Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser
til at de regionale helseforetakene 1. januar 2004 fikk ansvaret
for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (TSB),
og at Stortingets overordnede mål med denne rusreformen er at rusmiddelmisbrukerne
med sammensatte problemer skal få gode tjenester og at behandlingsresultatene
skal bli bedre.
Komiteen viser også til den foreliggende
undersøkelse fra Riksrevisjonen og at formålet med denne er å vurdere
om Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene har
etablert et hensiktsmessig system for oppfølging av tilbudet ved
private institusjoner innen TSB, og samtidig vurdere hvordan det avtalefestede
private institusjonstilbudet sørger for at kravene til kvalitet
i internkontroll og individuell plan ivaretas.
Komiteen har merket seg at det
ikke finnes nasjonale retningslinjer eller annen veiledning som
gir de regionale helseforetakene informasjon om hvordan tjenestene
innen TSB bør bygges opp.
Komiteen er kjent med Helse-
og omsorgsdepartementets opplysning om at retningslinjer og veiledere
for TSB først vil foreligge innen 2015, og komiteen er
enig med Riksrevisjonen i at dette arbeidet må gis stor oppmerksomhet
og følges opp løpende slik at nødvendige faglige retningslinjer
og veiledere for TBS er på plass snarest mulig.
Komiteen er også enig med Riksrevisjonen
om viktigheten av at det skaffes til veie bedre styringsinformasjon,
slik at departementet på en bedre måte kan vurdere spesialisthelsetjenestens resultater
og kvalitet innen TSB.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonens undersøkelse
har avdekket at de regionale helseforetakene ikke har noen systematisk
gjennomgang av kvalitetssystemet ved den enkelte institusjon, og
at internkontrollsystemet i flere institusjoner har mangler, samt
at en del institusjoner ikke kontrollerer etterlevelsen av egne
systemer.
Komiteen deler derfor Riksrevisjonens
vurdering når det gjelder risikoen for at tjenestene ikke har den
kvalitet som er påkrevd.
Komiteen har merket seg Riksrevisjonens spørsmål
om de regionale helseforetakene i tilstrekkelig grad følger opp
at institusjoner de har avtale med innen TSB, har de nødvendige
interne kvalitetssystemer på plass.
Komiteen merker seg at Riksrevisjonens
undersøkelse viser at en stor del av pasientene som har vært innskrevet
ved institusjon, ikke har fått utarbeidet individuell plan, og komiteen merker
seg også Riksrevisjonens bemerkning om at mangelfull utarbeidelse
av individuell plan utgjør en risiko for at pasientenes rettigheter
ikke blir ivaretatt og kan ha konsekvenser for målsettingen med
behandlingen ved institusjonene.
Komiteen mener at dette er forhold
som snarest må bringes i orden, og er derfor tilfreds med at Helse-
og omsorgsdepartementet har satt ekstra fokus på dette overfor de
regionale helseforetakene, og at dette også omfatter de private
institusjonene med avtale med de regionale helseforetakene.
Komiteen merker seg også at Riksrevisjonen stiller
spørsmål ved om institusjonene i tilstrekkelig grad kontrollerer
og følger opp kvaliteten i de individuelle planene, og om de regionale
helseforetakene gir god nok opplæring i kravene til innhold og hensikten
med individuell plan.
Komiteen ser det som naturlig
at også dette inngår i Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med
å forbedre denne tjenesten.
Komiteen registrerer at det i
Riksrevisjonens undersøkelse framkommer at institusjonene opplever
problemer knyttet til samhandling med kommuner rundt planlegging
av ettervernet, og at problemene i stor grad er knyttet til å få
bolig og til samarbeid med kommunale saksbehandlere om perioden
etter behandlingen.
Komiteen ser klart at et manglende
samarbeid på slike viktige områder kan svekke effekten av behandlingen,
og mener at dette snarest må bedres.
Komiteen er tilfreds med at Helse-
og omsorgsdepartementet på egnet måte vil ta opp Riksrevisjonens
undersøkelse i styringsdialogen med de regionale helseforetakene.
