Ifølge § 7 i Instruks for ombudsmannsnemnda for
sivile vernepliktige skal nemnda hvert fjerde år sende beretning
om sin virksomhet til Stortinget. Gjenpart av beretningen skal sendes
Justis- og politidepartementet. Instruksen ble vedtatt i samband
med vedtaket om etablering av en ombudsmannsordning for de sivile
vernepliktige (militærnekterne) den 23. november 1956. Nemnda rapporterer
til Stortinget hvert fjerde år.
Nemnda skal bestå av de samme medlemmer som
av Stortinget blir valgt til medlemmer av Forsvarets ombudsmannsnemnd.
I samsvar med instruksens § 1 skal nemnda bidra til
å sikre de allmennmenneskelige rettigheter for sivile vernepliktige.
Innen denne ramme av oppgavebeskrivelsen skal nemnda forelegges saker
av generell og prinsipiell art.
Med bakgrunn i at Lov om fritaking av militærtjeneste
av overbevisningsgrunner bestemmer at sivile vernepliktige «tilkommer reisegodtgjøring,
innkommanderingstillegg, forsørgertillegg og sykeforpleining etter
samme regler som for korporaler og menige i Hæren» har nemnda bl.a.
sett det som sin oppgave å bidra til å sikre denne likebehandling
med Hærens mannskaper.
Nemnda har også sett det som naturlig å påse
oppfølgingen av andre regler og bestemmelser som måtte bli fastsatt
av Stortinget til fordel for sivilarbeiderne. I lys av denne tolkning
av sitt mandat har nemnda behandlet de saker av generell og prinsipiell
art som er blitt forelagt av Ombudsmannen. Nemnda har innhentet
ajourførende informasjon om utviklingen innen siviltjenesten ved
at nemnda har besøkt landets Siviltjenesteadministrasjon – Dillingøy
for å holde seg best mulig informert om siviltjenesten og de tjenestelige
forhold for mannskapene. Besøket ble gjennomført i desember 2009.
For å være oppdatert om forholdene innen siviltjenesten
har Ombudsmannen fast og jevnlig kontakt med Siviltjenesten, tjenestens velferdssekretær
og med de tillitsvalgte. Ombudsmannen møter også i kontaktmøter
for siviltjeneste og sivilarbeidere i Justisdepartementet. Det er
blitt tradisjon at nemnda inviterer Siviltjenesten under nemndsmøtene
i desember for å gi en orientering til nemnda.
Av Vernepliktsverket blir nemnda holdt informert
om antallet søknader om overføring til siviltjeneste, og har på
dette grunnlag muligheter for sammenligning mellom den aktuelle
tilgang på tjenestepliktige mannskaper og de årlige budsjetter for
siviltjenesten. Ombudsmannen har ført oversikt over sivile vernepliktige
i årene 1974–2009. Antallet lå mellom 2–3 000 per år frem til 2005,
da antallet sank markert. I 2006 var antallet sivile tjenestepliktige
1 298, i 2007 var det 1 109, i 2008 var det sunket til 709 og i 2009
var antallet 493.
Prosentvis er nedgangen mindre fra 2008 til 2009,
enn fra 2007 til 2008.
Den største endringen når det gjelder overføringer,
er økning i antallet som søker etter endt førstegangstjeneste og
en prosentvis reduksjon i antallet som søker seg overført etter
at de har fått innkalling til tjeneste i Forsvaret. Antallet som søker
før de har mottatt innkalling fra Forsvaret, og etter at de har
møtt til tjeneste, er prosentvis den samme ut av det totale antallet,
men sett i antall personer er det også en nedgang.
Dette er en forventet utvikling, da Forsvaret
i tillegg til å velge ut mannskaper etter behov for kompetanse,
også velger de som er motivert for tjenesten. Når Forsvaret innkaller
mannskaper, velger de ut fra flere årskull, og da er mannskapene
også i gjennomsnitt eldre. Effekten av dette sees når vernepliktige
søker seg overført til siviltjeneste, ofte etter at de har hatt
utsettelse i Forsvaret og ikke får innvilget flere utsettelser.
Mannskap som blir direkte overført fra Forsvaret er
også eldre fordi en andel vil være valgt ut fra de tidligere årskullene
i Forsvaret. Dette slår raskt ut på kostnaden for hvert årsverk,
ved at det blir flere og høyere utbetalinger av botillegg og flere
som har krav på forsørgertillegg. Dette har spesielt vært synlig
i perioden fra 2008 til 2009.
