Regjeringen vil føre en politikk som
bygger på rettferdighet og fellesskap. Med utgangspunkt
i den nordiske modellen vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige
velferdsordningene og bidra til et arbeidsliv der alle kan delta.
Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og
utvikling i hele landet, innenfor rammer som sikrer at kommende
generasjoners muligheter for å dekke sine behov ikke undergraves.
En slik bærekraftig utvikling krever en ansvarlig politikk
med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig
forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem og
en sterk offentlig sektor.
Norsk økonomi har nå fire år
bak seg med svært høy vekst, godt hjulpet av lave
renter, kraftig oppgang i oljeinvesteringene og en gunstig internasjonal
utvikling. Anslagene i denne meldingen bygger på at den økonomiske
veksten hos Norges viktigste handelspartnere vil avta litt fra 2007
til 2008. Renteoppgangen gjennom de siste to årene og utflating
i oljeinvesteringene tilsier at også oppgangen i norsk økonomi
vil dempes neste år. Selv om uroen i internasjonale finansmarkeder
har økt usikkerheten om den videre økonomiske
utviklingen, ligger det fortsatt an til at perioden 2004-2008 vil
bli den sterkeste sammenhengende vekstperioden siden begynnelsen
av 1970-tallet. Gjennom de to siste årene har sysselsettingen økt
i rekordtempo, og arbeidsledigheten som nå nesten er kommet ned
på det lave nivået fra midten av 1980-tallet,
forventes å holde seg lav.
Betydelig tilstrømming av arbeidssøkere
fra andre EØS-land har så langt bidratt til å dempe
presset i arbeidsmarkedet, og lønns- og prisveksten har
vært lavere enn i tidligere høykonjunkturer. Det
er nå likevel klare tegn til kapasitetsproblemer i norsk økonomi, med
rekordmange ledige stillinger og mangel på kvalifisert
arbeidskraft i en rekke næringer. Samtidig er lønnsveksten
på vei opp. I en slik situasjon må den økonomiske
politikken bidra til at kostnadsnivået holder seg innenfor
rammer som konkurranseutsatte bedrifter kan leve med over tid.
Sammenliknet med situasjonen under lavkonjunkturen
tidlig i dette tiåret er den økonomiske politikken lagt
om i strammere retning. Som varslet våren 2005, har Norges
Bank de siste årene gradvis økt styringsrenten
mot et mer normalt nivå. Samtidig har bruken av petroleumsinntekter
over statsbudsjettet økt langsommere gjennom de siste tre årene
enn i perioden 2001-2004. Dette er i overensstemmelse med handlingsregelen
for bruken av petroleumsinntekter, som legger opp til at tempoet
i innfasingen av disse inntektene i økonomien bør
være mer moderat i en høykonjunktur enn i en lavkonjunktur.
Regjeringen følger handlingsregelen
og legger i tråd med tidligere signaler opp til at bruken
av petroleumsinntekter også i 2008 skal øke langsommere
enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland. For å understøtte
en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi foreslår
Regjeringen et budsjett med et strukturelt, oljekorrigert underskudd
på 76,8 mrd. kroner, 7 mrd. kroner under forventet realavkastning
av kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland. Bruken av petroleumsinntekter øker
med 5,4 mrd. kroner fra 2007 til 2008. Målt som andel av
trend-BNP for Fastlands-Norge tilsvarer dette 1/4 prosentpoeng.
Innenfor denne rammen for bruk av petroleumsinntekter
og et uendret skattenivå har Regjeringen i tråd med
sitt politiske program prioritert en rekke tiltak for å styrke
fellesskapsløsningene, redusere de sosiale forskjellene
og legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i
hele landet. Samtidig satser Regjeringen bredt på miljø-
og energitiltak. I budsjettet fremmer Regjeringen en rekke forslag
som vil styrke innsatsen innenfor helsesektoren. Helseforetakene
får økte bevilgninger, både til behandling
og til investeringer i nye sykehusanlegg. Psykiatriplanen fullføres,
tiltakene mot rusmiddelmisbruk styrkes og Omsorgsplan 2015 følges
opp med bl.a. forslag om et nytt investeringstilskudd til nye sykehjemsplasser
og omsorgsboliger. Regjeringen følger opp den sterke satsingen
på barnehager med sikte på full barnehagedekning
i løpet av 2008. Foreldrebetalingen for barnehageplass
reduseres reelt, og foreldrefradraget for pass og stell av barn økes for
foresatte med flere enn ett barn. Satsingen på fellesskolen
fortsetter med et høyt nivå på bevilgningene
til oppfølging av Kunnskapsløftet. Videre fremmer Regjeringen
flere forslag som vil styrke fordelingsprofilen i skatte- og avgiftssystemet.
Regjeringen foreslår også et nytt skattesystem
for rederinæringen på linje med de vilkårene
sjøfarten har i EU.
Regjeringen legger handlingsregelen til grunn
for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for jevn og
gradvis økning i bruken av oljeinntekter, om lag i takt
med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond
- Utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Varierende
innbetalinger fra oljevirksomheten overføres i sin helhet
til utenlandsdelen av Pensjonsfondet, mens uttaket over tid bestemmes
av handlingsregelen. På denne måten skjermes statsbudsjettet
og fastlandsøkonomien fra svingninger i oljeprisen.
En stabil utvikling i økonomien er
vesentlig for å sikre lav arbeidsledighet og en god utnyttelse
av våre samlede ressurser. Ved å legge til rette
for en jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter
over statsbudsjettet kan handlingsregelen bidra til en stabil utvikling
i produksjon og sysselsetting. Hensynet til stabilitet ivaretas
også ved at det i perioder med svak økonomisk
utvikling kan brukes noe mer enn 4 pst. av fondskapitalen for å stimulere
den økonomiske virksomheten. Tilsvarende er det fornuftig å bruke
mindre i tider med høy kapasitetsutnyttelse og presstendenser i økonomien.
I dagens situasjon, der høye oljepriser gir rask oppgang
i fondskapitalen og veksten i norsk økonomi er sterk, er
det i tråd med handlingsregelen at bruken av petroleumsinntekter øker
langsommere enn forventet fondsavkastning.
