Meldingen fremhever at en milepæl i norsk barnehagehistorie
er nådd. I 2009 trådte retten til barnehageplass i kraft. Rett til
plass i barnehage betyr at foreldre får en bedre forutsigbarhet,
og alle barn gis like muligheter til en plass i barnehage. Det har
vært tatt et krafttak de siste årene for å sikre full barnehagedekning.
Samtidig som plasser er bygd ut, er prisen kraftig redusert.
Meldingen understreker at regjeringen har lagt vekt
på å fullføre barnehageutbyggingen uten å senke kravet til kvalitet
i tilbudet. Med denne stortingsmeldingen tydeliggjør regjeringen
ambisjonene om å sikre et barnehagetilbud av høy kvalitet til alle.
Det store flertallet av barn i alderen ett til fem år tilbringer
mye tid i barnehagen. Barnehagen har derfor en viktig rolle i samfunnet
og et stort medansvar for at barn får en trygg og god oppvekst.
Alle barn skal sikres gode og trygge oppvekst- og
opplæringsvilkår. I Soria Moria-erklæringen heter det at
«Menneskene er samfunnets viktigste ressurs. Derfor
er satsing på barn, utdanning, forskning noe av det viktigste vi
som samfunn kan gjøre. Både for å gjøre samfunnet rikere, men også
for å gjøre menneskenes liv bedre».
Den store barnehagesatsingen de siste årene
inngår som en viktig del av dette.
En gjennomgående målsetting for regjeringens utdanningspolitikk
har vært å skape et utdanningssystem som gir alle like muligheter
for læring, og som utjevner dagens sosiale skjevheter i elevenes
læringsutbytte. Dette er viktig for at den enkelte skal ha mulighet
for å realisere sine evner, for å skape seg en trygg framtid og
for at vi som samfunn skal få den kompetansen vi har behov for.
Et barnehagetilbud av høy kvalitet kan bidra til sosial utjevning,
tidlig innsats og livslang læring. I St.meld. nr. 16 (2006–2007)
… og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring og St.meld.
nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen har regjeringen uttrykt at
tidlig innsats og kvalitetsheving gjennom hele opplæringsløpet er nøkkelen
til et utdanningssystem som bidrar til sosial utjevning. Med tidlig
innsats menes både et godt pedagogisk tilbud fra barna er små, og
at problemer forebygges eller løses tidlig i hele utdanningsløpet.
Tidlig og god hjelp til barn som av ulike grunner trenger ekstra
oppfølging, kan bidra til å forebygge senere vansker og sosial ulikhet.
Alle barn må få like muligheter.
Fordelingsutvalget, som nylig la fram sin innstilling,
påpeker at deltakelse i barnehage og det øvrige utdanningssystemet
har stor innvirkning på sosiale forskjeller senere i livet. Dette
underbygges også av forskning som viser at forebyggende arbeid lønner
seg og at tidlig innsats i småbarnsalderen gir stor avkastning både
for den enkelte og for samfunnet. Fordelingsutvalget mener at kvaliteten
på barnehagetilbudet som gis er helt avgjørende for barnas trivsel
og utvikling i barnehagen. Dette omfatter både kvaliteten på relasjonene
mellom ansatte og barn, de ansattes kompetanse, fysiske omgivelser,
antall barn per ansatt, kontroll og innholdskrav.
Regjeringen legger i denne meldingen til grunn at
de ansattes kompetanse er avgjørende for kvaliteten i barnehagen.
Regjeringen vil bidra til rekruttering og utdanning av et tilstrekkelig antall
førskolelærere, at styrerne i barnehagene skal ha god lederkompetanse
og at flest mulig av det øvrige personalet i barnehagen har god
kompetanse.
Ved å legge barnehagene inn under Kunnskapsdepartementets
ansvarsområde har regjeringen understreket at barnehagetilbudet
skal være et godt tilrettelagt pedagogisk tilbud. Dette gir gode
forutsetninger for en mer helhetlig satsing på oppvekst og opplæring.
Regjeringen mener at små barns behov for og evne til å lære i enda større
grad må anerkjennes av samfunnet. Det samme må den jobben som gjøres
av personalet i barnehagene.
Et godt barnehagetilbud er med på å gi barn
en god start i livet. Regjeringen vil ta vare på og videreutvikle
det beste i den norske barnehagetradisjonen. Den bygger på en helhetlig
pedagogisk tilnærming til omsorg og læring og respekten for barndommens
egenverdi. Den norske og nordiske barnehagemodellen høster internasjonal
anerkjennelse og blir ofte brukt som et eksempel til etterfølgelse.
Barnehagens egenart skal bevares, samtidig som barnehagens innhold og
oppgaver skal utvikles videre i takt med samfunnsendringene og ny
kunnskap og innsikt.
Etter en periode med sterk vekst i antallet
barnehageplasser, innføring av maksimalpris for foreldrebetalingen
og rett til plass, skal regjeringens innsats nå rettes mer mot kvalitet
og innhold i barnehagene. Mye tyder på at det er store variasjoner
i dagens barnehagesektor. Alle barn fortjener et godt barnehagetilbud.
Dette må sikres uavhengig om de går i en privat eller offentlig
barnehage, om det er store eller små barnehager, gamle eller nye.
I forbindelse med familie- og kulturkomiteens behandling
av Ot.prp. nr. 57 (2007–2008) Om lov om endringer i barnehageloven
(finansiering av ikke-kommunale barnehager) har departementet mottatt
spørsmål om hvilke lovendringer som er nødvendig for å sikre likeverdig
behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager og hvordan
de økonomiske konsekvensene av slike lovendringer kan ivaretas.
Lovfesting av likeverdig behandling av godkjente barnehager vil
bidra til å forhindre at det utvikler seg kvalitetsforskjeller
mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager.
Regjeringen har valgt tre hovedmål for kvalitetsarbeidet
i barnehagen:
Sikre likeverdig
og høy kvalitet i alle barnehager
Styrke barnehagen som læringsarena
Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap.
Det fremgår av meldingen at regjeringen har fastsatt
tre hovedmål for barnehagepolitikken: sikre likeverdig og høy kvalitet
i alle barnehager, styrke barnehagen som læringsarena og alle barn skal
få delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Førskolelærerne og
det øvrige personalet i barnehagen er den viktigste innsatsfaktoren
for kvaliteten i tilbudet.
Meldingens kapittel 2 gir en kort historisk
beskrivelse av framveksten av barnehagene i Norge fra de første
barneasylene til dagens barnehager, med vekt på hvilken rolle barnehagene
har hatt til ulike tider, og hva som har preget kvaliteten i sektoren.
Kapitlet redegjør videre for barnehageforliket fra 2003 og om utbygging,
finansiering av barnehagene og foreldrebetaling. Til slutt redegjøres
det kort for barnehagesektoren i Norge i et internasjonalt perspektiv.
Kapitlene 3–13 er organisert etter regjeringens tre
hovedmål, og inneholder en statusbeskrivelse av sentrale innsatsområder
for kvalitet i barnehagen. Statusrapporten bygger på nyere undersøkelser,
forskning og statistikk. Hvert kapittel avsluttes med departementets
vurderinger og forslag til tiltak.
Kapitlene 3–7 omhandler målet om å sikre likeverdig
og høy kvalitet i alle barnehager. Kapittel 4 redegjør for behovet
for flere førskolelærere og andre pedagoger i barnehagene, og omtaler
variasjoner i personalets utdanning og kompetanse. Regjeringen har
en målsetting om å øke andelen med barne- og barnehagefaglig kompetanse
i barnehagen. Departementet vil øke studiekapasiteten med til sammen
940 plasser til ordinær førskolelærerutdanning, arbeidsplassbasert
førskolelærerutdanning, videreutdanning i barnehagepedagogikk og
etter- og videreutdanning av førskolelærere, styrere og assistenter
i 2009. Departementet vil videreføre tiltakene i rekrutterings-
og kompetansestrategien og utrede nærmere muligheten for å få flere
yrkesgrupper inn i barnehagene. Departementet vil tilby alle nyutdannede
førskolelærere veiledning fra 2011–2012 ved å utvide programmet
Veiledning av nyutdannede lærere. Departementet tar sikte på å endre
tittelen førskolelærer til barnehagelærer. Regjeringen tar sikte
på å oppnå likeverdig behandling av godkjente barnehager gjennom
en opptrappingsplan i løpet av en periode på inntil fem år.
Kapittel 5 redegjør for samarbeidet mellom hjem og
barnehage og foreldrenes medvirkning i utforming og vurdering av
tilbudet. En rekke undersøkelser viser at foreldrenes tilfredshet
med tilbudet er stor, selv om en stor andel av foreldrene ikke kjenner
barnehagens innhold og oppgaver godt. Det er også variasjoner i
foreldrenes opplevelse av medvirkning. For å styrke samarbeidet
mellom hjem og barnehage både nasjonalt og lokalt foreslår departementet
å sende på høring et forslag om at alle barnehager skal tilby minst
to foreldresamtaler i året. Departementet vil etablere et nasjonalt
foreldreutvalg for barnehager (FUB).
Kapittel 6 omhandler forskning og statistikk
i barnehagesektoren, og viser at det tidligere har vært lite forskning
og systematisk kunnskap om tilstanden i sektoren. Dette er nå i
ferd med å endres, bl.a. med bakgrunn i initiativ og tiltak fra departementet
de siste årene. Departementet foreslår flere tiltak for å bedre
kunnskapsgrunnlaget, bl.a. videreutvikling av statistikk og kvalitetsindikatorer,
tiltak for å styrke forskningsmiljøene i sektoren og igangsetting
av langsiktige og kortsiktige forskningsprosjekter, undersøkelser
og kunnskapsoversikter og utarbeidelse av en årlig nasjonal tilstandsrapport. Departementet
vil sette i gang arbeidet med å utvikle et nasjonalt system for
å følge med på utviklingen av kvaliteten i sektoren.
Kapittel 7 redegjør for status for ansvarsfordelingen
og styringen av barnehagesektoren og hvilke utfordringer sektoren
står overfor i årene som kommer. Tiltak som foreslås, er bl.a. gjennomgang
av barnehageloven for å vurdere om styringsverktøyet er godt nok
tilpasset dagens og framtidens barnehagesektor, og å vurdere kompetansebehovet
til kommunen som barnehagemyndighet. Kapitlet omtaler familiebarnehager
spesielt og varsler at departementet vil vurdere behov for endringer
i forskriften om familiebarnehager for å sikre god kvalitet.
Kapitlene 8–10 omhandler målet om å styrke barnehagen
som læringsarena. Kapittel 9 redegjør for status for barnehagenes
arbeid med rammeplanens innhold og oppgaver, herunder barnehagen
som arena for omsorg, lek og læring, sosial kompetanse, barns medvirkning,
utvikling av språk, barnehagens fagområder, helse, kosthold, fysisk
aktivitet og likestilling. Rammeplanen vil bli revidert, og det
vil være et mål å klargjøre barnehagens arbeid med planlegging, dokumentasjon
og vurdering av barnehagens virksomhet. Departementet vil utarbeide
en veileder om dokumentasjon og vurdering.
Kapittel 10 redegjør for samarbeidet og sammenhengen
mellom barnehage og skole, og hvordan barnehagen kan bidra til å
forberede barna til å begynne på skolen. Samarbeidet mellom barnehage
og skole må bygge på prinsippet om likeverdig partnerskap. Departementet
vil sende på høring forslag om å innføre krav til alle barnehager
om å overføre skriftlig dokumentasjon fra barnehage til skole om
barns interesser, lek, læring og utvikling. Formålet skal være å sikre
alle barn en god skolestart, og at skolen skal kunne dra nytte av
den kompetansen det pedagogiske personalet i barnehagen har om barnets
utvikling. Departementet vil også vurdere om det er behov for bestemmelser
i grunnskolens regelverk om samarbeid mellom barnehage og skole.
Kapitlene 11–13 omhandler målet om at alle barn
skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Kapittel 12 redegjør
for barnehagens potensial som forebyggende arena for alle barn og
for å oppdage om barn har et særlig behov for oppfølging. Det redegjøres
spesielt for barn med nedsatt funksjonsevne, minoritetsspråklige
barn og barn som har barnehagen som et barnevernstiltak. Departementet
vil nedsette et utvalg som skal se nærmere på pedagogiske tilbud
til alle førskolebarn. Departementet foreslår å innføre et krav
om at alle barnehager skal gi tilbud om språkkartlegging til alle
barn som går i barnehage. Formålet med tiltaket er å oppdage barn som
trenger ekstra språkstimulering tidlig og å kunne tilby dem tilrettelagte
språkstimuleringstiltak. Dette vil bli innført når en faglig vurdering
av språkkartleggingsverktøy foreligger. Videre omtales i kapittel
13 samarbeid mellom barnehagen og andre tjenester og større igangsatte
arbeider på dette feltet. Departementet vil følge opp disse arbeidene,
og vurdere å styrke førskolelærerutdanningen innenfor tema om vold
og omsorgssvikt.
Meldingens kapittel 14 redegjør for økonomiske og
administrative konsekvenser av forslagene i meldingen.
Ifølge meldingen vil regjeringen i løpet av
2009 styrke innsatsen for å rekruttere flere pedagoger og for å
sikre relevant kompetanse i barnehagene. I statsbudsjettet for 2009
har regjeringen satt av noe over 25 mill. kroner til rekrutteringstiltak,
herunder økt studiekapasiteten med om lag 440 nye plasser til førskolelærerutdanning
og videreutdanning. Regjeringen vil styrke innsatsen ytterligere,
og foreslår derfor å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett
for 2009 til flere studieplasser til desentralisert førskolelærerutdanning
og etter- og videreutdanning av førskolelærere, styrere og assistenter
i barnehagene. Dette utgjør om lag 365 plasser. I tillegg foreslår
regjeringen å øke bevilgningen til plasser i lærerutdanningene, herunder
145 plasser til førskolelærerutdanning og videreutdanningen i barnehagepedagogikk. Satsingen
i revidert nasjonalbudsjett utgjør til sammen rundt 500 studieplasser.
