget om at det fortsatt skal være en unntaksadgang,
har også forslaget om at det skal være adgang til å fastsette særlige
vedtekter om tros- og livssynsformål mottatt stor støtte blant høringsinstansene.
De høringsinstansene som stiller seg negative til forslaget, har
begrunnet sitt standpunkt med at den endrede formålsbestemmelsen
er vid og inkluderende, og at det ikke er nødvendig eller ønskelig
med et utvidet formål. Departementet mener at adgangen til å fastsette
et supplement til de grunnleggende verdiene i den endrede formålsbestemmelse
ikke står i motsetning til det felles verdigrunnlaget i denne. Alle barnehager
er forpliktet til å drive barnehagen med de felles verdiene i bunn,
men for barnehager som har vedtektsfestet et særlig tillegg, vil
dette gi grunnlag for en utvidet praktisering i forhold til hva
formålsbestemmelsen og rammeplanen alene gir grunnlag for. Dette
er en langvarig og innarbeidet praksis i barnehagesektoren som det
er ønskelig å videreføre. Med grunnlag i støtten dette også har
mottatt blant høringsinstansene, ønsker departementet å videreføre en
adgang til å fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål i
vedtektene. Det må også framgå av vedtektene hvilket særlig verdigrunnlag
barnehagen ønsker å drive i samsvar med.
I høringsrunden har enkelte høringsinstanser kommentert at det
er viktig at foreldre ikke skal tilbys barnehageplass i barnehager
som bryter med deres eget tros- og/eller livssyn. Departementet
vil i den forbindelse understreke at alle godkjente barnehager i
kommunen skal samarbeide om opptak av barn, jf. barnehageloven § 12.
Den samordnede opptaksprosessen skal bidra til effektiv fordeling
av barnehageplasser ut fra søkernes ønsker og behov, skal sikre
likebehandling av barn og likebehandling av private og kommunale
barnehager og skal være et redskap for kommunen i arbeidet for å
sørge for at retten til barnehageplass blir oppfylt. Den samordnede
opptaksprosessen ved fordeling av barnehageplasser er et sentralt
utgangspunkt som må ses i sammenheng med adgangen til å fastsette
unntak og særskilte tillegg i barnehagens vedtekter. Kommunen skal
legge til rette for en prosess der det tas hensyn til barnehagenes
mangfold og egenart. Ved fordeling av barnehageplasser i barnehager
med religiøs profil er det særlig viktig at kommunen tar hensyn
til brukernes ønsker og behov.
Departementet foreslår at det videreføres en adgang for private
barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den
norske kirke til å vedtektsfeste særlige bestemmelser om livssynsformål.
Verdiene i endret formålsbestemmelse vil uansett gjelde for barnehager
som velger å vedtektsfeste særlige bestemmelser om livssynsformål.
Det vises til lovforslaget § 1 a.
Som følge av Stortingets vedtak om endringer i formålsbestemmelsen
foreslo departementet en relativt omfattende omstrukturering av
barnehageloven § 2. Forslagene ble fremmet med bakgrunn i at mange
elementer i gjeldende § 2 er innarbeidet i den vedtatte formålsbestemmelsen.
Det ble videre foreslått at i den grad det er behov for utdypning
av formålsbestemmelsen, bør dette gjøres i rammeplanen. På bakgrunn
av at enkelte begreper i § 2 er sentrale, foreslo departementet
at disse fortsatt bør framgå av barnehageloven § 2. I høringsnotatets
forslag til endringer i § 2 ble det videre lagt vekt på en forenkling
av bestemmelsen, slik at den verken skal bli for omfangsrik eller
omfatte for mange elementer.
Bakgrunnen for forslagene til endringer i gjeldende § 2 var dels
at man anså flere av begrepene i gjeldende bestemmelse dekket i
formuleringen i endret formålsbestemmelse og dels at det ikke er
ønskelig at § 2 skulle være for omfangsrik eller omfatte for mange
elementer. Departementet mener det er grunn til å foreta enkelte
justeringer i forhold til forslaget som ble fremmet i høringsnotatet.
Ingen av høringsinstansene har stilt seg negative til å videreføre
innholdet i første ledd om pedagogisk virksomhet. Departementet
foreslår at formuleringen videreføres i § 2 første ledd, i tråd
med forslaget i høringsnotatet.
Videre foreslår departementet at formuleringen i gjeldende § 2
annet ledd om å bistå hjemmene utgår, i tråd med forslag i høringsnotatet.
Enkelte høringsinstanser har kommentert at departementets forslag
til å fjerne formuleringen om barns lek er uheldig. Etter en nærmere
vurdering ser departementet at henvisningen til lek også hører hjemme
i en innholdsbestemmelse – det tydeliggjør lekens plass i barnehagen
som en sentral del av barnehagens innhold. Departementet foreslår
at formuleringen i gjeldende tredje ledd om at «barnehagen skal
gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser
og aktiviteter» videreføres i § 2 andre ledd.
