Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at Statens pensjonsfond i løpet av de siste 10 årene har utviklet seg til å bli blant verdens største fond. På bakgrunn av størrelsen og viktigheten av Statens pensjonsfond Norge og Statens pensjonsfond utland har kontroll- og konstitusjonskomiteen tidligere bedt Riksrevisjonen intensivere arbeidet med fondene. Komiteen er på denne bakgrunn tilfreds med at Riksrevisjonen har foretatt en utvidet revisjon og skilt ut revisjonen av Finansdepartementets forvaltning, styring, kontroll og oppfølging av Statens pensjonsfond i et eget tillegg til Dokument 1 (2009–2010).

Komiteen viser ellers til at Stortinget har vedtatt nye navn på de nevnte fondene.

Komiteen viser til at Statens pensjonsfond (SPF) består av Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN). Finansdepartementet har ansvaret for å utarbeide rammeverket for forvaltningen av fondet. Departementet skal fastsette den overordnede investeringsstrategi, sikre etiske retningslinjer og følge opp den operative forvaltning av fondet. Når det gjelder SPU er den operative kapitalforvaltning og den løpende overvåking av denne tillagt Norges Banks hovedstyre. Bankens representantskap skal føre tilsyn med bankens drift, herunder kapitalforvaltningen. Det er Folketrygdfondet som forvalter SPN, og styret i Folketrygdfondet har ansvaret for å påse at virksomheten i SPN er gjenstand for betryggende kontroll.

Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen etter lov om Riksrevisjonen § 9 skal revidere statsregnskapet og statlige fond. Revisjonen omfatter Finansdepartementets forvaltning, styring, kontroll og oppfølging av de to fondene.

Komiteen konstaterer at Riksrevisjonens gjennomgang av Folketrygdfondets forvaltning av Statens pensjonsfond Norge viser at det er etablert gode rutiner for å ivareta fellesskapets interesser når økonomiske forutsetninger endres. Finanskrisen i 2008 som ga et betydelig fall i aksjeporteføljen, og som krevde rebalansering for å bringe SPNs aksjeandel tilbake til strategisk vekt, ble godt håndtert både fra Finansdepartementets og Folketrygdfondets side.

Komiteen er tilfreds med at det er inntatt klare varslingsrutiner i forvaltningsavtalen mellom Finansdepartementet og Folketrygdfondet og at disse vil bli ytterligere presisert i retningslinjene for SPN.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonens undersøkelse i hovedsak omfatter Statens pensjonsfond utland.

Riksrevisjonen har i tillegg til ordinær regnskapsrevisjon, i et samarbeidsprosjekt mellom regnskaps- og forvaltningsrevisjonsavdelingene i Riksrevisjonen, foretatt en vurdering av verdsettelsen av finansielle instrumenter og utlån av verdipapirer i SPU.

Komiteen vil understreke at verdsettelsen av finansielle instrumenter er en viktig del av forvaltningen av SPU og har betydning for beregningen av markedsverdien av fondet og avkastningen.

Et viktig utgangspunkt for Riksrevisjonens kontroll er Stortingets vedtak og forutsetninger. Revisjonsbrevet med merknader til SPU for 2008 er begrunnet med at det er foretatt disposisjoner som ikke samsvarer med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Komiteen registrerer at Riksrevisjonen påpeker manglende rammeverk for utlån av verdipapirer i SPU. Videre at det er foretatt belåning av verdipapirer i SPU uten at implisitt opplåning har vært regulert i rammeverket fra Finansdepartementet. Sist, men ikke minst har Norges Bank/NBIM foretatt investeringer i amerikanske panteobligasjoner uten at operasjonell risiko var tilstrekkelig identifisert og uten at dette var forankret i retningslinjene for forvaltning av SPU.

Komiteen har merket seg at Finansdepartementet mener det er behov for å revidere dagens regelverk for Statens pensjonsfond utland og forutsetter at departementet følger saken.

Komiteen viser til Norges Banks omfattende utlånsvirksomhet med SPUs verdipapirer. Ifølge Riksrevisjonen utgjorde utlånet ved utgangen av 2008 ca. 534 mrd. kroner. Komiteen finner det kritikkverdig at det ikke har foreligget overordnede retningslinjer eller annet rammeverk for utlånsvirksomhet i en slik størrelsesorden. Komiteen tar til orientering at departementet tar sikte på å gi regler om utlån i det nye regelverket for SPU som er under utarbeidelse.

Komiteen registrerer videre at det foretas omfattende belåning av verdipapirer i SPUs portefølje gjennom reinvesteringer av kontantsikkerhetsstillelser og ved belåning foretatt av private eksterne forvaltere. Beløpet oversteg 100 mrd. kroner for 2008.

Komiteen har merket seg ordvekslingen mellom Finansdepartementet og Riksrevisjonen hvoretter departementet uttrykker at løpende detaljstyring verken er mulig eller ønskelig. Komiteen deler den oppfatningen, men vil understreke at den type disposisjoner må baseres på klare, overordnede retningslinjer fra eier. Komiteen er dessuten av den oppfatning at 100 mrd. kroner ikke er en ubetydelig sum. Komiteen er tilfreds med at nye regler om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland er sendt på høring og legger til grunn at retningslinjene får en utforming som sikrer sporbarhet og mulighet for kontroll med disposisjonene. Komiteen viser til at Stortinget vil bli invitert til å ta stilling til hva som er hensiktsmessig detaljering i slike retningslinjer i forbindelse med den kommende stortingsmeldingen om forvaltningen av fondet.