Opptrapping av tilskuddet til ikke-kommunale barnehager
vil sette disse i stand til å tilby likeverdige lønns- og arbeidsvilkår
som i kommunale barnehager.
Det er behov for flere førskolelærere i barnehagene
for å oppfylle pedagognormen. Den sterke veksten i antall barn i
barnehage, flere små barn og overgang fra deltids- til heltidsopphold
gir kommunene og barnehageeierne store utfordringer med å rekruttere
nok førskolelærere og personer med annen pedagogisk utdanning til barnehagene
(heretter kalt pedagoger). Dette gjelder særlig i storbykommuner
og storbynære kommuner.
Selv om det er behov for flere førskolelærere
i barnehagesektoren, er det likevel utviklingstrekk som tyder på
at situasjonen gradvis vil bli bedre. Interessen for førskolelæreryrket
har vært høy gjennom en lang periode. Førskolelærerne ser også ut
til å være en stabil yrkesgruppe, og det er satt i gang flere tiltak
for å øke rekrutteringen til utdanningen og til yrket. Departementet
har økt antall ordinære studieplasser i førskolelærerutdanningen
og gitt midler til Høgskolen i Oslo og Universitetet i Stavanger
til ordningen arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning for bl.a. assistenter
som arbeider i barnehage. I tillegg har departementet tildelt midler
til enkelte høgskoler og universiteter til studieplasser i videreutdanning
i barnehagepedagogikk som kvalifiserer ansatte uten godkjent pedagogisk
utdanning til å bli pedagogiske ledere.
Forutsetningene for framskrivningene til SSB om
behovet for utdanning av førskolelærere fram mot 2020 er usikre,
og det er derfor usikkert om mangelen på førskolelærere vil kunne
vedvare til 2013. Departementet vil følge med på utviklingen av
søkertall og opptak av studenter til førskolelærerutdanningen, og
følge opp med ev. tiltak i rekrutteringsstrategien. Departementet
vil også følge med på de regionale forskjellene i førskolelærerdekningen.
Pedagoger er kjerneressursen for å styrke kvaliteten
i barnehagetilbudet. Departementet ser behovet for å øke antallet
pedagoger, slik at barnehagene over tid får en høyere pedagogtetthet.
Departementet vil styrke innsatsen for å rekruttere flere førskolelærere,
og foreslår i revidert nasjonalbudsjett for 2009 en økning i bevilgningen
til flere studieplasser. Dette vil bidra til å få flere pedagoger
om noen år og styrke det kompetansehevende studietilbudet til andre
ansatte.
Fordelingsutvalget peker på at pedagogtettheten er
lavere i Norge enn i Sverige og Danmark, og at det bør vurderes
å øke pedagogtettheten i barnehagene ved å innføre en mer ambisiøs
pedagognorm. Utvalget påpeker at dette kan lette rekrutteringen
av førskolelærere, siden førskolelærere som jobber i barnehage,
da vil få et bedre faglig arbeidsmiljø. 26 pst. av kommunene har
vedtatt lokale mål om høyere pedagogtetthet. Det er mange førskolelærere
som arbeider i andre yrker, og det er ønskelig at flere av disse
skal komme tilbake til førskolelæreryrket. Departementet mener at
flere pedagoger vil bidra til økt kvalitet i barnehagene. Departementet
vil videreføre innsatsen for å øke antall pedagoger i barnehagene
med sikte på å kunne innfri dagens pedagognorm raskt. Det er også
et mål å øke antall førskolelærere med innvandrerbakgrunn. Dette
vil bidra til at personalet i barnehagene representerer det samme
mangfoldet som barna, både når det gjelder landbakgrunn og kjønn.
Tilsyn med kommunene har avdekket at enkelte kommuner
organiserer styrerressursene i strid med barnehageloven. I noen
tilfeller har dette ført til at pedagognormen ikke oppfylles. Barnehageeier
har da ikke søkt om dispensasjon, og kommunen har ikke vurdert dette
i tråd med regelverket om dispensasjoner. Departementet vil gi ut
en veileder til kommunene om barnehagelovens krav til pedagogisk
bemanning.
Departementet ønsker å styrke mangfoldet i personalet,
og vil arbeide for å få flere personer med annen faglig bakgrunn
til å jobbe i barnehagene. Dette kan for eksempel være personer
med kunstfaglig utdanning, idretts- og friluftsfag og barnevernspedagoger.
For å kunne gi barn med behov for særskilt oppfølging et godt tilbud,
kan det for eksempel være en styrke at barnehagene rekrutterer fagpersonale
med spesialkompetanse på enkelte områder. Flere yrkesgrupper i barnehagen
kan i større grad bidra til å ivareta barnehagens mange oppgaver.
Disse yrkesgruppene skal ikke erstatte pedagogene, men de kan være et
viktig supplement til barnehagens samlede kompetanse. Departementet
vil utrede hvordan det kan legges til rette for andre yrkesgrupper
i barnehagen.
Mulighet for kompetanseutvikling og faglig oppdatering
er svært viktig for å øke barnehageansattes stabilitet i yrket. Førskolelærerutdanningen
skal gi studentene best mulig forutsetning for å bli dyktige profesjonsutøvere,
men kan ikke fullt ut forberede dem på hverdagen som venter ute
i barnehagene. Enkelte deler av yrkesutøvelsen erfares og læres best
i praksis.
Førskolelærerens første år i barnehagen er viktig.
Det er her grunnlaget for videre yrkesliv legges. De nyutdannede
førskolelærerne får prøvd ut det de har lært i utdanningen og testet
sine idealer for å drive en god pedagogisk virksomhet. Mange nyutdannede
førskolelærere opplever møtet med yrkeslivet i barnehagen som krevende.
Dette kan føre til at de velger å slutte i barnehagen etter kun
få år i yrket. Departementet mener det er behov for systematisk
oppfølging og veiledning de første årene førskolelærerne er i arbeidslivet.
God veiledning kan bidra til at flere velger å bli i yrket.
Departementet har satt av 2 mill. kroner til
ordningen Veiledning av nyutdannede lærere i 2009 til veiledning
av nyutdannede førskolelærere. Departementet mener at erfaringene
med denne ordningen er så gode at alle nyutdannede lærere i barnehage
og skole bør tilbys veiledning det første året i yrket. Veiledning
bidrar bl.a. til at de nyutdannede bedre ser nytten av det de har
lært i utdanningen og styrker sin faglige identitet. KS legger i
sin Utdanningspolitiske plattform til grunn at alle kommuner skal
tilby mentorordning for nytilsatte lærere i barnehage og skole.
KS og Kunnskapsdepartementet har i forbindelse med St.meld. nr.
11 (2008–2009) Læreren – rollen og utdanningen inngått et forpliktende
samarbeid for å kunne tilby veiledning til alle nyutdannede lærere
i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. For lærere i grunnskolen
og den videregående skolen gjelder dette fra skoleåret 2010–2011.
For nyutdannede førskolelærere i barnehage gjelder det fra barnehageåret
2011–2012. Dette vil ha stor betydning for å rekruttere flere førskolelærere
inn til barnehagene og til at flere av disse blir i barnehagene.
Førskolelærerutdanningen evalueres av NOKUT (Nasjonalt
organ for kvalitet i utdanningen). Departementet vil utvikle førskolelærerutdanningen
i tråd med resultatene fra evalueringen. Departementet vil ta sikte
på å endre tittelen fra førskolelærer til barnehagelærer. Barnehagelærer
er en tittel som viser direkte til profesjonens kompetanseområde
og det arbeidslivsområdet utdanningen kvalifiserer for. Samsvar
mellom betegnelsen på arbeidslivsområdet og yrkestittelen kan bidra
til at barnehagen får en tydelig og selvstendig plass i utdanningssystemet.
I forbindelse med handlingsplanen for likestilling
i perioden 2003–2007 ble det satt i gang utviklingsprosjekter i
en rekke kommuner. Erfaringer fra likestillingsarbeidet i handlingsplanperioden
2003–2007 tyder på at barnehagene og kommunene arbeider med å rekruttere og
beholde menn i barnehagene. Mannlige rollemodeller og studier tilrettelagt
for menn har vist seg å være effektive når det gjelder rekruttering
av menn til førskolelærerstudiet. Departementet vil følge opp tiltakene
i den nye Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring
2008–2010.
Evalueringen av den første fasen i kompetansestrategien
tyder på at strategien har hatt stor betydning for kommunenes satsing
på kompetansetiltak for barnehageansatte. Mangelen på pedagoger
og det varierende kompetansenivået blant personalet i barnehagene
er imidlertid en utfordring. Det ser ut til at de private barnehagene
i noe mindre grad har blitt inkludert i kommunenes kompetansetiltak.
Kontinuerlig kompetanseutvikling er viktig for
å skape gode barnehager og for å utvikle barnehagen i tråd med samfunnets
krav, foreldrenes forventninger og lov og rammeplan. Barnehageeiere
har ansvaret for nødvendig kompetanseutvikling og etter- og videreutdanning
for personalet. Departementet har støttet opp om dette gjennom tiltak
i den nasjonale kompetansestrategien. Departementet vil understreke
at kommunene som barnehagemyndighet i større grad må inkludere de
ansatte i de ikke-kommunale barnehagene i sitt arbeid med kompetanseheving av
ansatte i barnehagene. Departementet har initiert ulike kompetansetiltak.
Det er satt av om lag 86 mill. kroner til kompetanse- og rekrutteringstiltak
i 2009. Departementet vil videreføre tiltak knyttet til kompetansestrategien
og styrke innsatsen på kompetansehevingstiltak for personalet i
barnehagene. Regjeringen har derfor foreslått en økning i bevilgningen
i revidert nasjonalbudsjett for 2009 til bl.a. etter- og videreutdanningstilbud
for førskolelærere, styrere og assistenter i barnehagene.
Som lærende organisasjon må barnehagen utvikle,
fornye, forvalte og ta i bruk sine kunnskapsressurser på en slik
måte at barn får et godt barnehagetilbud. Alle ansatte i barnehagene har
mye kontakt med og ansvar for barna. Ulikt kompetansenivå blant
ansatte i barnehagene vil kreve ulike kompetansetiltak.
Utviklingen de siste årene, med flere ett- og
toåringer i barnehagene og større sosialt og kulturelt mangfold
i barnegruppene, krever økt formell og reell kompetanse blant personalet. Barnehagen
er en del av utdanningsløpet, noe som krever økt pedagogisk kompetanse
blant de ansatte. En styrking av barnehagen som læringsarena kan
ikke realiseres uten et kompetent personale. Alle som arbeider i
barnehagen, må ha kunnskap om barn, barndom og barnehagens samfunnsmandat.
Det er også viktig at ansatte har tilstrekkelig med kompetanse for
å møte kravene som ligger i barnehageloven og Rammeplan for barnehagens
innhold og oppgaver. Det er derfor behov for at flere ansatte får
barnehagefaglig eller barnefaglig kompetanse i tillegg til eventuell
annen formell kompetanse. Kontinuerlig kompetanseutvikling er en
forutsetning for å kunne utvikle barnehagen i samsvar med forventningene
samfunnet har til barnehagen som arena for god oppvekst, tidlig
innsats og sosial utjevning.
Regjeringens målsetting er å øke andelen ansatte med
barnehagefaglig og barnefaglig kompetanse. Dette vil bidra til å
heve kompetansenivået i barnehagene, som i dag er lavt sammenlignet med
andre OECD-land. Ansatte med barnehagefaglig og barnefaglig kompetanse
omfatter bl.a. førskolelærere, andre pedagoger og barne- og ungdomsarbeiderutdannede.
I 2009 har departementet styrket innsatsen på kompetanseheving av
personalet og økt studiekapasiteten til etter- og videreutdanningstilbud
og førskolelærerutdanning. Dette vil bidra til å øke antall med barnehagefaglig
kompetanse på sikt. For å øke den barnefaglige kompetansen i barnehagen
vil det også være nødvendig å øke kompetansen til de ufaglærte assistentene.
Styrer har ansvar for å lede hele barnehagens virksomhet
og har en viktig rolle for oppfølging av det pedagogiske arbeidet.
Utviklingen innenfor barnehagesektoren og barnehagens betydning
som første trinn i et livslangt læringsløp stiller krav til god
ledelse i barnehagen. Barnehagene har mange oppgaver, barnehagene
blir større og må være i stadig utvikling for å møte nye krav og
utfordringer. God ledelse er nødvendig for å kunne imøtekomme disse
endringene. Styreren må ha forutsetninger for å følge opp den enkelte
ansatte, herunder drive kompetanse- og kvalitetsutvikling, og lede
barnehagens samlede kompetanseutvikling. Styreren har også ansvar for
barnehagens samarbeid med andre aktører, for eksempel barnevernstjeneste
og helsestasjon og pedagogisk-psykologisk tjeneste.
Ledelse er ikke et eget fag innenfor førskolelærerutdanningen.
Utviklingen mot større barnehager vil kreve økt kunnskap om administrasjon
og ledelse. Ledelsen har stor betydning for at institusjonen skal
klare å møte de mange og komplekse kravene som stilles til deres
virksomhet. Barnehageeierne har ansvar for at styrerne får tilstrekkelig
tilbud om kompetansetiltak. Departementet vil bidra til at slike
tilbud videreutvikles. Det er kun 1 pst. av førskolelærerne som
har videreutdanning i organisasjon og ledelse. Departementet vil
vurdere ev. nye tiltak for å styrke styrernes ledelseskompetanse.