Gjeldende fjerde ledd foreslås videreført i nytt tredje ledd.
Flere høringsinstanser har kommentert at det er uheldig at formuleringen
om at barnehagen skal formidle verdier i gjeldende § 2 sjette ledd
er foreslått fjernet. Departementet ser at det kan være behov for å
tydeliggjøre at det verdigrunnlaget som barnehagen bygger på i formålet,
også må formidles gjennom et innhold. På denne bakgrunn foreslår
departementet at formuleringen, slik den framgår av gjeldende § 2 sjette
ledd, videreføres uendret i nytt fjerde ledd.
I høringsnotatet vurderte departementet at formuleringen i gjeldende
§ 2 femte ledd nå må anses dekket av formålsbestemmelsen med endret
ordlyd og foreslo å ikke videreføre bestemmelsen. Departementet
har mottatt flere høringsuttalelser om at det er uheldig at gjeldende
formulering tas ut. Det påpekes at hva barnehagen holder på med
av tema, aktiviteter og opplevelser, må gi mening for barna og ta
utgangspunkt i deres interesser, kunnskaper og ferdigheter. Etter
en nærmere vurdering støtter departementet dette. Departementet
er også enig i at formuleringen i gjeldende femte ledd kan fungere
som konkretiseringer av betydningen barns rett til medvirkning må
ha for innholdet i barnehagen. Ved å videreføre formuleringen om
at «barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær
og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper
og ferdigheter», så tydeliggjøres barnehagens innholdmessige aktiviteter
og barns medvirkning i forhold til barnehagens innhold. På denne
bakgrunn foreslår departementet at formuleringen i gjeldende § 2
femte ledd annet punktum videreføres i femte ledd.
Flere av høringsinstansene støtter forslaget til formulering
om barnehagens helsefremmende og forebyggende funksjon for å videreføre
helseaspektet i gjeldende § 2. Helseaspektet framgår av gjeldende § 2
tredje ledd, og departementet mener at gjeldende rett bør videreføres.
Departementet mener at barnehagens mandat er og skal være mangesidig.
Når de fleste barn har barnehageplass, er det viktig at virksomheten
i barnehagen bidrar til å sikre barnas helse både fysisk og psykisk
og gir barn som lever i vanskelige livssituasjoner et godt grunnlag
for livslang læring.
Formuleringen som er foreslått er allerede nedfelt i rammeplanen,
og selv om bestemmelsen nå foreslås lovfestet, er det ikke tenkt
at dette skal endre barnehagens samfunnsmandat eller rammeplanen. Innholdet
i den foreslåtte formuleringen i sjette ledd er kun en videreføring
av gjeldende rett. Departementet mener det vil være en svekkelse
av helseperspektivet hvis de foreslåtte endringene ikke blir fremmet
i lovproposisjonen.
Gjeldende syvende, åttende og niende ledd foreslås videreført
uendret.
Det vises til lovforslaget § 2 Barnehagens innhold.
Forslag om å videreføre gjeldende § 3 om medvirkning uendret
har blitt støttet av samtlige høringsinstanser som har uttalt seg.
Barns rett til medvirkning er et viktig prinsipp som er nedfelt
i FNs barnekonvensjon artikkel 12 nr. 1, og som etter departementets
vurdering bør framgå tydelig i barnehageloven. Bestemmelsen bør
fungere som en presisering og utdyping av formålsbestemmelsen når
det gjelder barns rett til medvirkning. På denne bakgrunn foreslår
departementet at gjeldende § 3 videreføres i sin nåværende form
også etter at vedtatte endringer i formålsbestemmelsen trer i kraft.
På bakgrunn av endret formålsbestemmelse er det også behov for
endringer i § 7 bokstav b om barnehagens vedtekter og § 10 om godkjenning.
Departementet påpekte i høringsnotatet at det fortsatt er behov
for at barnehager som ønsker å unnta seg fra den endrede formålsbestemmelsen,
eller fastsette et særskilt verdigrunnlag i tillegg til det som
er felles, formulerer dette i sine vedtekter. Dette kravet bør framgå
ved en henvisning til ny § 1a om særlig formål.
Departementet foreslo videre at formålsbestemmelsen i sin helhet
bør framgå av vedtektene, også der barnehagen har unntatt seg fra
henvisningen til kristen og humanistisk arv og tradisjon som innfallsvinkel
til verdiene og/eller fastsatt et tillegg i samsvar med § 1a. Også
disse barnehagene vil være bundet av det felles verdigrunnlaget
angitt i formålsbestemmelsen.
Forslaget til endring av § 10 var rent lovteknisk, ved at denne
nå også bør vise til § 1 a.
På bakgrunn av få kommentarer på dette forslaget i høringsrunden
og at endringen er av lovteknisk karakter, foreslår departementet
at det foretas endringer i § 7 bokstav b om barnehagens vedtekter
og i § 10 om godkjenning i samsvar med forslaget som ble fremmet
i høringsnotatet.
Det vises til lovforslaget § 7 bokstav b og § 10 om godkjenning.