Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Per Rune Henriksen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne
Strøm og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Oskar Jarle
Grimstad, Ketil Solvik-Olsen og Tor Sigbjørn Utsogn, fra Høyre,
Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk
Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, lederen
Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti, John Thune, viser
til brev vedlagt fra olje- og energiministeren, datert 6. januar
2010. Der står det bl.a. at:
«Regjeringen vil bidra til å utvikle fremtidsrettede
og effektive teknologier slik at CO2-håndtering
kan realiseres nasjonalt og internasjonalt. En hovedstrategi for
å oppnå dette er å opparbeide kunnskap og erfaringer fra egne prosjekter i
Norge, og på denne måten være et foregangsland. Det er en sentral
målsetting at Norges bidrag, sammen med innsats i andre land, til
sammen skal bidra til at fangst og lagring av CO2 skal
kunne bli et godt og anerkjent tiltak for å redusere CO2-utslipp nasjonalt og internasjonalt.»
Videre vises det i brevet bl.a. til teknologisenteret
på Mongstad, og at erfaringene fra testing her vil være relevant
for både utslipp fra gasskraftverk og kullkraftverk, samt utslipp
fra industriprosesser. Det står også at kunnskap og tekologi som
utvikles for CO2-håntering på kraftproduksjon,
som ved teknologisenteret på Mongstad, vil ha stor overføringsverdi
ved utvikling av fangstprosesser for industriutslipp. Det vises
også til at det er igangsatt et CO2-transport-
og lagringsprosjekt, og erfaringene herfra vil være overførbare
til eventuell transport og lagring av CO2-utslipp
fra industriutslipp.
Komiteen viser videre til at
det i brevet heter at:
«Utslipp fra industrien vil imidlertid stort sett
ha en annen sammensetning og CO2-konsentrasjon enn
utslipp fra kraftverk. Dette vil kreve prosesstekniske tilpassninger
i fangstprosessen og utvikling av kjemikalier. Det er derfor behov
for målrettet forskning, utvikling og demonstrering for å utvikle
fangstprosesser for industriutslipp.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser også til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett vil foreslå å
utvide CLIMITs mandat til også å gjelde forsknings- og demonstrasjonsprosjekter
for CO2-håndtering i industrien.
Komiteen støtter at
det er viktig å kunne dra nytte av erfaringene fra Mongstad, kunnskap
og erfaringer fra transport og lagring og fra CLIMITs satsing på
forskning og utvikling av fangstteknologi.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens arbeid på dette området.
Komiteen viser videre
til arbeidet med klimakur, og peker på at det endelige utredningsarbeidet
vil bli presentert om kort tid – og vil forhåpentligvis representere
gode innspill til både mulige utslippskutt og kostnader ved disse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. S nr. 206
(2008–2009) der en samlet komité støttet opprettelse av TestCenterMongstad
(TCM). Disse medlemmer viser til at komiteen uttalte
at rensing av kull- og gasskraftverk anses å være et viktig virkemiddel
for å kutte menneskeskapte CO2-utslipp,
og var ett av IEAs fire viktige tiltak i deres World Energy Outlook
2008. Et gjennombrudd i teknologiutviklingen kan gjøre CO2-rensing til et potensielt eksportprodukt
for Norge.
Disse medlemmer viser videre
til at en samlet komité utalte at:
«Komiteen har samtidig merket seg at flere land og
regioner, deriblant USA og EU, har store programmer for utvikling
av CO2-renseteknologi. Komiteen mener
dette er positivt og vil bidra til at man utvikler best mulige løsninger.
Komiteen vil samtidig påpeke at konkurransen gjør at grundig ingeniørarbeid
er viktig dersom norsk teknologi skal komme fordelaktig ut i konkurransen.
En teknologiløsning som er kostbar eller mindre effektiv enn sine
konkurrenter vil ikke være kommersialiserbar, verken i konkurranse mot
andre CO2-håndteringsteknologier eller
i konkurranse med andre typer virkemidler for å kutte CO2-utslipp.
Komiteen mener
at bygging av TCM er et viktig virkemiddel for at Norge skal kunne
ta nye steg i forhold til utvikling av effektiv og velfungerende
CO2-renseteknologi. Komiteen viser til
at flere fagmiljøer jobber med ulike typer løsninger og tilnærminger
for CO2-fangst og lagring. Komiteen erkjenner
at det ikke er mulig å peke ut vinnerne i dag. Komiteen mener derfor
det er viktig at test og evaluering av teknologier på TCM skjer
på en grundig og etterprøvbar måte, slik at realisering av fullskala
CO2-renseanlegg kan skje basert på best
mulig kunnskap om tilgjengelige teknologiers styrker, svakheter,
kostnader m.m. Komiteen mener at testarbeidet på TCM er svært relevant
i forhold til bygging av fullskala CO2-rensing
på Mongstad, og forutsetter at evalueringer fra teknologitester
på TCM tas med i investeringsbeslutningen for et fullskala CO2-renseanlegg på Mongstad.»