Etter- og videreutdanning for pedagogene er
av betydning for å styrke deres kompetanse i tråd med endringer
i kravene til kvalitet og innhold i barnehagene og ny kunnskap om
barns læring og utvikling. Kompetanseutvikling er også viktig for
å motivere ansatte til å bli i barnehagen, og vil kunne bidra til
å rekruttere personale til barnehagen. Etter- og videreutdanning
kan foregå på flere måter. Departementet har gode erfaringer med
studiet Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen (PUB-studiet).
Denne videreutdanningen styrker førskolelærernes formelle kompetanse
og utvikler spisskompetanse på arbeid i barnehagen. I tillegg fører
den til en positiv utvikling for hele barnehagen, da studiet i stor
grad baserer seg på utviklingsarbeid i egen barnehage. Departementet
vil videreføre satsingen på PUB-studiet. I 2009 er satsingen styrket,
og det er utlyst midler til universiteter og høgskoler for utvikling
og igangsetting av PUB-studier innenfor aktuelle fagområder. Studiet
innrettes mot områder der det er behov for kompetanseutvikling.
Departementet vil styrke innsatsen på PUB-studiene ytterligere i
forslaget i revidert nasjonalbudsjett for 2009. Studiene knyttes
i første omgang opp mot ett av følgende prioriterte fagområder:
Kommunikasjon, språk
og tekst
Antall, rom og form
Kunst, kultur og kreativitet
Natur, miljø og teknikk.
Assistentene utgjør halvparten av de ansatte
i barnehagen. De har stor betydning for hverdagen til barnehagebarna
med hensyn til læring og omsorg. De skal iverksette store deler
av det pedagogiske opplegget som den pedagogiske ledelsen legger
opp til. Deres utdanning og kompetanse kan ha stor betydning for
god kvalitet i tilbudet, for eksempel språkstimulering. Halvparten
av de ansatte i barnehagene har ingen formell barnehagefaglig kompetanse.
Departementet har en langsiktig ambisjon om å styrke kompetansen
til denne gruppen ansatte.
Assistentene kan ta barne- og ungdomsarbeiderutdanning
innenfor videregående opplæring. Fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget
er en aktuell utdanning. Departementet vil styrke kunnskapsgrunnlaget om
barne- og ungdomsarbeidere. Dette omfatter bl.a. hvilken arbeidsplass
disse ønsker å gå til etter endt utdanning, hvilket yrke personer
som avlegger fagprøve som praksiskandidater er i og omfanget av
læreplasser i barnehagene. Med dette vil departementet få bedre
grunnlag for å vurdere om det er behov for særskilte tiltak for
å stimulere ansatte i barnehagene og personer på vei til å ta videregående
utdanning til å velge denne fagutdanningen.
Barne- og ungdomsarbeidere i barnehagene har barnefaglig
kompetanse fra videregående skole. Departementet mener at det er
viktig at barne- og ungdomsarbeidere får styrket sin kompetanse gjennom
tilpasset videreutdanning og kompetansetiltak.
Departementet vil videre følge med i utviklingen på
kompetansebehovene innenfor ulike områder og fagområder i rammeplanen.
Departementet vil vurdere kompetansetilbudet og etter- og videreutdanningstilbudet
for alle grupper ansatte og hvilke områder det er behov for kompetanseheving
på.
Departementet vil invitere til et nasjonalt
barnehageforum for rekruttering og kompetanseutvikling. Forumet
skal være en møteplass for dialog, debatt og kunnskapsdeling mellom
sentrale aktører i sektoren. Forumet skal bidra til økt samarbeid
om rekruttering av personale og kompetanseutvikling i barnehagen.
Formålet er å bidra til å styrke kvaliteten i barnehagen.
øke andelen ansatte
med barnehagefaglig og barnefaglig kompetanse i barnehagene
øke antall studieplasser i 2009 med til
sammen om lag 940 plasser til ordinær førskolelærerutdanning, arbeidsplassbasert
førskolelærerutdanning, videreutdanning i barnehagepedagogikk, desentralisert
førskolelærerutdanning og etter- og videreutdanning av førskolelærere,
styrere og assistenter
videreføre tiltak i rekrutteringsstrategien
for å få flere pedagoger i barnehagene
tilby alle nyutdannede førskolelærere veiledning gjennom
å utvide programmet «veiledning av nyutdannede lærere» i 2011–2012
utrede hvordan det kan legges til rette
for andre yrkesgrupper i barnehagene
vurdere tilrådningene i NOKUTs evaluering
av førskolelærerutdanningen
ta sikte på å endre tittelen førskolelærer
til barnehagelærer
videreføre satsingen på kompetansetiltak
og etter- og videreutdanningstilbud for alle grupper ansatte i barnehagen
utarbeide en veileder til kommunene om
kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter.
Et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet
forutsetter et godt og tillitsfullt samarbeid mellom barnehage og
hjem. Jo yngre barna er, desto viktigere er det for både barna og
foreldrene at personalet har tid til daglig kontakt og dialog om barnets
trivsel og erfaringer. I barnehagen møtes barn, foreldre og personale
med ulik sosial bakgrunn, kjønn, religion, etnisk tilhørighet eller funksjonsevne.
Med nesten full barnehagedekning vil barnehagen i stor grad gjenspeile
mangfoldet i samfunnet.
Departementet mener det er svært positivt at foreldrenes
tilfredshet er opprettholdt i en periode med sterk utbygging og
økte krav til kvalitet og innhold i barnehagene. Dette tyder på
at personalet gjør en stor innsats i de daglige møtene med barn
og foreldre.
Mødre og fedre utgjør en viktig ressurs for
utviklingen av og kvaliteten på barnehagetilbudet lokalt og nasjonalt.
Det må derfor legges til rette for et godt samarbeid mellom hjem
og barnehage. Foreldre har rett til medvirkning, og barnehagens
ledelse har ansvar for å invitere foreldre til å delta aktivt i
planleggingen og vurderingen av barnehagens innhold. Departementet
har merket seg at mange foreldre ønsker mer medvirkning i barnehagen.
Barnehagene og myndighetene har et felles ansvar
for å gi god informasjon om barnehagens innhold og oppgaver til
foreldrene. Barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver er omfattende.
Foreldre har varierende kjennskap til rammeplanen. Departementet
mener det er viktig at alle foreldre får tilstrekkelig informasjon
om barnehagens oppgaver og innhold, og at informasjon blir formidlet
slik at den blir forstått av alle, uavhengig av foreldrenes språklige
og kulturelle bakgrunn. Departementet utarbeidet en informasjonsfolder
på norsk til foreldrene da den reviderte rammeplanen ble innført
i 2006. For å støtte barnehagene i arbeidet med å informere om rammeplanen,
vil departementet sørge for at informasjon om rammeplanen blir utgitt
på flere språk.
Foreldrerådene og samarbeidsutvalgene har en sentral
rolle som deltakere i utvikling av barnehagens kvalitet. Det er
viktig at samarbeidsutvalgene og foreldrerådene kjenner sitt mandat
og sine muligheter til å påvirke barnehagens virksomhet. Undersøkelser
kan tyde på at foreldremedvirkningen i foreldrerådene og samarbeidsutvalgene
kan bli bedre.
De fleste barnehagene gjennomfører minst to foreldresamtaler
årlig. Departementet mener alle foreldre til barnehagebarn bør få
tilbud om jevnlige samtaler med det pedagogiske personalet i barnehagen,
og vil derfor sende på høring et forslag om at barnehagen skal tilby
minst to foreldresamtaler per år.
Departementet mener det er behov for å opprette et
nasjonalt foreldreutvalg for barnehager (FUB) tilsvarende Foreldreutvalget
for grunnopplæringen (FUG). En lovfestet rett til barnehageplass, som
nå er innført, vil kunne medføre et økende behov for veiledning
og informasjon om denne rettigheten. I tillegg kan det forventes
at barnehageforeldres engasjement i spørsmål knyttet til barnehagenes
kvalitet og innhold vil øke når det er full barnehagedekning. Et
nasjonalt FUB kan bidra til at foreldreressursen synliggjøres og foreldrestemmen
høres i aktuelle barnehagepolitiske saker, og departementet vil
få et rådgivende organ og en høringsinstans som ivaretar foreldreperspektivet.
Utvalget kan bidra til å informere og veilede foreldre om deres
rettigheter og muligheter til medvirkning på lokalt plan. Samarbeid
mellom FUB og FUG vil stå sentralt i arbeidet med å skape sammenheng
i utdanningsløpet og gode overganger fra barnehage til skole. Opprettelse
av et nasjonalt foreldreutvalg for barnehagen markerer foreldrenes
rett til å fremme sine interesser og foreldrenes ansvar for å bidra
til samarbeid om barnas beste. Departementet vil utarbeide et mandat
for foreldreutvalget for barnehagen.
Kommuneloven gir kommunene stor frihet til selv
å velge hvordan de vil organisere seg. Kommunene står fritt til
å bestemme om de vil etablere et kommunalt foreldreutvalg for barnehager.
Både kommunene og foreldrene kan ha nytte av et forum for dialog
og samarbeid om saker av felles interesse. Enkelte kommuner har i
dag kommunale foreldreutvalg for barnehager. Et nasjonalt FUB vil
kunne gi råd og veiledning til kommuner som ønsker å opprette kommunale foreldreutvalg.
Departementet mener at kommunale foreldreutvalg kan gi verdifulle
innspill i arbeidet med å styrke samarbeidet mellom hjem og barnehage,
og vil derfor oppfordre kommuner til å etablere kommunale foreldreutvalg
for barnehager.
opprette et nasjonalt
foreldreutvalg for barnehager i løpet av 2010
sende på høring et forslag om at alle barnehager skal
tilby minst to foreldresamtaler per år
utarbeide informasjon om Rammeplan for barnehagens
innhold og oppgaver på flere språk.
Forskningsbasert kunnskap er en forutsetning for
kvalitetsutvikling i barnehagesektoren. Kunnskapsdepartementet har
et overordnet ansvar for å sikre tilgjengelig kunnskap og statistikk innenfor
barnehagesektoren. Departementet har også et ansvar for å sikre
at det finnes forskningsmiljøer som har kompetanse til å utvikle
relevant kunnskap om barnehager. Barnehagesektoren har gått gjennom
store forandringer i løpet av de siste årene og står fortsatt overfor
betydelige endringer i tiden som kommer. Dette påvirker i stor grad
behovet for statistikk, forskning og utredninger.
Etter departementets vurdering er barnehager fortsatt
et underforsket område sett i forhold til sektorens størrelse og
betydning for barn, foreldre og samfunnet. Det er nødvendig å styrke kunnskapsgrunnlaget
for å kunne nå målet om likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager.
God og pålitelig statistikk og oppdatert forskning er viktig som
grunnlag for både politikkutforming, førskolelærerutdanningen og
for faglig utvikling i barnehagene. Dette fordrer bedre system for formidling
av informasjon og forskningsresultater enn det som finnes i dag.
Departementet vil derfor vurdere å opprette en nettportal om og
for barnehager tilsvarende Skoleporten.
Selv om det har vært en betydelig styrking av barnehageforskning
de siste årene, er barnehageforskningen fortsatt preget av små
miljøer med få personer som har forskerkompetanse på doktorgradsnivå.
Det er derfor behov for å styrke forskningsmiljøer og forskningskompetanse
på barnehageområdet. Departementet vil opprette en nasjonal forskerskole
for lærerutdanningene. Forskerskolen skal bidra til å gi lærerutdanningene
en solid plattform for å øke FoU-kompetansen, styrke samarbeidet
mellom institusjoner og legge til rette for forskning av høy kvalitet. Forskerskolen
skal gi et tilbud til stipendiater i lærerutdanningene med prosjekter
som har relevans for lærerutdanningene og læreryrket i barnehage
og skole. Departementet har gitt Norges forskningsråd i oppdrag
å gjennomføre en nasjonal utlysning for å etablere en nasjonal nettverksbasert
forskerskole rettet mot lærerutdanningene og læreryrkene. Forskerskolen
skal etableres for en periode på åtte år, og vil bli vurdert etter
halvgått tid. Departementet vil også vurdere å opprette et kunnskapssenter
for utdanningsforskning, jf. strategi for utdanningsforskning. Senteret
skal bidra til å koordinere den brukerrettede forskningen innenfor
utdanningssektoren, slik at ny kunnskap når ut til og blir relevant
for de ulike brukerne i sektoren.
Det tar tid å frambringe ny kunnskap, og det
er en krevende oppgave å dokumentere og analysere praksis og utvikling
i en sektor som er så mangfoldig som dagens barnehagesektor. Nye spørsmål
og utfordringer vil dukke opp i takt med ny kunnskap om barn og
barndom og endringer i barnehagesektoren og i samfunnet generelt.
Departementet har iverksatt flere tiltak de siste årene. De pågående
forskningsprogrammene i regi av Norges forskningsråd vil etter hvert
bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget på barnehageområdet og tette
noen av kunnskapshullene som norske og nordiske kunnskapsoversikter
har pekt på. Departementet vil også ta initiativ til oppdragsforskning
og kartlegginger som kan gi svar på problemstillinger som til enhver
tid er aktuelle i forbindelse med departementets sektoransvar.
Regjeringen er opptatt av barnehagens potensial som
arena for tidlig innsats og sosial utjevning. Fordelingsutvalget
viser til internasjonale studier som dokumenterer at læring i småbarnsalderen
legger grunnlaget for det videre læringsløpet. Internasjonale undersøkelser
har også påvist positiv sammenheng mellom barnehagedeltakelse og
kognitiv utvikling. Utvalget peker samtidig på at forskningsresultater
fra barnehager i andre land ikke uten videre kan overføres til norske
forhold. Departementet støtter Fordelingsutvalgets vurdering, og
vil fortsette de siste årenes satsing på å styrke kunnskapen om
og for barnehager.
