Styret i DnB NOR ASA har foreslått for selskapets
aksjonærer at det gjennomføres en utvidelse av aksjekapitalen i
selskapet på om lag 14 mrd. norske kroner gjennom en garantert fortrinnsrettsemisjon.
DnB NOR tar sikte på å kunne gjennomføre emisjonen innen 15. desember
i år slik at kapitalen kan medregnes i balansen ved årsskiftet.
Selskapet vil innkalle til en ekstraordinær generalforsamling i siste
halvdel av november for å behandle saken. Statens eierandel i DnB
NOR ASA er 34 prosent.
Det legges i proposisjonen frem forslag om at Nærings-
og handelsdepartementet gis fullmakt til, på vegne av staten, å
delta proratarisk i en aksjekapitalutvidelse i DnB NOR på visse
vilkår. Statens andel av den foreslåtte emisjonen vil være om lag
4,8 mrd. kroner. Departementet legger til grunn at den statlige
deltakelsen skal skje innenfor en ramme som gjør at statens eierandel på
34,0 prosent forblir uendret.
Finanskonsernet DnB NOR har en samlet forvaltet
kapital på 2 141 mrd. kroner pr. 30. juni 2009. Konsernet har 2,3
millioner personkunder, over 200 000 bedriftskunder og er representert
over 200 steder i Norge. I konsernet inngår blant annet Norges største
bank, DnB NOR Bank ASA, Vital Forsikring ASA, som er Norges største livs-
og pensjonsforsikringsselskap med rundt 1 million kunder samt DnB
NOR Kapitalforvaltning Holding AS, som er Norges største kapitalforvaltningsselskap
med rundt 600 000 fondskunder i Norge og ca. 300 institusjonelle kunder
i Norge og Sverige. DnB NOR Bank har 78 prosent av sine utlån i
Norge, men har også internasjonal tilstedeværelse primært innenfor næringene
shipping, energi og sjømat. Konsernet har gjennom DnB NORD (51 prosent
eierskap) utlån til privatpersoner og små og mellomstore bedrifter
i Litauen, Latvia, Polen og Estland.
DnB NOR-konsernets resultater det siste året
er preget av tilfredsstillende underliggende drift i den norskrelaterte
delen av konsernets virksomhet, men selskapet har klare utfordringer
knyttet til det deleide datterselskapet (51 prosent) DnB NORDs virksomhet
i Baltikum, og tapene innen shipping og oppkjøpsfinansiering har
også vist økning frem til 2. kvartal 2009. Det er forventet at mislighold
og utlånstap vil fortsette å øke i 2010, særlig innen næringslån.
DnB NOR har i dag svært god rating. Dette nivået
er det viktig for konsernet å opprettholde for å kunne ta opp obligasjonslån
i det internasjonale markedet og samtidig være konkurransedyktig.
Pr. 30. juni 2009 utgjorde rapportert kjernekapitaldekning i konsernet
7, 3 prosent, mot 6, 7 prosent pr. 31. desember 2008.
Beregningsmåten for kjernekapitaldekning varierer
noe mellom nordiske banker. Kjernekapitaldekningen i DnB NOR er
imidlertid lavere enn det andre nordiske storbanker i dag har, også basert
på samme beregningsmåte.
DnB NOR har, som de fleste aktører i markedet, blitt
påvirket av uroen i finansmarkedet og nedgangen i verdensøkonomien.
I nasjonalbudsjettet omtales den pågående reformprosessen for internasjonal
finansmarkedsregulering. Det arbeides i en rekke fora med å utarbeide
forslag til endringer i regelverk og tilsyn. Dette gjelder bl.a.
G-20-landene, IMF, Baselkomiteen for banktilsyn, Financial Stability
Board og EU. De internasjonale prosessene vil først og fremst ha betydning
for Norge ved at endringene i gjeldende EU-regelverk på finansområdet
tas inn i EØS-avtalen.
Norske myndigheter har det siste året hatt sterk fokus
på at norske banker bør øke sin kjernekapitaldekning.
