Det følger av revisorloven (lov 15. januar 1999 nr. 2) § 2-2
første ledd at årsregnskapet for revisjonspliktige skal revideres
av minst én ansvarlig revisor. Registrerte eller statsautoriserte
revisorer skal være godkjent av Finanstilsynet, jf. revisorloven
§ 3-1. Revisjon av årsregnskapet for revisjonspliktige kan også
utføres av revisjonsselskap som er godkjent av Finanstilsynet, jf.
revisorloven § 2-2 annet ledd og § 3-5. Revisorloven inneholder
ikke noe skille mellom permanent og midlertidig virksomhet. Etter
gjeldende rett gjelder vilkårene i revisorloven dersom en revisor
fra en annen EØS-stat driver lovpliktig revisjonsvirksomhet i Norge,
uavhengig av om revisor kun ønsker å tilby sine tjenester på midlertidig
basis i Norge. Dette innebærer at revisor må være godkjent av Finanstilsynet.
Revisorloven § 3-6 gir Finansdepartementet hjemmel til å fastsette
nærmere regler om godkjenning av og tilsyn med revisor og revisjonsselskap
fra andre land.
Direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsdirektivet)
ble innlemmet i EØS-avtalen 26. oktober 2007 ved EØS-komiteens beslutning
nr. 142/207 om endring av vedlegg VII og protokoll 37 i EØS-avtalen.
Stortinget samtykket 12. februar 2008 til godkjenning av EØS-komiteens
beslutning. EØS-komiteens beslutning nr. 142/207 og kommisjonsbeslutning
2007/172/EF om opprettelse av koordinatgruppen for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
trådte i kraft 1. juli 2009.
Det følger av fortalen til yrkeskvalifikasjonsdirektivet avsnitt
42 at yrkeskvalifikasjonsdirektivet ikke berører de bestemmelser
vedrørende godkjenning av yrkeskvalifikasjoner som følger av direktiv 2006/43/EF
om lovfestet revisjon av årsregnskaper og konsernregnskaper (revisjonsdirektivet).
I revisjonsdirektivet artikkel 14 er det forutsatt at det kan kreves
egnethetstest i henhold til yrkeskvalifikasjonsdirektivets regler
for de fleste tjenester som er omfattet av revisorloven § 1-1. Enkelte
tjenester i revisorloven § 1-1 faller imidlertid utenfor revisjonsdirektivet,
og yrkeskvalifikasjonsdirektivets bestemmelser om frihet til å yte
tjenester gjelder da fullt ut, inkludert bestemmelsene om midlertidig
tjenesteyting.
Yrkeskvalifikasjonsdirektivet kommer til anvendelse på borgere
i en medlemsstat som ønsker å utøve et lovregulert yrke i en annen
medlemsstat enn der de tilegnet seg sine yrkeskvalifikasjoner. Direktivet gjelder
både ved etablering i vertsstaten og i de tilfeller der virksomheten
drives på midlertidig eller tilfeldig grunnlag. Etablering av virksomhet
krever godkjenning også i vertslandet. Ved midlertidig eller tilfeldig
virksomhet kreves bare melding til vertsstaten.
Midlertidig tjenesteyting er regulert i direktivet artikkel 5.
Det følger av bestemmelsen at tjenesteytere som hovedprinsipp
skal kunne tilby sine tjenester i et annet EØS-land midlertidig,
uten forhåndsgodkjenning. Ved vurderingen av hva som anses som midlertidig
yrkesutøvelse skal det legges vekt på ytelsens varighet, hyppighet,
regelmessighet og kontinuitet.
Yrkeskvalifikasjonsdirektivet artikkel 7 bestemmer at vertsstaten
kan kreve at tjenesteyter melder fra før vedkommende starter sin
virksomhet. Det følger av artikkel 7 nr. 3 at tjenesten skal ytes
under yrkestittelen i etableringsstaten, i den grad slik tittel
eksisterer i vedkommende medlemsstat for den aktuelle yrkesvirksomheten.
Formålet er blant annet å unngå forveksling med tittelen i vertsstaten.