Kvaliteten på barnehagetilbudet som gis, er
helt avgjørende for barnas trivsel og utvikling i barnehagen. Dette
omfatter både kvaliteten på relasjonene mellom ansatte og barn,
relasjoner mellom barna, de ansattes kompetanse, fysiske omgivelser,
antall barn per ansatt, kontroll og barnehagens innhold og aktiviteter. Selv
om kunnskapsgrunnlaget er betydelig styrket i løpet av få år, mener
Kunnskapsdepartementet det er behov for mer forskning på alle disse
områdene. Det trengs mer kunnskap om hva som faktisk skjer i barnehagene,
og hva slags sted barnehagen er for barn. I tillegg er det behov
for mer forskning som tar utgangspunkt i barns perspektiv.
Barnehagenes innsats for sosial utjevning må bygge
på kunnskap om faktorer som hemmer og fremmer læring og utvikling
i alderen null til seks år. Departementet vil særlig framheve behovet
for mer kunnskap om barnehagen som omsorgs- og læringsarena for
de aller yngste barna. Antall barnehageplasser for barn under tre
år har økt kraftig de siste årene. Det er godt dokumentert at de
første årene i menneskers liv både er læringsintensive og at grunnlaget
for livslang læring blir lagt tidlig.
SSB har tidligere gjennomført barnetilsynsundersøkelser
for daværende Barne- og familiedepartementet. Forrige gang undersøkelsen
ble gjennomført, var i 2002/2003. Undersøkelsen har til nå sett
på sammenhenger mellom ønsket tilsynsordning for barnet, foreldres
utdanning og inntekt, bruk av kontantstøtte, yrkesdeltakelse og
arbeidsdeling i hjemmet. Kunnskapsdepartementet vil ta initiativ
til å få gjennomført en ny og revidert barnetilsynsundersøkelse,
som kan gi detaljert informasjon om barns deltakelse i barnehage,
foreldrebetaling, brukertilfredshet osv. Undersøkelsen vil omfatte
et bredt utvalg foreldre, og gi kunnskap om bl.a. foreldrenes sosioøkonomiske
bakgrunn, og om denne har betydning for foreldrenes valg, bruk av
og holdninger til barnehager. Departementet vil vurdere om det er
behov for å gjennomføre jevnlige undersøkelser av denne typen.
Departementet tar også sikte på å initiere eller støtte
opp under longitudinelle studier som kan belyse barnehagens betydning
for sosial utjevning, variasjoner i kvaliteten på barnehagetilbud, foreldres
sosiale bakgrunn og bruk av barnehage, hvilke faktorer som har betydning
for kvaliteten på tilbudet til barna, og langsiktige effekter av
barnehagebruk i Norge. Det vil også bli igangsatt studier som undersøker
kvalitetsutvikling i barnehagene sett i lys av nasjonale mål og
ressursbruk.
Departementet mener det er behov for systematiske
kunnskapsoversikter på barnehagefeltet både i Norge og i Norden,
og vil derfor gi støtte til å få utarbeidet slike kunnskapsoversikter.
Grunnlaget for nasjonal barnehagestatistikk
må opprettholdes også etter at rammefinansiering er innført. Rapporteringsløsningen
BASIL (BArnehage-Statistikk-InnrapporteringsLøsning) gir mulighet
for å publisere data på ulike nivåer, på samme måte som det gjøres
på skoleområdet gjennom Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Når
rammefinansiering av barnehagene innføres, vil BASIL være et viktig verktøy
for departementet for å innhente opplysninger om barnehagene. Løsningen
gir svært gode muligheter for effektiv innsamling og publisering
av data på flere nivåer. I dag publiseres det statistikk på nasjonalt
nivå, fylkesnivå og kommunenivå, mens det publiseres lite statistikk på
barnehagenivå. For å få kunnskap om kvalitet og kvalitetsforskjeller
i barnehagene er det nødvendig å produsere statistikk på barnehagenivå. Departementet
ser derfor at det kan være formålstjenlig å publisere statistikk
som viser hvordan barnehagene er fordelt etter ulike variabler,
for eksempel type barnehage, antall barn og ansatte, barnegruppenes
størrelse og pedagogtetthet, og vil legge til rette for publisering
av slik statistikk i BASIL.
Departementet vil i samarbeid med andre aktører videreføre
arbeidet med å utvikle kvalitetsindikatorer som kan publiseres regelmessig
i KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) og BASIL. Departementet vil
også vurdere mulighetene for å produsere barnehagerelevant statistikk
basert på opplysninger fra ulike eksisterende SSB-registre. Videre
vil departementet vurdere om det er behov for å utvikle nye indikatorer
som kan gi departementet grunnlag for å vurdere hvor langt barnehagene
og kommunene har kommet i arbeidet med å nå regjeringens tre hovedmål
for barnehagesektoren. Det vil særlig bli lagt vekt på å utvikle
nye indikatorer knyttet til personalets kompetanse, kvaliteten på læringsmiljøet
i barnehagen og tilbudet til barn med behov for særskilt oppfølging.
Statistikken som samles inn på barnehagefeltet, bør
i større grad enn i dag bearbeides og analyseres på nasjonalt nivå.
Departementet vil ta initiativ til at det utarbeides en årlig tilstandsrapport fra
barnehagesektoren etter mønster av Utdanningsspeilet, som er en
årlig tilstandsrapport om grunnopplæringen. Publikasjonen skal sammenstille
statistikk, forskning og analyser og belyse sentrale utviklingstrekk
i barnehagesektoren. En slik tilstandsrapport kan bidra til kvalitetsutvikling
i sektoren og danne et godt beslutningsgrunnlag for aktører på lokalt
og nasjonalt nivå.
Dagens statistikk og de siste årenes periodiske kartlegginger
gir et visst grunnlag for å vurdere utviklingsretning på kvaliteten
i sektoren, men departementet har i dag ikke god nok oversikt over
hvordan regelverket om barnehagens innhold og kvalitet følges opp
i praksis. Oppfølging og kontroll på nasjonalt nivå har historisk sett
vært sporadisk og ufullstendig. Manglende oppfølging kan bl.a. skyldes
at forvaltningen på kommunalt og nasjonalt nivå ikke har vokst i takt
med sektorens vekst.
Barn er en sårbar gruppe som trenger de voksnes omsorg
og beskyttelse. Kommunen som barnehagemyndighet har ansvar for tilsyn
med barnehagene, og fylkesmannen har ansvar for å føre tilsyn med
kommunen som barnehagemyndighet. Overordnet sektorovervåking er
et nasjonalt ansvar.
Departementet vil sette i gang arbeidet med
å utvikle et bedre system for å følge med på kvalitetsutviklingen
i barnehagesektoren. Dette systemet vil også omfatte de samiske
barnehagene. Formålet med systemet vil være å skaffe oppdatert,
vesentlig og tilstrekkelig informasjon om tilstanden i sektoren.
Dette er nødvendig for at departementet skal kunne ivareta sektoransvaret
på en tilfredsstillende måte. Behovet for systematisk datainnsamling
vil bli ytterligere forsterket når finansieringssystemet etter planen legges
om i 2011.
Det nasjonale systemet skal primært kontrollere at
nasjonale mål og kvalitetskrav blir innfridd og ivareta behovet
for løpende oppdatering av kunnskap om ressursinnsats og barnehagenes, kommunenes
og fylkesmennenes arbeid.
Departementet mener det er nødvendig å innhente
informasjon fra flere aktører og ved hjelp av ulike metoder, slik
at tilstanden i sektoren blir godt belyst.
Videre vil det bli foretatt jevnlige kartlegginger av
kommunenes og barnehagenes oppfølging av barnehageloven og rammeplanen
og foreldrenes tilfredshet med barnehagetilbudet. Systematisk kunnskapsinnhenting
fra barnehager, foreldre og kommuner vil inngå som sentrale elementer
i et system for å følge med på kvalitetsutviklingen i sektoren.
Mange av elementene i et nasjonalt system er
på plass, men systemet skal videreutvikles og bygges opp over tid.
Det er mange likhetstrekk mellom barnehagene i Norden. Erfaringer
fra våre naboland kan derfor komme til nytte i arbeidet med å utvikle
et bedre system for sektorovervåking og kvalitetsutvikling.
utvikle et nasjonalt
system for å følge med på utviklingen av kvaliteten i barnehagesektoren
utarbeide en årlig nasjonal rapport om
tilstanden i barnehagesektoren
etablere en nasjonal forskerskole for stipendiater i
lærerutdanningene
initiere eller støtte longitudinelle studier
om kvalitet og langsiktige effekter av barnehagetilbudet
opprette en nettportal om og for barnehager.
Barnehagesektoren reguleres først og fremst gjennom
barnehageloven med forskrifter. Sektoren består av barnehagene,
både kommunale og ikke-kommunale, kommunene som lokal barnehagemyndighet
og staten ved fylkesmannsembetene som regional myndighet og Kunnskapsdepartementet
som nasjonal myndighet.
Barnehagesektoren skiller seg fra andre offentlige
tjenestetilbud ved at 46 pst. av barna går i privat barnehage. Til
sammenligning gikk 2,2 pst. av grunnskoleelevene i private skoler
høsten 2007. Det store innslaget av private aktører gir noen særskilte
styringsutfordringer. Kommunen har i barnehagesektoren en dobbeltrolle
som både eier og myndighet. Dette kan være en utfordring fordi kommunen
både skal godkjenne kommunale og ikke-kommunale barnehager, føre
tilsyn med at lovens krav overholdes og finansiere alle barnehagene.
De private aktørene er også svært forskjellige. De består av bl.a.
foreldredrevne, ideelle og kommersielle utbyggere og drivere. Det
er en utfordring med hensyn til å etablere systemer som sikrer at
nasjonalt vedtatte mål oppfylles i alle de ulike barnehagene.
Loven har bestemmelser om barnehagens formål og
innhold, barns og foreldres medvirkning, godkjenning, personalet,
tilsyn og ansvars- og oppgavefordeling.
Barnehageloven regulerer en virksomhet der brukerne
er de yngste medlemmene av samfunnet, barn under opplæringspliktig
alder. Dette er ikke en brukergruppe som kan utøve brukerinnflytelse
i vanlig forstand. Prosedyrer for godkjenning av nye virksomheter,
et hensiktsmessig system for tilsyn med eksisterende virksomheter og
bestemmelser som sikrer kvalitet, er utformet med dette perspektivet
for øye.
God styring av barnehagesektoren kan etter departementets
syn bidra til å redusere kvalitetsforskjellene mellom barnehagene
i Norge. Kunnskapsdepartementet er derfor opptatt av at de styringsvirkemidlene
som benyttes i barnehagesektoren, bidrar til å sikre likeverdig
og høy kvalitet i alle barnehager. For å kunne vurdere hvilke virkemidler
som skal benyttes for å oppnå målet om kvalitet, er det nødvendig
å kjenne til barnehagesektorens mangfoldige struktur, kommunenes
dobbeltrolle som eier og myndighet og sektorens behov for kompetanse
og ressurser.
Når sektoren rammefinansieres, innebærer det
at det økonomiske styringsvirkemiddelet får redusert betydning.
Staten må fra dette tidspunktet hovedsakelig styre via lov og myke
virkemidler, for eksempel veiledere. Kunnskapsdepartementets mulighet
til å sikre at de mål og ambisjoner Stortinget vedtar blir oppfylt,
vil være mer krevende i en sektor som har større oppmerksomhet på
innhold og kvalitet enn i en sektor i en utbyggingsfase. Det er
lettere å følge med på og måle om utbyggingsmålene nås, enn om den
enkelte barnehage gir et godt pedagogisk tilbud. En hensiktsmessig
regulering av sektoren for å oppnå de nasjonale målene om kvalitet
og møte endrede rammebetingelser er svært viktig. Departementet
vil gjennomgå barnehageloven med forskrifter og vurdere eventuelle
behov for endringer i lovverket for å se om styringsverktøyet er
godt nok tilpasset framtidens barnehagesektor.
I et flertall av kommunene skal barnehagemyndigheten,
det vil si kommunen selv, forholde seg både til barnehager som den
selv eier, og til barnehager som eies av private. Som lokal barnehagemyndighet
har kommunen et overordnet ansvar for barnehagetilbudet til innbyggerne. Kommunen
er i en dobbeltrolle der den både er godkjennings- og tilsynsmyndighet
for egne barnehager samtidig som den er godkjennings- og tilsynsmyndighet
for private barnehager. Kommunens rolle som henholdsvis lokal barnehagemyndighet
og barnehageeier ble tydeliggjort i den nye loven av 2005. Loven
skal være et hjelpemiddel i håndteringen av dobbeltrollen. Departementet
har også gitt ut veiledere om godkjenning av barnehager og om tilsyn
med barnehager. Veilederne har som formål å hjelpe og støtte kommunene
ved godkjennings- og tilsynsarbeidet.
Departementet ser det som viktig at alle forvaltningsnivåer
har tilstrekkelig og nødvendig kompetanse for å møte utfordringene
i barnehagesektoren. Kommunen har et helhetlig ansvar for å sikre
alle barn et kvalitativt likeverdig barnehagetilbud i sin kommune.
Det er krav om at kommunen skal ha skolefaglig kompetanse
i kommuneadministrasjonen over skolenivået. Det har vært reist spørsmål
fra ulike hold i sektoren om hvorvidt et tilsvarende krav burde
stilles i barnehageloven.
