Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy
de Ruiter, Gorm Kjernli, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren
og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon
Jæger Gåsvatn og Kjell Ivar Larsen, fra Høyre, Gunnar Gundersen og
lederen Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti,
Åsa Elvik og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen,
fra Senterpartiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd Einar Dørum,
viser til at proposisjonen inneholder endringer i lov 1. april 2005
nr. 15 om universiteter og høyskoler. Komiteen viser
til at endringene i hovedsak er et ledd i oppfølgingen til Brautaset-utvalgets
innstilling av 5. januar 2007 om godkjenning av høyere utdanning
i Norge, men at endringer også er foreslått på bakgrunn av anmodningsvedtak
fra Stortinget.
Komiteen viser til at departementet
ønsker en videreføring av myndighetsfordeling mellom NOKUT og institusjonene
ved godkjenning og godskriving av annen utdanning, der NOKUT treffer
vedtak om generell godkjenning, mens de akkrediterte institusjonene
treffer vedtak om faglig godkjenning ved jevngodhetsvurdering.
Komiteen viser til at departementet mener at NOKUT
skal ha en mer markert rolle i den faglige godkjenningen. Komiteen viser
til at det foreligger en viss forskjell i praksis mellom institusjonene når
det gjelder faglig godkjenning. Komiteen er derfor
enig i departementets vurdering om at NOKUT, som et rådgivende organ,
skal få en tydeligere rolle i den faglige godkjenningen. Komiteen vil samtidig
understreke at NOKUT ikke kan godkjenne eller overprøve institusjonenes
faglige vurdering.
For å klargjøre forskjellene på generell og faglig godkjenning
er komiteen enig med departementets vurderinger om
at det er hensiktsmessig at reglene fremkommer i to bestemmelser,
og ikke som i dag hvor det er samlet i én.
Komiteen viser til at det presiseres at tid-for-tid-prinsippet
fortsatt er hovedregel ved godskriving, men at det i en del tilfeller
ikke vil kunne godskrives fullt ut, siden den enkelte institusjon
må vurdere den gjennomførte utdanningen i henhold til sine egne faglige
krav.
Komiteen viser til at departementet ønsker å videreføre
regelen om at studenter som har gjennomført en utdanning ved en
institusjon som ikke går inn under universitets- og høyskoleloven,
skal kunne søke fritak for deler av utdanningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det må være
en målsetting å få økt antall studenter som tar en hel eller deler av
en grad i utlandet. Disse medlemmer viser til at tid-for-tid-prinsippet
kan være en utfordring når det gjelder godkjenning av kortere bachelorgrader.
Disse medlemmer er av den oppfatning at det må være rom for godkjenning
eller godskriving av studier som ikke nødvendigvis dekker samme
pensum, så lenge pensum er av minst samme omfang og på samme faglige
nivå.
Disse medlemmer er positive til at det settes i
gang arbeid med å oppdatere GSU-listen slik at underlaget for godkjenning
av utenlandsstudier blir best mulig. Disse medlemmer forutsetter
at slik kvalitetssikring er et kontinuerlig arbeid. Disse
medlemmer forutsetter videre at arbeidslivet, som mottaker av
disse studentene, trekkes aktivt med i prosessen.
Disse medlemmer mener det er uheldig at Lånekassen
fra 1. januar 2006 har benyttet GSU-listen som grunnlag for tildeling
av utdanningsstøtte til studier i utlandet. Disse medlemmer viser
til at dette har vært til hinder for norske studenter som har ønsket
å ta hele utdanningen i land som har en annen gradsstruktur enn
Norge. Disse medlemmer viser i den forbindelse blant annet til sine
merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008) med hensyn til "freshman
year" i USA, hvor studentene må finansiere første studieår selv.