Komiteen har også merket seg diskusjonen mellom Finansdepartementet og Riksrevisjonen om hvorvidt Stortinget har vært tilstrekkelig informert om praksisen ved belåning. Komiteen finner spørsmålet betimelig, og forutsetter at departementet legger opp til en praksis som sikrer Stortinget relevant informasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at Finansdepartementet i St.meld. nr. 1 (2008–2009) Nasjonalbudsjettet for 2009, side 124 boks 5.3, uttalte at «kapitalen i fondet er fullt ut egenkapitalfinansiert». Disse medlemmer mener dette kan tyde på at Finansdepartementet ikke har vært oppmerksom på alle aktivitetene som samlet sett har ført til en omfattende belåning (gearing).

Disse medlemmer vil påpeke at spørsmålet om belåning er såpass viktig at Stortinget bør ta stilling til adgangen til og omfanget av belåning i den kommende stortingsmeldingen om forvaltningen av fondet.

Komiteen viser til at det i retningslinjene for forvaltningen av SPU som nå er sendt på høring, er foreslått å begrense omfanget av belåning, slik at belåning ikke skal kunne brukes for å øke den økonomiske risikoen i fondet. Komiteen er tilfreds med at dette vil bli tatt opp i den kommende stortingsmeldingen om forvaltningen av fondet.

Komiteen viser videre til at belåning er et viktig innslag i eiendomsinvesteringer og mener derfor at spørsmålet om belåning i eiendomsinvesteringer bør tas opp spesielt i meldingen om fondet.

Komiteen har merket seg Riksrevisjonens kritikk av at NBIM fra igangsettingen av investeringer i amerikanske panteobligasjoner i 2002 og fram til 2007, utelukkende baserte seg på ekstern ekspertise på grunn av manglende intern kompetanse.

Komiteen konstaterer at det nå er truffet tiltak for å styrke kontrollen med eksternforvaltningen, men anser det kritikkverdig at det har tatt så lang tid å få kontrollrutiner på plass.

Komiteen registrerer med bekymring at Riksrevisjonen ikke anser at SPUs regnskap med noter fullt ut tilfredsstiller de internasjonale standarder og beste praksis. SPU er det norske fellesskapets største finansielle aktivum og skal etter Stortingets forutsetning sikte mot å være verdens best forvaltede fond og med best praksis i alle deler av forvaltningen. Komiteen forutsetter at departementet gir arbeidet med å sikre at kvaliteten på fondets regnskap tilfredsstiller internasjonale standarder høy prioritet.

Komiteen viser til Riksrevisjonens påpeking av overskridelse av risikorammen fastsatt til maksimalt 1,50 prosentpoeng for forskjellen mellom referanseporteføljen og den faktiske porteføljen for 2008, og har merket seg at departementet har tatt skritt for å utarbeide et bedre fungerende system for risikofastsettelse for å regulere risikoen i den aktive forvaltningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til brev fra Riksrevisjonen til Stortinget datert 15. mai 2009 hvor det framgår at Riksrevisjonen mener at Stortinget bør velge Riksrevisjonen som ekstern revisor for Norges Bank som har forvaltningsansvaret for SPU. Riksrevisjonen argumenterte også med at en slik løsning vil utfylle og forsterke Riksrevisjonens tilsynsansvar av Norges Bank og bidra til økt mulighet for Stortinget til å kontrollere at bankens virksomhet utøves i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Disse medlemmer viser videre til Dokument nr. 8:69 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 278 (2008-2009), hvor henstillingen fra Riksrevisjonen ble foreslått og hvor det ble foreslått å endre sentralbankloven slik at Riksrevisjonen i praksis kan foreta en årlig kontroll av virksomheten i Norges Bank generelt og Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland spesielt, og rapportere til Stortinget på bakgrunn av denne kontrollen.

Disse medlemmer mener fortsatt at forslagene som ble framsatt i både Innst. S. nr. 278 (2008–2009) om undersøkelse av forvaltningen av SPU og årlig kontroll av Norges Bank og i Innst. O. nr. 93 (2008–2009) om endringer av sentralbankloven ville ha gitt Stortinget en bedre mulighet til å få gjennomført sin viktige kontrollfunksjon av om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland er i tråd med de vedtak og retningslinjer Stortinget selv har vedtatt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 58 (2008–2009) om endringer i sentralbankloven hvor ny regnskaps- og revisjonsordning for Norges Bank ble vedtatt, jf. Innst. O. nr. 93 (2008–2009). Disse medlemmer viser til at Høyre og Venstres medlemmer i finanskomiteen fremmet forslag om at det bør opprettes et eget styre for Statens pensjonsfond utland. Dette ble begrunnet med at kapitalforvaltningen skiller seg fra de øvrige oppgavene som tilligger Hovedstyret for Norges Bank, og at et eget styre for SPU med høy og adekvat kompetanse vil være bedre i stand til i å føre tilsyn med forvaltningen av fondet. Etter disse medlemmers oppfatning illustrerer rapporten fra Riksrevisjonen at behovet for et eget styre for SPU fortsatt er til stede.