I pressemelding av 25. september 2009 foreslår styret
følgende:
"DnB NORs styre foreslår å styrke egenkapitalen med
14 milliarder kroner gjennom en emisjon av ordinære aksjer, med
fortrinnsrett for eksisterende aksjonærer. Aksjeemisjonen er støttet
av DnB NORs største aksjonærer og garantert av tilretteleggerne."
Styret har vurdert at det vil være mer hensiktsmessig
å styrke selskapets kjernekapital ved å foreta en emisjon fremfor
å benytte Statens finansfond. Banken har derfor ikke benyttet anledningen
til å søke midler fra Statens finansfond innenfor fristen 30. september.
I dag fremstår det ordinære markedet mest attraktivt for DnB NOR fordi
det gir tilgang til permanent kapital, sikrer likebehandling av
bankens mer enn 45 000 aksjonærer og tilbyr ordinær egenkapital
til konkurransedyktige betingelser.
Styret har i sin vurdering av å gjennomføre
en emisjon også vurdert prisingen av DnB NOR-aksjen. Børskursen
har så langt i år hatt en positiv utvikling fra bunnoteringen i
januar på under kr 20. Aksjekursen pr. 30. september var kr 68,10
pr. aksje, og børsverdien er nå over bokført verdi. I denne situasjonen
mener styret at en emisjon kan gjennomføres uten at det gir urimelige
utslag for noen aksjonærer.
Sparebankstiftelsen DnB NOR støtter fortrinnsrettsemisjonen
og har inngått en avtale om å tegne seg for 500 mill. kroner. Stiftelsen
tar sikte på å opprettholde en eierandel på mer enn 10 prosent.
Videre ble det opplyst at Folketrygdfondet støtter emisjonen og
vil tegne seg for sin forholdsmessige andel (3,8 prosent). Resten
av emisjonen er garantert fulltegnet av investeringsbankene Morgan
Stanley og Citi i henhold til alminnelige betingelser og under forutsetning av
at Den norske stat tegner seg for sin forholdsmessige andel. Garantien
omfatter ikke statens andel av emisjonsbeløpet.
Nærings- og handelsdepartementet har engasjert Fondsfinans
ASA for å vurdere hvordan statens interesser som eier best kan ivaretas
i den foreliggende situasjonen. Fondsfinans sier i sin konklusjon
gitt til departementet 21. september 2009 bl.a. følgende:
"Fondsfinans anser det å være en riktig og nødvendig
beslutning å iverksette tiltak for å styrke DnB NORs kapitalbase,
og Fondsfinans anbefaler at staten stiller seg positiv til den emisjonen styret
i DnB NOR har anbefalt betinget av at emisjonen skjer som en ordinær
fortrinnsrettet emisjon med en øvre grense på 15 mrd. kroner og
at emisjonsvilkårene er akseptable og markedsmessige."
Nærings- og handelsdepartementet har i tillegg til
den finansielle rådgivningen også hatt juridisk bistand fra advokatfirmaet
BAHR i sitt arbeid med vurdering av forslaget fra styret i DnB NOR ASA.
DnB NOR tar sikte på å kunne gjennomføre emisjonen
innen 15. desember i år slik at kapitalen kan medregnes i balansen
ved årsskiftet, og selskapet vil innkalle til en ekstraordinær generalforsamling
i siste halvdel av november for å behandle saken. En emisjon må
vedtas av generalforsamlingen i DnB NOR ASA med 2/3 flertall. Det
kan således ikke gjennomføres noen emisjon dersom staten med 34
prosent av aksjene stemmer imot forslaget. Regjeringen har ikke
fullmakt til å gå under dagens eierandel på 34 prosent. For at staten
skal kunne stemme for forslaget i en generalforsamling, må regjeringen ved
Nærings- og handelsdepartementet enten ha fullmakt til midlertidig
eller permanent å redusere eierandelen eller få en bevilgning dersom staten
skal delta proratarisk i en kapitalutvidelse.
Staten skal opprettholde en eierandel på 34 prosent
i DnB NOR ASA. Etter departementets vurdering bør staten delta i
emisjonen i DnB NOR ASA for å sikre statens aksjonærverdier. Departementet
har forholdt seg til styrets forslag og støtter styrets vurdering
av at kapitaldekningen bør styrkes. Dette vil også kunne ivareta
de nye krav EU stiller til bedre kvalitet, jf. kapitaldekningsdirektivet.
