Regjeringen drøfter utfordringer og foreslår
tiltak i meldingen med sikte på å få en bedre språkstimulering og
språkopplæring for barn, unge og voksne. Ett av hovedmålene i barnehage
og skole vil være å utvikle gode norskferdigheter og positive
holdninger til bruk av norsk språk. Å ta vare på norsk som et fullverdig,
samfunnsbærende språk i Norge er også hovedperspektivet i en melding
fra Kultur- og kirkedepartementet som skal legge grunnlaget for
en helhetlig språkpolitikk, jf. St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål
og meining. Denne ble lagt fram en måned etter den forliggende meldingen fra
Kunnskapsdepartementet.
Språkopplæringspolitikken i St.meld. nr. 23 (2007–2008)
er en del av denne helhetlige språkpolitikken, som omfatter den
totale språksituasjonen i landet og legger vekt på norskspråklig
og flerspråklig mangfold, nordisk språkfellesskap og behovet for
allsidig fremmedspråklig kompetanse. Med økende økonomisk og kulturell globalisering
øker også behovet for å kunne kommunisere på andre språk. Språk
bygger broer mellom enkeltindivider, grupper og land.
Departementet mener generelt at språkstimulering
og opplæring i språk for barn, unge og voksne er godt forankret
i lovverk og internasjonale anbefalinger som Norge har ratifisert.
Rammeplanen for barnehagen påpeker at et godt utviklet morsmål er
en grunnleggende forutsetning for god språkutvikling. Det er i alt
fastsatt 14 ulike læreplaner for språkfag. Disse omfatter de offisielle
språkene norsk og samisk, finsk/kvensk, tegnspråk, morsmål for minoritetsspråklige elever,
engelsk og andre fremmedspråk. I samarbeid med Kultur- og kirkedepartementet
vil det bli vurdert hvordan en utvidelse av Språkrådets mandat kan
bidra til å ivareta et helhetlig perspektiv på språkopplæringen.
Når det gjelder språkmiljø og språkstimulering
i småbarnsalder, ser departementet det som et mål å øke rekrutteringen
av førskolelærere til barnehagene, herunder førskolelærere med minoritetsspråklig
og samiskspråklig bakgrunn. Departementet vil vurdere å styrke innsatsen
for at personale i barnehagene skal få økt kompetanse på områdene
språkutvikling, språkstimulering og tilrettelegging av språkmiljø.
Barnehagen er den viktigste integrerings- og språkopplæringsarenaen
for minoritetsspråklige i førskolealder. Disse barna kan ha behov
for opptil 5–7 års erfaring med undervisningsspråket for å ha like mye
nytte av undervisningen som majoritetsspråklige. Departementet mener
det er i barnehagen en primært må sette inn tiltak for barn i førskolealder
med særlig behov for støtte. Departementet er imidlertid opptatt
av at alle barn skal få tidlig og god språkstimulering, uavhengig
av om de går i barnehage eller ikke, og ser det som et mål at det
skal finnes en helhetlig tiltakskjede slik at alle som trenger
det, skal få et tilbud tidligst mulig.
Departementet ønsker å styrke forskningen på barnehagen
som språkmiljø, kartlegge innsatsen for språkstimulering i barnehagene
og hva som kjennetegner god praksis, samt se på hva tidlig innsats
kan bety for barns læring og utvikling. Departementet ønsker videre
at kommunenes erfaring med å tilrettelegge tverrfaglige og målrettede
tilbud skal deles, slik at andre kommuner og barnehager får støtte
til å videreutvikle egne tilbud. Det er også behov for å vurdere
kvaliteten på verktøy og metoder for språkkartlegging og ‑stimulering.
Departementet ønsker dessuten å styrke informasjon og veiledning
om språkstimulering til foreldre med barn i kontantstøttealder.
Departementet viser i meldingen til at PISA
og PIRLS 2007 gir et lite oppløftende bilde av norsk skole. Selv
om undersøkelsene ikke dekker hele bredden av målene for skolen
i Norge, representerer de likevel et utvalg helt sentrale mål. Lesing
er en grunnleggende ferdighet for videre læring. Leseopplæringen
skal styrkes gjennom etterutdanning, veiledningsmateriell og justering av
læreplanen i norsk. Departementet vil også få utviklet materiell
for lese- og språkstimulering og læringsstrategier til bruk i skolefritidsordningen,
leksehjelptiltak og arbeidsstøttetiden ved skoler.