Allerede i dag bruker vi betydelige oljeinntekter
til å finansiere offentlige utgifter. Handlingsregelen
innebærer at bruken av oljeinntekter vil kunne øke
framover. Budsjettpolitikken må likevel ikke bare balansere ønskene
om å løse nye oppgaver i dag mot konjunktursituasjonen,
men også mot behovet for at vi i framtiden skal kunne håndtere
de forpliktelsene vi allerede har påtatt oss, uten å måtte
redusere utgiftene til andre velferdsoppgaver. Noen år
fram i tid vil aldringen av befolkningen gi en rask økning
i utgiftene til pensjoner og etter hvert også til helse,
pleie og omsorg. De oljeinntektene vi sparer i dag, gjør
det lettere å møte disse utgiftene. En rask opptrapping
av bruken av oljeinntekter for å styrke velferden nå,
vil derimot redusere reservene og gjøre det enda mer krevende å videreføre
kvalitet og omfang på velferdstjenestene når antall yrkesaktive
etter hvert avtar i forhold til antall eldre. Dersom bruken av petroleumsinntekter
holdes lavere enn forventet fondsavkastning, vil det bidra til å redusere
behovet for vanskelige omdisponeringer når veksten i aldersrelaterte
utgifter for alvor setter inn. Dermed styrkes også den
langsiktige bærekraften i budsjettpolitikken.
Arbeidet med en pensjonsreform i tråd
med Stortingets beslutning er også et sentralt skritt i
retning av bærekraftige statsfinanser. Skal reformen av
alderspensjonssystemet virke etter hensikten, må også andre deler
av pensjonssystemet utformes slik at incentivene til å stå i
arbeid ivaretas. Høy yrkesdeltakelse er en forutsetning
for å kunne møte behovene for innsats innen helse,
pleie og omsorg knyttet til en aldrende befolkning.
Gjennom konjunkturnedgangen i 2002 og 2003 økte bruken
av petroleumsinntekter raskt og lå i noen år betydelig
over forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland.
De siste årene har høye oljepriser bidratt til
sterk vekst i fondskapitalen, og gjennom konjunkturoppgangen er
bruken av petroleumsinntekter brakt ned under 4-prosentbanen. Det
strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2007 anslås
nå til 68,5 mrd. kroner. Sammenliknet med tallene i Revidert nasjonalbudsjett
2007 er anslaget for skatter og avgifter fra Fastlands-Norge økt
med 2,8 mrd. kroner utover det som direkte kan føres tilbake
til den sterke konjunkturoppgangen. Dette trekker isolert sett underskuddet
ned. På den annen side er underskuddet isolert sett økt
med 3,5 mrd. kroner som følge av ny regnskapsmessig føring
av helseforetakenes lånefinansierte investeringer, jf.
omtale i kapittel 3.2. Når en tar hensyn til disse forholdene,
anslås det strukturelle underskuddet for 2007 0,7 mrd.
kroner høyre nå enn i Revidert nasjonalbudsjett
2007. Målt i 2008-kroner anslås det strukturelle
underskuddet for 2007 til 71,4 mrd. kroner.
Sammenliknet med tallene i Revidert nasjonalbudsjett
2007 er anslagene for kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland
justert noe ned framover, som følge av svakere utvikling
enn forventet i internasjonale finansmarkeder og en viss styrking
av kronen. For 2008 anslås forventet realavkastning av
Statens pensjonsfond - Utland nå til 83,8 mrd. kroner,
9,5 mrd. 2008-kroner over nivået for inneværende år.
Dersom oljeprisen holder seg på et høyt nivå,
slik det er lagt til grunn i denne meldingen, vil forventet fondsavkastning øke betydelig
også i de nærmeste årene framover. Langsiktige
budsjettframskrivinger viser likevel et stort udekket finansieringsbehov
for offentlig forvaltning utover i dette århundret.
Regjeringen legger opp til å holde
bruken av petroleumsinntekter på et nivå som understøtter
en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi, i overensstemmelse
med de rammene handlingsregelen setter. Norsk økonomi har
vokst sterkt i fire år. Sysselsettingen er rekordhøy
og arbeidsledigheten er kommet ned på et svært
lavt nivå. Det er viktig at denne gode utviklingen ikke
undergraves gjennom for høy lønnsvekst. Konjunktursituasjonen
tilsier dermed at bruken av petroleumsinntekter øker langsommere
enn forventet fondsavkastning i 2008. En slik utforming av budsjettet
vil også bidra til å lette de langsiktige utfordringene
for statens finanser. I tråd med dette foreslår
Regjeringen et strukturelt, oljekorrigert underskudd for 2008 på 76,8
mrd. kroner, som er 7 mrd. kroner under forventet realavkastning
av kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland. Bruken av petroleumsinntekter øker
med 5,4 mrd. kroner fra 2007 til 2008, tilsvarende 1/4
prosentpoeng målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge.
Med en slik innretning av budsjettpolitikken ligger det an til at
veksten i fastlandsøkonomien vil bevege seg i retning av
trendvekst neste år, samtidig som arbeidsledigheten vil
holde seg på om lag 2,5 pst. av arbeidstyrken.
Hovedtrekkene i budsjettopplegget for 2008 kan oppsummeres
i følgende punkter:
– Et strukturelt,
oljekorrigert budsjettunderskudd på 76,8 mrd. kroner. Dette
innebærer at bruken av petroleumsinntekter ligger 7 mrd.
kroner under 4-prosentbanen.
– Det strukturelle underskuddet
anslås å øke reelt med 5,4 mrd. kroner
fra 2007 til 2008. Regnet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge
svarer dette til 1/4 prosentpoeng. Makroøkonomiske modellberegninger
indikerer at budsjettpolitikken gir en stimulans til innenlandsk
etterspørsel av om lag samme størrelsesorden.
– En reell, underliggende vekst
i statsbudsjettets utgifter regnet i forhold til anslag på regnskap
for 2007 på om lag 2 1/4 pst.
– Uendret skatte- og avgiftsnivå.
– Det oljekorrigerte budsjettunderskuddetanslåstil 36,4
mrd. kroner.
– Statens netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomheten anslås til om lag 302 mrd. kroner,
som er litt lavere enn anslaget for inneværende år.
– Netto avsetning i Statens pensjonsfond
- Utland, der overføringen til statsbudsjettet er trukket
fra, anslås til vel 265 mrd. kroner. I tillegg kommer renter
og utbytte på fondskapitalen, slik at det samlede overskuddet
i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond kan anslås til
om lag 344 mrd. kroner.
– Markedsverdien av Statens pensjonsfond
- Utland ved utgangen av 2008 anslås til 2 467
mrd. kroner, mens kapitalen ved utgangen av inneværende år anslås
til 2 094 mrd. kroner. Medregnet innenlandsdelen anslås
kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2008 til 2 594
mrd. kroner. Samtidig anslås verdien av allerede opparbeidede
rettigheter til alderspensjon i folketrygden å øke
med 327 mrd. kroner i løpet av 2008, til 4 511
mrd. kroner ved utgangen av året.
– Veksten i kommunesektorens samlede
inntekter anslås til 6,2 mrd. kroner, tilsvarende 2,4 pst.
regnet i forhold til inntektsnivået for 2007 slik dette ble
anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2007. De frie inntektene øker
med 1,5 mrd. kroner, tilsvarende 0,8 pst.
Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken
i kapittel 3 i meldingen.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringa vil føre ein politikk som byggjer
på rettferd og fellesskap. Med utgangspunkt i den nordiske
modellen, vil regjeringspartia fornye og utvikle dei offentlege
velferdsordningane og fremje eit arbeidsliv der alle kan delta. Fleirtalet vil
leggje til rette for auka verdiskaping og utvikling i heile landet,
innanfor rammer som sikrar at også kommande generasjonar
får høve til å dekkje sine behov. Ei
slik berekraftig utvikling krev ein ansvarleg politikk med vekt
på natur- og miljøomsyn, ei langsiktig forvaltning
av nasjonalformuen, eit robust pensjonssystem og ein sterk offentleg
sektor.
Fleirtalet viser til at norsk økonomi
no har fire år bak seg med svært høg
vekst, godt hjelpt av låge renter, kraftig oppgang i oljeinvesteringane
og ei gunstig internasjonal utvikling. Sjølv om uroa i
internasjonale finansmarknader har gjort dei økonomiske
utsiktene mindre sikre, ligg det framleis an til at perioden 2004-2008
vil bli den sterkaste samanhengande vekstperioden sidan byrjinga
av 1970-talet. Gjennom de to siste åra har sysselsetjinga
auka i rekordtempo, og arbeidsløysa som no nesten er kommen
ned på det låge nivået frå midten
av 1980-talet, er venta å halde seg låg.
Fleirtalet konstaterer at ei
markant tilstrøyming av arbeidssøkjarar frå andre
EØS-land så langt har gjort sitt til å dempe
presset i arbeidsmarknaden, og at løns- og prisveksten
har vore lågare enn i tidlegare høgkonjunkturar. Fleirtalet vil
likevel peike på at det no er klare teikn til kapasitetsproblem
i norsk økonomi, med rekordmange ledige stillingar og mangel
på kvalifisert arbeidskraft i ei rekkje næringar.
Samtidig er lønsveksten på veg opp. I ein slik
situasjon må den økonomiske politikken gjere sitt
til at kostnadsnivået held seg innanfor rammer som det
konkurranseutsette næringslivet kan leve med over tid.
Fleirtalet vil peike på at
pengepolitikken skal gi økonomien eit nominelt ankerfeste
gjennom låg og stabil inflasjon. Gjennom retningslinjene
er fleksibel inflasjonsstyring etablert som rettesnor for pengepolitikken.
Noregs Bank si rentesetjing skal rettast inn mot ein årsvekst
i konsumprisane som over tid er nær 2,5 pst. På kort
og mellomlang sikt skal omsynet til låg og stabil inflasjon
vegast opp mot omsynet til stabilitet i produksjon og sysselsetjing.
I utøvinga av pengepolitikken skal Noregs Bank vere framoverskodande
og ta omsyn til makroøkonomiske anslag og vurderingar. Budsjett-
og pengepolitikken må verke saman for å fremje
målet om ei stabil utvikling i norsk økonomi.
Fleirtalet viser til at samanlikna
med situasjonen under lågkonjunkturen tidleg i dette tiåret,
er den økonomiske politikken lagt om i strammare retning.
Som varsla våren 2005 har Noregs Bank dei siste åra
gradvis auka styringsrenta mot eit meir normalt nivå. Samtidig har
bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet auka langsamare
gjennom dei siste tre åra enn i perioden 2001-2004. Fleirtalet understrekar
at dette er i samsvar med handlingsregelen for bruken av petroleumsinntekter,
som legg opp til at tempoet i innfasinga av desse inntektene i økonomien
bør vere meir moderat i ein høgkonjunktur enn
i ein lågkonjunktur.
Fleirtalet er einig i at handlingsregelen
blir lagt til grunn for budsjettpolitikken. I samsvar med tidlegare signal
legg fleirtalet opp til at bruken av petroleumsinntekter
også i 2008 skal auke langsamare enn forventa realavkastning
av Statens pensjonsfond - Utland. For å støtte
ei framleis balansert utvikling i norsk økonomi, legg fleirtalet til
grunn eit budsjett med eit strukturelt, oljekorrigert underskot
på 76,8 mrd. kroner, 7 mrd. kroner under forventa realavkastning
av kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland. Bruken av petroleumsinntekter
aukar med 5,4 mrd. kroner frå 2007 til 2008. Målt
som del av trend-BNP for Fastlands-Noreg tilsvarer dette 1/4
prosentpoeng.
Innanfor denne ramma for bruk av petroleumsinntekter
og eit uendra skattenivå vil fleirtalet i
samsvar med sitt politiske program prioritere ei rekkje tiltak for å styrkje
fellesskapsløysingane, redusere dei sosiale forskjellane
og leggje til rette for auka verdiskaping og utvikling i heile landet.
Samtidig satsar fleirtalet breitt på miljø-
og energitiltak. I innstillinga fremjar fleirtalet ei
rekkje forslag som vil styrkje innsatsen innanfor helsesektoren.
Helseføretaka får auka løyvingar, både
til behandling og til investeringar i nye sjukehusanlegg. Psykiatriplanen
blir fullført, tiltaka mot rusmiddelmisbruk blir styrkte
og Omsorgsplan 2015 følgd opp med bl.a. forslag om eit
nytt investeringstilskot til nye sjukeheimsplassar og omsorgsbustader. Fleirtalet følgjer
opp den sterke satsinga på barnehagar med sikte på full
barnehagedekning i løpet av 2008. Foreldrebetalinga
for barnehageplass blir redusert reelt, og foreldrefrådraget
for pass og stell av barn blir auka for føresette med fleire
enn eitt barn. Satsinga på fellesskulen held fram med eit
høgt nivå på løyvingane til
oppfølging av Kunnskapsløftet. Dessutan gjer fleirtalet framlegg
om ei rekkje grep som vil styrkje fordelingsprofilen i skatte- og
avgiftssystemet. Fleirtalet foreslår også eit
nytt skattesystem for reiarlagsnæringa på linje
med dei vilkåra sjøfarten har i EU. Fleirtalet vil
nedanfor gå nærare gjennom dei enkelte prioriterte
budsjettområda.
Eit godt helse- og omsorgstilbod er viktig for å sikre gode
levekår og høve til livsutfalding for den enkelte. Fleirtalet si
innstilling inneber ei vesentleg satsing på helse- og omsorgssektoren.
Samla foreslår fleirtalet ein realvekst
i løyvingane til helseføretaka med knapt 3,5 mrd.
kroner samanlikna med saldert budsjett 2007. Dette legg til rette
for ein generell vekst i pasientbehandlinga på 1,5 pst.
frå 2007 til 2008 og gir samtidig helseføretaka
større rom for å vedlikehalde bygningar og skaffe
nytt utstyr. Det blir foreslått ein reell vekst i løyvingane
til psykiatri på 940 mill. kroner for å fullføre
opptrappingsplanen for psykisk helse i 2008. Politikken på rusfeltet
skal redusere dei negative konsekvensane av rusmiddelmisbruk for
enkeltpersonar og for samfunnet. Løyvinga til rusfeltet
blir foreslått auka reelt med 125 mill. kroner i 2008.
