Stortingsrepresentantene Dagfinn Høybråten og Hans
Olav Syversen fremmet 13. mai 2009 følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest å utvikle
et mål for brutto nasjonal livskvalitet som et supplement til brutto
nasjonalprodukt."
Forslagsstillerne mener at det er et paradoks
at selv om Norge har blitt mye rikere målt i BNP siden 1950, har
vi ikke blitt noe særlig lykkeligere, om vi skal tro forskerne.
Folk i rike land er gjennomsnittlig lykkeligere enn folk i fattige
land, men forskning viser at inntektsøkning ut over det nivået rike
land nådde på 1950–1960-tallet, ikke gir særlig mer lykke. Rike
mennesker er gjennomsnittlig lykkeligere enn fattige mennesker,
men så snart man har nok penger til mat, klær og hus, så begynner
hver ekstra krone å bety mindre og mindre. Likevel har vi fortsatt brutto
nasjonalprodukt (BNP) som det viktigste målet for samfunnsutviklingen.
Forskning tyder på at det som gjør oss lykkelige ikke
først og fremst er penger eller ting, men snarere familie og venner
og det å ha arbeid. Gleden består i å bety noe for andre, å være
sammen – i hjemmet, på arbeidsplassen og blant venner. Vi skal fortsatt
ha et mål om størst mulig verdiskaping for å finansiere velferd,
skape arbeidsplasser og gi den enkelte mulighet til selvrealisering
og økonomisk handlefrihet. Men det betyr ikke at vi ikke også bør
utvikle et mål for brutto nasjonal livskvalitet. I mange tilfeller
kan det være slik at et bredere fokus på livskvalitet og hele menneskets
behov, som gir tryggere og lykkeligere innbyggere, kan gi mer velfungerende
samfunn og dermed også høyere verdiskaping.
Forskning viser for eksempel at et aktivt frivillig organisasjonsliv
der den enkelte får bidra med sine ressurser, er avgjørende for
samfunnets sosiale kapital og tilliten mellom folk, og gir lavere kriminalitet,
bedre helse og utdanning, høyere verdiskaping og mer trivsel og
livskvalitet.
Forslagsstillerne mener at vi i Norge bør tenke nytt
og utvikle et mål for brutto nasjonal livskvalitet, som et tillegg
til BNP, for bedre å måle det som gir livene våre mening. Dette
vil være i tråd med tanker og initiativer i andre land. Vi trenger
en nasjonal livskvalitetsindeks for Norge, basert på en bred, årlig
undersøkelse i befolkningen. Indeksen skal kunne gi myndighetene
kunnskap om hvordan politiske tiltak påvirker innbyggernes livskvalitet,
og være en navigator i planleggingen av fremtidens samfunn. Vi trenger
et større samsvar mellom politikken og det som gjør oss lykkelige.
Det vises til Dokument nr. 8:108 (2008–2009) for
nærmere begrunnelse og redegjørelse for forslaget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar
Sandal, Eirin Kristin Sund og Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund
Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde,
fra Høyre, Svein Flåtten, Linda C. Hofstad Helleland og Jan Tore
Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki
Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet,
Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser
til at representantforslaget er forelagt finansministeren til uttalelse.
Finansministeren har avgitt uttalelse i brev av 3. juni 2009. Brevet følger
som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til at det på
flere ulike hold er i gang et arbeid med å finne indikatorer for
å måle livskvalitet som et supplement til brutto nasjonalprodukt,
slik også forslagsstillerne viser til og foreslår. Komiteen vil
spesielt peke på tre initiativ for å måle fremskritt "beyond GDP"
eller bruttonasjonalproduktet; det globale prosjektet "Measuring
the progress of societies", som gjennomføres i regi av Organisasjonen
for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), Eurostats arbeid med
å utvikle en ny indeks for EU, og "Commission on the Measurement
of Economic Performance and Social Progress", oppnevnt av Frankrikes
president Sarkozy med Joseph Stiglitz som leder.
Komiteen viser bl.a. til at Stiglitz-kommisjonen
for kort tid siden kom med en foreløpig rapport som peker på at
det vil være naturlig å måle framtidens nasjonalprodukt i tre likeverdige størrelser:
BNP, miljø og bærekraft og livskvalitet. Komiteen mener
at dette er en interessant tilnærming og viser i den forbindelse
til at Norge allerede har innført et eget nasjonalt indikatorsett
for å måle bærekraftig utvikling som det årlig rapporteres fra som
en del av nasjonalbudsjettet. Disse indikatorene inkluderer også
mange forhold som faller naturlig inn under livskvalitet.