Departementet mener det er nødvendig å rette større
oppmerksomhet mot elevenes skriveferdigheter. Departementet ønsker
derfor å opprette et nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning.
Senteret vil kunne bidra til å styrke og samordne arbeidet med allsidig
norskfaglig og tverrfaglig skriving i skolen. Departementet vil
gjennomgå mandat og oppgaver til eksisterende sentre slik at helheten
i norskopplæringen blir ivaretatt. Opprettelsen av et skrivesenter
må sees i sammenheng med dette.
Departementet vil sikre nynorsk gode utviklingsmuligheter
gjennom en tiltaksplan knyttet til Nasjonalt senter for nynorsk
i opplæringa (Nynorsksenteret). Her skal en bl.a. drive forskning
og kompetanseutvikling for lærere og førskolelærere.
Når det gjelder tegnspråk, mener departementet det
må legges til rette for mer fleksible tilbud. Tross utbredelsen
av cochlea-implantat vil det fortsatt være behov for tegnspråk.
Departementet ønsker å foreta en helhetlig vurdering av virkemidler
som kan fremme tilbudet, herunder rett til tegnspråk som andrespråk.
Departementet vil også styrke opplæringen i norsk
for minoritetsspråklige elever gjennom følgeevaluering av de nye
læreplanene og ved å få utarbeidet en veileder med bl.a. eksempler
på organisering. Departementet vil oppnevne et offentlig utvalg
som skal vurdere tilbudet til minoritetsspråklige i barnehagen og
i hele utdanningsløpet i en helhetlig sammenheng.
Departementet vil videre bedre statistikken
over antall voksne under grunnopplæring og sørge for bedre informasjon
bl.a. om endringene i voksnes rett til videregående opplæring.
Departementet ser det som en utfordring å sikre elevenes
individuelle rett til samiskopplæring, bl.a. ved å skaffe kvalifiserte
lærere og sørge for at det utvikles og produseres gode samiske læremidler.
Departementet vil i samarbeid med Sametinget vurdere å endre ansvarsfordelingen for
utvikling og produksjon av samiske læremidler for å etablere mer
effektive utviklingsrutiner. Departementet tar sikte på å videreutvikle
tilbudene i fjernundervisning på alle de tre samiske språkene og
å sette i gang et samarbeidsprosjekt om samisk morsmålsanalfabetisme.
Når det gjelder andre språk i grunnopplæringen, mener
departementet at flerspråklighet har en verdi både for den enkelte
og for samfunnet. Den forskningsmessige kunnskapen på dette feltet må
økes. Departementet vil også ta initiativ til et bilateralt samarbeid
med Sverige om bruk av digitale læremidler, IKT-baserte løsninger
og lettere tilgjengelighet for læringsressursene.
Departementet vil innføre tilleggspoeng for
programfag i andre fremmedspråk enn engelsk ved opptak til høyere
utdanning. Departementet peker på at den økonomiske og kulturelle
globaliseringen øker behovet for allsidig språkferdighet. I dag
velger under tre prosent av elevene i den videregående skolen programfag
i språk som tysk, spansk eller fransk. Dette vil senere få følger
for rekrutteringen til studier som utdanner tolker, oversettere
og fremmedspråklærere. Departementet vil utvide forsøkene med tidlig
start med fremmedspråk i grunnskolen til flere språk enn engelsk.
Departementet omtaler i meldingen også språkfagene
ved universiteter og høyskoler, endringene i fagene og nedgangen
i søkningen. Departementet mener universiteter og høyskoler må arbeide
aktivt for å rekruttere studenter til språkfagene. Departementet
legger også vekt på de samiskspråklige studiene, ikke minst samisk lærerutdanning,
og på at de minste samiske språkene, lulesamisk og sørsamisk, får
økt oppmerksomhet. For å møte utfordringene framover med å sikre
at lærere har nødvendig fagkompetanse, mener departementet det er
nødvendig å utvikle gode systemer for rapportering fra utdanningen
av språklærere.
Departementet mener tiltakene i meldingen vil ha
visse økonomiske og administrative konsekvenser og at disse vil
bli dekket innenfor gjeldende rammer. For de av forslagene som går
ut på å vurdere ulike forhold, vil vurderingen av økonomiske og
administrative konsekvenser være en del av vurderingen.