For å følgje opp Omsorgsplan 2015, foreslår fleirtalet eit
nytt investeringstilskot til sjukeheimar og omsorgsbustader med heildøgn
omsorgsteneste. Fleirtalet si målsetjing
er at det skal bli gitt investeringstilskot til 12 000
sjukeheimsplassar og omsorgsbustader i perioden 2008-2015, med ei
anslått samla ramme over statsbudsjettet på 6
mrd. kroner fram til 2015. Sidan den noverande regjeringa overtok,
har det vore ein sterk vekst i talet på årsverk
i pleie- og omsorgssektoren. Kommuneopplegget legg til rette for
vekst også i 2008, og målet om 10 000
nye årsverk innan 2009 er godt innan rekkjevidde.
Regjeringspartia sitt mål er full barnehagedekning, med
høg kvalitet og til låg pris. Fleirtalet foreslår
i samsvar med dette ein reell auke i dei øyremerkte løyvingane
til barnehagar under Kunnskapsdepartementet sitt budsjett på om
lag 2,7 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2007.
Det blir med dette lagt til rette for utbygging av fleire nye barnehageplassar
slik at full barnehagedekning blir nådd i løpet
av 2008. Nominell vidareføring av maksimalprisen for foreldrebetalinga inneber
at prisen reelt sett blir redusert med om lag 100 kroner pr. månad.
Den økonomiske børa på foreldra blir òg
redusert ved at tillegget i foreldrefrådraget for pass
og stell av barn blir auka frå 5 000 kroner til 15 000
kroner for kvart barn utover det første.
Fleirtalet foreslår
ei brei satsing på miljø- og energitiltak. Dei
samla miljøløyvingane i budsjettforslaget blir
estimert til 24,6 mrd. kroner, som er ein auke på 2,2 mrd.
kroner i forhold til saldert budsjett 2007. I 2008 vil fleirtalet prioritere
klima- og energiforsking, sektorvise klimahandlingsplanar, miljøretta bistand,
CO2-handtering på Kårstø og
Mongstad, energiomlegging og energieffektivisering, fornybar energi, kjøp
av klimakvoter og økologisk landbruk. Fleirtalet vil
også peike på at fleire av dei foreslåtte
endringane i avgiftssystemet, blant anna endringane i bilavgiftene,
også gjer sitt til å fremje meir miljøvennleg åtferd.
Fleirtalet meiner at det viktigaste
tiltaket mot fattigdom er å leggje til rette for at flest
mogleg får jobb med ei inntekt dei kan leve av. Fleirtalet foreslår
at det samla nivået for arbeidsmarknadstiltak blir halde oppe
på om lag 40 000 tiltaksplassar i 2008. Sidan arbeidsløysa
er sterkt redusert og talet på yrkeshemma òg viser
ein tydeleg nedgang, vil dette styrkje innsatsen vesentleg overfor
personar som har problem med å komme i arbeid. Tiltak for
yrkeshemma, langtidsledige, ungdom og innvandrarar skal prioriterast.
Samtidig foreslår fleirtalet å løyve
vel 250 mill. kroner til det nye kvalifiseringsprogrammet som denne
hausten er etablert for personar med vesentleg nedsett arbeids- og
inntektsevne. Fleirtalet foreslår også ei
rekkje andre tiltak mot fattigdom, blant anna auka løyvingar til
tiltak for barn og ungdom som er ramma av fattigdom og levekårsproblem,
tiltak for dei tyngste rusmiddelmisbrukarane og midlar til å styrkje
vaksne sin rett til vidaregåande opplæring. Samla
sett inneber framlegga til nye tiltak og styrking av eksisterande
tiltak i 2008-budsjettet auka utgifter på til saman 366
mill. kroner. Også tiltak på andre politikkområde,
som integrering av innvandrarar og psykiatrisatsinga,
kan sjåast i samanheng med det målretta arbeidet
mot fattigdom.
Betre kvalitet i skulen er eit prioritert område
for regjeringspartia. I samsvar med dette foreslår fleirtalet å styrkje
opplæringa i barneskulen med i alt 5 veketimar på 1.-4.
trinn frå hausten 2008. Ordninga med gratis frukt og grønt,
som er innført frå hausten 2007, blir vidareført,
og utgiftene i 2008 utgjer om lag 200 mill. kroner. I 2008 blir
ordninga med gratis læremiddel i vidaregåande
opplæring utvida til også å omfatte vidaregåande
trinn 3. Løyvingane til Kunnskapsløftet på om
lag 1 mrd. kroner blir vidareført.
Regjeringa foreslår å auke
løyvingane til forsking og utvikling med om lag 1,2 mrd.
kroner i forhold til saldert budsjett 2007. Det tilsvarer ein realvekst
i FoU-løyvingane over statsbudsjettet på om lag
3 pst. I tillegg foreslår Regjeringa å auke kapitalen
i Fondet for forsking og nyskaping med 6 mrd. kroner til
66 mrd. kroner. Dette blir anslått å ville auke
fondet si avkastning i 2009 med om lag 300 mill. kroner.
Fleirtalet sitt framlegg inneber
at løyvingane til internasjonal bistand blir auka med vel
1,5 mrd. kroner frå saldert budsjett 2007. Bistandsløyvingane
vil med det utgjere om lag 22,3 mrd. kroner i 2008, tilsvarande 0,98 pst.
av bruttonasjonalinntekt (BNI), mot 0,97 pst. i saldert budsjett
2007. Fleirtalet prioriterer tiltak som fremjar fred
og stabilitet, legg grunnlag for økonomisk utvikling, handterer
utfordringar knytt til miljø, klima, migrasjon og helse,
samt fremjar investering og handel.
Nordområda er regjeringspartia sitt
viktigaste strategiske satsingsområde. I 2008-budsjettet
blir det foreslått auka løyvingar til blant anna
prosjektsamarbeidet med Russland, forsking, miljø, petroleumskartlegging og
urfolkstiltak. Satsinga i nord omfattar tiltak i dei tre nordnorske
fylka, på Svalbard, i havområda og auka samarbeid
med andre land i regionen. Den særskilte satsinga på nordområdetiltak
aukar med nesten 200 mill. kroner frå saldert budsjett
2007.
Fleirtalet foreslår
ei vesentleg styrking av utlendingsforvaltninga og auka ressursar
til tiltak for integrering av innvandrarar. For å sikre
god kvalitet i saksbehandlinga og redusere talet på ubehandla
saker, foreslår fleirtalet å auke
løyvingane til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda.
