De økonomiske ressurser Regjeringen
legger opp til å tilføre forsvarsbudsjettet i årene
fremover, innebærer en meget betydelig satsing på Forsvaret.
Samtidig bør det påpekes at Forsvaret like fullt
vil stå overfor svært krevende utfordringer på sikt.
En utfordring er knyttet til de overordnede
innsparingsmålene for omleggingen: en reduksjon på minimum
5 000 årsverk, 2 mill. kvadratmeter eiendom, bygg og anlegg
og minimum 2 mrd. kroner i årlige driftsutgifter. Selv
med de tiltak som skisseres i proposisjonen, er langt fra alle de
konkrete innsparingstiltakene identifisert. For at målene
for omstillingen skal nås, må med andre ord nye
konkrete tiltak identifiseres og gjennomføres.
En annen utfordring gjelder Forsvarets ressursbehov etter
omstillingsperioden. Selv med den kraftige budsjettøkningen
som anbefales i proposisjonen, vil Forsvaret fortsatt måtte
skyve nødvendig modernisering foran seg i de nærmeste årene.
Det vil for eksempel bare kunne gjennomføres begrensede
investeringer i Hærens brigadestruktur. Dette henger sammen
med gjennomføringen av den ekstraordinære omstillingen
i inneværende 4-årsperiode. De utsatte investeringene vil
måtte tas igjen før eller senere. Dessuten er
den underliggende prisveksten for materiell, varer og tjenester
som Forsvaret er avhengig av, høyere enn kostnadsveksten
i samfunnet for øvrig. Til sammen øker dette presset
for ytterligere relative budsjettøkninger etter 2005. I
tillegg kommer erstatningen av jagerflyflåten i perioden
etter 2010, som vil kreve ekstraordinær finansiering.
En tredje hovedutfordring er knyttet til behovet
for ytterligere modernisering av Forsvarets styrkestruktur. Den
militærfaglige utviklingen gjør at et moderne
forsvar må være i stadig utvikling for ikke å bli
akterutseilt. Kuwait-krigen, Kosovo-krigen og krigen mot al-Qaida
i Afghanistan, har alle illustrert hvilke dramatiske forskjeller
som kan gjøre seg gjeldende når en moderne og
velutstyrt krigsmaskin møter mer gammeldagse militære
styrker. For å unngå å havne i sistnevnte
kategori, må Forsvaret settes opp med fleksible militære
styrker, moderne utstyrt og med godt trent personell med høy
kompetanse.
Dersom ikke disse tre utfordringene
håndteres på en fullgod måte - og de
vanskelige valgene tas i tide - vil Forsvaret ubønnhørlig
gli inn i en situasjon med nye ubalanser. Disse ubalansene
vil i så fall gjøre Forsvaret gradvis mindre egnet
til å løse sine oppgaver, og samtidig fremtvinge
nye kutt i styrkestrukturen og virksomheten. Etter hvert kan hele
sektorer måtte legges ned.
Samtidig er det Regjeringens syn at Forsvarets
struktur og organisasjon må gjennomgås på nytt
for hver planperiode, med sikte på å modernisere
og rasjonalisere Forsvaret ytterligere og i tråd med fremtidige behov.
Med dette siktemål er arbeidet med grunnlaget for neste
langtidsplan for Forsvaret allerede igangsatt. Hovedfokus ved neste
korsvei vil ligge på å rasjonalisere Forsvarets
produksjonsprosesser slik at en større del av Forsvarets
ressurser kan benyttes til å drive og fornye styrkestrukturen.
Samtidig vil det være nødvendig å sikre
handlefrihet til å kunne innføre helt nye styrker
og systemer i Forsvaret. Eventuelle endringer i styrkestrukturen
vil bli anbefalt med det siktemål å gi Forsvaret økt
evne til å løse sine oppgaver.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, deler Regjeringens oppfatning om at de strukturelle,
organisatoriske og økonomiske grep som beskrives i St.prp.
nr. 55 sammen med Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr.
45, gir et godt grunnlag for omleggingen av Forsvaret i planperioden.