Komiteen er opptatt av at det
kan skje mer forskning på rusområdet, og mener det både er viktig
å forske på hva rusmisbruk kan føre til, hvilke kostnader rusmisbruk
påfører samfunnet totalt sett og hvordan vi kan hjelpe dem som er
rusavhengige. Komiteen mener for eksempel at det
er behov for mer informasjon om hvilke behandlinger som fungerer
bra.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil peke på at manglene som Riksrevisjonen
avdekker i rusomsorgen i Dokument 3:7 (2009–2010) er uakseptable
og at de kan ha store konsekvenser for pasientene. Disse
medlemmer vil vise til at denne pasientgruppen står svakt
og at gruppen allerede diskrimineres av det offentlige gjennom unødvendige
restriksjoner innen medikamentell behandling, eksempelvis strenge
regler for utskrivning av pasienter fra legemiddelassistert rehabilitering. Disse
medlemmer mener det haster med å sikre de rusavhengige et
bedre tilbud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil peke på at det går frem av Riksrevisjonens undersøkelse at arbeidet
med de nasjonale retningslinjene og veiledere for tjenesteutforming
innen rusmiddelbehandling ikke vil foreligge før i 2015. Flertallet er
bekymret over at rusbehandlingen ikke er basert på tilstrekkelig
faglig kunnskap, og at det tar for lang til å få på plass nasjonale
retningslinjer og veiledere for tjenesteutforming.
Flertallet vil også peke på at
mellom 69 og 79 pst. av pasientene ved de private institusjonene ikke
har fått utarbeidet en individuell plan for behandling, til tross
for at dette er noe mange av pasientene har ønsket seg. Flertallet vil
peke på at det er positivt at Helse- og omsorgsdepartementet har
stilt krav om en økning av andelen med individuell plan.
Flertallet vil imidlertid understreke
at arbeidet går for tregt. Det offentlige bruker store summer på
rusbehandling hvert år. Det er positivt og viktig, men når bruken
av midlene ikke følges skikkelig opp med faglig innhold og individuell tilpasning,
kan dette gå ut over pasientene. Flertallet vil også
peke på at det er uheldig at det er uklart hvem som har ansvaret
for å utarbeide individuell plan slik dette praktiseres i dag.
Flertallet vil understreke at
mangel på nasjonale retningslinjer og veiledere ikke bare rammer
tverrfaglig spesialisert rusbehandling i private institusjoner,
men også tjenestene som gis av det offentlige. Det haster med å
få dokumentert kunnskap for hvordan disse tjenestene skal bygges
opp for å sikre kvaliteten på tjenestene til rusavhengige både i
privat og offentlig regi.
Flertallet vil også vise til
at Riksrevisjonen påpeker at de private institusjonene representerer en
betydelig del av den samlede faglige kompetansen innen tverrfaglig
spesialisert rusbehandling (TSB). Undersøkelsen viser at de regionale helseforetakene
i liten grad benytter den kompetansen disse institusjonene besitter
i det faglige utviklingsarbeidet i regionene. Institusjonene er
i begrenset grad involvert i arbeidet med regionale rusplaner, og
i enkelte tilfeller er involveringen helt fraværende. Økt involvering
av de private institusjonene i arbeidet med videreutviklingen av
TSB vil ifølge Riksrevisjonen bidra til økt faglig kompetanse, samtidig
som en slik involvering vil sikre forankring av valgte strategier
i en bredere del av tjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener de regionale helseforetakene
må benytte kompetansen hos private institusjoner, og det må etableres
systemer som sikrer at private institusjoner er systematisk og formalisert
involvert i utviklingen av tjenester til rusavhengige i de regionale
helseforetakene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Helse-
og omsorgsdepartementets svar til Riksrevisjonen av 2. mars 2010,
hvor det fremkommer at det i oppdragsdokumentet til de regionale
helseforetakene for 2010, påpekes at sykehus og helseinstitusjoner
eid og drevet av private ideelle organisasjoner skal sikres gode
vilkår gjennom avtaler med de regionale helseforetakene. I avtalene
som de regionale helseforetakene har inngått med private tjenesteytere
innen TSB, inngår også påbud om krav til rapportering. I dette ligger
blant annet at de skal rapportere til NPR. Disse medlemmer viser
videre til arbeidet med prosedyrekodeverk som Helsedirektoratet har
startet for å oppnå bedre registrering og rapportering blant annet
innen TSB, slik det fremkommer av samme brev.