Innføringa av eit elektronisk saksbehandlingssystem i utlendingsforvaltninga,
som starta i 2007 og blir vidareført med auka løyvingar
i 2008, vil på sikt kunne gi vesentlege effektiviseringsgevinstar.
Handlingsplanen for integrering og inkludering av innvandrarbefolkninga,
som blei lagt fram hausten 2007, blir følgd opp med nye
tiltak i 2008-budsjettet. Dei nye tiltaka omfattar blant anna styrking
av opplæringa i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar
og nye tiltak mot tvangsekteskap.
Kunst, kultur, idrett og frivillig arbeid er
viktig for livskvalitet, fellesskap og utvikling. Fleirtalet foreslår
ei auka løyving på vel 0,5 mrd. kroner frå saldert budsjett
2007 til oppfølging av Kulturløftet. Målet
er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål
innan 2014. Budsjettforslaget for 2008 er i rute i forhold til dette
målet.
I 2008-budsjettet foreslår fleirtalet tiltak
for å styrkje kriminalomsorga, politiet, redningstenesta
og kriminalitetsofra sine rettar. Løyvingane til kriminalomsorga
blir auka for å vidareføre dei kapasitetsutvidingane
som er blitt vedteke i inneverande år, og for å etablere
ytterlegare nye plassar i 2008. Driftsløyvingane til politiet
blir auka, og det blir lagt til rette for å utvide bruken
av DNA-analyse i straffesaker. Beredskapen i redningstenesta skal
betrast. Det blir foreslått om lag 160 mill. kroner til
vedlikehald av eksisterande redningshelikopter, til prosessen for
kjøp av nye redningshelikopter og til etablering av døgnkontinuerleg tilstadesvakt
med lege ved redningshelikopterbasane på Rygge og Ørland.
I tillegg blir det etablert ein ny redningshelikopterbase i Florø driven
av Forsvaret. Rettane og hjelpetilbodet til kriminalitetsoffer skal
bli betre, blant anna gjennom endringar i valdsoffererstatningslova.
Fleirtalet legg til rette for
auka verdiskaping og utvikling i heile landet og prioriterer derfor
tiltak til samferdselsformål, næringsutvikling
og tiltak i distrikta. Løyvingane til infrastrukturen for
veg og jernbane blir auka ytterlegare frå det høge
nivået i 2007-budsjettet. Forslaget inneber at måltalet
for både veg- og jernbaneløyvingar i Nasjonal
transportplan blir meir enn oppfylt for to år av planperioden
2006-2009. Overoppfyllinga i 2007 og 2008 inneber at om lag 200
mill. kroner av etterslepet frå 2006 er dekt. For å følgje
opp planrammene i Nasjonal transportplan, blir det òg foreslått å auke
utgiftene til fiskerihamner og farleier med 105 mill. kroner frå saldert
budsjett 2007. Forslaget inneber at ein del av etterslepet frå 2006
og 2007 er dekt. Regjeringspartia lanserer ein eigen maritim strategi
med forslag om auka løyvingar på til saman 100 mill.
kroner over fleire departement sine budsjett. Det blir òg
foreslått auka løyvingar til næringsutvikling, innovasjon
og internasjonalisering i regi av Innovasjon Noreg. Dessutan blir
det foreslått å etablere eit nytt statleg investeringsfond
med ein kapital på 2,2 mrd. kroner, der 0,5 mrd. kroner
blir øyremerkt marint næringsliv. Fondet skal
særleg investere i nye verksemder som er i ein tidleg vekstfase.
Fondet skal prioritere områda miljø, energi, reiseliv,
marin og maritim sektor, med særleg vekt på klima-
og miljøprosjekt. Jordbruksavtalen for 2008 gir ein vesentleg
inntektsauke til jordbruket. Løyvingane til dei særskilte
distrikts- og regionalpolitiske tiltaka på Kommunal- og regionaldepartementet
sitt budsjett blir foreslått auka med 115 mill. kroner
frå saldert budsjett 2007.
Fleirtalet viser til at kommunane
og fylkeskommunane er ansvarlege for viktige velferdstenester som barnehagar,
skule, barnevern, kommunehelsetenester, pleie- og omsorgstenester,
kulturtilbod og tekniske tenester. Kommunesektoren skal levere kvalitativt gode
tenester, tilpassa innbyggjarane sine behov, og ein berekraftig
kommuneøkonomi er ein føresetnad for eit godt
velferdstilbod i heile landet.
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren
er kraftig betra dei siste åra. Inntektsveksten i 2006
var rekordhøg, med ein reell vekst i kommunesektoren sine samla
inntekter på 12,8 mrd. kroner, tilsvarande 5,6 pst. Den
reelle veksten i kommunesektoren sine samla inntekter frå 2006
til 2007 blir no stipulert til 3,0 mrd. kroner eller 1,2 pst.
Fleirtalet sitt budsjettframlegg
inneber ein reell vekst i kommunesektoren sine samla inntekter på om lag
6,2 mrd. kroner eller 2,4 pst. frå 2007 til 2008, rekna
i forhold til kommunane sine inntekter i 2007 slik dei er omtalte
i Revidert nasjonalbudsjett 2007. Fleirtalet foreslår
blant anna auka løyvingar til barnehagesektoren og toppfinansieringsordninga
for ressurskrevjande tenester, utvida timetal i grunnskulen, innfasing
av eit nytt kvalifiseringsprogram i regi av NAV-kontora og fullføring
av opptrappingsplanen for psykiatri.
Veksten i kommunesektoren sine frie inntekter
blir rekna til 1,5 mrd. kroner eller 0,8 pst. i 2008, i forhold til
inntektsanslaget for 2007 i Revidert nasjonalbudsjett 2007. I tillegg
vil styrkinga av toppfinansieringsordninga for ressurskrevjande
tenester frigjere knapt 0,5 milliard kroner av dei frie inntektene.
Rekna i forhold til anslag på rekneskap
for 2007 der det blir teke omsyn til at skatteanslaget for 2007
er justert opp, inneber budsjettframlegget ein reell auke i dei samla
inntektene på om lag 3,9 mrd. kroner frå 2007
til 2008, tilsvarande 1,5 pst. Framlegget til kommuneopplegg
inneber at den reelle inntektsveksten frå 2005 til 2008
samla sett kan bli estimert til 8,4 pst. Målt
i 2008-prisar tilsvarer det 20,8 mrd. kroner, der 10,2 mrd. kroner
er vekst i fire inntekter. Det ligg derfor godt til rette for framleis
vidareutvikling av kommunesektoren sitt tenestetilbod.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringa si satsing mot fattigdom. Fleirtalet støttar
Regjeringa si satsing for å få folk tilbake i
arbeid, og meiner at dette er det mest grunnleggjande tiltaket for å avskaffe fattigdommen. Fleirtalet understrekar
at bustadpolitikken og tiltak innanfor rusfeltet er andre sentrale delar
av fattigdomssatsinga. Fleirtalet vil derfor foreslå nokre
konkrete tiltak for å styrkje Regjeringa sin innsats mot
fattigdom ytterlegare.