Disse medlemmer mener at arbeidet
som gjøres ved TCM også må gjøres relevant i forhold til andre prosjekter
for fullskala fangst og lagring av CO2,
slik som punktutslipp fra industrien.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Det internasjonale
energibyrået (IEA) har anslått at verden trenger 100 storskala prosjekter
for CO2-fangst og lagring innen 2020,
850 innen 2030, og 3 400 innen 2050. Disse medlemmer viser
til at Norge har et uttalt mål om å være i front internasjonalt
når det gjelder utvikling av teknologi for CO2-fangst
og lagring.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at rensing av store punktutslipp i industrien
er et av de mest effektive og målrettede tiltakene for å få til
store nasjonale utslippsreduksjoner. Per i dag finnes det mer enn ti
industrianlegg i Norge med årlig utslipp av mer enn 400 000 tonn
CO2-ekvivalenter. Staten er medeier i
seks av disse industrianleggene. Dette gir muligheter for iverksettelse
av samarbeidsprosjekter om CO2-fangst
og lagring (CCS).
Dette medlem viser til at CO2-fangst fra store punktkilder i industrien
kan være billigere enn CO2-fangst fra
gasskraftverk. Dette ifølge en rapport presentert av SINTEF Energiforskning
i juni 2008. Rapporten viser også at CO2-fangst
i industrien ikke nødvendigvis er dyrere enn andre tiltak som må
gjennomføres for å nå Stortingets klimamål. Rapporten som ble laget
på oppdrag fra SFT vurderte CO2-fangst
fra raffineriet på Mongstad, gassbehandlingsanleggene på Kårstø og
Melkøya, Norcem Breivik, Yara Porsgrunn, Noretyl Rafnes, Tjeldbergodden
metanolfabrikk, Norfrakalk og Hydro Aluminium Sunndal. En senere
rapport fra Tel-Tek underbygger langt på vei funnene fra SINTEF.
Dette medlem støtter det arbeidet
som i dag gjøres i forhold til teknologiutvikling og fullskala CO2-fangst- og lagring på Mongstad. Med dette
prosjektet gir Norge et viktig internasjonalt bidrag til å løse
utfordringen med å kombinere veksten i energibehovet og behovet
for å redusere klimagassutslippene.
Dette medlem er samtidig skuffet
over regjeringens stadig nedjusterte ambisjoner og tilbakeskritt
i arbeidet med CO2-håndtering. Regjeringens
tidligere lovnader fra Soria Moria-erklæringen om rensing av gasskraftverket
på Kårstø innen 2009 er skrinlagt og utsatt på ubestemt tid. Lovnader
om deponering av fanget CO2 fra testanlegget
på Mongstad likeså. Mye tyder på at også lovnaden om rensing av
Mongstad-kraftverket innen 2014 vil bli skjøvet ut i tid, og at
man bare vil rense gasskraftverket og ikke anleggets øvrige utslipp.
Dette medlem mener regjeringen
så langt har gjort lite for å redusere utslipp fra de største punktkildene
i Norge. Dette til tross for at staten er medeier i seks av de ti
største industrianleggene som slipper ut mest CO2 på
land i Norge.
Dette medlem viser til brev fra
olje- og energiministeren datert 6. januar 2010, hvor det blant
annet vises til at utslipp fra industrien ofte vil ha en annen sammensetning
og CO2-konsentrasjon enn utslipp fra
kraftverk, og at det derfor er behov for målrettet forskning, utvikling
og demonstrering for å utvikle fangstprosesser for industriutslipp.
Dette medlem har forståelse for
at teknologier for CO2-fangst ikke er
hyllevare, og at det foreløpig er knyttet store kostnader til CO2-håndtering. Dette medlem støtter
fullt ut det arbeidet som gjøres innen forskning, utvikling og demonstrasjon,
men ser ikke at dette står i noen motsetning til utarbeidelse av
en handlingsplan for CO2-fangst og lagring
fra de største punktutslippene i industrien. Skal Norge greie å
redusere de nasjonale utslippene av klimagasser i tråd med målsettingene
i klimaforliket må en ta tak i de største utslippskildene.
Dette medlem tar opp forslaget
fremsatt i Dokument 8:26 S (2009–2010).