Departementet mener det er av stor betydning
at kommunen har god kompetanse som barnehagemyndighet for å kunne
sikre et barnehagetilbud med høy kvalitet framover. Kommunen skal
anvende et skjønnsmessig regelverk ved godkjenning av barnehager
og ved behandling av søknader om midlertidige og varige dispensasjoner
fra utdanningskravet for styrere og pedagogiske ledere. Videre skal
kommunene forvalte nær 30 mrd. kroner i henhold til et omfattende regelverk.
I tillegg til dette må kommunen kunne føre kontroll med det pedagogiske
tilbudet i den enkelte barnehage.
Departementet mener det er viktig at kommunen er
bevisst på sine ulike roller, og at den likebehandler de kommunale
og ikke-kommunale barnehagene ved sin myndighetsutøvelse. En undersøkelse
utført av NOVA (Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring)
viser at det kan forekomme ulik behandling av de ikke-kommunale
og kommunale barnehagene. På spørsmål om barnehagen har årlige kontaktmøter
med kommunen, om den mottar veiledning fra kommunen og om barnehagen
informerer kommunen om personalsituasjonen, viser svarene at det
er klare forskjeller mellom de ikke-kommunale og kommunale barnehagene,
uavhengig av barnehagens størrelse. En annen undersøkelse viser
at det er ulikheter mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager
når det gjelder involvering og deltakelse i kompetanseutviklingstiltak
igangsatt av kommunen. Departementet mener dette er bekymringsfullt
når kommunene skal få det helhetlige ansvaret for barnehagesektoren ved
rammefinansiering.
Tilstrekkelig kompetanse i forvaltningen er
en nøkkelfaktor for å nå og opprettholde de nasjonale målene. Departementet
vil vurdere om kompetansen hos lokale barnehagemyndigheter er tilfredsstillende.
Kommunen er tilsynsmyndighet og skal føre tilsyn
både med ikke-kommunale barnehager og egen virksomhet. Omfang og
metode for kommunens tilsyn med barnehagene er ikke lovfestet. Kommunens
tilsyn skal være en kontinuerlig oppgave, og det er viktig at kommunene
selv vurderer behovet for tilsyn ut fra lokale forhold og risikovurderinger.
Dersom kommunene ikke fører tilsyn med den enkelte barnehage, kan
ikke kommunen være sikker på at det er likeverdig høy kvalitet i
alle barnehagene. Tilsynshjemmelen er gitt kommunen som et verktøy
for og et pålegg om å kunne kontrollere og sikre at barna har det
trygt, og at det pedagogiske tilbudet er i samsvar med lov og rammeplan.
Det er positivt at nær halvparten av barnehagene i
undersøkelsen utført av NOVA har hatt tilsyn det siste året. Dette
indikerer at kommunene bruker myndighetsrollen for å sikre kvaliteten
i tilbudet, selv om det har vært en nedgang i tilsynsbesøk i barnehagene
på 8 prosentpoeng fra 2002 til 2008. Tilsyn med kommunene gjennomført
av fylkesmennene i 2007 viste imidlertid store mangler ved kommunens
tilsynsvirksomhet i de utvalgte kommunene. Hele 65 pst. av kommunene
det ble ført tilsyn med, fikk avvik for ikke å ha gode nok systemer
for tilsynsvirksomhet av de enkelte barnehagene i kommunen. Fylkesmannen
velger ut tilsynsobjektene ut fra en risikovurdering. Departementet
kan derfor ikke på bakgrunn av fylkesmennenes årsrapporter si om
regelverket generelt etterleves på landsbasis. Undersøkelsen utført
av NOVA viser dessuten at mange kommuner fører tilsyn med barnehagene.
Sektoren har ved flere anledninger påpekt at det er uheldig at kommunen
har tilsynsansvaret for barnehagene. Departementet mener det er
svært viktig at tilsynsmyndigheten har den nødvendige legitimitet
og troverdighet. En sentral funksjon ved tilsynet er at omverdenen har
tillit til og opplever at tilsyn blir ført av en nøytral og uhildet
instans. Kommunen må ha nødvendig kompetanse og ressurser til å
kunne utføre den lovpålagte oppgaven med å føre tilsyn med barnehagene.
Departementet ser at det kan være utfordrende for kommunene å føre
tilsyn med både egne barnehager og de ikke-kommunale barnehagene.
Departementet vil derfor foreta en overordnet og prinsipiell vurdering
av hvem som bør ha tilsynsansvaret for barnehagene og organiseringen
av dette.
Fylkesmannen skal føre tilsyn med kommunen som
barnehagemyndighet. Formålet er å sikre oppfyllelse av barnehagelovens
krav både i den enkelte barnehage og på kommunalt nivå. Gjennom
tilsyn med kommunene bidrar fylkesmennene til å sikre en enhetlig
lovforståelse og praktisering. Loven stiller krav om at barnehagetilbudet
skal tilpasses lokalt, og dette vil medføre variasjoner. De lokale
variasjonene må samtidig være innenfor rammene av regelverket. Det
er ikke noe krav om å ha barnehagefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen,
og mange kommuner har små administrasjoner. I mange kommuner vil
det være lite kompetanse og ressurser satt av til utvikling og oppfølging
av barnehagesektoren. Risikoen for at kommunen ikke klarer å oppfylle
sine plikter som barnehagemyndighet, er derfor til stede.
Det er grunn til å tro at det er en del regionale forskjeller
i sektoren. Disse kan bli ytterligere forsterket ved overgang til
rammefinansiering. Kommunene får da i større grad enn i dag råderett
over de økonomiske midlene. Staten må endre kontrollsystemet fra
å føre kontroll med ressursbruken til å følge med på om barna får
tilbudet de har krav på, og om loven etterleves.
Departementet er opptatt av at kommunene må føre
tilstrekkelig tilsyn med barnehagene. Departementet har derfor gitt
fylkesmennene i oppdrag å føre tilsyn med bl.a. kommunen som tilsynsmyndighet.
Departementet har per i dag ikke fullstendig oversikt over hvordan
regelverket følges opp i praksis. Departementet er opptatt av å
sikre et best mulig statlig tilsyn og vil arbeide for at tilsynet
skal bli mest mulig effektivt og av god kvalitet. Departementet
vil videreutvikle og styrke det statlige tilsynssystemet på barnehageområdet
og vil se på erfaringer fra andre sektorer og sammenlignbare land.
Den kraftige volumøkningen og den økte kompleksiteten
i barnehagesektoren de senere årene skaper utfordringer for det
statlige apparatet for styring og kvalitetsutvikling.
De pågående reformene vil kreve en annen tilnærming
fra staten i årene som kommer, for å sikre at barna får det tilbudet
loven og rammeplanen foreskriver. Det statlige apparatet må ha den
kompetansen som er nødvendig for å møte de nye utfordringene og
for å kunne bidra til å sikre høy kvalitet i sektoren.
OECD har i rapporten Starting Strong II anbefalt at
det skapes nødvendige styringsstrukturer som sikrer et ansvarlig
system og kvalitetssikring. I rapporten framhever OECD spesielt
tre forhold. For det første et aktivt sentralt styringsapparat som
til enhver tid er tilpasset sektorens behov og utfordringer. For
det andre å sikre at sentrale føringer kommuniseres effektivt slik
at alle forvaltningsnivåer får en felles forståelse for sektorens
overordnede mål. For det tredje må det sikres at forvaltningsnivåene
har tilstrekkelig kompetanse.
Målet er at sektoren skal forbedres slik at
økte forventninger fra befolkningen, sektoren selv og det politiske
nivået møtes på en god måte. Departementet mener at Utdanningsdirektoratet kan
ha en sentral rolle også på barnehageområdet. Kunnskapsdepartementet
tar sikte på å delegere oppgaver på barnehagefeltet til Utdanningsdirektoratet.
Hvilke oppgaver som skal delegeres, må utredes nærmere.
foreta en gjennomgang
av barnehageloven med forskrifter for å se om styringsverktøyet
er godt nok tilpasset dagens og framtidens barnehagesektor
vurdere om kompetansen hos lokale barnehagemyndigheter
er tilfredsstillende
vurdere organiseringen av tilsynet med
barnehagene i framtiden
videreutvikle og styrke det statlige tilsynssystemet
på barnehageområdet
utrede hvilke oppgaver som bør delegeres
til Utdanningsdirektoratet.
Ordningen med familiebarnehager har i følge meldingen
en rekke svakheter, og det er grunn til å stille spørsmål ved om
familiebarnehager som driftsform ut fra dagens regelverk er forenlig med
målet om et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet.
Intensjonen bak ordningen med familiebarnehager
er å kunne tilby et pedagogisk alternativ til dagmamma i private
hjem. Assistentene i familiebarnehagen skal motta veiledning av
en førskolelærer for å sikre det pedagogiske tilbudet. Bemanningsnormen
tillater at en pedagogisk veileder kan ha ansvar for inntil 30 barn.
Det er ikke skilt mellom barn over og under tre år når det gjelder
normen for pedagogisk veiledning i familiebarnehager. I praksis
betyr dette at i en dobbel gruppe med åtte barn under tre år veiledes
assistentene bare 12 timer per uke. Til sammenlikning skal det i
en ordinær barnehage være minimum en pedagogisk leder i full stilling
per 7–9 barn når barna er under tre år.
Per i dag går det om lag 9 200 barn i familiebarnehager.
KOSTRA-tall viser at gjennomsnittstallet for antall barn per hjem
er 5,2. Dette betyr at det er mange barn som går i doble grupper.
Departementet mener det er uheldig at mange barn går i doble grupper
med lite pedagogisk veiledning av assistentene.
Familiebarnehagene skal som hovedregel ha tilhold
i private hjem. Unntaksbestemmelsen om ubebodde lokaler gir kommunen
anledning til å foreta en skjønnsvurdering av hvorvidt lokalet har
såkalte hjemlige kvaliteter. En slik skjønnsmessig unntaksbestemmelse
kan være krevende for kommunene å håndtere. Det kan stilles spørsmål
ved om unntaksbestemmelsen i praksis gir åpning for å omgå regelverket
som er knyttet til godkjenning av ordinære barnehager. Det stilles
også strengere krav til lokaler som skal godkjennes som ordinær
barnehage når det gjelder leke- og oppholdsareal både inne og ute og
til pedagogisk bemanning.
Departementet vil sette i gang en utredning
for å vurdere behovet for å endre forskriften om familiebarnehager,
for å sikre god kvalitet også i denne særskilte barnehagetypen.
I flere kommuner utgjør familiebarnehager i
dag et supplement for å dekke behovet for tilstrekkelige antall
barnehageplasser. Det er grunn til å tro at familiebarnehagene også
i framtiden vil benyttes av enkelte kommuner for å møte mindre svingninger
i barnetallet. Familiebarnehagene kan da være ett av flere virkemidler
kommunen kan velge for å kunne oppfylle retten til barnehageplass.
En vesentlig faktor for å sikre kvaliteten i
familiebarnehagene er at kommunen ivaretar sitt ansvar som godkjenningsmyndighet
og påser at forskriften om familiebarnehager følges opp. Departementet
vil følge opp kommunens rolle som godkjenningsmyndighet, veileder
og tilsynsmyndighet for å hindre uheldige tilpasninger til regelverket.
Regjeringen har som mål å styrke barnehagen som
læringsarena. På verdensbasis er det stadig flere barn som går i
barnehage. Dette har satt barnehagens betydning for tidlig innsats
på den politiske dagsorden i mange land. Også forskning om spedbarns
og småbarns læring og utvikling har ført til økende internasjonal oppmerksomhet
om barnehagens betydning som læringsarena. Førskolealderen er en
læringsintensiv fase, og grunnlaget for deltakelse i sosiale fellesskap,
for vennskap og for videre utvikling og læring blir lagt i tidlige
barneår. I barnehagen møtes barn med ulik familiebakgrunn og med
ulike forutsetninger for sunn og allsidig utvikling. Barnehagene
skal ta alle barns behov for læring og utvikling alvorlig, og ruste
det enkelte barnet for livslang læring. Barn lærer fort og mye i
sine første år, og det er store ulikheter i hvor stimulerende hjemmemiljø
barna kommer fra. Ved å tilby et godt læringsmiljø for alle barn
kan barnehagen bidra til sosial utjevning. Jo yngre barna er, desto
større er mulighetene for å bryte uheldige utviklingsmønstre.
En god barnehage gir barnet støtte for læring,
ser og anerkjenner barnets evne til å lære og behov for å lære.
Gevinsten ved barnehagedeltakelse er særlig stor for barn som trenger
ekstra språkstimulering ut over det de får hjemme. Barnehager i
Norge står i en pedagogisk tradisjon hvor det legges vekt på et
helhetlig syn på barn og læring. Læring skal foregå gjennom lek
og hverdagsaktiviteter, og læring og omsorg skal sees i sammenheng.
Denne tradisjonen ønsker regjeringen å videreføre og hegne om. Samtidig må
det pedagogiske arbeidet i barnehagen videreutvikles og sikres med
gjennomgående høy kvalitet.
Departementet er opptatt av å skape helhet i
utdanningsløpet fra barnehage til skole. Det er derfor en sammenheng
mellom rammeplanens bestemmelser om barnehagens innhold og grunnskolens
føringer om grunnleggende ferdigheter og kompetansemål for de ulike
fagene. Sammenheng og samarbeid mellom barnehage og skole er av
avgjørende betydning for å lette barnas overgang fra barnehage til
skole. Regjeringen legger vekt på tidlig innsats for å bedre elevresultatene
i skolen og vil styrke barnehagenes arbeid med å legge et godt grunnlag
for barns videre utdanningsløp. Dette vil være særlig viktig for
barn som får svak stimulering hjemme.