Som eit ledd i arbeidet med å betre
og forenkle bustøtta foreslår fleirtalet at
det blir vedteke ei avvikling av spesielt definerte krav til finansiering
for privat leigde bustader for husstandar som tek imot ulike former
for stønader, då dette er ei gruppe som i dag
har låg inntekt og som på grunn av eit rigid regelverk
fell utanfor bustøtteordninga. Dette grepet krev ei styrking
på 22 mill. kroner, noko fleirtalet foreslår å løyve.
Dessutan foreslår fleirtalet ein auke av kompetansetilskotet
med 8 mill. kroner, for å styrkje arbeidet med å framskaffe
bustader når innsette kjem ut frå fengselsopphald.
Fleirtalet viser òg
til Regjeringa sin opptrappingsplan for rusfeltet. Planen inneheld
ei rekkje tiltak for å betre oppfølginga av personar
med rusmiddelproblem. Dette er ein viktig del av arbeidet med å nedkjempe
fattigdom.
For ytterlegare å styrkje innsatsen
på rusfeltet foreslår fleirtalet å auke
tilskotet til kommunale rustiltak med 17 mill. kroner utover Regjeringa
sitt framlegg. Den auka løyvinga skal forsterke tilbodet
til menneske som har sona ferdig fengselsstraff, med særleg
fokus på tiltak som kan føre personar tilbake
i arbeid.
Fleirtalet foreslår å auke
ramma med 8 mill. kroner til styrking av Stifinner´n, eit tiltak
innanfor kriminalomsorga som bør utvidast og utviklast,
i samsvar med rusmiddelstrategien til kriminalomsorga. Det gir rom
for oppretting av 20 nye behandlingsplassar i Tyrilistiftelsen.
Samarbeidet mellom Oslo fengsel og Tyrilistiftelsen rundt tilbodet
til innsette om å starte ein behandlingsprosess i fengsel
for så å fullføre behandlinga i institusjon,
er vellykka. Tal frå Oslo fengsel stadfestar nytten av
eit godt soningsinnhald i form av behandling, skule, arbeidstrening,
ulike program, behandling og systematisk arbeid med soningsavslutning.
Styrking av kvaliteten på tilbodet vil føre til
færre tilbakefall og nye fengselsopphald.
Fleirtalet understrekar at desse
tiltaka til saman styrkjer satsinga mot fattigdom med 55 mill. kroner, der
25 mill. kroner går til tiltak innanfor rusfeltet.
Fleirtalet vil òg peike
på kor viktig utdanning og miljø er for framtida.
For å styrkje desse områda, foreslår fleirtalet å auke
basisløyvingane til universitet, vitskaplege høgskular
og høgskular med 20 mill. kroner, auke støtta
til Artsdatabanken med 7 mill. kroner og auke satsinga på jernbane
med 13 mill. kroner. Fleirtalet foreslår
dessutan å auke føringstilskotet, ei viktig og
treffsikker ordning for små fiskemottak og kystfiskarar,
med 4 mill. kroner og auke støtta til Folkeaksjonen ny
rovdyrpolitikk med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at samfunnet
må bygge på et solid verdifundament, blant annet
nedfelt gjennom vår kristne og humanistiske kulturarv.
Et humant samfunn bygger på mennesker som viser medmenneskelighet,
tar ansvar for hverandre, for miljøet og for de kommende
generasjoner. Mennesket skal stå i sentrum for samfunnsbygging
og samfunnets institusjoner. Det enkelte menneskets ukrenkelige verdi
er et grunnleggende prinsipp for den politikk som skal utøves.
Begreper som åndsfrihet og toleranse er retningsgivende.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil peke på at Kristelig Folkeparti
og Venstre har sin plassering i sentrum i norsk politikk. I praktisk
politikk innebærer sentrumspolitikk bl.a.:
– satsing
på små enheter og kulturelle og menneskelige verdier
– vern om familie og nærmiljø
– en familiepolitikk med vekt
på valgfrihet og god omsorg
– satsing på frivillig
virksomhet
– en aktiv distriktspolitikk som
bidrar til levende og livskraftige bygder
– satsing på utdanning
og kompetanse
– ansvar for miljøet,
der forvaltertanken og ansvaret for fremtidige generasjoner er styrende
– balanse mellom offentlig og
privat sektor
– rettferdig fordeling så vel
nasjonalt som internasjonalt
Disse medlemmer viser til at
et levende folkestyre er en forutsetning for et fungerende demokrati.
Et reelt demokrati forutsetter også at personlig frihet
og sosial rettferdighet ivaretas.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiets budsjettforslag viser en alternativ måte å løse
utfordringene Norge står overfor, innenfor den økonomiske
politikken så vel som på andre samfunnsområder.
Hovedfokus er behovet for en ny og bedre økonomisk politikk.
Prioriteringer som foretas i dette budsjettet, må sees
i den sammenheng.
Disse medlemmer mener at skillelinjen
i norsk finanspolitisk debatt går mellom Fremskrittspartiet
på den ene siden, som er opptatt av å stimulere
tilbudssiden i økonomien og legge til rette for vekst i
bruttonasjonalproduktet (BNP), og de øvrige partiene på den andre
siden, som i all hovedsak er enige om rammene for den økonomiske
politikken og som dermed foretar beskjedne endringer over statsbudsjettet
fra år til år.
Disse medlemmer fremmer forslag
om bevilgninger på viktige områder og skatte-
og avgiftsopplegg over det ordinære statsbudsjettet, forslag
til utenlandsbudsjett, strukturtiltak, lovendringsforslag samt forslag til
endringer og omorganisering av offentlig virksomhet. Mange forslag
har et langsiktig perspektiv og vil ikke nødvendigvis ha
målbar virkning for kommende budsjettår. De vil
like fullt være av stor betydning for økonomiens
virkemåte i tiden fremover.
Disse medlemmer mener økonomisk
vekst først og fremst burde komme som et resultat av større
skaperkraft i norsk næringsliv. En høyere vekstrate
vil ha betydelige konsekvenser for den generelle velferdsutviklingen.
Dette vil også gjøre Norge bedre rustet til å møte
de økonomiske utfordringene den kommende eldrebølgen
vil medføre.
Dette krever en økonomisk politikk
som på kort og mellomlang sikt mobiliserer ressurser og øker
effektiviteten, og som på lang sikt har ambisjoner om at Norge
skal være ledende i produktivitetsutviklingen internasjonalt.
