Regjeringen anbefaler en serie forsvarspolitiske
endringer. Oppmerksomheten flyttes fra invasjonsforsvaret til et
bredere oppgavespekter, og det legges større vekt på evne
til episode- og krisehåndtering, reaksjonsevne og mobilitet
og alliert og internasjonalt forsvarssamarbeid.
Dette innebærer at Forsvarets struktur
og organisasjon må endres på en grunnleggende
måte.
Følgende prinsipper ligger til grunn
for den struktur og organisasjon som anbefaler:
a) Fleksible
styrker med evne til fellesoperasjoner
b) Evne til samvirke med allierte styrker
og sivile aktører
c) En kompetanserettet tilnærming
d) Konsentrerte strukturer og færre
ansatte
e) Styrket strategisk ledelse og reduserte
stabs-, støtte- og ledelsesenheter.
Komiteen støtter
prinsippet om fleksible styrker med kapasitet til å delta
i fellesoperasjoner, men legger til grunn at hovedinnretningen må være
basert på evne til nasjonalt forsvar, evne til å samarbeide
med allierte i inn- og utland, samt ha evne til å ta imot
allierte forsterkninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker
betydningen av at Forsvarets styrkestruktur moderniseres slik at
den kan oppfylle de krav som stilles til det, både i nasjonal
og internasjonal sammenheng. I denne sammenheng er det spesielt
viktig at Forsvaret utvikles i den retning som skisseres i NATOs
strategiske konsept og i arbeidet med å modernisere alliansens
styrker (Defence Capabilities Initiative). Dette innebærer
blant annet at Forsvaret må råde over et bredt
spekter av fleksible enheter med kort reaksjonstid, stor mobilitet
og betydelig robusthet og utholdenhet. En modernisering i denne
retning er en forutsetning både for å kunne håndtere
utfordringer mot norsk suverenitet og norske interesser i våre
nærområder, for å kunne møte
større utfordringer mot norsk sikkerhet i samarbeid med
våre NATO-allierte og for å kunne ivareta øvrige
forpliktelser vis-a-vis NATO.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet går inn for følgende
krigsstruktur:
Disse medlemmer mener at den
strukturen Regjeringen legger opp til ikke er tilstrekkelig. Det trengs
en større organisasjon for å kunne motstå et begrenset
territorielt angrep, for å holde på tilstrekkelig
kompetanse i organisasjonen og for å sikre tilstrekkelig
kompetanse og rekrutteringsgrunnlag for internasjonale operasjoner. Disse
medlemmer går inn for at tjenestetiden for vernepliktige
i Hæren, skal være på 200 operative dager.
Disse medlemmer går
inn for følgende hovedelementer i Hæren:
– I Nord-Norge:
1 mobil divisjon med 2 brigader og 1 jegerregiment (med økt
produksjon). Grensevakten (med økt produksjon).
– I Trøndelag: 1 mobiliseringsbrigade,
med fokus mot beskyttelse av forhåndslagre.
– På Østlandet:
Innsatsstyrke i en brigaderamme. H.M. Kongens Garde.
– Et betydelig antall selvstendige
jegerkompanier.
Sjøforsvaret har i dagens sikkerhetspolitiske
situasjon fått en økt rolle i forhold til å ivareta
norsk suverenitet og vern av norske interesser og ressurser. Disse
medlemmersynes ikke Regjeringen
tar inn over seg denne realiteten i tilstrekkelig grad. Disse medlemmer vil
styrke Sjøforsvarets evne til krisehåndtering
og finner Regjeringens forslag om å ta ut Missil-torpedobåtene
uakseptabelt. Disse medlemmer vil videreføre
14 MTB-er av Hauk-klassen. Disse erstattes gradvis av MTB-er av
Skjold-klassen som innfases fra 2003. KNM Tyr videreføres
i strukturen. Disse medlemmer vil dessuten videreføre
tre landgangsfartøyer, med ett mannskapssett.
Disse medlemmer ser viktigheten
i å ha et stasjonært kystartilleri i tilfelle
krig, og vil derfor holde tre 120 m.m. kystfort, seks 75 m.m. kystfort
og seks torpedo/mineanlegg i mobiliseringsstatus.
Disse medlemmer vil dessuten øke
utdanningskapasiteten til Sjøheimevernet.
Disse medlemmer ser viktigheten
av at Luftforsvarets organisasjon konsentreres. Disse medlemmer vil
fremheve at nye kampfly må besluttes som et strukturelement,
og innfases i investeringsperioden 2010-2014. De oppdaterte F-16
flyene vil være blant verdens beste jagerfly fram til nevnte
periode.
Disse medlemmer går
og inn for at det opprettes tankfly-kapasitet som et sivilt-militært
prosjekt. Denne kapasiteten må stilles Luftforsvaret til
rådighet ved mobiliseringsøvelser. Det forutsettes
at det oppnås tilfredsstillende økonomisk avtale.
Disse medlemmer reagerer kraftig
på den sterke nedbyggingen av Heimevernet som Regjeringen
legger opp til. Heimevernet representerer et høyst aktuelt forsvarsmessig
virkemiddel. Disse medlemmer vil opprettholde dagens
18 heimevernsdistrikter. Dessuten skal Heimevernets styrke fortsatt
være om lag 83 000 mann. Heimvernet bør på grunn
av sin store organisasjon og sin særegne kompetanse, gis
et nytt og utvidet mandat. Heimevernets nye mandat bør
omfatte terrorbekjempelse og sårbarhet. Dessuten må Heimevernet
gis territorielt ansvar i krig. For å klare dette må Heimevernet
få økt mobilitet og bedre bevæpning av sine
styrker. Disse medlemmer går inn for at
førstegangstjenesten for vernepliktige i Heimevernet, skal være
på 100 operative dager. Deretter skal mannskapene ha 5
dagers årlige øvelser i de 20 årene de
blir stående i rullene.
Komiteens medlem fra Høyre går
inn for følgende krigsstruktur:
Fagmilitære utredninger viser at Norge
som et minimum trenger 4 brigader for å kunne motstå et
begrenset angrep på Norge (som kan komme på relativt
kort varsel), og for å kunne opprettholde nødvendig
kompetanse og et nødvendig minimum av et rekrutteringsgrunnlag
for internasjonale operasjoner. NATOs anbefaling går i
samme lei. Dette betyr en og en halv brigade mer enn i Regjeringens
forslag. Dette medlem foreslår å gjøre
dette ved å komplettere brigaden på Østlandet
og opprettholde brigade 12 som er utgangsplassert i Trøndelag
("Trønderbrigaden"). Dette for å ha en virkelig
slagkraftig enhet i Midt-Norge, hvor også de største
amerikanske forhåndslagrene finnes.
Midt-Norge er også av andre grunner
et viktig strategisk område. Brig 12 er forøvrig
i dag en relativt vel utstyrt og nylig repøvet avdeling.
Etter dette medlems forslag vil da hovedelementene
i hæren være utgangsdisponert som følger:
– I Nord-Norge:
1 mobil divisjon med 2 brigader og 1 jegerregiment. Grensevakten.
– I Trøndelag: 1 brigade.
– På Østlandet:
Innsatsstyrke i en brigaderamme. H.M. Kongens Garde.
– Minimum 20 kompanier som disponeres
som tillegg til den øvrige struktur.
Etter forslag fra Willoch-kommisjonen vedtok
Stortinget i 1993 at antall MTB"er skulle reduseres fra
38 til 22. Av disse skulle det være 14 "gamle" i Hauk-klassen som
skulle oppdateres og 8 nye. Midt på 90-tallet vedtok Stortinget
så at man skulle gå igang med den nye serien,
ved å bygge et forseriefartøy. Klassen fikk navnet
Skjold og det ble lagt særlig vekt på å gi
den følgende egenskaper: Havgående, usynlig på radar
og høy hastighet. Samtidig fikk Kongsberg i oppdrag å utvikle et
nytt sjømålsmissil, (NSM) skreddersydd for norske forhold
som skulle ha de nye MTB"ene som sin hovedplattform. Det
er brukt store ressurser på å utvikle dette.
For 2 år siden var forseriefartøyet
ferdig og Stortinget (Arbeiderpartiet + Høyre)
vedtok at det skulle iverksettes et grundig testprogram av ett års
varighet, dersom prøvene var vellykket skulle serieproduksjonen
starte umiddelbart. Prøvene falt meget heldig ut. Arbeiderpartiet
valgte likevel å revurdere prosjektet i forbindelse med
Langtidsproposisjonen, og gikk her inn for å legge ned
hele MTB-våpenet.
Uten MTB"er, og kystartilleri som også foreslås
nedlagt, vil kysten legges svært åpen. Vår
sjømilitære krisehåndteringskapasitet
i våre enorme havområder vil reduseres til kystvakten
og i praksis 2 operative fregatter, en i syd og en i nord. Høyre
står derfor på sine tidligere vedtak i saken om
at serieproduksjon av Skjold-klassen iverksettes umiddelbart og
konstaterer at det under arbeidet med denne innstillingen er blitt
bred enighet om dette synet.
Vi har i senere år brukt ca. 3,6 mrd.
kroner på å bygge nye/modernisere kystartillerianlegg
samtidig som en rekke gamle er lagt ned. Den siste serien ble påbegynt i
1996 og blir ferdig til sommeren. Dette medlem finner
det meningsløst å vrake den betydelige forsvarskapasitet
disse fortene representerer og anbefaler at de legges i møllpose
inntil videre.
Videre foreslår dette medlem at
KNM Tyr videreføres i strukturen.