Målet for mannskapsproduksjonen i 2009 var 400
årsverk. Det er en reduksjon på 225 fra 2008, en stor nedtrapping
når mannskapsproduksjonen er på et så lavt nivå som den er nå. Ved
inngangen til 2009 var det 470 mannskaper i tjeneste, pr. 30. juni
2009 var det 483, og ved utgangen av 2009 var tallet gått ned til
286 mannskaper i tjeneste. Gjennomsnittsbelegget for 2009 har vært
412, som var 12 årsverk over det anslåtte. For 2010 skal gjennomsnittsbelegget
reduseres til 300 mannskaper i tjeneste.
Til nemnda opplyses at det er god tilgang på
oppdrag og ingen problemer i forhold til utplasseringen. Ved utgangen
av 2009 var det innmeldt 275 ledige oppdrag. Det er over det definerte minimumsnivået,
men ikke så stort at Siviltjenesten føler det er problematisk i
forhold til å kunne forsvare en viss ventetid overfor oppdragsgiverne.
Utviklingen innen VOKT (volds- og konfliktforebyggende
tjeneste) har derimot ikke vært etter målsettingen i 2009, og det
er tatt grep for å sikre at de frie årsverkene, som vil være en
ressurs for mange oppdragsgivere, blir benyttet i større grad fremover.
VOKT er fortsatt en viktig del av Siviltjenesten. I bevilgningen
til Siviltjenesten er det dog satt en begrensning på denne typen
oppdrag, og den har blitt redusert fra 340 årsverk til 100 årsverk
fra 2006 til 2009. Det er etter nemndas mening viktig at denne typen
oppdrag fortsetter, både for skoler, fritidsklubber og andre oppdrag
som har VOKT-arbeider, og, ikke minst for de sivile vernepliktige selv,
som får en meningsfull og samfunnsnyttig tjeneste.
Det er gjort en gjennomgang av hele oppdragsgiverporteføljen
innen VOKT. De av oppdragsgiverne som har et satsingsområde som kvalifiserer
til å bli godkjent som VOKT-oppdrag, får avgitt mannskap gratis,
så langt det er ledige frie årsverk.
Nemnda har besøkt VOKT-oppdragsgivere (Bergen)
for å se hvordan slike tiltak fungerer. Ungdomsskoler har vært prioritert
som oppdragsgivere, og i tillegg utvalgte fritidstiltak som ivaretar
helhet, nettverk og mangfold.
Opprinnelig målsetting for VOKT-Bergen var en
ramme på 10–12 oppdragsgivere med til sammen 20–25 vernepliktige.
Dette har vist seg å være vel optimistisk, med tanke på den raske reduksjon
av sivile vernepliktige.
Pr. 31. desember 2009 har Siviltjenesten 1 453 oppdragsgivere.
278 mannskaper er utplassert og det er innmeldt 275 ledige oppdrag.
Det er en økning i det totale antall oppdragsgivere med 50, og en
økning med 63 ledige oppdrag fra 1. halvår 2009. Det vil si at det
er en stor andel av oppdragsgivere som inngår i oppdragsgiverporteføljen
som ikke har meldt inn ledige oppdrag. Dette er oppdragsgivere som
ønsker å rekruttere mannskap selv eller på annen måte få den rette personen
til sitt oppdrag ut fra det behov de har og de kvalifikasjoner de
ønsker.
Etterspørselen etter sivile vernepliktige er
langt større enn hva som er mulig å dekke opp, og mange oppdragsgivere
venter tålmodig på at et mannskap skal velge deres oppdrag.
Det er definert et minimumsnivå på 150 ledige oppdrag
for å være sikker på at det er tilstrekkelig med valg for de vernepliktige
fremmøtte, og at det ikke blir problemer i utplasseringene. Ifølge
Siviltjenestens administrasjon har det vært uproblematisk å holde
antallet oppdragsgivere på dette nivået, og det er overraskende
mange som er interessert, selv når det er uforutsigbart om de kan
få tildelt mannskaper.
Foruten VOKT er det skoler og skolefritidsordninger,
barnehager og oppdragsgivere innenfor kultursektoren som er mest
attraktive, og det er også her Siviltjenesten har den største etterspørselen
og for tiden flest ledige oppdrag.
Oppdrag i helsesektoren, som tidligere var den største
oppdragssektoren, er etter hvert lite etterspurt, og det er også
innmeldt svært få oppdrag, noe som har sammenheng med at mannskapene er
unge og ufaglærte. Det er også liten søkning mot oppdrag innenfor
natur og miljø, hvor en skulle tro at en del av målgruppen var blant
sivile vernepliktige.
Under nemndas besøk i på Dillingøy i desember 2009
ble bl.a. leirens standard og drift gjennomgått. Leiren er under
oppgradering og bringes til god standard.