Samtidig er arbeidsmarkedet stramt, og man må legge til
rette for en mer effektiv nyttiggjøring av arbeidskraften
og legge til rette for økt tilgjengelig arbeidskraft. Studier
har vist at det er store effektivitetstap i norsk økonomi
som følge av politisk styrt ressurssløsing. Dette
vil disse medlemmer gjøre noe med.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet fikk i 2001 flertall for å innføre
inflasjonsmål for pengepolitikken. Kommende års
anslåtte prisstigning er så lav at det isolert
sett ikke skulle tilsi de økninger av renten Norges Bank
har foretatt. Disse medlemmer konstaterer imidlertid
at det ikke er samsvar med renteforskriftens bestemmelser og den
praksis som følges av Norges Bank, og mener regelverk og
praksis bør være i tråd med hverandre. Disse
medlemmer vil videre at instruksjonsretten til Regjeringen
overfor Norges Bank tas bort.
Dagens budsjettsystem er i mange tilfeller det
største hinderet for gjennomføringen av store
og nødvendige reformer. For å synliggjøre
langsiktige effekter i den økonomiske politikken, er det
derfor disse medlemmers mening at det er nødvendig å innføre
mer grundig langtidsbudsjettering i Norge. Samtidig må man
i større grad være opptatt av å skille
mellom penger brukt til forbruk, penger som er investert, og penger brukt
innenlands og utenlands. Dette påvirker økonomien
på ulike måter.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet kutter i sitt alternative budsjett for 2008 kraftig
i offentlig forbruk og byråkrati innenfor alle områder.
Etter omprioriteringer til formål disse medlemmer synes
er viktige, viser det alternative budsjettet nettokutt på 14,8
mrd. kroner. Bruttokutt er langt høyere.
Disse medlemmer vil ha kraftige
reduksjoner i skatte- og avgiftssatsene, og reduserer det totale
skattetrykket med 21,4 mrd. kroner. Dette gir en økt innenlands
anvendelse av oljepenger med 7,4 mrd. kroner der investeringer er
prioritert.
Disse medlemmer prioriterer skattelettelser som
kommer folk flest til gode. Disse medlemmer ønsker
gjennom budsjettet å fremme bedre rammevilkår
for det private næringsliv, redusere subsidier til blant
annet jordbruket, øke statlige realinvesteringer og effektivisere
offentlig sektor. Disse medlemmer ønsker
en smartere anvendelse av oljepengene, og et samfunn som fremmer
arbeidsglede og skaperevne.
Tabellen nedenfor viser hovedtall og prioriteringer, samt
overføring til Statens pensjonsfond - Utland (oljefondet)
på hele 329 mrd. kroner.
Forslag
til budsjett - hovedoversikt- FrP 2008 | Endringer ifht. Regjeringen (mill. kr) |
Reduserte
offentlige utgifter/reduserte inntekter | 2008 | 2007 |
| | |
Redusert offentlig
forbruk i budsjettrammene (- er kutt i kostnader) | -14 810 | -11 429 |
Reduserte
offentlige inntekter | 22
230 | 27
158 |
| 7
421 | 15
729 |
| | |
Utenlandsbudsjettet | 7
495 | 7
099 |
| | |
Overføring
til statens pensjonsfond regjeringen (oljefondet) | 344 000 | 389 500 |
Overføring
til statens pensjonsfond frp alt 2008 (oljefondet) | 329
084 | 366
672 |
Reduserte/økte
offentlige utgifter | prosentkutt i ramme | 2008 | 2007 |
Statsforvaltning Ramme
1 | -1,9 % | -271 | -26 |
Familie/forbruker
Ramme 2 | -0,6 % | -340 | -116 |
Kultur Ramme 3 | -16,7 % | -872 | -786 |
Utenriks Ramme 4 | -36,4 % | -9 679 | -10 045 |
Justis Ramme 5 | 5,2 % | 753 | 986 |
Kommunal/innvandring
Ramme 6 | -27,2 % | -2 663 | -2 227 |
Arbeid/sosial/dagpenger
Ramme 7 | -0,3 % | -821 | 132 |
Forsvar Ramme
8 | 6,4 % | 2
000 | 1 534 |
Næring Ramme 9 | -2,6 % | -103 | 88 |
Fiskeri Ramme 10 | -4,2 % | -25 | -3 |
Landbruk Ramme 11 | -47,4 % | -6 215 | -5 817 |
Energi Ramme 12 | -3,0 % | -889 | -988 |
Miljø Ramme 13 | 0,4 % | 11 | -365 |
Kontroll Ramme 14 | -1,0 % | -16 | 0 |
Helse Ramme 15 | 1,7 % | 1 907 | 2 905 |
Kunnskap Ramme 16 | 2,1 % | 808 | 857 |
Transport/kommunikasjon
Ramme 17 | 8,9 % | 2 190 | 2 740 |
Rammetilskudd kommuner
Ramme 18 | 0,9 % | 600 | 551 |
Finans Ramme
21 | -5,1 % | -1
185 | -848 |
Sum
reduksjon offentlige utgifter | -2 % | -14 810 | -11 429 |
Fremskrittspartiets
skatteopplegg for 2008 | | 2008 |
| | |
Nulle
Regjeringens skjerpelser | | |
Gå imot grunnlovsstridig
skatteinnkreving av rederienes egenkapital | 1 400 | |
Ikke fjerne aksjerabatten
ved formuesverdsettelse av aksjer | 400 | |
Ikke øke ligningsverdiene
for bolig | 260 | |
Ikke stramme inn 80 %-regelen | 32 | |
Ikke skattlegge nattillegg
utover dokumenterte losjiutgifter | 80 | |
Ikke innføre skatt
på utleie av egen bolig mindre enn halve inntektsåret | 44 | |
Ikke innføre nye
regler for fastsettelse av brutto leieverdi for fri kårbolig | 16 | |
Ikke innføre skatt
på fordelen av fri bolig for offentlige ansatte i utlandet | 20 | |
Ikke øke kraftverksbeskatningen | 280 | |
Ikke øke formuesskatten
for nye kraftverk | 25 | |
Ikke øke trygdeavgiften
for næringsinntekt med 0,3 prosentpoeng | 95 | |
Ikke innføre CO2-avgift på innenriks luftfart
med 10 øre/l | 45 | |
Ikke øke satsen
på avgift på fyringsolje til samme nivå som
elavgift | 500 | |
Ikke innføre lav
sats for fyringsolje innen treforedling | 18 | |
Ikke oppheve bruk av bagatellmessig
støtte for næringsvirksomhet i tiltakssonen | 3 | |
Ikke øke avgiften
på snus med 10 % | 30 | |
Ikke endre reglene for
avgiftsfri oppbygging av skadet motorvogn | 20 | |
Ikke øke årsavgiften
på dieselbiler | 0 | |