Disse medlemmer forventer at denne problematikken
senest finner sin positive løsning i forbindelse med den varslede
melding om internasjonalisering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at departementet i § 3-5 (6) foreslår å åpne for at institusjonene
i stor grad skal kunne kreve økonomisk vederlag for vurdering av utenlandsk
doktorgrad. Disse medlemmer er ikke tilhenger av at den enkelte
skal betale for å få sin utdanning vurdert og eventuelt godkjent
etter det norske gradssystemet. Disse medlemmer viser til at den
ordningen departementet har skissert, med mange unntaksmuligheter
når det gjelder lavinntektsgrupper, flyktninger, asylsøkere og vanskeligstilte
grupper, samt tolkning av jobbsøknad versus generell godkjenningssøknad,
kan føre til økt byråkrati og ulik behandlingspraksis fra institusjon
til institusjon. Disse medlemmer mener en slik ordning vil kunne
være et hinder for høyt utdannet arbeidskraft som ønsker å arbeide
i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre mener at "gratis-prinsippet" også bør gjelde
for dem som ønsker en slik vurdering av sin utdanning, og vil derfor
gå imot forslaget til ny § 3-5 (6).
Komiteen viser til den økende forekomsten
av bruk av ulovlige og falske dokumenter i forbindelse med søknad
om opptak og godkjenning i universitets- og høyskolesektoren.
Komiteen er tilfreds med at et forbud mot bruk av
falske vitnemål, falske dokumenter og bruk av "ekte" vitnemål fra
ikke-eksisterende eller falske institusjoner ("Diploma Mills") ved
opptak og godkjenning lovfestes særskilt i universitets- og høyskoleloven. Komiteen viser
til at det innføres en informasjonsplikt for institusjonene og NOKUT,
dette for å hindre at søkeren får opptak på bakgrunn av falske dokumenter
ved andre institusjoner. Komiteen viser til Samordna
opptaks høringsinnspill om at de må innlemmes i informasjonsutvekslingen,
dette fordi en søker på samme tid både kan søke en institusjon om
godkjenning og Samordna opptak om generell studiekompetanse eller
opptak.
Komiteen legger til grunn at normale personvernhensyn
ivaretas i denne sammenheng. Komiteen vil understreke at påtale-
og straffekompetanse ligger hos politi og rettsvesen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
i utgangspunktet skeptiske til at en og samme type forbrytelse er
regulert i ulike lovverk. Disse medlemmer viser til at slik praksis
kan føre til uklarheter og tolkninger av hva som er gjeldende rett. Disse
medlemmer fremhever viktigheten av at eksamensfusk og falske
vitnemål eller falske eksamensoppgaver ikke bare får konsekvenser for
studiesituasjonen. Disse medlemmer fremhever at dette er å anse
som dokumentfalsk i henhold til Almindelig borgerlig Straffelov
kapittel 18. I den sammenheng vises det til Norsk Retstidende 1998 side
68 og dom fra Kristiansand tingrett TKISA-2006-136302.
Komiteen viser til Representantforslag
nr. 12 (2007–2008) fra stortingsrepresentantene Dagrun Eriksen og
May Helen Molvær Grimstad om bedre rammevilkår for studenter som
får barn i studietiden. Videre viser komiteen til
Innst. S. nr. 118 (2007–2008), der en samlet komité "sier seg enig
med forslagsstillerne i at det må legges bedre til rette for studenter
som får barn mens de er under utdanning".
Komiteen er tilfreds med at departementet følger
opp dette og viser spesielt til at studenter med barn beholder sin
"studentstatus" i permisjonstiden. Dette vil si at studenter med
barn etter endt permisjon fortsatt har rett til utdanningsstøtte
fra Lånekassen og har rett til å gå opp til eksamen.
Komiteen er videre fornøyd med forslaget om å
forskriftsfeste en rett til utsatt eksamen for gravide studenter
i forbindelse med fødsel og at dette også bør gjelde for fedre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det også
må forskriftsfestes en rett til fremskyndet eksamen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at studenter i utgangspunktet er en
utsatt gruppe økonomisk, og studenter med barn er ekstra utsatt.
Med fullt lån og stipend fra Statens lånekasse for utdanning får
en student utbetalt 83 260 kroner i året. Studenter med barn får
i tillegg ca. 13 000 kroner (for ett barn) som forsørgerstipend.
Mange studenter har en deltidsjobb/sommerjobb, dette er ofte ikke
praktisk mulig for studenter med barn.