Med tanke på at humankapitalen (den nåværende
og framtidige arbeidsinnsats) utgjør 82 pst. av vår nasjonalformue,
jf. perspektivmeldingen 2009 (St.meld. nr. 9 (2008–2009)), mener komiteen at
det ville være naturlig at problemstillingen med å måle livskvalitet
i tillegg til brutto nasjonalprodukt også ble bredere drøftet i
Norge.
Komiteen ber derfor Regjeringen
ha en bred drøfting av måling av livskvalitet, herunder videreutvikling
av arbeidet med indikatorer for bærekraftig utvikling. Komiteen ber
Regjeringen rapportere tilbake om framdrift i dette arbeidet i forbindelse
med fremleggingen av Nasjonalbudsjettet for 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler
komiteens ønske om at man for fremtiden utvikler et mål for brutto
nasjonal livskvalitet som et supplement til brutto nasjonalprodukt. Disse
medlemmer understreker at man i et slikt mål, i tillegg
til nevnte livskvalitetsbarometre, også bør inkludere følgende tilleggsbarometre;
trygghet (kriminalitetsutviklingen), samhold/tilhørighet, frivillig
arbeid/dugnadsånd, kvaliteten på eldreomsorgen, helsetilstand (inkludert
omfang av helsekøer), antall mennesker i arbeidsfør alder som har offentlige
overføringer som hovedinntekt, samt kunnskapsnivå i skolen (inkludert
frafallsnivået i videregående utdanning).
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:108 (2008–2009) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Dagfinn Høybråten og Hans Olav Syversen
om å utvikle et mål for brutto nasjonal livskvalitet som et supplement
til brutto nasjonalprodukt for å sikre et bedre samsvar mellom politikken
og det som gir innbyggerne høy livskvalitet – vedlegges protokollen.
Jeg viser til forslaget fra representantene
Dagfinn Høybråten og Hans Olav Syversen om å utvikle et mål for
brutto nasjonal livskvalitet som et supplement til brutto nasjonalprodukt
for å sikre et bedre samsvar mellom politikken og det som gir innbyggerne
høy livskvalitet.
I sin begrunnelse for forslaget skriver representantene
at "politikerne kan gjøre mer for innbyggerne hvis hovedmålet er
livskvalitet, enn hvis det er økonomisk vekst alene."
Dette er i tråd med Regjeringens syn. I Perspektivmeldingen
2009 skrev vi følgende om våre hovedmål: "Regjeringen vil føre en
politikk som bygger på rettferdighet og fellesskap. Vår oppgave
er å styrke, fornye og videreutvikle det norske velferdssamfunnet.
Vårt mål er å gi alle mennesker i hele landet mulighet til å utvikle sine
evner og leve gode og meningsfylte liv. Vår visjon er at vi kan
overlate til neste generasjon noe mer verdifullt enn det vi selv
overtok. For å bidra til en slik samfunnsutvikling har Regjeringen
satt seg høye politiske mål. Soria Moria-erklæringen er regjeringspartienes
felles politiske plattform for stortingsperioden 2005-2009.
Hovedmålene for den økonomiske politikken er arbeid
til alle, en bærekraftig utvikling, en mer rettferdig fordeling
og styrking av velferdsordningene. Dette forutsetter en ansvarlig
politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning
av nasjonalformuen og en sterk og bærekraftig offentlig sektor."
Brutto nasjonalprodukt (BNP) er et mål på verdien
av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av en
gitt periode, for eksempel et år, og omfatter verdiskapingen i all
markedsrettet næringsvirksomhet, samt offentlig forvaltning, ideelle
organisasjoner og produksjon for eget bruk. BNP tallfester sentrale
komponenter i et lands samlede inntekt, men det er også viktige forhold
som ikke fanges opp. Frivillig arbeid og ubetalt arbeid hjemme er
eksempler på aktiviteter som ikke blir regnet med i BNP. Videre gjøres
det ved beregning av BNP ikke noe fratrekk for reduksjonen i verdien
av fast realkapital (eller natur- eller miljøkapital) som følge
av slitasje. Beregningen av BNP fanger dermed ikke opp at deler
av dagens inntekt kan ha sitt motstykke i at vi etterlater en mindre
beholdning av kapital til framtidige generasjoner enn den vi overtok
selv. BNP sier heller ikke noe om hvordan ressursene er fordelt
mellom landets innbyggere.