De økonomiske ressursene i årene fremover innebærer
en meget betydelig satsing på Forsvaret. Flertallet vil
understreke behovet for å fortsette arbeidet i neste planperiode
med å omorganisere og videreutvikle Forsvaret til et moderne
sikkerhetspolitisk verktøy i et åpent, demokratisk,
teknologisk og globalisert samfunn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at den struktur som Stortinget vedtok 14. juni 2001 ville
vært akseptabel som grunnlag for omstillingen i Forsvaret,
men konstaterer at Regjeringen og regjeringspartiene følger
opp uforutsigbarheten ved å bryte høytidelige
løfter i Stortingssalen 13. og 14. juni 2001, gitt i Sem-erklæringen,
i brev til Fremskrittspartiets stortingsgruppe og i Regjeringens tiltredelseserklæring.
Når flertallet over heller ikke er enig om rammen for 2002,
idet Arbeiderpartiet overfører regninger til senere år
i perioden, er heller ikke flertallets ramme på NOK 118,039
mrd. særlig troverdig.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at manglende omlegging av Forsvaret har kostet Norge mange milliarder
i bortkastede investeringer, samtidig som vi ikke har hatt et tidsmessig
forsvar.
Dette medlem viser til at det
de siste årene er gjennomført en rekke materiell-
og byggeprosjekter i Forsvaret som har hatt store kostnadsoverskridelser, eller
som har vist seg å være unyttige investeringer. Dette
medlem mener at det er grunn til å reise spørsmål
ved Forsvarets forvaltning og bruk av de økonomiske ressursene,
og understreker at en burde kunne forvente at Forsvaret gjorde mer
for å forutse de kostnadsoverskridelser eller endringer
som overflødiggjør investeringer, og justere sine
prosjektplaner.
Dette medlem mener det er uheldig
at det innad i Forsvaret synes å herske stor grad av "rivalisering" mellom
forsvarsgrenene, og understreker at viktigheten av å styrke
helhetsforståelsen for Forsvarets behov i alle parallelle
og tverrfaglige prosjekter, og styrke ansvarsfølelsen i
forhold til Forsvarets helhetlige økonomi.
Dette medlem vil peke på at
hyppig rotasjon av Forsvarets personell kan påvirke gjennomføringen
av prosjekter i Forsvaret, og ber Regjeringen om å vurdere
hvilke tiltak som motvirker at utskifting av personell påvirke
prosjektstyring i negativ retning.
Dette medlem vil også understreke
at det er uheldig om Stortinget lar andre hensyn enn forsvarsfaglige ligge
til grunn i forsvarsavgjørelser, og at for eksempel sterke
distriktspolitiske hensyn kan ha hatt en fordyrende virkning for
Forsvaret.
Dette medlem viser til at de
største overskridelsene av kostnadsrammer, og feilinvesteringer,
skjer på investeringssiden, og vil som eksempel trekke
fram kystfortene Rødbergodden og Malangen som ble rustet opp
rundt år 2000 for henholdsvis 50 mill. kroner og 259 mill.
kroner for deretter å bli nedlagt så å si
umiddelbart. Videre vil dette medlem vise til innkjøp
av overflødig utstyr til Kystartilleriets torpedobatterier
og minefelt, ubrukelige stålcontainere, samt prosjekt Viking
som det i denne proposisjonen foreslås at Norge trekker
seg ut av men hvor det allerede har påløpt betydelige
kostnader.
Dette medlem vil advare mot at
en rekke langsiktige prosjekter som er under planlegging hvor gjennomføring
kan medføre ny sløsing med midler, og økte kostnader
i forhold til forutsetningene, og viser til fregattkjøpet
(jf. tidligere merknad) og byggingen av Regionfelt Østlandet
som eksempler. Det er antydet at de totale kostnadene for Regionfelt Østlandet
kan komme opp i over 5 mrd. kroner når alle utgifter er inkludert.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til merknad under pkt. 2.4 og 5.3 samt til Senterpartiets forslag
under kapittel 9.