Etter revisjonsdirektivet artikkel 14 er det en forutsetning
at systemet for godkjenning av revisorer fra andre EØS-stater skal
omfatte revisorer som har godkjenning i hjemstaten på grunnlag av
en utdannelse på minst 3 år. For stater som Norge hvor det er et
tosporet system for godkjenning av revisorer, vil det etter denne
bestemmelsen ikke være adgang til å nekte revisor fra stater med
et ensporet system å levere enkelte tjenester på grunnlag av særlige
kvalifikasjonskrav, slik som det norske kravet om at visse revisjonsoppdrag
må utføres av en statsautorisert revisor. Dette innebærer at slike
revisorer må gis generell adgang til å levere tjenester som er omfattet
av det norske godkjenningssystemet som helhet i den utstrekning
dette følger av revisjonsdirektivets og yrkesdirektivets regler,
men da som nevnt under hjemstatens yrkestittel.
Kredittilsynet har på oppdrag fra Finansdepartementet utformet
forslag til endringer av regelverket for revisorer for gjennomføring
av yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Kredittilsynet foreslår i hovedsak endringer
i forskrift 25. juni 1999 nr. 712 om revisjon og revisorer (revisorforskriften).
Fordi revisorloven i dag ikke skiller mellom utøvelse av virksomhet
ved etablering og utøvelse av virksomhet på «midlertidig og tilfeldig
grunnlag», foreslår Kredittilsynet i tillegg at det tas inn en forskriftshjemmel
i revisorloven § 3-6 der departementet gis adgang til å fastsette
regler om midlertidig tjenesteyting for tjenester som omfattes av
revisorloven § 1-1 tredje ledd.
Om bakgrunnen for begrensningen, om at regler om midlertidig
tjenesteyting kun kan gis for tjenester som omfattes av revisorloven
§ 1-1 tredje ledd, vises det til synspunktene fra Kredittilsynet
som er inntatt i proposisjonen.
Kredittilsynets forslag ble sendt på høring av Finansdepartementet
7. januar 2009 med høringsfrist 6. april 2009.
Ingen høringsinstanser har kommet med merknader til innholdet
i den foreslåtte forskriftshjemmelen i revisorloven. Justisdepartementet
har kommet med enkelte tekniske merknader til utformingen av forskriftshjemmelen.
Finansdepartementet er i utgangspunktet enig med Kredittilsynet
i at revisjon er en løpende virksomhet og at det i de fleste tilfeller
ikke vil være i samsvar med revisjonens formål at denne gjennomføres
på midlertidig eller tilfeldig basis. Departementet utelukker imidlertid
ikke at det kan tenkes revisjonstjenester av et så begrenset omfang
at det er mulig å utføre disse på midlertidig eller tilfeldig basis, for
eksempel må dette antas å gjelde rådgivning etter revisorloven § 1-1
tredje ledd, jf. uttalelsene fra Kredittilsynet.
Finansdepartementet slutter seg på denne bakgrunn til Kredittilsynets
vurdering av at det er nødvendig å endre revisorloven for å åpne
for at det i forskrift kan gis regler om midlertidig tjenesteyting.
Det er etter Finansdepartementets vurdering hensiktsmessig å gjennomføre
de nærmere bestemmelser om midlertidig tjenesteyting som følger
av yrkeskvalifikasjonsdirektivet i forskrift, og på denne bakgrunn
er det nødvendig med en ny forskriftshjemmel i revisorloven. Departementet
mener imidlertid at det er hensiktsmessig med en noe mer generell
forskriftshjemmel. Departementet legger dessuten til grunn at den praktiske
oppfølgning av hva slags typer EØS-godkjenning som kan gi grunnlag
for å yte de forskjellige typer tjenester som er omfattet av revisorloven
på midlertidig basis, vil bli regulert nærmere i medhold av denne
forskriftshjemmelen. Finansdepartementet slutter seg til Justisdepartementets
tekniske merknader til utforming av lovbestemmelsen. Det vises til forslag
til revisorloven § 3-6 nytt annet ledd.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag om endringer i revisorloven i tilknytning til gjennomføringen
av direktiv 2005/36/EF – yrkeskvalifikasjonsdirektivet.