Det er ikke lenger faste mannskaper i Dillingøy leir,
alle blir utplassert. Antall sengeplasser i leiren er redusert til
30, som er tilstrekkelig til størrelsen på planlagte fremmøter.
Med en kraftig nedgang i sivile vernepliktige
de siste årene har Siviltjenesten måttet foreta en omfattende omstilling
og bemanningsreduksjon. Tre medarbeidere har sluttet for aldergrensen,
og 11 sluttet som følge av omstillingen. Overfor nemnda karakteriserer
de ansatte det som at omstillingen vært positiv og at de som har
sluttet har blitt godt ivaretatt i forhold til å kunne velge seg ny
arbeidsgiver og oppgaver. De som har valgt å bli igjen i Siviltjenesten
har også fått nye og flere oppgaver, og Siviltjenesten mener at
det nå er riktig bemanning i forhold til mengden av oppgaver.
Det har vært budsjettert med en snittkostnad
pr årsverk på kr 133 645 i 2009. Regnskapet viser en snittkostnad
på kr 131 310, dvs. kr 2 335 mindre enn budsjettert pr. årsverk.
Det har vært usikkert om det var mulig å redusere det antall årsverk
som var nødvendig for å komme ned på tilnærmet 400 årsverk i 2009.
I tillegg måtte det også tas høyde for at det kunne komme flere direkteoverføringer
fra Forsvaret enn hva som er beregnet. Disse skal helst tas inn
til tjeneste umiddelbart. Området for mannskapsproduksjon har derfor
blitt tilført ledige midler fra driften to ganger i løpet av 2009.
Dette har forløpt uproblematisk, og selv om gjennomsnittsbelegget
ble 12 årsverk høyere enn budsjettert, har snittkostnaden vært lavere.
Nemnda er bekymret for det lave antall sivile vernepliktige
som benytter seg av kvoten for voksenopplæring. I gjennomsnitt er
det gitt kr 1 400 pr. årsverk i refusjoner mens avsatt beløp er
på kr 20 000 pr. mannskap. Det opplyses om muligheten for kurs/utdanning
på nettsidene, ved fremmøte til tjenesten og på allmøtene, uten
at det medfører en økning i antall søknader.
Ombudsmannen har reist spørsmål overfor velferdssekretæren
og de tillitsvalgte om det finnes tiltak som kan iverksettes for
å øke bruk av voksenopplæringen.
Velferdsarbeidet karakteriseres av de tillitsvalgte
som godt.
Tillitsvalgte reiste i 2006 spørsmål overfor
Siviltjenesten om ikke sivile vernepliktige burde ha tilsvarende
ordning som for militære vernepliktige, med muligheten for lønnet
engasjement inntil tre år for hovedtillitsvalgt. Av andre saker er
kostgodtgjørelse ved hjemmeboende tatt opp. Dette er også reist
av de militære vernepliktige. Sivilarbeiderne følger nå tilsvarende
godtgjørelse som de militære på førstegangstjeneste.
Ombudsmannen skal forberede alle saker som skal
forelegges for nemnda, og han skal lede nemndas møter og øvrige
virksomhet. En hovedbeskjeftigelse for Ombudsmannen består i å behandle
saker som blir tatt opp av den enkelte sivilarbeider.
I rollen som klageinstans for den enkelte sivilarbeider
er Ombudsmannen nøytral og skal på et objektivt grunnlag bedømme
klagesakenes innhold i relasjon til gjeldende lover, regler og administrativ
praksis. Etter sin upartiske gjennomgang av saken gir Ombudsmannen uttrykk
for sitt syn på saken, og om hvordan han mener saken bør løses.
I denne forbindelse kan Ombudsmannen henvende seg til de myndigheter
han finner det naturlig å ta saken opp med, jf. instruksens § 4.
For sin upartiske saksbehandling har Ombudsmannen rett til å få
seg forelagt alle saksopplysninger og dokumenter som måtte foreligge.
Foruten den enkelte vernepliktige kan også tillitsmennene
for mannskapene ta opp saker med Ombudsmannen.
Det er ingen krav til måten man henvender seg
til Ombudsmannen på, og man kan i dag også henvende seg både via
hjemmesiden på Internett, via e-post og sms.
Ombudsmannen bestreber seg på at de vernepliktige
holdes best mulig korrekt informert om ombudsmannsordningen. Det
er således inntatt egne avsnitt om ombudsmannsordningen i Justisdepartementets
«Håndbok for sivile vernepliktige» som søkes holdt à jour. En egen
informasjonsfolder er trykket opp og distribuert. Dessuten blir
det gitt forelesning om ombudsmannsordningen ved tillitsmannskurs
for mannskapenes tillitsmenn.