Nye kampfly til erstatning for F-16 må fases
inn fra og med ca. 2012. Forberedelser til kjøpet må startes opp
med det første. Type og endelig antall må bestemmes
senere. Vi har i dag 57 fly og dette medlem foreslår
at man inntil videre tar sikte på et antall av 60. Dette
medlem foreslår videre at man, i likhet med fregattanskaffelsen,
legger til grunn tilleggsfinansiering eventuelt med justerte krav
til gjenkjøp.
Vi har i dag 6 transportfly av typen Herkules.
De er gamle og i realiteten utslitt. Vedlikeholdet er dyrere enn å kjøpe
nye. For noen år siden hadde vi forhandlet ferdig en kontrakt
for kjøp av nye. Imidlertid trakk stortingsflertallet et
betydelig beløp inn fra forsvarsbudsjettets kapitel for
nyanskaffelser og kjøpet måtte kanselleres av
finansielle grunner. Høyre gikk inn for å kjøpe
nye med tilleggsfinansiering og justerte krav til gjenkjøp. Dette
medlem opprettholder dette standpunkt.
Regjeringen foreslår å redusere
antall HV-soldater fra 83 000 til 60 000. Dette er en ren "tenk-på-et-tall" øvelse.
Det ligger ingen vurdering av oppgaver/behov bak. En slik
analyse ble foretatt midt på 1990-tallet og konkluderte
med et behov for noe over 100 000. Dette medlem foreslår
at dagens nivå videreføres og at eventuelle endringer
må komme som resultat av en konkret vurdering av oppgaver
og behov.
Regjeringen foreslår også at
dagens 18 HV-distrikt reduseres til 14 ved sammenslåing.
En konkret vurdering viser at reduserte personellkostnader oppveies
av økte reisekostnader, slik at man sitter igjen med fremmedgjøring
som netto resultat. Dette medlem foreslår
derfor at dagens 18 HV-distrikt videreføres. Dette
medlem vil foreslå en tjenestetid på 6
måneder for førstegangsutdanning av HV-personell.
Dette medlem viser for øvrig
til oversikt over endringer i foreslått struktur under
pkt. 5.3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
inn for følgende krigsstruktur:
Basert på fagmilitære vurderinger
vil disse medlemmer går inn for en Hærstruktur
som gir Norge en mulighet til å stå imot et begrenset
angrep og som vil være i stand til å sikre en
innsetting av allierte styrker. En slik hærstruktur må minimum
være bygget opp om en divisjonsledelse og et antall brigader
som ikke må underskride 4, samt et antall støtteavdelinger.
Den struktur som er foreslått av Regjeringen er for liten
og vil ikke kunne makte en oppgave som beskrevet foran, samtidig
som avhengigheten av alliert støtte vil måtte øke
ytterligere. Med den foreslåtte struktur vil evnen til å holde
en bred kompetanse svekkes. Dette vil i sin tur gå ut over
evnen også til understøtte styrkeproduksjonen
for deltagelse i internasjonale operasjoner og redusere evnen til
gjenoppbygging av forsvaret om det skulle bli nødvendig. Disse
medlemmer vil derfor videreføre Brigade 12 som
mobiliseringsbrigade utgangsdipsonert i Trøndelag. Videre
må hærens innsatsstyrke på Østlandet
bygges opp til brigadenivå. Disse medlemmer går
derfor inn for følgende hovedelementer i Hæren:
– I Nord-Norge:
1 mobil divisjonsledelse med 2 brigader og 1 jegerregiment (Grensevaktstyrken).
– I Trøndelag: 1 mobiliseringsbrigade
Brig 12 i Trøndelag
– På Østlandet:
1 brigade (Forsvarets innsatsstyrke)
– Støttetropper, HM Kongens
Garde.
– Hele landet: Minimum 20 kompanier
som disponeres som tillegg til den øvrige struktur.
Utover Regjeringens forslag til krigsstruktur
vil disse medlemmer foreslå at de nylig
oppdaterte 14 HAUK klasse MTB"er videreføres i
dagens operative rolle. Det bygges og innfases en ny klasse MTB"er av
Skjold-klassen opptil totalt 8 fartøy. Fartøyene utrustes
som forutsatt med nye missiler av typen NSM som hovedvåpen
Regjeringen foreslår å avvikle kystartilleri av
typen 75 m.m. kanonfort, 120 m.m. Kanonfort samt 6 helt nye torpedo
og minefort. Disse fort og anlegg har medført investeringer
på til sammen ca. 4 mrd. kroner gjennom 90-årene. Disse
medlemmer vil derfor foreslå at 9 kystartillerifort
videreføres i "møllpose" inntil videre. Det samme
gjøres gjeldende for 6 torpedo og minefort.
Videre foreslår disse medlemmer at
KNM Tyr videreføres i strukturen.
Disse medlemmer foreslår å sikre
et nytt flykjøp til erstatning for dagens F-16 og foreslår
at det etableres en ny generasjon kampfly på 60 fly.
For at dette skal kunne realiseres, vil det
måtte treffes prinsipielle beslutninger om en slik anskaffelse
snart og innen 4-årsperioden for å kunne innfase
disse før dagens F-16 flåte er foreldet frem mot
2015. Disse medlemmer forutsetter at type, anskaffelsestidspunkt
og endelig antall avklares etter fagmilitære vurderinger. Disse
medlemmer forutsetter at flykjøpet i sin helhet
gjennomføres som et prosjekt som finansieres utenom den
ordinære ramme for forsvarsbudsjettet, og forutsetter at
krav om gjenkjøp justeres på bakgrunn av landets
aktuelle økonomiske og sysselsetningsmessige situasjon. Disse
medlemmer erkjenner at dagens flåte på 6
transportfly forlengst burde ha vært skiftet ut. Det forutsettes
derfor at nye fly kjøpes og finansieres på samme
måte og under de samme betingelser som er beskrevet for
jagerflykjøp.
Regjeringens forslag om å redusere
HV til 60 000 mann aksepteres ikke. Disse medlemmer vil
foreslå å videreføre dagens struktur
med ca. 83 000 mann. Disse medlemmer går
videre imot forslaget om reduksjoner i antall HV-distrikter og opprettelse
av Forsvarsdistrikter og foreslå å videreføre
dagens 18 HV-distrikt. Disse medlemmer vil foreslå en
tjenestetid på 6 måneder for førstegangsutdanning
av HV-personell.
Usikkerheten i framtidens risiko- og trusselbildet innebærer
at Forsvaret må kunne løse et bredt spekter av
oppgaver. Det er derfor nødvendig å ha styrker
som er anvendelige for hele konfliktskalaen. Samtidig gjør begrensede
ressurser det nødvendig med strenge prioriteringer.
Den mest sannsynlige anvendelsen av norske styrker er
håndtering av episoder og kriser i Norges nærområder,
samt deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner. Den type fleksible
og mobile styrker med kort reaksjonstid som er nødvendig
for slike oppgaver, er imidlertid også anvendelige i mindre
sannsynlige, men mer alvorlige krigsscenarier. En betydelig del
av Forsvarets mobile styrker vil derfor være innrettet
mot å kunne bidra til å løse begge sett
med oppgaver, nasjonalt og internasjonalt, på kort varsel.
De mest prioriterte av disse utgjør Forsvarets innsatsstyrke
(FIST), se St.meld. nr. 38 (1998-1999), jf. Innst. S. nr. 152 (1999-2000).
Andre styrker vil ha lengre reaksjonstid eller inngå i
det landsdekkende territorialforsvar, og bare kunne anvendes nasjonalt.
Større utfordringer mot norsk sikkerhet vil som i dag bare
kunne møtes av norske enheter i samarbeid med våre
allierte.
I tråd med Defence Capabilities Initiative
moderniseres NATO-landenes militære styrker med vektlegging
av mobilitet, utholdenhet, fleksibilitet, overlevelsesevne og ledelse.
For å skape balanse i de nasjonale bidragene til NATO er
det satt fokus på de områder der alliansen som
helhet har identifisert mangler. Enkelte av manglene dekkes gjennom
reviderte nasjonale prioriteringer i styrkestrukturen, andre søkes
ivaretatt gjennom ulike former for flernasjonalt samarbeid. Disse prosessene
vil stå sentralt også i utviklingen av det norske
forsvarets styrkestruktur over tid. Behovet for å råde
over en relativt balansert nasjonal kapasitet, og behovet for å beholde økonomisk
handlefrihet i omleggingsperioden, gjør imidlertid at Regjeringen
velger å ikke anbefale tidspunkt for innførsel
av nye strukturelementer før det er klart hvilke innsparinger
omleggingen gir.
En nærmere beskrivelse av de operative
enheter og utdanningsorganisasjoner i Landforsvaret, Sjøforsvaret,
Luftforsvaret og systemer på felles nivå er gitt
i proposisjonen på s. 39-43.