BNP dekker mange elementer av stor betydning for
utviklingen i samlet velferd, men er ikke ment å være et mål på
denne utviklingen. Brede vurderinger av velferd, livskvalitet og
levekår må derfor også trekke inn andre forhold. Statistisk sentralbyrå
(SSB) publiserer jevnlig et bredt utvalg av analyser og nøkkeltall
om befolkningens levekår i Norge. I Samfunnsspeilets dobbeltutgave
nummer 5-6 i 2008 presenteres ulike sosiale indikatorer gruppert
i følgende emner: 1) befolkning, 2) helse, pleie og omsorg, 3) utdanning,
4) arbeid og arbeidsmiljø, 5) inntekt, lønn og forbruk, 6) trygd,
sosialhjelp og barnevern, 7) boforhold og boligøkonomi, 8) fritid
og kultur, 9) kriminalitet, 10) sosial og politisk deltaking og
11) økonomi. I internettnettutgaven er de fleste indikatorene oppgitt
for alle årganger fra og med 1980.
SSB har ansvar for å utarbeide Norges offisielle statistikk.
Den offisielle statistikken konsentrerer seg om målbare og objektive
størrelser. SSBs analyser av levekår og velferd er basert på data
fra registre og andre eksisterende datakilder, men SSB foretar også
omfattende intervjuundersøkelser, herunder levekårsundersøkelser. SSB
følger aktivt med i internasjonalt arbeid med videreutvikling av
indikatorer på ulike områder.
Internasjonalt er det utviklet enkelte brede
indekser som sikter mot å sammenlikne levestandarden mellom land.
Slike indekser tar som regel utgangspunkt i objektive og lett målbare
kriterier. FNs “Human Development Index" består for eksempel av
tre deler som veies likt: levealder, skolegang (gjennomsnittlig
antall år med utdanning) og levestandard målt ved BNP. Det finnes også
varianter av HDI som måler grad av fattigdom og likestilling.
Videre foreligger det flere internasjonale studier hvor
det er forsøkt å måle innbyggernes oppfatning av egen livskvalitet.
Slike målinger av lykke eller livskvalitet vil være subjektive og trolig
også avhenge av hvilket bilde den enkelte har av levestandard mv.
for andre personer i nærmiljøet.
Det pågår også viktig arbeid for å utvikle alternative
metoder for å måle samfunnsmessige framskritt. Tre sentrale initiativ
er OECDs "Measuring the progress of societies", Eurostats gjennomgang
av ulike nasjonale og internasjonale indekser for "wellbeing", "happiness"
mv., og Frankrikes "Commission on the Measurement of Economic Performance
and Social Progress", oppnevnt av president Sarkozy med Joseph Stiglitz
som leder. Disse initiativene er nærmere omtalt i SSBs Økonomiske
analyser 2/2009. Sentrale problemstillinger i disse arbeidene er
bl.a. hvilke forhold som bør inngå, hvordan de kan måles og hvordan
de innbyrdes bør vektlegges ved konstruksjon av samleindikatorer.
Kompleksiteten i disse problemstillingene illustreres av representantenes
referanse til Robert Kennedy. Det er vanskelig å forestille seg
en indikator som vekter sammen så vidt forskjellige størrelser som
materiell levestandard og "våre barns helse, kvaliteten på deres
utdanning eller deres glede over lek, (…) poesiens skjønnhet eller
styrken i våre ekteskap" i ett samlemål for livskvalitet eller velferd.
Utvalget som la fram forslag til et nasjonalt
indikatorsett for bærekraftig utvikling pekte på flere grunner til
at slike sammenvektinger kan være kompliserte, jf. NOU 2005:5, Enkle
signaler i en kompleks verden. Blant annet kan det være uklart hvordan
størrelser bør måles, og størrelser kan virke sammen på måter som
det er vanskelig å kartlegge. Videre kan det i en del sammenhenger
være svært vanskelig å fastslå hva som skal til for å kompensere
for en negativ utvikling på et område med positiv utvikling på et
annet. Utvalget pekte på slike forhold som grunner til at det ved
bærekraftvurderinger kunne være hensiktsmessig med et sett av indikatorer.
I tråd med denne tilnærmingen vil Regjeringen ikke ta initiativ
til å utvikle et mål for brutto nasjonal livskvalitet.
Regjeringen følger det internasjonale arbeidet med
å utvikle utfyllende, målbare og sammenlignbare indikatorer på andre
områder enn det økonomiske nøye, med sikte på å videreutvikle våre
verktøy for styring av samfunnsutviklingen. Eksempler her kan være
indikatorer for helsetilstand, forurensing av ulike slag, sosiale
forhold knyttet til forskjellsutvikling, fattigdom og integrering.
Dette er sentrale deler av regjeringens helhetlige samfunnssyn slik
det framkommer gjennom arbeidet for bærekraftig utvikling, og utfyller
de økonomiske indikatorene som ikke viser utviklingen for slike
målsettinger.
Oslo, i finanskomiteen, den 12. juni 2009
Reidar Sandal |
Lars Sponheim |
leder |
ordfører |