Barnehagen har en sentral rolle som arena for omsorg,
lek og læring, formidling av språk og kultur og utvikling av sosial
kompetanse og fellesskap.
Kunnskapsdepartementet ønsker å videreutvikle barnehagetilbudet
innenfor den barnehagetradisjonen vi har i Norge, slik det er beskrevet
i rammeplanen. Her legges det vekt på et helhetssyn på barn og barndom,
og at barndommen er en livsfase med egenverdi i likhet med alle
andre faser i menneskets livsløp. Barnehagen skal ivareta barns
behov for lek og omsorg i et her-og-nå-perspektiv, men samtidig
være bevisst på at småbarnsfasen skal etterfølges av livslang læring.
Et slikt syn på barnehagen reflekterer et syn på barnet som et selvstendig
individ og ikke som en «uferdig voksen». Barnehagen skal tilby et
læringsmiljø som støtter og utfordrer barns nysgjerrighet og lærelyst
og på den måten skaper et godt utgangspunkt for livslang læring.
Spørsmålet om vektlegging av henholdsvis omsorg,
lek og læring har vært et sentralt tema i barnehagesektoren gjennom
historien, og faglige og politiske diskusjoner har til tider vært
opphetet og preget av polarisering. Barnehagepedagogikkens ytterpunkter
kan knyttes til en sosialpedagogisk tradisjon og en mer skoleforberedende
tradisjon. Den norske barnehagetradisjonen har røtter i den sosialpedagogiske tradisjonen.
Rapporten Starting Strong II (OECD) stiller spørsmål ved om barnehagens sosialpedagogiske
tradisjon i mange land er i ferd med å bli erstattet av en mer skoleforberedende
barnehagetradisjon, som legger vekt på å gi barna gode forutsetninger
for å lykkes i skoleløpet. Dette kan en blant annet se i Sverige der
förskolan har fått økt skoleforberedende betydning, oppdraget er
blitt snevrere med større fokus på språkutvikling og barns utvikling, prestasjoner
og ferdigheter kartlegges og bedømmes i økende omfang. OECD-rapporten peker
på studier som viser at de beste læringsresultatene oppnås når kognitive
og emosjonelle prosesser går parallelt. Læringsmiljøet må derfor både
være stimulerende, utfordrende, trygt og omsorgsfullt. Rapporten
fremhever at arbeidet med å skape gode og sammenhengende utdanningsløp
ikke er ensbetydende med at barnehagen skal legge økt vekt på ferdighetsmål
i matematisk utvikling, tale- og skriftspråksutvikling. På bakgrunn
av den stadig tydeligere «readiness for school»-debatten som preger barnehagesektoren
internasjonalt, understreker rapporten at barnehagen bør være et
fellesskap der alle kan lære, hvor barn blir oppfordret til å delta
og dele med andre, og hvor læring hovedsakelig er sett som interaktiv,
utforskende og sosial.
Fordelingsutvalget påpeker at barnehagens rammeplan
ikke inneholder konkrete læringsmål eller krav om at barna daglig
skal delta i læringsaktiviteter som er planlagt og ledet av voksne. Utvalget
mener at det er viktig at alle barn daglig blir inkludert i en eller
annen form for organisert læringsaktivitet i barnehagen. Dersom
læring i barnehagen i altfor stor grad baserer seg på barnets eget
initiativ og nysgjerrighet, mener utvalget at dette kan medføre
at de barna som har beste evner til å uttrykke sin nysgjerrighet,
får størst læringsutbytte av barnehagen. Regjeringen er opptatt
av at alle barn får et godt læringsutbytte.
Dagens barn vokser opp i kunnskapssamfunnet. De
vil møte krav og forventninger til utdanning i sterkere grad enn
tidligere generasjoner. Barn må rustes godt fra starten av til å
møte dette. Regjeringen har som mål at alle skal komme igjennom
skolen med gode grunnleggende ferdigheter. Men læring og kunnskap
er mer enn grunnleggende ferdigheter. Ikke minst er sosial kompetanse
viktig. Barnehagen må bidra på sin måte til å ruste barn for livslang
læring innen et bredt spekter av kompetanseområder slik de er beskrevet
i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.
Regjeringen vil styrke det pedagogiske tilbudet
i barnehagen, men dette skal skje uten brudd med den norske barnehagetradisjonen.
Det kan være ulike syn på når den norske barnehagetradisjonen utfordres,
men grunnleggende viktig vil det være at barnehagetilbudet utformes
i tråd med forskningsbasert kunnskap om læring og utvikling i småbarnsalderen.
Regjeringen er opptatt av at alle barnehagebarn skal
få et godt omsorgs- og læringsmiljø, med tilstrekkelige utfordringer
innenfor trygge rammer. Barnehagens fysiske og psykososiale miljø må
derfor legges til rette slik at barn i alle aldersgrupper får gode
muligheter for lek og læring.
Barnegruppenes størrelse og sammensetning påvirker
læringsmiljøet i barnehagene. Departementet har merket seg at det
i offentlig debatt har vært uttrykt bekymring for at noen barnegrupper er
for store. Statusgjennomgangen bekrefter at det er store variasjoner,
men grupper i størrelsesorden 13–18 er vanligst. Departementet vil
presisere at barnehagens eier har ansvar for at barnegruppene har
en hensiktsmessig størrelse og sammensetning, slik at personalet
får mulighet til å gi alle barn et godt pedagogisk tilbud.
Departementet har merket seg at det er store variasjoner
med hensyn til hvor mye det arbeides med de ulike områdene i rammeplanen.
Det er blant annet nedgang i andelen barnehager som arbeider med
alle fagområdene, og det er en tendens til å vektlegge noen fagområder
mer enn andre. Flere i personalet uttrykker at arbeidet med fagområdene
kan være krevende, og de savner tid til å fordype seg i fagområdene.
Det ser ut til at det arbeides mer med fagområdene i aktiviteter
med de eldste enn de yngste barna. Det ser også ut til at barns
medvirkning blir viet mye oppmerksomhet i barnehagens arbeid, men at
dette også er et av områdene som blir oppfattet som krevende.
Likestilling og arbeidet med de yngste barna
er blant de områdene i rammeplanen som vies lite oppmerksomhet.
Dette er bekymringsfullt. Barnehagens læringsmiljø skal fremme likestilling
mellom gutter og jenter, og barnehagen har en viktig oppgave i å
gi jenter og gutter de samme mulighetene og å motvirke at tradisjonelle
kjønnsrollemønster reproduseres. Regjeringen vil vurdere hvordan
likestillingsarbeidet i barnehagene kan fornyes og styrkes.
Barn under tre år utgjør en stadig større andel
av barna i barnehagen. Departementet mener derfor det er nødvendig
å rette større oppmerksomhet mot denne aldersgruppens behov for
særlig tilrettelegging, både i det fysiske miljøet og i de daglige
aktivitetene.
Departementet vil følge med på utviklingen framover
for å sikre at barnehagens innhold er variert og tilpasset alle
barn i tråd med barnehageloven og rammeplanens føringer.
Å legge til rette for et rikt og stimulerende
språkmiljø er en vesentlig del av barnehagens samfunnsmandat. Departementet
er derfor tilfreds med at barnehagens språkmiljø og fagområdet kommunikasjon,
språk og tekst prioriteres høyt i barnehager og kommuner. Språk,
begrepsforståelse og evne til å kommunisere med andre er en forutsetning
for å kunne delta aktivt i et sosialt og kulturelt fellesskap. Et
godt språkmiljø gir også barn grunnlag for å utvikle matematikkforståelse
og lese- og skriveferdigheter. Arbeidet med fagområdet kommunikasjon,
språk og tekst er ifølge evalueringen av rammeplanen i stor grad
læremiddelstyrt, med fokus på det enkelte barnet og språkets form,
uttale og ordforråd. Dette er etter departementets vurdering en
nødvendig, men ikke tilstrekkelig, del av barnehagens arbeid med
fagområdet. Det er i tillegg nødvendig å legge vekt på kommunikasjon
og tekst, som også er vesentlige sider ved dette fagområdet.
Personalets kompetanse har stor betydning for tilrettelegging
av språkmiljøet i barnehagen. Kommunene har språk som ett av sine
viktigste innsatsområder i kompetansetiltak for personalet i barnehagene.
Sett i lys av at dette er et nasjonalt prioritert område, ser departementet
også behov for å bidra til at denne innsatsen videreføres, St.meld.
nr. 23 (2007–2008) Språk bygger broer peker på behovet for å styrke
personalets kompetanse i språkutvikling, tilrettelegging av godt
språkmiljø og språkstimulering. Temahefte om språkmiljø, språkstimulering
og fagområdet kommunikasjon, språk og tekst vil bli ferdigstilt og
sendt ut til alle barnehager i løpet av 2009.
Det er Regjeringens mål at bruken av samiske språk
(nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk) skal styrkes og bli en ressurs
for nye samiske generasjoner. Mangel på pedagogisk personale som
har kunnskap i og om de samiske språkene, er en stor utfordring.
Departementet vil avsette midler til utvikling av språkkompetanse
hos personale i samiske barnehager/barnehager med samiske barn,
jf. også Handlingsplan for samisk språk.
Regjeringen har som mål at alle barn bør beherske
norsk språk før de begynner på skolen. Det er også et mål å styrke
norsk språk generelt og nynorsk spesielt. En grunnleggende forutsetning for
dette er utvikling av positive holdninger til eget språk hos barn
og ungdom, jf. St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining – ein
heilskapleg norsk språkpolitikk.
I tråd med Regjeringens vektlegging av tidlig innsats
for å bedre elevresultatene i skolen, ønsker departementet spesielt
økt oppmerksomhet på arbeid som kan bidra til å fremme barns lese- og
regneforståelse når de kommer på skolen. Lesing er en grunnleggende
ferdighet som står i en særstilling i kunnskapssamfunnet. Uten gode leseferdigheter
oppstår problemer i svært mange faglige og sosiale sammenhenger.
På 2000-tallet har internasjonale undersøkelser vist en nedadgående
tendens i leseferdighetene i skolen. Flere nye tiltak er iverksatt
for å snu denne trenden. Regjeringen vil fortsette å fokusere på god
leseopplæring i skolen, og ønsker at barnehagene gjennom det pedagogiske
arbeidet skal bidra til å forberede leseopplæringen.
I skolen sliter også mange elever med regning som
grunnleggende ferdighet. Det er behov for å skape mer positive holdninger
til faget. Barnehagenes arbeid generelt og med fagområdet antall,
rom og form spesielt er viktig i denne sammenheng. I den videre
satsingen på PUB-studiet, prioriteres fagområdene kommunikasjon,
språk og tekst, antall, rom og form, kunst, kultur og kreativitet
og natur, miljø og samfunn. Departementet vil vurdere å tydeliggjøre
målene tilknyttet fagområdene i rammeplanen. Dette vil bli gjort
i forbindelse med den kommende revideringen av rammeplanen.
vurdere om målene
tilknyttet fagområdene i rammeplanen kan tydeliggjøres
vurdere hvordan likestillingsarbeidet i
barnehagen kan fornyes og styrkes
avsette midler til utvikling av språkkompetanse og
kompetanse i samisk tradisjonelt arbeid hos personale i samiske
barnehager/barnehager med samiske barn. Departementet vil invitere Sametinget
til samarbeid om tiltaket.
Det er flere utfordringer i arbeidet med kvaliteten
i barnehagens pedagogiske arbeid. Regjeringen er særlig opptatt
av at de ansattes pedagogiske kompetanse må være tilstrekkelig, og
at det helhetlige synet på småbarns læring ivaretas. Systematisk
læringsarbeid, kartlegging, dokumentasjon og vurdering av barnas
utvikling og ferdigheter må ikke føre til at barnehagens egenart
svekkes. Regjeringen vil derfor stille klare krav som sikrer høy
faglig kvalitet i dokumentasjonsarbeidet, og setter ramme for dette slik
at barnehagene ikke utvikles i en for sterk instrumentalistisk retning,
slik vi har sett enkelte eksempler på.
Departementet ser det som positivt at barn i
økende grad deltar i planlegging, dokumentasjon og vurdering av
barnehagens innhold. På dette området er det imidlertid store forskjeller
på barnehagene. Det er derfor fortsatt nødvendig å opprettholde
oppmerksomheten på barns rett til medvirkning.
Dokumentasjon og vurdering peker seg ut som
et område der det er behov for både metodeutvikling og klargjøring
av regelverket. Rammeplanen gir overordnede føringer om hva som skal
planlegges, dokumenteres og vurderes, hvem som skal delta og formålet
med dette arbeidet. Innenfor disse rammene står den enkelte barnehage
fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger
og behov. Prinsippet om metodefrihet bygger på tillit til at det
pedagogiske personalet gjennomfører arbeidet i tråd med oppdatert
kunnskap om barn og barnehager. Evalueringen av innføringen av rammeplanen viser
imidlertid at barnehagene møtes av forventninger og krav fra flere
aktører i sektoren, og at kravene noen ganger kan oppfattes som
motstridende. Videre viser evalueringen at mange barnehager opplever
arbeidet med dokumentasjon som særlig utfordrende. Arbeidet med
dokumentasjon blir beskrevet som tidkrevende, og evalueringen viser
til at arbeidet med dokumentasjon er på prøvestadiet. Departementet
vurderer at det nå er behov for å stake ut et ny kurs når det gjelder
dokumentasjon i barnehagen.