Den foreslåtte kapitaløkningen ville proforma bedret kjernekapitaldekningen
i DnB NOR til om lag 8,5 prosent basert på bankens balanse per 30. juni
2009. Ut fra de vurderinger banken har gitt uttrykk for, vil da
kjernekapitaldekningen ved utgangen av året kunne bli i størrelsesorden 9
prosent.
Det er departementets vurdering at en deltagelse i
emisjonen vil tjene både statens finansielle interesser og den forretningsmessige
begrunnelsen bak investeringen i DnB NOR ASA. Departementet vurderer
det videre som verdiskapende for aksjonærene å opprettholde ratingnivå
gjennom en tilførsel av mer egenkapital.
Med bakgrunn i at det vil foreligge en fulltegningsgaranti
fra solide banker, vurderes det ikke å foreligge vesentlig gjennomføringsrisiko.
Det er en forutsetning at emisjonsvilkårene, herunder tegningskursen,
er akseptable og forretningsmessige samt at det samlede emisjonsbeløpet
på 14 mrd. kroner blir fulltegnet. Departementet vurderer det slik
at det ikke er behov for ytterligere forbehold fra statens side.
Samlet sett vurderer departementet det slik
at det vil tjene statens interesser at staten deltar med sin forholdsmessige
andel i egenkapitalutvidelsen.
En 34 prosent andel i en emisjon på 14 mrd.
kroner utgjør 4 760 mill. kroner. Etter gjeldende bestemmelser har
ikke Nærings- og handelsdepartementet anledning til å eie mer enn 34
prosent av aksjene i DnB NOR. Departementet ser det heller ikke
som aktuelt å redusere eierandelen. En statlig eierandel på 34 prosent
er viktig for å ivareta statens formål med eierskapet i DnB NOR.
Statlig deltakelse i kapitalforhøyelsen i DnB NOR
ASA foreslås bevilget på kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap,
post 96 Aksjer. Kjøp av aksjer innebærer en endring i statens formuesplassering.
Dette finansieres ved låneopptak eller trekk på statens konto i
Norges Bank. Renter knyttet til finansieringen av kjøpet og utbytter fra
selskapet vil bli utgifts- og inntektsført i de årlige budsjettene
på vanlig måte.
Nærings- og handelsdepartementet forventer en markedsmessig
avkastning på investeringen i DnB NOR ASA. Deltagelsen i kapitalforhøyelsen
vil ikke påføre staten nevneverdige økte utgifter til eierforvaltning.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke
Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Prop.
22 S (2009–2010) DnB NOR ASA om Statlig deltakelse i kapitalforhøyelse.
I proposisjonen foreslås det at Nærings- og handelsdepartementet
får fullmakt til å delta i en proratarisk kapitalforhøyelse i DnB
NOR ASA innenfor en ramme på 5 mrd. kroner, slik at statens eierandel
forblir uendret på 34 pst.
Komiteen viser til at målet med
det statlige eierskapet i DnB NOR er å sikre at konsernet har hovedkontor
i Norge og at selskapet skal være en partner for norske selskaper
innenlands og på eksportmarkedet. Komiteen vil særlig
vektlegge betydningen av å ha et stort norskbasert finansselskap
som skal være en god og tilgjengelig partner for næringslivet i
Norge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket
seg at internasjonal økonomi det siste året har vært sterkt preget
av krisen i finansmarkedene og ringvirkningene av denne. Regjeringens
og Norges Banks tiltak har bidratt til å stabilisere det norske
finansmarkedet og bedret bankenes tilgang til finansiering. Likviditeten
i pengemarkedet er nå økt, og renten på lån mellom bankene har falt
betydelig, både som følge av lavere styringsrenter og som følge
av at differansen mellom pengemarkedsrentene og forventet styringsrente
har avtatt.
Komiteen viser til
nasjonalbudsjettets omtale av situasjonen og utsiktene i finansmarkedet, hvor
det står følgende (s. 14):
"De særskilte tiltakene som er iverksatt for å motvirke
virkningen av finanskrisen er midlertidige. Etter hvert som situasjonen
i norsk økonomi normaliseres, vil tiltakene gradvis trappes ned.