Det foreslås at Forsvarets styrkestruktur
innen 2005 endres som følger:
Hæren |
Dagens struktur | Ny struktur |
| |
1 mobil divisjon med 3
brigader | 1 mobil divisjon med 2
brigader |
3 selvstendige brigader | |
Telemark bataljon | Innsatsstyrke i en brigaderamme |
H M Kongens Garde | H M Kongens Garde |
4 jegerbataljoner | 1 jegerforband |
Grensevakten | Grensevakten |
20 feltbataljoner | Inntil 20 feltkompanier |
Støtteavdelinger | Støtteavdelinger |
|
Sjøforsvaret |
Dagens struktur | Ny struktur |
| |
4 fregatter | 5 nye fregatter med helikoptre
under innfasing |
10 undervannsbåter | 6 undervannsbåter |
14 missiltorpedobåter | (et mindre antall missiltorpedobåter
beholdes i perioden) |
9 mineryddere | 8 mineryddere |
2 mineleggere | 1 minelegger virker som
logistikkfartøy inntil 2008 |
1 depotfartøy | |
Sjøforsvaret |
Dagens struktur | Ny struktur |
Sjøminer/minefelt | Sjøminer |
5 landgangsfartøyer | |
9 kystartillerifort | |
6 undervannsanlegg | |
9 lette missilbatterier | 1 kystjegerkommando |
Minedykkere | 1 minedykkerkommando med
støttefartøy |
Kystvakten med helikoptre | Kystvakten med helikoptre |
Diverse støttefartøyer | Diverse støttefartøyer |
| |
Luftforsvaret |
Dagens struktur | Ny struktur |
| |
58 kampfly | 48 (+10) kampfly |
3 EK- og kalibreringsfly | 3 EK- og kalibreringsfly |
4+2 maritime patruljefly | 4+2 maritime patruljefly |
6 transportfly | 6 transportfly |
18 transporthelikoptre | 18 transporthelikoptre |
4 hovedbaser | 2 basesett |
8 deployeringsbaser | 2 hovedflystasjoner |
| 4 flystasjoner |
| 6 mobiliseringsflystasjoner |
6 NASAMS-batterier (luftvern) | NASAMS-grupper (luftvern) |
Redningshelikoptertjenesten | Redningshelikoptertjenesten |
| |
Felles + Heimevernet |
Dagens struktur | Ny struktur |
| |
2 fellesoperative hovedkvarter | 1 fellesoperativt hovedkvarter
med underlagte landsdelskommandoer |
Kommando- og kontrollorganisasjon | Kommando- og kontrollorganisasjon |
Spesialstyrker | Spesialstyrker |
Heimevernet (83.000 soldater) | Heimevernet (60 000 soldater) |
| |
Den foreslåtte strukturen vil ha et
betraktelig mindre omfang enn tidligere, men vil være bedre
tilpasset de aktuelle utfordringer.
Strukturen vil inneholde et økt antall
elementer som vil være tilgjengelig på kort varsel,
både for nasjonale og internasjonale oppgaver. Enhetene
vil også inneha en høyere grad av operativ fleksibilitet
enn tidligere, ved at de kan brukes til flere og ulike typer oppgaver. En
slik fleksibilitet er avgjørende i lys av reduksjonene i
strukturens omfang. Fleksibiliteten bidrar til å skape en
relativt balansert struktur som evner å ivareta de ulike
fredstidsoppgaver og møte utfordringer innenfor den lavere
delen av krisespekteret.
Strukturens begrensede størrelse, og
det faktum at de ulike oppgavene i stor grad vil nødvendiggjøre
bruk av de samme strukturelementene, kombinert med at flere og ulike
oppgaver eller utfordringer kan opptre samtidig, har imidlertid
negative konsekvenser for strukturens utholdenhet og evne til å løse
flere oppgaver samtidig, særlig dersom disse er av samme
type. I tillegg vil strukturen ha klare begrensninger med hensyn
til Norges evne til effektivt å kunne håndtere
større utfordringer mot norsk sikkerhet på egenhånd.
For å oppnå en tilstrekkelig operativ evne og
utholdenhet til å møte mer alvorlige og omfattende
utfordringer må Norge som i dag basere seg på flernasjonalt
samarbeid og allierte forsterkninger.
Det framtidige forsvar vil være godt
i stand til å møte de ulike utfordringer Norge
står overfor som en maritim nasjon med en lang kyst og
ansvar for store havområder. De nye fregattene med helikopterkapasitet
vil etter hvert gi betydelig forbedret operativ evne sammenliknet
med dagens situasjon. Omorganiseringen av kystartilleriet til en
mer mobil kystjegerkommando vil gi økt fleksibilitet. Den
nye helikopterkapasiteten vil gi kystvakten økt overvåkingskapasitet
og operativ evne. Den nye sjøgående taktiske stab
gir Sjøforsvaret økt evne til samordnet ledelse
av ulike styrkeelementer, både i nasjonale farvann og ved
internasjonale operasjoner.
På luftsiden gir jagerflyene på grunn
av sin lange rekkevidde, høye hastighet, korte reaksjonstid
og store slagkraft en betydelig operativ fleksibilitet. Flyene gjennomgår
i dag sin "midtlivsoppdatering", noe som sammen med luft-til-bakkekapasiteten
vil forbedre deres operative evne betydelig. Dette, sammen med økt
deployerbarhet, gir Luftforsvaret en bedret evne til innsats både
i og utenfor Norge. I tillegg vil Luftforsvaret med sine helikoptere
og C-130 ivareta en viss transportkapasitet. Ved større
behov må imidlertid denne forsterkes med leie eller rekvirering
av sivile fly og helikoptere.
I sum vil sjø- og luftstrukturen ha
en god operativ kapasitet og høy grad av fleksibilitet.
De fleste styrkeelementene vil være anvendbare til flere
oppgaver, og på en tilfredsstillende måte dekke
spekteret fred, krise og krig. De vil også være
godt tilpasset fellesoperasjoner og operativt samvirke med våre
allierte. Dette gjelder spesielt for de to forsvarsgrenenes bidrag
til Forsvarets innsatsstyrke.
Hærens bidrag til Forsvarets innsatsstyrke
vil delvis være stående, delvis bestå av
enheter med personell på beredskapskontrakt. Deler av styrken
kan til enhver tid være engasjert i internasjonale operasjoner
i utlandet. Styrken vil ha til dels meget god reaksjonsevne og er derfor
spesielt tilpasset krisehåndtering. Utrykningsstyrken vil
til enhver tid tilfredsstille NATOs krav til IRF-beredskap. Alle
enhetene i innsatsstyrken vil kunne settes inn i operasjoner i Norge,
også innenfor en brigaderamme.
Deler av Hærens struktur vil hovedsakelig
være rettet mot behovet for å ivareta nasjonale
oppgaver i alvorlige kriser og krig. Bortsett fra Hærens
bidrag til Forsvarets innsatsstyrke vil styrkeelementene i liten grad
være tilgjengelige for bruk internasjonalt. Videre vil
bare deler av strukturen være raskt tilgjengelig i tilfelle
nasjonale kriser i fredstid. Den lavere reaksjonsevnen til deler
av strukturen gir klare operative begrensninger, spesielt i situasjoner
der en hurtig reaksjon er påkrevet. Samtidig har hærstrukturens
begrensede størrelse negative konsekvenser for dens utholdenhet
i alvorlige og mer langvarige krisesituasjoner og i krig.
For å ivareta Forsvarets evne til territorialforsvar
vil Heimevernet være en viktig faktor. Omfanget vil bli noe
mindre, men styrkene vil være bedre utstyrt og trent. Deres
desentraliserte organisasjon og egenart gjør HV-styrkene
godt egnet til å møte en rekke av de ulike sikkerhetsutfordringene
som Norge eventuelt kan bli stilt overfor.
Forbedret organisering og et noe økt
omfang av spesialstyrker øker Forsvarets evne til å løse
en rekke oppgaver, både nasjonalt og internasjonalt.
Fellesoperativt hovedkvarter vil på en
effektiv måte kunne samordne territorialforsvaret med de
andre delene av styrkestrukturen, og vil sammen med etterretningstjenesten
sikre både politiske og militære ledere en tilstrekkelig
og samlet situasjonsoversikt etter behov.
Komiteen har merket
seg at den foreslåtte strukturen vil ha et betraktelig
mindre omfang enn tidligere, men at Regjeringen mener at den vil
være bedre tilpasset de fremtidige utfordringer.
Komiteen har videre merket seg
at den foreslåtte strukturen vil inneholde et økt
antall elementer som vil være tilgjengelig på kort
varsel.
Komiteen er bekymret over strukturens
begrensede omfang og det faktum at de ulike oppgavene i stor grad
vil nødvendiggjøre bruk av de samme strukturelementene
kombinert med at det kan bli behov for å løse flere
oppgaver samtidig. Komiteen ser alvorlig på at dette
kan ha negative konsekvenser for strukturens utholdenhet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, finner det i tillegg
urovekkende at den foreslåtte strukturen har klare begrensninger
med hensyn til Norges evne til å kunne håndtere
større utfordringer mot norsk sikkerhet på egenhånd.
Flertallet peker på at
med den foreslåtte strukturen vil avhengigheten av allierte
styrker øke for å oppnå en tilstrekkelig
operativ evne og utholdenhet til å møte mer alvorlige
utfordringer mot Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet konstaterer
at strukturens kapasitet vil være bedre enn yteevnen til
dagens struktur, og betraktelig bedre enn det som vil være
situasjonen i 2005 dersom en dramatisk omstilling av Forsvaret ikke
gjennomføres.
Disse medlemmer er ikke enige
i at omleggingen av Forsvaret vil føre til en større
avhengighet av våre allierte. Denne avhengigheten har vært
en realitet i flere tiår, og vil fortsatt være
det - det som er viktig er at Forsvaret gjennom den anbefalte modernisering
vil bli bedre i stand til både å møte
mindre utfordringer på egen hånd, og til å møte
større utfordringer sammen med våre allierte.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil påpeke at Regjeringens foreslåtte
struktur øker avhengigheten av våre allierte. Derfor
kan det umulig være riktig at denne strukturens kapasitet
er bedre enn yteevnen til dagens struktur.
Komiteen mener sjø-
og luftstrukturen må ha en god operativ kapasitet og høy
grad av fleksibilitet, samt være tilpasset til å delta
i fellesoperasjoner og samvirke med våre allierte. Dette
gjelder spesielt de to forsvarsgrenenes bidrag til Forsvarets innsatsstyrke. Komiteen vil
understreke at dette også må være et mål
for nasjonale "in-place"-styrker.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger
proposisjonens forslag til grunn for sitt opplegg til ny struktur.