Kritiske røster har hevdet at barnehagen kan
oppfattes som et instrument for å gjøre barn klare for skolen. Ved
innføring av den reviderte rammeplanen ble det bl.a. reist spørsmål
ved om rammeplanen ville føre til økt kartlegging av enkeltbarns
kunnskaper og ferdigheter, og om barnehagene i større grad ville
innføre «veiing» og «måling» av enkeltbarn. Evalueringen av rammeplanen
viser at det er en omfattende bruk av kartlegging av enkeltbarn,
dette gjelder spesielt barns språkutvikling. Denne utviklingen kan
også ses i Sverige, der en utredning av barnehagereformen innført
i 1998 viser en økt kartlegging og bedømming av enkeltbarns utvikling
ut fra en forestilling om hva barn skal kunne på ulike alderstrinn.
Jo større fokus det blir på læring i barnehagen, desto viktigere
blir det å forhindre en uheldig praksis når det gjelder kartlegging
av barn i barnehagen.
Departementet har forståelse for at det kan
være krevende å utøve profesjonelt skjønn på dette området. Kunnskap
om barns utvikling og om ulike dokumentasjonsmetoder er en forutsetning for
å kunne gjennomføre kartlegging av enkeltbarns kunnskaper og ferdigheter.
Departementet vil presisere at høgskoler og universiteter som utdanner
førskolelærere, har et særlig ansvar for at utdanningen gir et godt
grunnlag for profesjonelt skjønn og yrkesutøvelse.
Barnehagene må ha et bevisst forhold til hvorfor de
dokumenterer, og hva dokumentasjonen skal brukes til. Åpenhet, etisk
bevissthet og samarbeid med foreldrene må ligge til grunn for barnehagens
planlegging, dokumentasjon og vurdering både av enkeltbarn og av
barnehagens virksomhet. Dette er et grunnleggende prinsipp som forplikter
alle nivåer i barnehagesektoren. Det er derfor bekymringsfullt at
mange foreldre opplever at dokumentasjon av enkeltbarns utvikling
ikke eller bare delvis gjennomføres i forståelse med foreldrene.
Departementet har merket seg at det eksisterer usikkerhet
om hvordan regelverket om dokumentasjon skal forstås. Stadig flere
barnehager ser ut til å benytte ulike verktøy der en i sterkere grad
«måler» barns ferdigheter på ulike årstrinn, og departementet mener
dette er en utvikling i feil retning. Departementet ønsker å demme
opp for et mer instrumentelt syn på barn og ønsker derfor å klargjøre
dagens regelverk om dokumentasjon og vurdering av enkeltbarn og
barnehagens arbeid. Dette vil gjøres i forbindelse med den kommende
evalueringen av rammeplanen. Departementet vil understreke at det
er helt avgjørende at personalet har tilstrekkelig kunnskap til
å kunne vurdere kvaliteten på dokumentasjonsverktøy, hvordan verktøy
skal brukes og oppfølging av resultatene. Departementet vil også
utarbeide en veileder om dokumentasjon og vurdering for å støtte
barnehagenes arbeid på dette området.
utarbeide nye bestemmelser
om dokumentasjon og vurdering av enkeltbarn og barnehagens pedagogiske
arbeid
utarbeide faglige kriterier for å sikre
god kvalitet i dokumentasjons- og vurderingsarbeidet
utarbeide en veileder om kartlegging, dokumentasjon
og vurdering.
I nært samarbeid med foreldrene skal barnehage og
skole legge til rette for et helhetlig opplæringsløp, som ivaretar
enkeltbarns behov for trygghet og kontinuitet. Overgangen fra barnehage
til skole medfører endringer i forventninger og krav til barnet.
Forberedelsene til skolelivet må bygge på et bredt perspektiv og
ses i sammenheng med barnets omgivelser, familien, de jevnaldrende,
barnehagen og skolen.
Barnehager som arbeider systematisk og godt med
utgangspunkt i rammeplanen, vil legge et godt grunnlag for det enkelte
barns trivsel og læring i skolen. Det er gode tradisjoner i barnehagene
for å gi femåringene et særskilt tilrettelagt pedagogisk tilbud
det siste året før skolestart. Departementet har merket seg at det har
vært en stor økning i antall barnehager som arbeider systematisk
med å forberede barna til skolegang, og at slike tilbud nå gjennomføres
i nesten alle barnehager. For å sikre alle barn et likeverdig tilbud
av god kvalitet er det nødvendig at alle barnehager har et godt
opplegg for å forberede de eldste barna til skolen, og tilsvarende
at alle skoler er godt forberedt på å ta imot barna fra barnehagen.
Departementet vil understreke betydningen av
å se Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og læreplanen
i skolen i sammenheng. Departementet mener at barnehagens tradisjonelle helhetlige
tilnærming til læring fortsatt skal prege barnehagens pedagogiske
arbeid. Innenfor disse rammene vil departementet spesielt sette søkelyset
på arbeid som kan fremme barns lese- og matematikkforståelse når
de kommer på skolen. Dette betyr ikke at barnehagene skal arbeide
mot et bestemt individuelt ferdighetsnivå for hvert enkelt barn,
men at alle barn får et godt grunnlag for videre læring i disse
grunnleggende ferdighetene.
Samarbeidet mellom barnehage og skole må bygge
på prinsippet om likeverdig partnerskap. Dette forutsetter gjensidig
respekt for hverandres særpreg og en felles målsetting om god sammenheng
i læringsarbeidet og omsorgen for barna. Et målrettet samarbeid
mellom barnehage og skole vil føre til økt innsikt i hverandres
egenart og samfunnsmandat, men også forståelse for at barnehagens
og skolens oppgaver i stor grad er sammenfallende.
Departementet vil understreke at barnehager
og skoler har et felles ansvar for å skape gode overganger og sammenhenger
i nært samarbeid med barnas foreldre. Dette ansvaret omfatter barn
i private og kommunale barnehager, jamfør målet om likeverdig tilbud
av god kvalitet til alle barn. Gjennom veilederen Fra eldst til
yngst har departementet tatt et skritt for å skape en felles forståelse
og referanseramme for barnehager og skoler. Departementet vil oppfordre
kommuner og barnehage- og skoleeiere til å bruke veilederen aktivt
i arbeidet med å utvikle lokale tiltak som kan sikre gode overganger
og sammenhenger mellom barnehage og skole. Det tar tid å endre kulturer
og forestillinger som er bygd opp gjennom flere tiår. Departementet
ser det som svært positivt at en rekke barnehager, skoler og kommuner
nå har styrket arbeidet med å skape større sammenheng i barnas utdanningsløp. Gjennom
nært samarbeid kan myter og fastlåste forestillinger om de to samfunnsinstitusjonene avdekkes
og avlives, slik at samarbeidet videre kan skje med utgangspunkt
i barnehagens og skolens samfunnsmandat og kunnskap om barns læringsstrategier
på de ulike alderstrinnene.
Undersøkelsene om samarbeid mellom barnehage
og skole gir ikke informasjon om samarbeidets innhold og kvalitet,
men de gir en indikasjon på at den nasjonale innsatsen for å sette
samarbeidet mellom barnehage og skole på dagsordenen i kommunene
har hatt en positiv effekt. Det er imidlertid store regionale forskjeller på
dette området. Departementet vil derfor følge med på hvordan barnehager,
skoler og kommuner ivaretar sitt ansvar for å sikre alle barn en
god overgang fra barnehagen til skolen.
Dokumentasjon, informasjonsutveksling og dialog
er en forutsetning for å sikre gode overganger fra barnehage til
skole. At skolen får god informasjon om hvert barn før skolestart,
kan bidra til at skolen kan legge bedre til rette for individuelle
læringsløp allerede fra skolestart. Dokumentasjonen kan bl.a. danne
grunnlag for dialogen mellom foreldrene, barnehagen og skolen. Formålet
må være å gi et godt utgangspunkt for tidlig og riktig innsats når
barnet begynner på skolen. Dette vil være viktig for alle barn,
og av særlig stor betydning for barn som har behov for noe ekstra
støtte og hjelp, men som ikke har rett til spesialpedagogisk hjelp
etter § 5-7 i opplæringsloven.
Barnehagen har opparbeidet mye kunnskap om barnet
i den tiden det har gått i barnehagen. Dialogen mellom barnehagen
og skolen må fokusere på hva barnet kan og mestrer, og på hva det
kan trenge særskilt støtte til. Barnehagen kan også gi informasjon
om hva barnet har opplevd, lært og gjort i barnehagen. Dokumentasjonen
må favne bredt, og barnas sosiale kompetanse bør være et sentralt
element. Dokumentasjonen skal ikke fokusere på barnas ferdighetsnivå
etter gitte kriterier, og skal ikke brukes til å kategorisere barna.
Dokumentasjonen må heller ikke brukes til å dele barna inn i ferdighetsgrupper.
Dokumentasjonen i barnehagen må skje i forståelse med barnas foreldre.
Foreldrene må få innsyn i informasjonsutvekslingen mellom barnehagen og
skolen, og dokumentasjon fra barnehagen kan gis til skolen dersom
foreldrene samtykker.
Det er i dag mange kommuner, barnehager og skoler
som har rutiner for overføring av dokumentasjon fra barnehage til
skole. For å sikre en god og forsvarlig praksis på dette området
ønsker departementet å innføre en sterkere nasjonal styring av hvilken
dokumentasjon som blir overført. Departementet vil derfor sende
på høring et forslag om å innføre krav til alle barnehager om å
utarbeide skriftlig dokumentasjon om barns interesser, lek, læring
og utvikling som, etter samtykke fra foreldrene, kan overføres fra
barnehage til skole. Departementet vil utrede nærmere hvilke krav
som skal stilles til dokumentasjonen, hva dokumentasjonen skal inneholde
og hvilken rolle barnehagen, skolen, foreldrene og barna selv skal
ha i denne informasjonsutvekslingen. Kravene til dokumentasjonen
skal ikke være omfattende, men sikre et minimum av informasjon til
skolen om det enkelte barnet. Det er viktig for skolen å få informasjon
om det enkelte barnet før det begynner på skolen, men det er også
viktig å hindre feil bruk av denne informasjonen. Departementet
vil også vurdere om det er behov for å endre grunnskolens regelverk
om samarbeidet mellom barnehage og skole.
sende på høring et
forslag om å innføre krav til alle barnehager om å overføre skriftlig
dokumentasjon fra barnehage til skole om barns interesser, lek,
læring og utvikling
vurdere bestemmelser i grunnskolens regelverk om
samarbeid mellom barnehage og skole.
Regjeringen er opptatt av at barnehagetilbudet tilrettelegges
slik at alle barn får et godt omsorgs- og læringsmiljø som fremmer
barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Alle
barn representerer, i likhet med samfunnet for øvrig, et stort mangfold
av individer med ulik bakgrunn. Et slikt mangfold må ses på som
en ressurs og en positiv utfordring for barnehagen. Nesten alle
barn går i dag i barnehagen. Det betyr at barnehagen er en svært
viktig del av oppvekstsektoren i kommunene, og en viktig arena for
å arbeide med forebyggende tiltak for helse, sosial inkludering
og livslang læring. Regjeringen vil legge vekt på tiltak som kan
sikre bedre samhandling mellom barnehagene og de andre statlige
og kommunale instanser som har ansvar for barn og oppvekst.
Ett av denne meldingens hovedmål er at alle
barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Barnehagen
skal inkludere alle barn, uavhengig av sosial bakgrunn og funksjonsnivå,
og har et særlig ansvar for å sikre god og tidlig hjelp til barn
som har behov for særskilt oppfølging. Barnehagen er en viktig arena
og har en unik mulighet til både å forebygge, oppdage behov og iverksette
tiltak for barn som trenger særskilt oppfølging.
Med barn som har særskilte behov menes barn som
har behov for ekstra omsorg og hjelp til utvikling og læring av
ferdigheter uavhengig av diagnose eller årsaken til dette behovet.
Både barn med forsinket språkutvikling, minoritetsspråklige barn
med behov for å lære norsk, barn med nedsatt funksjonsevne og barn
som kommer fra en vanskelig familiesituasjon, vil kunne ha behov
for særskilt oppfølging og tilrettelegging. Tilretteleggingen kan
gjelde både sosiale, pedagogiske og/eller fysiske forhold i barnehagen.
Regjeringen har nedsatt flere utvalg som alle skal
behandle problemstillinger og foreslå tiltak som berører barn med
behov for særskilt oppfølging. Både Midtlyng-utvalget og Østberg-utvalget
vil behandle spørsmål som angår disse gruppene av barn. Også flere
veiledere og kompetansetiltak er under bearbeiding for å bidra til
å gi barn med behov for særskilt oppfølging et godt tjenestetilbud.
Det er satt i gang flere parallelle utredningsarbeider, og regjeringen
vil avvente og vurdere utvalgenes innstilling. Regjeringen vil likevel
i denne meldingen framheve betydningen av tidlig innsats, særlig
når det gjelder språkutvikling. Regjeringen fremmer derfor forslag
som skal bidra til at flere barn som har særlig behov for språkstimulering
kan bli oppdaget tidlig, og at det kan settes i gang tiltak så tidlig
som mulig. I tillegg ønsker regjeringen å styrke kunnskapen om de
barna som ikke går i barnehage.
God språklig og sosial kompetanse er grunnleggende
for å kunne ta aktivt del i et demokratisk kunnskapssamfunn. Barnehagen
har en unik mulighet til å oppdage barn som av ulike grunner har
språkvansker eller forsinket språkutvikling. Barnehager med godt
språkmiljø kan både forebygge språkvansker og gi god og tidlig hjelp
til barn som trenger særlig stimulering for å utvikle språket. Forskning
viser at forskjeller i språklig kompetanse ved skolestart fortsetter
og til dels forsterkes i skolen. Språkstimulering før skolealder
reduserer behovet for og kostnadene til spesialpedagogiske tiltak
i skolen.