Disse medlemmer viser til at ifølge Statens lånekasse
for utdannings ordninger har studenter rett til 42 uker permisjon
etter fødsel, og i denne perioden blir alt fra Lånekassen gjort
om til stipend. For mange studenter er da den økonomiske rammen:
studiestøtte, barnetrygd og engangsstøtte fra NAV på 33 584 kroner. Disse
medlemmer viser til at det samme prinsippet som gjelder
for studenter, gjelder for arbeidstakere: Man får i Lånekassen en
kompensasjon for tapt inntekt, eller i studenters tilfelle, tapt
studiefinansiering. Men for studenter er støttens nivå lavt, slik
at forsørgeransvaret blir krevende. Dersom man står mellom endte
studier og jobb eller har mistet retten til studiestøtte, får man
bare engangsstøtten og barnetrygd, noe som er tilnærmet umulig å
leve av. I tillegg kan det være vanskelig å få jobb som gravid, ettersom
noen arbeidsgivere ikke ønsker en arbeidstaker som innen kort tid
skal ut i permisjon. Loven tillater ikke diskriminering av gravide,
men flere har dessverre opplevd dette i praksis. Disse medlemmer mener
at det bør gjøres en helhetlig vurdering av den økonomiske situasjonen
til studenter med barn.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
at nivået på engangsstøtten bør heves, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å gi gravide som
står uten foreldrepengerettigheter knyttet til arbeidslivet, bedre
økonomiske vilkår gjennom en opptrapping i engangsstøtten for gravide til
2 G."
Dette medlem viser også til at det i St. prp. nr.
1 (2008–2009) foreslås å øke studiepermisjonsperioden til 44 uker.
Komiteen viser til de endringer departementet foreslår
i § 4-8 første og annet ledd i universitets- og høyskoleloven, som
omhandler utestenging basert på ulike forhold.
Første ledd gjelder studenter som opptrer grovt forstyrrende
og aggressivt overfor medstudenter og ansatte, for disse skal utestengingen
omfatte alle institusjoner under universitets- og høyskoleloven. Studenten
fratas retten til å gå opp til eksamen, og det kan fattes vedtak
om utestenging i opptil ett år.
Andre ledd gjelder studenter som har skapt fare for liv eller
helse for pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre
som studenten har å gjøre med som del i klinisk undervisning. Disse
utestenges ikke fra samtlige studier og eksamen i institusjoner under
universitets- og høyskoleloven, bare studier med klinisk undervisning
eller praksisopplæring. Det kan fattes vedtak om utestenging i opptil
tre år.
Komiteen viser til at endringen departementet foreslår,
gjelder adgang til å frata studenten retten til å gå opp til eksamen
ved en annen institusjon i utestengingsperioden.
Videre er komiteen tilfreds med at det innføres
en informasjonsplikt til å utveksle informasjon om utestengingsvedtakene
institusjonene seg imellom.
Komiteen vil presisere at normale personvernhensyn
også må ivaretas med hensyn til plikten til interinstitusjonell
informasjonsutveksling vedrørende utestengingsvedtak.
Komiteen er tilfreds med at fristen
for å fremsette krav om begrunnelse av karaktersetting endres til
en uke fra karakteren ble kunngjort, dersom karakteren blir meddelt
elektronisk. Dette fører til at studenten får svar på klagen tidsnok
til å melde seg opp til ny eksamen.
Komiteen mener at det må være en forutsetning
at studentene reelt blir gjort kjent med karakteren i forbindelse
med kunngjøringen av denne. Dette innebærer bl.a. at den tekniske
løsningen for å kommunisere karakteren til studentene er tilfredsstillende,
og at ordningen er godt kjent for studentene.
Komiteen viser til at § 1-4 andre ledd
endres slik at departementet gis hjemmel til å fastsette i forskrift
nærmere regler om samarbeid og arbeidsdeling mellom universitetene
vedrørende universitetsmuseene.
Komiteen viser til Innst. S. nr. 247 (2007–2008).
Komiteen slutter seg til endringene.
Komiteen slutter seg til endringene.
Komiteen slutter seg til endringene.