Imidlertid anser disse medlemmerat
MTB-våpenet bør videreføres, gjennom
et lite antall MTB Hauk videreføres og deretter gradvis erstattes
av 6 fartøyer av MTB Skjold-klassen med neste fartøy
i 2003. Disse medlemmer anser også at Heimevernet
bør videreføres med 83 000 mannskaper, og at dagens
Heimevernsdistrikter bør opprettholdes. Disse medlemmer understreker
at en større del av HV-områdene må forberedes
på oppdrag som krever betydelig fleksibilitet og mobilitet
innen forsvarsdistriktet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet legger følgende struktur til grunn
for sitt primære opplegg til ny struktur:
Hæren |
Ny struktur (St.prp.) | Endringer |
| |
1 mobil divisjon med 2
brigader | Brig 12 (Trønderbrigaden) |
| |
Innsatsstyrke i en brigaderamme | |
H M Kongens Garde | |
1 jegerforband | Økning i antall
jegere |
Grensevakten | |
Inntil 20 feltkompanier | Betydelig flere feltkompanier |
Støtteavdelinger | |
|
Sjøforsvaret |
Ny struktur (St.prp.) | Endringer |
| |
5 nye fregatter med helikoptre
under innfasing | |
6 undervannsbåter | |
(et mindre antall missiltorpedobåter
beholdes
i perioden) | Videreføre MTB
som strukturelement. 14 HAUK-klassen, gradvis innfasing av SKJOLD-klasse |
8 mineryddere | |
1 minelegger virker som
logistikkfartøy inntil 2008 | |
| |
Sjøminer | |
| 9 kystfort beholdes i møllpose |
| 6 undervannsanlegg beholdes
i møllpose |
| |
1 kystjegerkommando | Kystjegerutdanning også i
sør |
1 minedykkerkommando med
støttefartøy | |
Kystvakten med helikoptre | |
Diverse støttefartøyer | 3 LGF, hvorav 1 operativ |
| KNM Tyr videreføres |
| |
Luftforsvaret |
Ny struktur (St.prp.) | Endringer |
| |
48 (+10) kampfly | |
3 EK- og kalibreringsfly | |
4+2 maritime patruljefly | |
6 transportfly | |
18 transporthelikoptre | |
2 basesett | |
2 hovedflystasjoner | |
4 flystasjoner | |
6 mobiliseringsflystasjoner | |
NASAMS-grupper (luftvern) | |
Redningshelikoptertjenesten | |
| |
Felles + Heimevernet |
Ny struktur (St.prp.) | Endringer |
| |
1 fellesoperativt hovedkvarter
med underlagte
landsdelskommandoer | Som proposisjon, men FOHK
på Reitan, Bodø Ledelsesstrukturen
i Forsvarets strategiske ledelse reduseres med ytterligere 600 personell,
reduksjon i FLO med ytterligere 800 personell |
Kommando- og kontrollorganisasjon | |
Spesialstyrker | |
Heimevernet (60 000 soldater) | Økning til 83
000 |
| |
Komiteens medlem fra Høyre legger
følgende struktur til grunn for sitt primære opplegg
til ny struktur:
Hæren |
Ny struktur (St.prp.) | Endringer |
| |
1 mobil divisjon med 2
brigader | BRIG 12 brigade (Trøndelag) |
| FIST-H som brigade |
Innsatsstyrke i en brigaderamme | |
H M Kongens Garde | |
1 jegerforband | |
Grensevakten | |
Inntil 20 feltkompanier | |
Støtteavdelinger | |
|
Sjøforsvaret |
Ny struktur (St.prp.) | Endringer |
| |
5 nye fregatter med helikoptre
under innfasing | |
6 undervannsbåter | |
(et mindre antall missiltorpedobåter
beholdes
i perioden) | 14 HAUK-klasse beholdes
til levealder ca. 2015 8 nye SKJOLD-klasse |
8 mineryddere | |
1 minelegger virker som
logistikkfartøy inntil 2008 | |
| |
Sjøminer | |
| 9 KA-fort beholdes i møllpose |
| 6 undervannsanlegg beholdes
i møllpose |
| 3 LGF videreføres |
1 kystjegerkommando | |
1 minedykkerkommando med
støttefartøy | |
Kystvakten med helikoptre | |
Diverse støttefartøyer | KNM TYR videreføres |
| |
Luftforsvaret |
Ny struktur (St.prp.) | Endringer |
| |
48 (+10) kampfly | 12 ekstra fly (I alt 60
kampfly), kjøpes utenfor rammen |
3 EK- og kalibreringsfly | |
4+2 maritime patruljefly | |
6 transportfly | Nye kjøpes eventuelt
i pakke utenfor rammen |
18 transporthelikoptre | |
2 basesett | |
2 hovedflystasjoner | |
4 flystasjoner | |
Luftforsvaret |
Ny struktur (St.prp.) | Endringer |
6 mobiliseringsflystasjoner | |
NASAMS-grupper (luftvern) | |
Redningshelikoptertjenesten | |
| |
Felles + Heimevernet |
Ny struktur (St.prp.) | Endringer |
| |
1 fellesoperativt hovedkvarter
med underlagte
landsdelskommandoer | |
Kommando- og kontrollorganisasjon | |
Spesialstyrker | |
Heimevernet (60 000 soldater) | Økning til 83
000 |
| |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
følgende struktur til grunn for sitt primære opplegg
til ny struktur:
Hæren |
Ny struktur (St.prp.) | Endringer |
| |
1 mobil divisjon med 2
brigader | |
| |
Innsatsstyrke i en brigaderamme | BRIG 12 (Trøndelag) |
H M Kongens Garde | FIST-H som brigade |
1 jegerforband | |
Grensevakten | |
Inntil 20 feltkompanier | |
Støtteavdelinger | |
|
Sjøforsvaret |
Ny struktur (St.prp.) | Endringer |
| |
5 nye fregatter med helikoptre
under innfasing | Inntil 14 HAUK-kl. videreføres |
6 undervannsbåter | SKJOLD-kl. innfases |
(et mindre antall missiltorpedobåter
beholdes
i perioden) | |
8 mineryddere | |
1 minelegger virker som
logistikkfartøy inntil 2008 | |
| |
Sjøminer | 3 LGF videreføres |
| 3 stk. 120 mm, 6 stk. 75
m.m. KA videreføres i møllpose |
| 6 Torpedo-/mineanlegg
videreføres i møllpose |
| |
1 kystjegerkommando | KNM TYR videreføres |
1 minedykkerkommando med
støttefartøy | |
Kystvakten med helikoptre | |
Diverse støttefartøyer | |
| |
Luftforsvaret |
Ny struktur (St.prp.) | Endringer |
| |
48 (+10) kampfly | 60 nye kampfly anskaffes
utenfor rammen |
3 EK- og kalibreringsfly | |
4+2 maritime patruljefly | |
6 transportfly | Nyanskaffes
utenfor rammen |
Luftforsvaret |
Ny struktur (St.prp.) | Endringer |
18 transporthelikoptre | |
2 basesett | |
2 hovedflystasjoner | |
4 flystasjoner | Rygge videreføres
(5 stk.) |
6 mobiliseringsflystasjoner | |
NASAMS-grupper (luftvern) | |
Redningshelikoptertjenesten | |
| |
Felles + Heimevernet |
Ny struktur (St.prp.) | Endringer |
| |
1 fellesoperativt hovedkvarter
med underlagte landsdelskommandoer | |
Kommando- og kontrollorganisasjon | |
Spesialstyrker | |
Heimevernet (60 000 soldater) | Økning til 83
000 |
| |
Komiteen er enig i
at utvikling innen militærteknologi må tillegges
vekt og er enig i at dette jevnlig legges til grunn for enkelte
brigaders organisasjon og materiellstatus.
Når det gjelder mobiliserbare støtteavdelinger
legger komiteen til grunn at dette skal utgjøres
av to avdelinger for vertslandsstøtte (HNS) til allierte
forsterkninger til Norge.
Videre vil komiteen at de foreslåtte
støttestrukturene inkorporeres under landsdelskommandoene
for å støtte så vel mobile styrker som
territorialdelen av landforsvaret.
Komiteen forutsetter at HV fortsatt
skal bestå av 83 000 personell og forbli organisert i distrikter,
avsnitt og områder, og at HV-distriktssjefer blir territoriale sjefer
i fred, krise og krig direkte underlagt respektive landsdelskommandoer.
Dagens 18 HV-distrikter videreføres. Det opprettes planelementer
i HV-stabene, hovedsakelig innenfor dagens personellrammer. Komiteen slår
dermed fast at HV med dette utgjør det territorielle landforsvar.
Komiteen forutsetter at HVs oppdrag,
bemanningssammensetning og utrustning vil måtte vurderes
i planperioden.
Komiteen forutsetter at overtallig
vernepliktbefal og spesialister stilles til disposisjon for HV fra øvrige forsvarsgrener.
Komiteen er enig i at en del
HV-områder må forberedes på oppdrag som
krever betydelig fleksibilitet og mobilitet. Komiteen forutsetter
at frigitt relevant utstyr overføres vederlagsfritt fra
Forsvaret for øvrig til HV.
Komiteen forutsetter at de selvstendige
feltkompaniene settes opp av kamptroppen UKS og inngår som
en del av de øvrige mobiliseringsstyrker eller som selvstendige
enheter.
Komiteen er enig i at noen av
enhetene øremerkes for forsterking av Troms og Finnmark
og at andre kan forsterke HNS-avdelinger eller øremerkes
for spesielle oppgaver.
Komiteen er enig i at Hærens
Krigsskole videreføres på Linderud Leir i Oslo.