Departementet vil at det blir gitt tilbud om språkkartlegging
til alle barn som går i barnehage. Kartleggingen bør skje når barnet
er tre år. Dersom barnet begynner i barnehage etter fylte tre år,
bør språkkartleggingen gjennomføres snarest mulig. Før treårsalderen
har barn ofte svært ulik utvikling av språket, og det vil derfor være
lite hensiktsmessig å kartlegge barnas språk på et tidligere tidspunkt.
Erfaringer fra Danmark, hvor det ble innført et tilbud om språkvurdering
av alle treåringer i 2007, har vist at språkstimuleringstiltak helst
bør settes inn ved treårsalderen for at barna skal få utviklet språket godt
nok før de begynner på skolen. Vel 94 pst. av alle treåringer går
i barnehage. Videre går i overkant av 96 pst. av alle fireåringer
og vel 97 pst. av alle femåringer i barnehage. Dette medfører at
de fleste barn vil få tilbud om språkkartlegging og eventuell påfølgende
språkstimuleringstiltak dersom det viser seg at barnet har forsinket
språkutvikling.
Formålet med språkkartleggingen skal være å sikre
at barnehagene oppdager alle barn som har behov for særskilt språkstimulering.
Kartlegging er med andre ord ikke et mål i seg selv, men et utgangspunkt
for å gi barn som trenger ekstra oppfølging, god og tidlig hjelp.
Språkkartlegging må gjennomføres av kvalifisert pedagogisk personale.
Barnehager som ikke har tilgang på kvalifisert pedagogisk personale,
må få hjelp fra kommunen til å få gjennomført kartleggingen og støtte
i videre oppfølging og språkstimulering. Gjennom dette tiltaket
ønsker regjeringen også å sikre en forsvarlig praksis når det gjelder
gjennomføringen av språkkartlegging i barnehagen.
Kartleggingen må gjennomføres ved bruk av kvalitetssikret
kartleggingsverktøy. Tilbud om språkkartlegging av alle barn i barnehage
vil ikke bli innført før en faglig vurdering av verktøyene er gjennomført
og veiledningsmateriell er utarbeidet. Dette vil være gjennomført
i løpet av 2010.
Språkkartlegging må gjennomføres av kvalifisert
personale. Kartleggingen fra NOVA viser at det i all hovedsak er
pedagogiske ledere eller andre personer med spesialkompetanse som
utfører kartleggingen, men halvparten av styrerne svarer at også
assistenter gjennomfører kartleggingen. Departementet vil vurdere
om det skal fastsettes krav om kompetanse for å sikre at kartleggingen blir
gjennomført på en god måte, og at de som gjennomfører kartleggingen,
også har kompetanse til å vurdere hvilke språkstimuleringstiltak som
bør iverksettes.
I dag går 87,2 pst. av alle barn i alderen ett
til fem år i barnehage, og barnehagedekningen er på 95,5 pst. for
barn i alderen tre til fem år. Det kan være ulike årsaker til at
noen foreldre ikke velger å ha barna i barnehage. Regjeringens mål
er å legge til rette for at alle som ønsker og som har behov for
det, skal få barnehageplass.
Barnehagedeltakelse gir samfunnsøkonomiske gevinster
ved at flere fullfører videregående skole og tar utdanning på høyere
nivå, ved høyere yrkesdeltakelse og ved at færre mottar trygd fra
det offentlige. Lav foreldrebetaling, høy utbygging av barnehageplasser,
rett til plass i barnehage og den betydelige rollen barnehagen har
i samfunnet, har bidratt til at de fleste barn får mulighet til
å gå i barnehage. Det er imidlertid noen som ennå ikke går i barnehage,
og dette kan skyldes at det fortsatt ikke er reelt like muligheter
for alle til å gå i barnehage. Departementet ønsker derfor å øke
kunnskapen om barn som ikke går i barnehage. Videre har departementet
mangelfull kunnskap om moderasjonsordningene i foreldrebetalingen
og kommunens bruk av friplasser.
Departementet er opptatt av at barn som har
særlig behov for spesialpedagogisk hjelp blir oppdaget tidlig, og
får den hjelpen som er mest formålstjenlig for dem. Når tilskuddet
til kommunene til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne blir
innlemmet i rammetilskuddet til kommunene fra 2011, er det er viktig
at kommunene er forberedt på dette. Kommunene må sikre at barnehagene
har ressurser til å sikre at barn som har særskilte behov, får et
tilrettelagt tilbud. Departementet vil følge nøye med på utviklingen
og eventuelt vurdere å sette inn tiltak hvis det blir nødvendig.
Departementet avventer Midlyng-utvalgets innstilling,
og særlig vurderingen av § 5-7 i opplæringsloven, og vil i etterkant
av dette se på hvilke tiltak som eventuelt bør iverksettes på dette
området.
Fordelingsutvalget har lagt fram grundig dokumentasjon
på forskning som viser at førskoletiltak er viktige og kostnadseffektive.
Utvalget er særlig opptatt av å sikre at de mange barna fra lavinntektsfamilier
som i dag ikke går i barnehage, får reell tilgang til et kvalitativt
godt barnehagetilbud. Utvalget viser i denne sammenheng bl.a. til
forslagene om gratis kjernetid og obligatorisk førskole. Utvalget
peker også på at tiltak rettet mot barn i førskolealder er svært
viktig fordi barnehagedeltagelse ser ut til å ha en sterk positiv
påvirkning på barns senere utdanning og yrkesaktivitet.
Regjeringen vil oppnevne et offentlig utvalg
om pedagogisk tilbud til alle førskolebarn. Utvalget skal bl.a.
gjøre rede for, vurdere og analysere hvordan det organiserte tilbudet
før skolestart er i dag. Utvalget skal også vurdere ulike ordninger for
et pedagogisk tilbud som omfatter barn i målgruppen og peke på fordeler
og ulemper ved slike tilbud. Fordelingsutvalgets innstilling og kommende
høringsuttalelser vil bli viktig i vurderingen av et pedagogisk
tilbud til førskolebarn. I tillegg vil utvalget om pedagogisk tilbud til
førskolebarn vurdere hvilke kvalifikasjoner personalet bør ha, og
hvor stort behovet for pedagoger vil bli om et slikt tilbud blir
gitt. Utvalget skal etter planen avgi sin innstilling innen 1. juni 2010.
Departementet vil komme tilbake med nærmere mandat for utvalget
og til oppfølgingen av utvalgets innstilling.
oppnevne et offentlig
utvalg om pedagogisk tilbud til alle førskolebarn
innføre krav om at alle barnehager skal
gi tilbud om språkkartlegging ved treårsalder
utarbeide veiledere til bruk og oppfølging
av anbefalte språkkartleggingsverktøy når en faglig vurdering er
gjennomført
vurdere om det skal fastsettes krav til
pedagogisk kompetanse for å kunne foreta kartlegging av enkeltbarns
språkutvikling
sette i gang en evaluering av NAFOs (Nasjonalt senter
for flerkulturell opplæring) kompetansetiltak i språkstimulering
og flerkulturell pedagogikk
innhente mer kunnskap om moderasjonsordningene
i foreldrebetalingen og om kommunenes avbenyttelse av friplasser
vurdere tilrådningene i Midtlyng-utvalgets innstilling,
særlig i henhold til deres vurderinger av § 5-7 i opplæringsloven
vurdere tilrådningene i Østberg-utvalgets
vurderinger og innstilling.
Det må legges til rette for et godt samarbeid
mellom foreldre, barnehage, skole, helsestasjon, pedagogisk-psykologisk
tjeneste, barnevernstjeneste og det øvrige statlige og kommunale hjelpe-
og støtteapparatet som skal støtte barnas utvikling, læring og habilitering.
Flere tjenester og tiltak må koordineres, og ulike etater og forvaltningsnivåer
må samarbeide for å gi barn med særskilte behov nødvendig hjelp.
Styreren i barnehagen har et særlig ansvar for at barnehagen er
organisert og forberedt til å samarbeide med det aktuelle hjelpeapparatet.
Det er et mål at barnehagens mulighet til å sikre god, tverrfaglig og
tidlig hjelp til barn som har behov for særskilt oppfølging, blir
utnyttet fullt ut.
Tidlig og sammenhengende innsats er viktig for å
ivareta barnas behov for omsorg og lek, og for å fremme læring og
danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehageansatte må
ha kompetanse til å oppdage barn som har behov for særskilt støtte
og hjelp, herunder barn med forsinket språkutvikling, minoritetsspråklige
barn med behov for å lære norsk, barn med nedsatt funksjonsevne
og barn som kommer fra en vanskelig familiesituasjon. De ansatte,
og særlig styreren, må ha god oversikt og innsikt i hvordan kommunalt
og statlig hjelpe- og støtteapparat kan bistå barn, foreldre og
barnehagen, slik at hvert enkelt barn får en trygg og utviklende
oppvekst. Barnehager kan også vurdere å ansette personer med kompetanse
innenfor barnevern, spesialpedagogikk o.l.
Regjeringen vil understreke betydningen av et godt
samarbeid mellom tjenestene, og både Midtlyng-utvalget, Flatø-utvalget
og Østberg-utvalget vil behandle spørsmål om samarbeidsrelasjoner
i kommunene og mellom kommunenivået og staten. Departementet vil
avvente og vurdere tilrådningene fra disse utvalgene. I tillegg
arbeides det med en handlingsplan for habilitering av barn og unge
som skal ferdigstilles i 2009. Departementet har også igangsatt
utarbeiding av veiledninger og kompetansetiltak som alle vil kunne
bidra til å gi barn med behov for særskilt oppfølging et godt tjenestetilbud.
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Kunnskapsdepartementet
(KD) har utgitt et rundskriv (1-5/2008) som går gjennom dagens regelverk
og klargjør rammene rundt håndtering av legemidler i barnehager,
skoler og skolefritidsordninger. Ansvaret for å sørge for hjelp
til legemiddelhåndtering i barnehager er i dag ikke uttrykkelig
regulert verken i helselovgivningen eller barnehagelovgivningen.
HOD og KD ser behovet for en tydelig forankring i regelverket av
ansvarsforholdene når det gjelder håndtering av legemidler i barnehage,
skole og skolefritidsordningen. Departementene vil derfor sette
i gang et arbeid med tanke på å lovregulere dette ansvaret.
Gjennom sin daglige, nære kontakt med barn og foreldre
er de ansatte i barnehagene i en unik posisjon når det gjelder å
kunne observere og motta informasjon om barns omsorgs- og livssituasjon. Det
er likevel slik at mange ansatte synes det er vanskelig å definere
når det er behov for å kontakte barnevernet. Undersøkelsen fra NOVA viser
at det er flere grunner til at barnhagene opplever det som vanskelig
å være sikker på at det er riktig å gi en bekymringsmelding. De
bekymrer seg for samarbeidet med foreldrene, de får ikke informasjon
om hva som skjer med saken videre og de har lite kompetanse om tegn
på at barn er utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt.
Ot.prp. nr. 69 (2008–2009) om endringer i barnevernloven
om at barnevernet skal få en plikt til å gi tilbakemelding til melder,
vil kunne bidra til å styrke samarbeidet mellom barnehage og barnevern,
jf. Innst. O. nr. 121 (2008–2009).
Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) og Kunnskapsdepartementet
vil få utviklet en veileder om samarbeid mellom barnehage og barnvernstjenesten,
og BLD vil utvikle et opplæringsprogram for ansatte i barnehagene
og i den kommunale barnevernstjenesten med utgangspunkt i denne
veilederen. De to tjenestenes samarbeid for å oppdage og å gi hjelp
til utsatte barn og familiene deres er hovedtemaet for veilederen
og opplæringsprogrammet. Veilederen kommer i løpet av 2009, og det
tas sikte på å igangsette opplæringsprogrammet i 2010.
Bekymring for barnets situasjon vil medføre
et behov for å ta dette opp med foreldrene. Førskolelærere trenger
både kunnskap og kompetanse for å kunne konkretisere begrunnelser
for en melding, samt systemer og rutiner som kan hjelpe til i skjønnsutøvelsen.
Dette kan være mulighet for rådgivning og veiledning gjennom systematiske
samtaler med kollegaer, kommunale veiledere eller tverrfaglige grupper.
Regjeringen ønsker en helhetlig oppvekstpolitikk,
og vil legge til rette for godt tverrsektorielt samarbeid omkring
oppvekst og ivaretakelse av utsatte grupper av barn. Dette forutsetter
at alle yrkesgrupper som arbeider med barn, har kjennskap til hverandres
oppgaver og roller. Førskolelærere trenger kompetanse som kan bidra til
å avdekke forhold som er knyttet til vold eller omsorgssvikt. Mange
universiteter og høgskoler tilbyr i dag en videreutdanning innenfor
barnevern for førskolelærere. Det er viktig at særlig styrere, men
også pedagogiske ledere har kunnskap om bl.a. seksuelle, fysiske
og psykiske overgrep. Det er flere barnevernspedagoger som er ansatt
i barnehager. Noen av disse er styrere, og med videreutdanning i
barnehagepedagogikk kan barnevernspedagoger også ansettes som pedagogiske
ledere. Barnvernspedagoger har særlig kompetanse om omsorgssvikt
og kan være viktige bidragsytere i dette arbeidet.
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
er i gang med en evaluering av førskolelærerutdanningen som vil
bli avsluttet høsten 2010. Etter at denne evalueringen er gjennomført,
vil Kunnskapsdepartementet vurdere om Rammeplan for førskolelærerutdanning skal
revideres. Departementet ønsker ved en eventuell revidering å styrke
utdanningen innenfor tema om vold og omsorgssvikt.
i samarbeid med BLD
utarbeide en veileder om samarbeid mellom barnehage og barnevernstjenesten
styrke førskolelærerutdanningen innenfor
tema om vold og omsorgssvikt
vurdere tilrådningene i Flatø-utvalgets
innstilling.