I tråd med dette har Norges Bank begynt å øke minsteprisen i byttelånsordningen
i takt med at bankenes finansieringsmuligheter i markedet er blitt
bedre, og banken har også varslet at siste auksjon vil bli gjennomført
i desember i år. Behovet for kapitaltilførsel til næringsliv og banker
gjennom Statens obligasjonsfond og Statens finansfond vil reduseres
etter hvert som finansiering kan hentes fra andre kilder."
Komiteen viser til at det i proposisjonen fremgår
at Baselkomiteen for banktilsyn arbeider med forslag til endringer
i internasjonal bankregulering, som forventes å bli lagt fram innen
utgangen av 2009. Videre at også Europakommisjonen er i ferd med
å gjøre vedtak om forbedret regulering av bankers krav til kapitaldekning,
jf. kapitaldekningsdirektivet. Det fremgår videre av proposisjonen
at den kjernekapitaldekningen DnB NOR hadde per 30. juni 2009, på
7,3 pst., er lavere enn det andre nordiske storbanker i dag har.
Samtidig vises det i proposisjonen til at den foreslåtte kapitaløkningen
proforma ville bedret kjernekapitaldekningen i DnB NOR til om lag
8,5 pst., basert på bankenes balanse per 30. juni 2009, og at ut
fra de vurderinger banken har gitt uttrykk for, vil kjernekapitaldekningen
ved utgangen av året kunne bli i størrelsesorden 9 pst. Komiteen har merket
seg at dette, etter departementets vurdering – jf. brev til komiteen
av 4. november 2009 (vedlagt) – vil medføre at DnB NOR ASA synes å
være rimelig godt posisjonert både i forhold til nye og strengere
minimumskrav til ansvarlig kapital og i forhold til mulige nye krav
om at en større andel av bankenes kjernekapital må utgjøres av ordinær
egenkapital.
Komiteen konstaterer at selskapets
styre har foreslått for selskapets aksjonærer at det gjennomføres
en utvidelse av aksjekapitalen i DnB NOR ASA på om lag 14 mrd. kroner
gjennom en garantert fortrinnsrettsemisjon. Komiteen støtter
Regjeringens vurdering av at staten bør delta i emisjonen for å
sikre statens aksjonærverdier, og viser til at dette etter departementets
vurdering vil tjene både statens finansielle interesser og den forretningsmessige
begrunnelsen bak investeringen i DnB NOR ASA. Komiteen vektlegger
at kapitaløkningen vil gi DnB NOR bedre muligheter til å opprettholde
selskapets verdiskaping og sentrale rolle for norsk næringsliv. Komiteen vil
understreke at eierandelen i DnB NOR ASA skal opprettholdes på 34
pst., i tråd med Stortingets innstilling i eierskapsmeldingen (jf.
Innst. S. nr. 163 (2006–2007). Statens deltakelse begrenses oppad
til 5 mrd. kroner.
Komiteen viser til at aksjonærporteføljen
til DnB NOR ASA er omfattende og inneholder en rekke mindre aksjonærer. Komiteen vil
be Nærings- og handelsdepartementet som største eier forsikre seg
om at DnB NOR ASA legger til rette for at øvrige aksjonærer er tilstrekkelig
informert av selskapet om de muligheter som ligger i kapitalforhøyelsen
ved aktiv bruk av tegningsrett eller salg av denne.
Komiteen vil påpeke behovet for
at småaksjonærenes interesser blir ivaretatt av selskapet på en
god måte i forbindelse med kapitalforhøyelsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. S. nr. 163 (2006–2007) der det legges til grunn at statens
eierandel på 34 pst. i DnB NOR ASA skal opprettholdes, og disse
medlemmer støtter på denne bakgrunn deltakelse i kapitalforhøyelsen.
Disse medlemmer viser til at
spesielt DnB NOR har merket effektene av finansuroen den siste tiden
og nedgangen i de baltiske økonomiene.