Forsvarets ledelses- og kommandoapparat framstår
i dag som for omfangsrikt og ressurskrevende sett i forhold til
Forsvaret for øvrig. Ved de reduksjoner i Forsvarets organisasjon
og struktur som nå skal gjennomføres, må derfor
reduksjonene i Forsvarets øverste ledelse være
mer omfattende enn i Forsvaret for øvrig. Forsvarsdepartementet,
Forsvarets overkommando og de to forsvarskommandoene skal derfor
reduseres i omfang med minst netto 30 pst., eller minst 700 årsverk.
Etterretningsstaben og Sikkerhetsstaben holdes her utenfor da disse
er gjenstand for egne omorganiseringsprosesser.
Regjeringen mener at ledelsen av Forsvaret på strategisk
nivå må styrkes. For å oppnå en
størst mulig forbedring, anser Regjeringen det nødvendig
med en betydelig omorganisering av hele Forsvarets ledelse på strategisk
nivå, det vil si Forsvarsdepartementet og Forsvarets overkommando.
Det anbefales derfor at Forsvarets overkommando legges
ned, mens forsvarssjefen inntar rollen som både øverste
militære rådgiver i et sivil-militært
integrert departement og synlig sjef for Forsvarets militære organisasjon.
Det utvidede forsvarsdepartement skal håndtere helheten
av ledelsen av Forsvaret på strategisk nivå. Samtidig
skal oppgaver, myndighet og ressurser i større grad enn
i dag delegeres til de lavere nivåer i organisasjonen.
Det er etter Regjeringens syn viktig at Stortinget
og offentligheten har tilgang til kvalifiserte og uavhengige fagmilitære
synspunkter. Det vil bli vurdert ordninger for å gjøre
dette mulig.
Regjeringen anser at den anbefalte ordningen
vil gi departementet en betydelig styrket evne både til
strategisk planlegging, ledelse, styring og kontroll over Forsvaret,
til internasjonalt sikkerhets-, forsvars- og militærpolitisk
samarbeid og til å fungere som et effektivt apparat for
politisk ledelse i fred, krise og krig. Samtidig vil omorganiseringen
gi personellreduksjoner i Forsvarsdepartementet og Forsvarets overkommando på minimum
40 pst.
Regjeringen anbefaler betydelige endringer og reduksjoner
i Forsvarets kommandostruktur. Tiltakene er ment å tilpasse
kommandostrukturen til de nye rammebetingelsene som ligger i en
mindre forsvarsstruktur og utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologien.
Framtidens nasjonale kommandostruktur vil bestå av ett
nasjonalt fellesoperativt hovedkvarter med to landsdelskommandoer
og åtte forsvarsdistrikter. Den nasjonale støtte
til NATOs JHQ og CAOC i Norge videreføres med uforandret
kvalitet.
Det nasjonale Fellesoperative hovedkvarteret
anbefales lokalisert til Jåttå ved Stavanger.
FOHK skal føre operativ kommando over tildelte styrker
nasjonalt og internasjonalt, og ivareta planlegging og ledelse av
fellesoperasjoner. Samtidig skal det ivareta grensesnittet mot NATO
på operativt nivå, og støtte og ved behov forsterke
JHQ North.
For å avlaste FOHK og for å unngå et
uhensiktsmessig stort kontrollspenn, anbefales det opprettet to landsdelskommandoer,
en for Nord-Norge på Reitan og en for Sør-Norge
i Trondheim. Disse skal kunne føre kommando over tildelte
styrker og forsvarsdistrikter og ha ansvaret for den overordnede
koordinering i forhold til sivile myndigheter i henholdsvis Sør-
og Nord-Norge. I tillegg skal kommandoen på Reitan være
nasjonal krisestyringskommando for nordområdene, og i denne
sammenheng kunne ivareta suverenitetshevdelse og episode- og krisehåndtering.
Den må for dette formål ha kapasitet til situasjonsoversikt
i sitt ansvarsområde og til i et begrenset tidsrom å kunne lede
operasjoner med styrker fra alle forsvarsgrener. Den skal også med
forsterkning kunne fungere som framskutt kommandoplass for øverstkommanderende ved
FOHK.
Den anbefalte kommandostrukturen vil gi enklere kommandolinjer
og færre enheter, samtidig som den muliggjør innsparinger
i antall årsverk på over 40 pst.
Komiteen er enig i
at det innenfor en fremtidig struktur vil være nødvendig
med reduksjoner i administrative ledd og en konsentrasjon av virksomhet
der dette gir en klar økonomisk gevinst.
Komiteen vil allikevel peke på at
omlegginger i fredsstrukturen som krever store nyinvesteringer for å oppnå konsentrert
virksomhet må vurderes nøye.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet og
Senterpartiet, vil ikke organisere ledelsesstrukturen gjennom
en ordning som betyr at Forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner
integreres i FD, men vil forslå en løsning der
FD og FO samlokaliseres i tråd med Forsvarssjefens tilråding. Flertallet forutsetter
at Forsvarssjefens nåværende instruks videreføres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
Regjeringens forslag om at Forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner
integreres i Forsvarsdepartementet. Disse medlemmer mener
at dette vil utgjøre den best mulige løsning både
når det gjelder en styrking av FDs evne til strategisk
planlegging for Forsvaret, evne til internasjonal sikkerhets-, forsvars-
og militærpolitisk samarbeid og evne til krisehåndtering. Videre
er disse medlemmer av den oppfatning at en slik modell
vil gi de største innsparingene både på personellkostnader
og kostnader knyttet til eiendom, bygg og anlegg.
Disse medlemmer vil spesielt
påpeke at opprettelsen av et integrert departement vil
være meget viktig for muligheten for å gjennomføre
en vellykket omlegging i perioden. Dette forutsetter at etableringen
av et integrert departement skjer noe raskere enn Regjeringen legger
opp til, noe disse medlemmer vil komme tilbake til
i sine merknader til kap. 7. En slik raskere gjennomføring
av reformene i ledelsesapparatet vil også ha den fordel
at det vil frigjøre innsparinger på driftssiden
raskere enn Regjeringen har lagt opp til.
Disse medlemmer vil peke på at
dette medfører at Forsvarssjefen skal inngå i
FD og at han i den sammenheng skal ivareta rollen som øverste
militære rådgiver innenfor en integrert sivil-militær
struktur. Samtidig understreker disse medlemmer at
den skisserte løsning innebærer at Forsvarssjefen
også skal være en sterk og synlig etatsjef for
Forsvaret.
Disse medlemmer viser til at
en slik reform medfører at Norges forsvarsledelse får
en hovedstruktur som samsvarer med flertallet av NATO-landene og de
fleste vestlige demokratier.
Komiteen legger til
grunn at Stortinget får seg forelagt forslag om Generalinspektørenes
plass i den nye forsvarsledelsen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger
til grunn at generalinspektørens plass i den nye forsvarsledelsen
avgjøres i samarbeid mellom Forsvarsjefen og departementet.
Komiteen er enig i
at Forsvarets ledelse- og kommandoapparat i dag er for omfangsrikt
og ressurskrevende i forhold til Forsvaret for øvrig. Dette
innebærer at reduksjonene i ledelsesapparatet vil måtte
bli vesentlig mer omfattende relativt sett enn i Forsvaret for øvrig. Komiteen viser
i denne sammenheng til Innst. S. nr. 150 (1992-1993), jf. St.meld.
nr. 16 (1992-1993) der det ble pålagt et kutt i ledelsesapparatet
på 25 pst. Komiteen konstaterer at dette
målet ikke ble nådd. Komiteen ser
det derfor som avgjørende at reduksjoner nå foregår
under det høyeste forsvarlige tempo.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker
at dette styrker argumentasjonen for en radikal omlegging av ledelsesapparatet,
slik dette anbefales i proposisjonen, gjennom nedleggelse av Forsvarets
overkommando og integrering av Forsvarssjefen og hans strategiske
funksjoner i Forsvarsdepartementet.
Komiteen forutsetter
en nedbemanning som reflekterer den fremtidige struktur så vel
i FO som i FD. Komiteen forutsetter at dette skjer
med minimale investeringer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet,
er uavhengig av modellvalg, enig med Regjeringen i at FD, FO og
de to forsvarskommandoene reduseres med minst 30 pst. eller minst
700 årsverk.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet understreker at nettoreduksjonene
i FD og FO bør være på minimum 40 pst.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Høyre går inn for at personellreduksjonene i
det som i dag er FD og FO skal føre til en mer-innsparing
i årlige driftsutgifter på 75 mill. kroner relativt
til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet mener at Forsvarets totale ledelsesstruktur
må kunne reduseres med om lag 600 stillinger ut over Regjeringens
opplegg til strategisk-, operativ- og produksjonsledelse. Forsvarets strategiske
ledelse må konsentrere seg om strategisk planlegging, ledelse,
styring og kontroll.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at det skjer en reduksjon i Forsvarets ledelsesstruktur utover
Regjeringens opplegg tilsvarende minst 200 mill. kroner årlig."
Komiteen understreker
at det er helt avgjørende at personellreduksjoner er reelle
netto-reduksjoner, slik at de fører til faktiske reduksjoner
i Forsvarets totale driftsutgifter.
Komiteen er enig i at etterretningsstaben
og sikkerhetsstaben ikke inngår i måltallene,
men gjennomgår egne omorganiseringsprosesser.
Komiteen er enig i at Forsvarets
overkommando legges ned i sin nåværende form,
og at den nye forsvarsledelsen organiseres slik at evnen til strategisk planlegging
og ledelse styrkes, samt at helhetlig ledelse av Forsvaret blir
en hovedoppgave. Det forutsettes at oppgaver, myndighet og ressurser
i større grad enn i dag delegeres til lavere nivå i
organisasjonen.
