Rådet for den europeiske union vedtok 27. november
2008 rammebeslutning 2008/977/JIS om personvern i tredje søyle,
som er en rammebeslutning om personvern i forbindelse med politi-
og strafferettssamarbeid. Rettsakten innebærer en videreutvikling
av Schengen-regelverket.
Rammebeslutningen regulerer behandling av personopplysninger
innenfor rammene av politisamarbeid og annet rettslig samarbeid
i straffesaker. Det er iverksatt ulike tiltak for å lette informasjonsflyten
innad i EU-området, og denne rettsakten kommer som en følge av denne utviklingen.
Rettsakten omfattes av avtalen om Norge og Islands
tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen
av Schengen-regelverket. Gjennomføring av rammebeslutningen krever
lovendring og bevilgningsvedtak, i tillegg til at den anses å være
en sak av særlig viktighet. Stortingets samtykke til godtakelse
av rammebeslutningen er derfor nødvendig i medhold av Grunnloven
§ 26, annet ledd.
Rammebeslutningen kommer til anvendelse på opplysninger
som utveksles mellom medlemsstatene eller mellom en medlemsstat
og myndigheter som er opprettet ved rettsakter vedtatt av Rådet
i medhold av EU-traktaten avsnitt VI, med det formål å forebygge,
etterforske, oppdage og forfølge straffbare handlinger. Rammebeslutningen
gjelder når opplysninger viderebehandles i mottakerstaten, ved automatisk
behandling av personopplysninger og ved øvrig behandling av opplysninger
i registre. Nasjonale sikkerhetsmyndigheters behandling av personopplysninger
ligger utenfor rammebeslutningens anvendelsesområde.
Rammebeslutningen regulerer innsamling, bruk og
sekundærbruk av opplysninger, og inneholder blant annet regler om
lovligheten av behandling av opplysninger. Sentralt står prinsippene om
at opplysninger bare må behandles for nærmere angitte formål, samt
at opplysningene må være nødvendige, relevante, korrekte og tilstrekkelige.
Instrumentet inneholder sentrale rettigheter for den opplysningen
gjelder, herunder rett til innsyn og rett til å kreve opplysninger rettet,
slettet eller sperret. Videre er det nedfelt regler om taushetsplikt,
erstatning, tilsyn, informasjonssikkerhet og konfidensialitet.
Selv om rammebeslutningen i utgangspunktet ikke
kommer til anvendelse på intern behandling av opplysninger, oppfordres
medlemsstatene politisk i fortalen til også å benytte reglene nasjonalt.
Enkelte av rammebeslutningens grunnleggende regler skal imidlertid
gjelde også for nasjonal behandling, eksempelvis regelen om at behandlingen
må være lovlig, proporsjonal og formålsbestemt. Formålet med å gi
disse reglene nasjonal anvendelse er å sikre at informasjon som
senere kan bli utlevert til en annen medlemsstat eller en myndighet
opprettet ved en rettsakt vedtatt av Rådet i medhold av EU-traktaten,
har blitt behandlet i tråd med grunnleggende personvernprinsipper.
Etter gjeldende rett har politiets og påtalemyndighetens
behandling av personopplysninger, herunder i registre, grunnlag
i flere forskjellige lover, forskrifter og andre bestemmelser. Strafferegistreringsloven
er den alminnelige loven for politiets og påtalemyndighetens registre,
og hjemmelsgrunnlag for en rekke politiregistre. Strafferegistreringsloven
er en fullmaktslov, og forskriftene er sentrale og omfattende. I
tillegg finnes det bestemmelser i politiloven, politiinstruksen,
straffeprosessloven, påtaleinstruksen og spesiallovgivningen.
Det antas at personopplysningsloven kommer til anvendelse
hvor strafferegistreringsloven ikke gir særskilte regler.
Justisdepartementet har fremmet Prop. 12 L (2009–2010)
Lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten
(politiregisterloven) for Stortinget, der forholdet til rammebeslutningen,
sammen med de øvrige nasjonale og internasjonale rammer for lovforslaget,
er omtalt. De bestemmelsene som omhandler mer detaljerte regler
om utveksling av personopplysninger, vil bli gitt i forskrifts form.
De fleste av politiets datasystemer tilfredsstiller ikke
de tekniske kravene som følger av rammebeslutningen, og må derfor
erstattes med nye systemer. Både gjennomføringen av rammebeslutningen
og iverksetting av den nye straffeloven medfører at de fleste av
politiets systemer må tilpasses eller erstattes. Kostnadene for
å erstatte det nasjonale straffe- og politiopplysningsregisteret
(SSP) og STRASAK er anslått til 130 mill. kroner.
I tillegg til dette kommer kostnadene for tilpasning
eller erstatning av de øvrige systemene som følge av gjennomføringen
av rammebeslutningen, herunder kriminaletterretningsregistrene. Disse
kostnadene er beregnet til om lag 115 mill. kroner over tre år,
fordelt med 23 mill. kroner i 2010, 58 mill. kroner i 2011 og 34 mill.
kroner i 2012. De totale kostnadene for gjennomføringen av rammebeslutningen
beløper seg således til om lag 245 mill. kroner.
Schengen-avtalen forutsetter at partene anvender
samme regelverk. Det forutsetter at Norge godtar og innarbeider
i nasjonal rett innholdet i EUs vedtak som er en videreutvikling
av Schengen-regelverket. Norge bør fortsatt være en fullverdig partner
i dette samarbeidet og basere samarbeidet med de øvrige Schengen-land
på felles regler om personvern, som også er et viktig område for
norske myndigheter.
Justisdepartementet tilrår godtakelse av rammebeslutning
2008/977/JIS om personvern i forbindelse med politi- og strafferettslig
samarbeid. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.
Komiteens utkast til innstilling ble 17. november 2009
oversendt utenriks- og forsvarskomiteen til uttalelse. Utenriks-
og forsvarskomiteen opplyste i brev av 25. november 2009 at komiteen sluttet
seg til innstillingen og ikke hadde ytterligere merknader.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Morten Ørsal Johansen, lederen Per Sandberg og Tor Sigbjørn Utsogn,
fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti,
Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser
til St.prp. nr. 95 (2008–2009) og slutter seg til forslaget om godtakelse
av rammebeslutning 2008/977/JIS om personvern i forbindelse med politi-
og strafferettslig samarbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at implementeringen av det utvidede
Schengen-samarbeidet krever omfattende IKT-endringer. Disse
medlemmer viser til dagens prekære IKT-situasjon i Politietaten
og er bekymret for at nødvendige endringer ikke lar seg gjennomføre
innenfor de satte investeringsrammer. Disse medlemmer er
svært opptatt av at IKT-endringene ikke tas fra etatens driftsrammer.
På ovennevnte bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremlegge fremdriftsplan
for de neste 4 år for oppgradering av politiets IKT-systemer, der
nødvendige endringer for implementering av det utvidede Schengen-samarbeidet
omfattes."
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Stortinget ber Regjeringen fremlegge fremdriftsplan
for de neste 4 år for oppgradering av politiets IKT-systemer, der
nødvendige endringer for implementering av det utvidede Schengen-samarbeidet
omfattes.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i godtakelse av rammebeslutning
2008/977/JIS om personvern i forbindelse med politi- og strafferettssamarbeid (videreutvikling
av Schengen-regelverket).
Oslo, i justiskomiteen, den 26. november 2009
Per Sandberg |
Sigvald Oppebøen Hansen |
leder |
ordfører |