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
kan delta proratarisk i en kapitalforhøyelse i DnB NOR ASA i 2009
innenfor en ramme på 5 mrd. kroner på de vilkår som er redegjort
for i Prop. 22 S (2009–2010) DnB NOR ASA – Statlig deltakelse i
kapitalforhøyelse, og slik at statens eierandel på 34 prosent i
selskapet forblir uendret.
II
I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | Utgifter | |
950 | | Forvaltning av
statlig eierskap | |
| 96 | Aksjer, økes med | 5 000 000 000 |
| | fra kr 709 800 000 til kr 5
709 800 000 | |
Jeg viser til brev fra Næringskomiteen datert 28. oktober
2009 med spørsmål i tilknytning til behandlingen av Prop. 22 S (2009-2010)
DnB NOR ASA – Statlig deltakelse i kapitalforhøyelse.
Bakgrunn:
I Stortingsproposisjonen
vises det til at Baselkomiteen for banktilsyn arbeider med forslag
til endringer i internasjonal bankregulering, som forventes å bli
lagt fram innen utgangen av 2009. Vi har merket oss at også Europakommisjonen
er i ferd med å gjøre vedtak om forbedret regulering av bankers
krav til kapitaldekning, jf kapitaldekningsdirektivet. Det fremgår
videre av proposisjonen at den kjernekapitaldekningen DnB NOR hadde
per 30.6.09, på 7,3 %, er lavere enn det andre nordiske storbanker
i dag har. Kjernekapitaldekningen forventes å øke til 11,3 % som
en følge av aksjeemisjonen. Samtidig vises det i proposisjonen til
at den foreslåtte kapitaløkningen proforma ville bedret kjernekapitaldekningen
i DnB NOR til om lag 8,5 %, basert på bankenes balanse per 30. juni 2009,
og at ut fra de vurderinger banken har gitt uttrykk for, vil kjernekapitaldekningen
ved utgangen av året kunne bli i størrelsesorden 9 prosent.
Spørsmål:
Vil dette, etter departementets
vurdering, være tilstrekkelig for å oppfylle de kravene Baselkomiteen
forventes å stille om kapitaldekning?
Det er på grunnlag av det pågående arbeidet
i Baselkomiteen for tidlig å vurdere eksakt hvordan de kvantative
kravene til kapitaldekning vil bli i fremtiden.
Som en konsekvens av finanskrisen arbeides det imidlertid
på en rekke områder for å styrke stabiliteten i finanssystemet.
Økte regulatoriske krav til kapitaldekning er ett tiltak, mulig
innføring av dynamiske tapsavsetninger og endrete regnskapsregler
for nedskrivning på utlån og andre finansielle eiendeler er andre
tiltak.
Nye konkrete kapitalkrav ligger noe frem i tid. Samtidig
forventer ratingbyråene og kapitalmarkedene allerede i dag høyere
kapitaldekning i banker enn det som følger av gjeldende kapitalkrav.
Fremtidige krav til kapitaldekning vil måtte
ses i sammenheng med hvordan de øvrige elementer i soliditetsreguleringen
blir utformet og kalibrert. Det er imidlertid selskapets klare vurdering
at DnB NOR etter kapitalutvidelsen vil ha en kapitalstyrke som vil
hevde seg godt i internasjonale sammenligninger og som ligger godt
over dagens formelle minimumskrav. Et kjennetegn ved DnB NOR i dag
er at det alt vesentligste av kjernekapitalen utgjøres av ordinær
egenkapital og bare i liten grad av hybridkapital. Dette vil forsterkes
ytterligere når den planlagte aksjeemisjonen er gjennomført. DnB
NOR synes således etter aksjekapitalutvildesen å være rimelig godt
posisjonert både i forhold til nye og strengere minimumskrav til
ansvarlig kapital og i forhold til mulige nye krav om at en større
andel av bankenes kjernekapital må utgjøres av ordinær egenkapital.
Jeg legger til grunn at DnB NOR vil tilpasse
seg de endelige kravene når de foreligger, både mht. formelle krav
i nytt regelverk og forventninger fra markedet om kapitaldekning
i denne type banker.
Oslo, i næringskomiteen, den 12. november 2009
Terje Aasland |
leder og ordfører |