Komiteen anser at fredsorganisasjonen
bør utvikles slik at den i størst mulig grad trimmes
for å gi krigsorganisasjonen de ytelser som er nødvendig. Samtidig
er det klart at fredsorganisasjonen, gjennom å bygge opp
rundt et vernepliktsforsvar ikke i ett og alt vil kunne finne sin
plass i krigsorganisasjonen . Det bør imidlertid ut over
det produksjonsmessige, siktes mot at en så stor del som
mulig av fredsorganisasjonen finner sin plass i krigsorganisasjonen. Komiteen legger derfor
til grunn at kadreorganiserte avdelinger utvikles slik at overgangen
fra freds- til krigsstruktur blir enklest mulig.
Forsvaret har gjennom 1990-årene brukt
store ressurser på å forbedre logistikkprosessene.
Erfaringer fra internasjonale operasjoner de senere år
har vist at logistikk i operasjoner utenfor norsk territorium i fredstid
byr på nye utfordringer. Derfor legges det vekt på å iverksette
nye løsninger som skal bidra til å sikre at vi
er i stand til å understøtte de operasjoner vi
deltar i på en tilfredsstillende måte. Også nasjonalt
står Forsvaret overfor store utfordringer innen logistikkområdet.
I løpet av de senere år er det foretatt stadige
reduksjoner i Forsvarets lagre. Dette er delvis en konsekvens av
at en ikke har prioritert å gjenanskaffe alt materiell som
er tatt ut av lagrene, delvis at det har vært et behov for å nedjustere
lagernivåene slik at det er samsvar mellom forsvarsstrukturens
omfang og lagerbeholdningene.
I lys av de planlagte endringene i Forsvarets
organisasjon og struktur samt den teknologiske og samfunnsmessige
utvikling, er det behov for en grundig gjennomgang av framtidige
lagerbehov. Det er også nødvendig å utvikle
et helhetlig logistikkonsept basert på forventet forsvarsstruktur
etter år 2005. Det vil derfor i løpet av 2001
bli igangsatt et arbeid ved FFI, i samarbeid med relevante fagmiljøer
i Forsvaret, for å utrede nærmere hvordan et slikt
konsept kan utvikles og iverksettes.
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er organisert som
et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet med særskilte
fullmakter og eget bredt sammensatt styre. Instituttet skal drive
forskning og utvikling for Forsvaret, og være rådgiver
for Forsvarets politiske og militære ledelse, spesielt
om trekk ved den vitenskapelige og militærtekniske utvikling
som kan påvirke forutsetningene for sikkerhetspolitikken
eller forsvarsplanleggingen. FFI har en meget bred prosjekt-portfølje,
som spenner fra materiellrettede konseptstudier på totalsystemnivå til
grunnlagsstudier og oppdrag fra Forsvaret, FD og til dels andre
departementer. FFI spiller en viktig rolle i utviklingen av norsk
høyteknologi, og utvikling av materiell for produksjon
i norske bedrifter utgjør i dag omkring 10 pst. av FFIs
virksomhet.
Flere utviklingstrekk kan få konsekvenser
for FFIs omfang og oppgaver i framtiden. Det blir stadig viktigere å utnytte
sivil teknologi for militære formål, samtidig
som sårbarhetssamfunnet og endringer i trussel- og risikobildet
skaper nye utfordringer, jf. kap. 3. Endrede rammebetingelser vil
føre til økt flernasjonalt militært samarbeid,
f.eks. gjennom DCI om blant annet forskning, utvikling og anskaffelse
av militært materiell og utstyr. Dette, sammen med kravene
om evne til operativt samvirke med våre allierte og andre
samarbeidspartnere, gjør særnorske løsninger
mindre aktuelle enn før. Disse utviklingstrekkene gjør
ikke nødvendigvis militær forskning og utvikling
mindre relevant, men kan tilsi endringer i virksomheten. Blant annet
blir det stadig viktigere å ha kompetanse til å vurdere
hvordan utviklingen innen sivil teknologi kan gjøres relevant
for militære formål, og samtidig bidra til at militær
teknologi kan utnyttes i utvikling av norske høyteknologiske
sivile produkter.
Forsvaret må også i framtiden
ha tilgang til kompetanse for å kunne gjennomføre
nødvendig utvikling og tilpasning av konsepter og foreta
utredninger som anses nødvendige for å kunne gjennomføre
Forsvarets virksomhet. Departementet legger samtidig vekt på at Forsvaret
må stå fritt med hensyn til valg av samarbeidspartnere
på alle områder, slik at de beste og mest kostnadseffektive
løsninger kan oppnås.
Forsvarets bygningstjeneste (FBT) er en forvaltningsbedrift
underlagt Forsvarsdepartementet. FBT er departementets forvalter
av Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg (EBA), og er fag- og kontollorgan
på dette området. FBT ivaretar også byggherreansvaret
på vegne av staten ved gjennomføring av EBA-prosjekter i
Forsvaret.
Departementet har iverksatt en utredning av
FBTs framtidige omfang og organisasjon. Utredningen tar utgangspunkt
i den generelle omleggingen av Forsvaret og "EBA 2000". Det vil
bli lagt vekt på å utnytte de erfaringer som er
gjort ved omorganisering av andre større offentlige eiendomsforvaltere,
for eksempel Statsbygg og Fortifikationsverket i Sverige. Det er
viktig at organisasjonen er ferdig med sitt utviklings- og omorganiseringsarbeid
når de store EBA-oppgavene i forbindelse med omleggingen
av Forsvaret skal gjennomføres. Som en del av denne prosessen,
vil departementet også vurdere eventuell bruk av personalpolitiske
virkemidler.
Komiteen har merket
seg at Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) fortsatt vil
ha en sentral rolle innenfor forskning og utvikling på vegne
av Forsvaret og fortsette sin rolle som rådgiver for Forsvarets
militære og politiske ledelse. Komiteen legger
vekt på den rolle FFI spiller i utviklingen av norsk høyteknologi.
Komiteen vil imidlertid understreke
at FFI med sine ca. 500 årsverk mottar nesten hele sin
finansiering over forsvarsbudsjettet, dels gjennom en basisbevilgning,
dels gjennom oppdrag. En endring mot mer flernasjonalt samarbeid
og evne til økt operativt samvirke med allierte kan gjøre
særnorske løsninger mindre aktuelle i fremtiden,
noe som igjen kan føre til endringer i virksomheten. Basisbevilgninger
vil måtte vurderes opp mot fremtidig struktur og aktivitet
samt forsvarssektorens totale ressurstilgang og økonomiske situasjon.
Komiteen vil understreke at Forsvaret
også i fremtiden må ha tilgang på kompetanse
for å kunne gjennomføre nødvendig utvikling
og tilpasning av konsepter og foreta utredninger som ansees nødvendige
for å kunne gjennomføre Forsvarets virksomhet. Komiteen vil
i den sammenheng understreke at Forsvaret i ethvert tilfelle må stå fritt
til å velge den leverandør som kan gi de beste
tjenester til lavest mulig pris.
Komiteen vil allikevel peke på at
ressursene som brukes på Forskning og Utvikling (FoU) i
fremtiden må sees i forhold til de totale ressurser Forsvaret
disponerer. Komiteen er kjent med et en arbeidsgruppe har
lagt frem for Forsvarets forskningspolitiske råd (FFR)
en innstilling med anbefalinger i november 2000. Komiteen vil
på denne bakgrunn be Regjeringen å vurdere tiltak
for å justere og tilpasse den fremtidige innretting og
virksomhet for Instituttets rolle og omfang.
Når det gjelder FBT, viser komiteen til
parallell behandling i Stortinget av St.prp. nr. 77 (2000-2001). Komiteen viser
derfor til sine merknader i den innstilling som bygger på nevnte
proposisjon.
Komiteen slutter seg i hovedtrekkene
til Regjeringens beskrivelse av virksomhetsområdene innenfor Forsvaret
som kan settes bort til private.
Komiteen mener at målet
med bortsetting av virksomhet er at det skal føre til større
fokus på strategiske områder, kvalitetsforbedring
av kjernevirksomheter og reell kostnadsreduksjon. Komiteen vil
understreke behovet for at slike leverandører innarbeider
beredskapshensyn i sin virksomhet f.eks. når det gjelder
et robust produksjons-, lager- og distribusjonssystem under alle
forhold.
Det er Regjeringens syn at verneplikten bør
videreføres. Imidlertid må vernepliktsordingen
endres og tilpasse det nye Forsvaret.
Forsvarets behov for vernepliktige til mobiliseringsoppsetningene,
foruten rekrutteringsgrunnlag for internasjonale operasjoner og
fredsoperativ drift av Forsvarets avdelinger, skal være
styrende for fordeling av de vernepliktige og dimensjonerende for
innkallingsstyrken.
Vernepliktsystemet gir god tilgang til egnet
personell. Allierte land som er gått over til yrkesforsvar,
har i større eller mindre grad støtt på rekrutteringsproblemer.
Det er et mål å utdanne flest mulig vernepliktige innenfor
rammen av Forsvarets behov og de ressurser som stilles til rådighet.
Imidlertid må ikke verneplikten praktiseres slik at den
virker strukturdrivende. Forsvaret kan ikke opprettholde en struktur
som er større enn det ressursene tillater, ene og alene
for å gi rom for flere vernepliktige. Forsvarets behov
må derfor være styrende for dimensjoneringen av
den framtidige verneplikten, samtidig som behovet for å tilby
en meningsfylt tjeneste og for å sikre en bred forankring og
fordeling av byrdene tillegges vekt. Det er en målsetning å redusere
antall mannskaper i støttefunksjoner.
Disse hensyn tilsier en noe strengere utvelgelse
av personell på sesjon, slik at et redusert antall innkalte mannskaper
får bedre forutsetninger for å gjennomføre en
førstegangstjeneste som gir mening både for dem
og for Forsvaret. Frafallet under førstegangstjenesten
bør følgelig bli mindre, og man bør kunne
basere seg på en redusert innkallingsstyrke. Det er et
mål å redusere mulighetene til og behovet for å få utsatt
førstegangstjenesten.
På denne bakgrunn kan rettferdighetsbetraktninger ikke
vektlegges på samme måte som tidligere, men bør søkes
ivaretatt så langt mulig.
De fleste mannskapene forblir innkalt til 12
måneders tjeneste, mens Heimevernets behov søkes
dekket gjennom en 4 måneders utdannelse. Dette er i henhold til
anbefalingene både fra Forsvarsstudien 2000 og Forsvarspolitisk
utvalg. Forholdet mellom antall vernepliktige som gis henholdsvis
4 og 12 måneders tjeneste må kunne reguleres i
henhold til styrkestrukturens behov. Repetisjons- og HV-tjenesten
bør differensieres etter avdelingenes treningsstandard
og beredskapsbehov, samt i forhold til et realistisk anslag over
Forsvarets budsjettsituasjon.
Når verneplikten beholdes, vil det
med en redusert styrkestruktur være rom for å forkorte
perioden en person står oppført i forsvarsgrenenes
mobiliseringsoppsetninger. I tillegg bør eventuelle skjevheter
som følge av henholdsvis lang og kort tjenestetid rettes
opp der det er mulig. Personell tilknyttet grenvise mobiliseringsoppsetninger
vil derfor normalt ikke stå i slike oppsetninger utover
10 år etter avtjent førstegangstjeneste. En relativt
stor styrkeproduksjon i fred vil sikre en rask utskiftning av mannskapene
i mobiliseringsoppsettingene. Dette reduserer behovet for repetisjonstjeneste.
Vernepliktige som innkalles til 12 måneders tjeneste vil
vanligvis ikke bli innkalt til repetisjonsøvelser,
med unntak av eventuell innkalling i tilknytning til større
allierte øvelser.
Mannskaper med 4 måneders utdannelse
i Heimevernet vil derimot vanligvis innkalles til jevnlige øvelser.
Kombinasjonen kort førstegangstjeneste og jevnlige repetisjonsøvelser
over tid vil kunne sammen-liknes med alternativet lang førstegangstjeneste
og få eller ingen repetisjonsøvelser. Mens det
for personell i de tre forsvarsgrenene er ønskelig i praksis å redusere perioden
hvor personell skal stå i mobiliseringsoppsetningene, vil
den øvre aldersgrense for Heimevernspersonell måtte
settes høyere som en følge av behovet for å etablere
og holde på nødvendig kompetanse, både
på mannskaps- og befalsnivå.
Den enkeltes samlede kompetanse og skikkethet
i forhold til Forsvarets behov vil være avgjørende
for om og når en vernepliktig innkalles. Sesjonen vil få en enda
viktigere funksjon enn i dag med hensyn til å velge kvalifisert
mannskap og legge opp til en hensiktsmessig fordeling av disse ved
innrykk. Overskuddet av klassifikasjonsstyrken fordeles til en innkallingsreserve
hvor vedkommende i maksimalt to år står til disposisjon
for Forsvaret, deretter for Sivilforsvaret. Dersom vedkommende ikke
senere tilegner seg spesiell kompetanse som aktualiserer tjeneste
som vernepliktig akademisk befal, blir han i praksis fritatt for militærtjeneste.
Fordelingsvedtaket kan påklages, men den enkelte vernepliktige
vil ikke ha noe krav på å tjenestegjøre
selv om vedkommende er skikket.
Komiteen legger til
grunn at verneplikten videreføres, og at den i hovedtrekkene
må tilpasses struktur og utdanningsbehov ved de ulike forsvarsgrener
og Heimevernet.
Komiteen er videre enig i at
verneplikten skal bygge på prinsippet om bredest mulig
forankring i befolkningen og at byrden for de som kvalifiserer for militærtjeneste
i noen grad skal kompenseres. Komiteen er opptatt
av at verneplikten skal være meningsfylt tjeneste for de
som gjennomfører verneplikten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, er enig i at
Forsvarets behov i hovedtrekkene skal være styrende for
fordeling av de vernepliktige og dimensjonene for innkallingsstyrken. Flertallet konstaterer at
dette i de nærmeste årene vil gi en innkallingsprosent
på omkring 50.
Komiteen legger til
grunn at de som gjennomfører verneplikten får
en statusheving og ber Regjeringen utrede ulike tiltak og fremme
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
og fremme forslag om statusheving for vernepliktige der bl.a. studiepoeng,
sluttvederlag og skattefritaksmodell inngår som virkemidler."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar
avstand fra proposisjonens antydning av en vurdering som omfatter
en sivil form for verneplikt.
Disse medlemmer legger til grunn
at begrepet verneplikt knyttes til militært forsvar - og
ikke til ulike former for samfunnstjeneste og avviser dermed de
tanker om utvidet tjeneste som på dette området
fremgår av NOU 2000:20.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til NOU 2000:
20 Et nytt forsvar, der Forsvarspolitisk utvalg går inn
for at det utredes å innføre en tredje kategori
vernepliktige i tillegg til militærtjeneste og siviltjeneste.
Gitt det nye risikobildet det norske samfunnet står overfor,
mener flertallet at det vil kunne bli viktig å disponere
vernepliktige også til andre typer forsvar enn rent militære.
En tredje kategori tjeneste vil f.eks. kunne omfatte oppgaver knyttet
til samfunnets sårbarhet, sivile humanitære oppgaver
og dagens sivilforsvar.
En ordning med en tredje kategori verneplikt
vil også kunne føre til en mer rettferdig fordeling
i befolkningen av byrdene knyttet til verneplikten, ettersom Forsvarets
behov for mannskaper reduseres. Flertallet er derfor
enig i at en slik tredje kategori verneplikt inkludert mulige konsekvenser
av denne, bør utredes. Flertallet anmoder
om å få seg forelagt en slik utredning senest
i løpet av vårsesjonen 2002.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre og Senterpartiet vil understreke at landets
forsvarsevne på lengre sikt bare kan opprettholdes dersom
forsvarsviljen i folket holdes i hevd. Disse medlemmer anser
det av grunnleggende betydning å sikre Forsvarets folkelige
forankring, og ser derfor den allmenne verneplikten som en bærebjelke
i forsvarspolitikken. Uten allmenn verneplikt og meningsfylt tjeneste
vil det demokratiske grunnlaget for Forsvaret på sikt kunne
forvitre.
Disse medlemmer konstaterer at
prinsippet om den allmenne verneplikten vil bli alvorlig undergravet om
Regjeringens omstillingsplan for Forsvaret gjennomføres. Disse
medlemmer har merket seg at Regjeringen i prinsippet understreker
vernepliktens betydning for Norges forsvar, og at Regjeringen fastslår
at i overskuelig framtid vil et yrkesforsvar ikke kunne ivareta
norsk sikkerhet. Regjeringen ser det derfor som uaktuelt å gå bort
fra prinsippet om verneplikt. Omstillingsplanen i St.prp. nr. 45
(2000-2001) innebærer imidlertid - etter disse medlemmers syn
- at Regjeringen i praksis ikke utformer en struktur som sikrer
reell verneplikt.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng
vise til følgende fakta. I 1999 fullførte 14 778
personer førstegangstjenesten, altså vel halvparten
av årskullet. Med Regjeringens forslag vil antallet som
fullfører førstegangstjenesten synke, men det
opplyses ikke noe om hvor stor andel av de vernepliktige som Regjeringen
planlegger skal fullføre førstegangstjenesten.
I FS 2000 er det lagt til grunn at 13 600 personer årlig
skal gjennomføre førstegangstjenesten.
I St.prp. nr. 45 (2000-20001) unnlater Regjeringen også å gjøre
oppmerksom på at årskullene av 18-årige gutter
vil øke markant fram mot 2010. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil
antall menn i vernepliktig alder øke fra 27 000 i 2003
til 32 500 i 2010. Da vil andelen som fullfører verneplikten
kunne være sunket til om lag 40 pst. dersom Regjeringens
forslag blir gjennomført. Dette er en så dramatisk
endring at disse medlemmer finner det kritikkverdig
at Regjeringen har unnlatt å gjøre oppmerksom
på dette i proposisjonen.
Etter disse medlemmers syn er
den allmenne verneplikten allerede så sterkt uthulet at
vi nå står ved et prinsipielt veiskille: Skal
Norge ha allmenn verneplikt eller ikke? Konsekvensen av Regjeringens
forslag er etter disse medlemmers syn at Norge forlater
prinsippet om allmenn verneplikt.
Disse medlemmer har i denne forbindelse
merket seg at Regjeringen i proposisjonen på side 52 går inn
for at "den enkelte vernepliktige ikke vil ha noe krav på å tjenestegjøre
selv om vedkommende er skikket". Disse medlemmer er
uenig i dette.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet mener allmenn verneplikt må forutsette
at minst halvparten av de mannlige årsklasser må fullføre
verneplikten, og anser dette viktig for å beholde Forsvarets
folkelige forankring. Reell verneplikt innebærer at en
stor del av den mannlige befolkning får en grunnleggende
militær opplæring og erfaring, noe som er en viktig
forutsetning for at det i befolkningen fortsatt er en grunnleggende
forsvarskompetanse. Dette er etter disse medlemmers syn
en viktig faktor for at vi på lengre sikt skal kunne opprettholde
forsvarsviljen i folket - og landets forsvarsevne.
Disse medlemmer ønsker
ikke en utvikling i retning av et yrkesforsvar, og vil gå inn
for en struktur som i praksis sikrer at minst halvparten av de vernepliktige
fullfører førstegangstjenesten. I praksis betyr det
at antallet som årlig gjennomfører førstegangstjenesten
må økes med om lag 3 000 i forhold til Regjeringens
forslag innen 2010, og utdanningskapasiteten i garnisonene må derfor økes
tilsvarende.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet konstaterer at komiteen går inn
for at Heimevernet for framtiden skal bestå av 83 000 soldater. Disse
medlemmer går inn for at HV-personellet skal stå i
rullene i 20 år. Dermed blir det nødvendig at
om lag 4 200 må gjennomføre førstegangstjenesten
i Heimevernet hvert år. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
opp til at om lag 4 200 vernepliktige gjennomfører førstegangstjenesten
i Heimevernet hvert år."
Komiteens medlem fra Høyre peker
på at Stortinget gjentagne ganger har understreket at en
nødvendig forutsetning for å opprettholde verneplikten
er at den praktiseres likt for alle. Dvs. at alle som tilfredsstiller
kravene og ikke kvalifiserer for fritak av andre grunner, kalles
inn til tjeneste. Overtallighet kan muliggjøre en reduksjon
i tiden de vernepliktige står i rullene og derved redusere
behovet for repetisjonsøvelser. Overtallige utover dette
vil utgjøre en trenet reserve som kan kalles inn ved behov
f.eks. i en regenereringssituasjon. Dette medlem vil
videre peke på at det vil ha stor betydning både
for samfunnet og den enkelte at en stor del av den mannlige befolkning får
en grunnleggende militær opplæring og erfaring, forutsatt
at tjenestetiden utnyttes skikkelig.
Dette medlem understreker at
dersom ikke likhetsprinsippet etterleves, vil det bli nødvendig
med økonomisk kompensasjon for dem som pålegges denne
tjenesten som snart vil kunne være på høyde med
kostnaden av et profesjonelt forsvar. For det tilfellet at ungdomskullene øker
langt utover Forsvarets behov, støtter dette medlem forslaget
om at andre typer tjeneste vurderes for vernepliktige og da fortrinnsvis
knyttet til sikkerhetsoppgaver i samfunnet. Dette også for å kunne
etterleve likhetsprinsippet.
Dette medlem vil også understreke
at gjennom vernepliktsordningen får Forsvaret tilgang til
den beste ungdommen. Det viser seg ikke alltid å være
tilfellet i land som har gått over til et profesjonelt
forsvar. Dette medlem vil også peke på den
sosiale utjevningsbetydningen som gjennomføringen av førstegangstjenesten
har og også vernepliktsordningens betydning for kunnskap
om Forsvaret og forsvarsviljen i folket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
enig i at det er viktig at verneplikten har en bred forankring i
folket. Disse medlemmer vil peke på at det
i en slik sammenheng vil være Forsvarets struktur som må styre
behovet for vernepliktige. Dette er en del av bakgrunnen for at disse
medlemmer har foreslått en vesentlig styrking av
forsvarsstrukturen inkludert en økning av HVs styrkemål
til 83 000. Dette vil føre til at langt flere gjennomfører
sin verneplikt enn det som ville blitt tilfelle med Regjeringens
forslag og som følgelig nettopp bidrar til større forankring
i befolkningen.
Disse medlemmer vil derimot peke
på behovet for å utdanne noe mer befal på tropps-
og kompaninivå enn strukturen stort sett krever. Dette
for å ha en kjerne av befal som øker muligheten
til styrkeoppbygging. Disse må gis anledning til øvelser
for å kvalifisere seg videre og holde kunnskaper ved like.
Disse medlemmer vil peke på at
det ikke kan være hensiktsmessig å utdanne soldater
uten at de har en avdelingen de er mobiliseringsplassert i og uten
at det er tilgjengelig utstyr. Dette vil i tillegg føre
til unødvendig høye driftskostnader.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. nr. 7 (1999-2000) og Budsjett-innst. S. nr. 7
(2000-2001) med hensyn til lengden på førstegangstjeneste
med grunnlag for avkorting og førtidsdimitteringer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
Regjeringens forslag om at tjenestetidens lengde i HV settes til
4 måneder og fremmer følgende forslag:
"Tjenestetiden i for førstegangsutdanning
av HV-personell settes til 4 måneder."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
"Tjenestetiden for førstegangsutdanning
av HV-personell settes til 6 måneder."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Førstegangstjenestens lengde
for personell til HV skal være 100 operative dager."
Et moderne og fleksibelt Forsvar må være
basert på solid kompetanse i alle ledd. Kompetanse er avgjørende
for å opprettholde handlefrihet og tilpasningsdyktighet.
Kompetanse er en av de innsatsfaktorer i et moderne forsvar som
det tar lengst tid å bygge opp, og som må vedlikeholdes
og utvikles løpende. Det er en kapasitet som ikke kan improviseres,
men som er en forutsetning for fleksibilitet på andre felter.
Kompetanse etableres og videreutvikles blant
annet gjennom et utdanningssystem tilpasset endrede behov, som sikrer
systematisk og løpende kunnskapsoppbygging for den enkelte
gjennom karrieren. Samtidig må Forsvaret ha et funksjonelt
system for forskning og utvikling. Den samlede strukturen må sikre
evnen til å tilby tilpasset undervisning på alle
nivåer, drive anvendt forskning og utredningsvirksomhet
samt utføre grunnforskning som legger grunnlaget for dypere
innsikt.
Ressurssituasjonen og omleggingen av Forsvarets øvrige
organisasjon og struktur tilsier at Forsvarets utdannings-, forsknings-
og utviklingsvirksomhet må effektiviseres og tilpasses
en situasjon med redusert utdanningsvolum og færre ansatte.
Utdannings- og forskningsmiljøene er i dag geografisk og
organisatorisk spredt og det eksisterer stor grad av overlappende aktivitet.
Samordning og samarbeid er ofte tilfeldig og utilfredsstillende
utbygd. En større geografisk konsentrasjon bør
derfor gjennomføres for å skape kostnadseffektive
løsninger og synergieffekter.
Det anbefales at sjefen for Forsvarets skolesenter/Akershus
festning gis tittelen "Sjef Forsvarets Skoler" og får et
spesielt ansvar for å samordne og effektivisere helheten
av Forsvarets utdanningsvirksomhet.
Formålet med forsknings- og utviklings
(FoU)-virksomheten i Forsvaret er å understøtte
ledelsens beslutninger og vurderinger av vitenskapelig og militærteknisk
art. Forsvarets egne FoU-organer skal konsentrere sin innsats på områder
hvor sivil kompetanse ikke er tilgjengelig. Samarbeid med sivile
fagmiljøer skal utnyttes på områder der
dette er formålstjenlig og kostnadseffektivt.
I lys av framtidig utvikling og behovet for å målrette Forsvarets
FoU-engasjement, vil det være nødvendig å gjennomgå fordelingen
og omfanget av FoU-innsatsen med tanke på den framtidige
innrettingen av FoU i Forsvaret.
Omformingen av Forsvaret vil ha konsekvenser
også for øvelses- og treningsvirksomheten. Samtidig
må øvelser og trening ses i en bredere sammenheng. NATO
vektlegger, ikke minst gjennom DCI, betydningen av å styrke
de alliertes evne til å operere sammen, fordi dette vil øke
alliansens slagkraft og fleksibilitet. Flernasjonale øvelser
og treningsaktiviteter fremmer dette mål. For at norske
enheter skal kunne delta i NATO-ledede operasjoner er det vesentlig
at disse, særlig innsatsstyrkene, deltar på allierte øvelser
og oppfyller allierte krav og standarder. Øvelser som bidrar
til dette må derfor gis høy prioritet og evne
til samvirke med allierte, basert på de krav et moderne stridsmiljø stiller,
må øves systematisk.
Komiteen merker seg
Regjeringens intensjon om at Forsvarets utdanningsvirksomhet skal
effektiviseres. Komiteen støtter i denne
sammenheng forslaget om at sjefen for Forsvares skolesenter/Akershus
Festning også skal få tittelen "Sjef Forsvarets
skoler". I denne funksjonen bør vedkommende ha et spesielt ansvar
for å strømlinjeforme Forsvarets utdanningssystem,
med særlig vekt på å fjerne duplisering
av kapasitet, både mellom Forsvarets forskjellige skoler og
mellom Forsvarets utdanningsinstitusjoner og sivile sådanne. Komiteen anser
også at militær utdanning fra krigsskole-nivå og
oppover, snarest mulig må aksepteres på linje
med sivile utdanninger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vilpeke
på at den forslåtte struktur på flere
områder er så begrenset at det over tid vil være vanskelig å opprettholde
kompetanse på enkelte fagområder.
Flertallet vil peke på at
dette kan medføre bortfall av enkelte komponenter. Flertallet peker
på at en måte å motvirke en slik utvikling
er å videreføre en noe bredere struktur under
forutsetning av at dette gis et stabilt økonomisk fundament.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
peke på at den foreslåtte styrkestrukturens begrensede
omfang vil føre til at bare den mest nødvendige
kompetanse vil kunne utvikles i organisasjonen. Disse medlemmer understreker
på dette grunnlag at Forsvaret må prioritere tiltak
som kan sørge for at personell med sentral kompetanse stimuleres
til å forbli i Forsvaret.
På s. 55-58 omtales følgende
forhold nærmere under dette punktet:
– næringspolitiske
hensyn
– regionalpolitiske forhold
– miljøhensyn
– Forsvarets museumsvirksomhet
– frivillige organisasjoner.