Ikke øke sektoravgifter
bl.a. til Kredittilsynet. | 13 | |
Pris- og kostnadsjustering
av foreldrefradraget | 31 | |
| | 3 312 |
Inntektsskatter | | |
Opprydning/forenkling | | |
Fjerne fagforeningsfradraget | -980 | |
Ikke øke jordbruksfradraget | -26 | |
| | -1 006 |
Ytterligere
lettelser | | |
Personfradrag økes
fra 38 850/77 700 til 40 000/80 000 | 750 | |
Minstefradrag økes
fra 67 000 til 73 000 (samme sats) | 2 676 | |
Minstefradraget for pensjonister
settes til 65 000 kr/30 % | 2 071 | |
Innslagspunkt for toppskatt
trinn 1 kr 450 000 | 1 880 | |
Innslagspunkt for toppskatt
trinn 2 kr 750 000 | 280 | |
Øke særfradraget
for alder og uførhet fra 19 368 kr til 20 376
kr | 80 | |
Gjeninnføre valgfri
sjablongregel kr 9 180 for store sykdomsutgifter (diabetes) | 140 | |
Skattefritak for personlig
treningskort betalt av arbeidsgiver inntil 3000 kr | 160 | |
Sjømanns- og fiskerfradrag økes
fra 80 000 kr til 160 000 kr | 150 | |
Utvidet fradrag for gaver
til frivillige organisasjoner til 15 000 kr | 15 | |
Frikortgrensen økes
til 70 000 | 450 | |
Øke årlig
innskuddsbeløp for BSU til 20 000 kr, sparebeløp
150 000 kr | 90 | |
Øke grensen for
fritak for oppgaveplikt fra 2 000 kr til 15 000
kr | 52 | |
Ingen avkorting av alderspensjon
mot arbeidsinntekt (over 68 år), økt skatteinnt. | -92 | |
Innføre skattefri
bruk av tjenestebolig i utlandet også for private | 3 | |
Svalbardskatt, beholde
skattesatsen på selskap og kapital på 10 % | 0 | |
| | 8 705 |
Kapitalskatter | | |
Arveavgiften, innslagspunkt økes
til 500 000 kr | 80 | |
Bunnfradrag i formuesskatten økes
fra 220 000 til 450 000 kr (Regj. 350 000
kr) | 585 | |
| | 665 |
Næringsbeskatning | | |
Øke avskrivningssatsen
for saldogruppe d) maskiner til 25 % | 450 | |
| | 450 |
Avgifter | | |
Bil | | |
Red av avgift på bensin
inkl. mva fra 1. jan med 1 kr ift. Regjeringen | 1 313 | |
Red av avgift på diesel
inkl. mva fra 1. jan med 1 kr ift. Regjeringen | 2 007 | |
Årsavgift på alle
kjøretøygrupper reduseres med 300 kr ift. Regjeringens
forslag | 1 015 | |
Vektårsavgift
reduseres med 10 % i alle satser | 40 | |
Omregistreringsavgift reduseres
med 10 % | 205 | |
Vrakpanten settes til 5 000
kr for alle biler (post under Miljøverndep.) | 0 | |
Engangsavgift reduseres
med 10 % | 1 300 | |
| | 5 880 |
Grensehandel | | |
Fjerne sjokoladeavgiften
fra 1. desember 2008 | 0 | |
Alkoholavgifter, øl
reduseres med 10 %, vin og brennevin reduseres med 10 % | 841 | |
Tobakksavgifter reduseres
10 % | 430 | |
| | 1 271 |
Tollreduksjoner | | |
Fjerne toll på varer
fra U-land (OECD-listen) | 550 | |
| | 550 |
Annet | | |
Redusere elavgiften med
2 øre/kWh | 860 | |
Dokumentavgift reduseres
med 10 % som et første steg | 560 | |
Redusere gebyr for for
sent betalt årsavgift fra 250 kr til 50 kr | 48 | |
Diverse | 100 | |
| | 1 568 |
| | |
Sum
skattelettelser Ramme 22 | | 21
395 |
| | |
Utbytte
Ramme 23 | | |
Mindre
utbytte fra statens selskaper (provenytap): | | |
Statkraft SF (85 %) | 764 | |
Avinor (50 %) | 71 | |
| | 835 |
| | |
Sum
reduksjon offentlige inntekter | | 22 230 |
Plassering av oljepenger i fond (poster uten resultatvirkning) |
Infrastrukturfond | | 60 000 |
Forskningsfondet, egenkapital | | 34 000 |
Fond for energi- og petroleumsforskning | | 10 000 |
Fond for fornybar energi | | 10 000 |
Argentum | | 2 500 |
Avvikle Samefolkets
fond og Romanifolkets fond | | -150 |
SUM | | 116 350 |
Våren 2001 ble den såkalte
handlingsregelen for bruk av oljepenger vedtatt av Stortinget. Stortingsflertallet
la vekt på at retningslinjer for bruk av oljeinntekter
skulle være forholdsvis enkle og fungere som en rettesnor
i det løpende budsjettarbeidet.
Disse medlemmer har hele tiden
vært imot handlingsregelen, og mener alle vedtatte statsbudsjett etter
innføring av retningslinjene er en erkjennelse av at regelen
er uten reell betydning og at den derfor bør avvikles. Disse
medlemmer mener at handlingsregelen må erstattes
med retningslinjer for vekst i statens utgifter.
En av handlingsregelens største svakheter
er at den ikke forholder seg til hvor, når eller hvordan
oljeinntektene brukes, og at den ikke skiller mellom oljepenger
brukt til skatte- og avgiftslettelser, offentlige realinvesteringer
eller offentlig forbruk.
Statens pensjonsfond - Utland ventes å være
på 2 467 mrd. kroner ved utgangen av 2008. Netto
avsetning i Statens pensjonsfond - Utland, der overføringene
til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til om lag 265
mrd. kroner for 2008. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet
og i Statens pensjonsfond, der også renter og utbytte på kapitalen
i fondet er medregnet, anslås til vel 344 mrd. kroner.
Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2008
anslås til 2 594 mrd. kroner.
Figuren viser forskjellen på forventede
oljeinntekter, Regjeringens bruk av oljepenger og Fremskrittspartiets omdisponering
av oljepenger i 2008. Inkludert utenlandsbudsjettet på 7,5
mrd. kroner foreslår Fremskrittspartiet å anvende
14,9 mrd. kroner mer enn Regjeringen.
Hva er så utslaget for Statens pensjonsfond?
Følgende figur illustrerer dette. Den mørkeste
stolpen er størrelsen på fondet med Fremskrittspatiets
alternative budsjett. Forskjellen er marginal.
Disse medlemmer mener at det
også er verdt å merke seg at Regjeringen opererer
med en urealistisk lav oljepris på 360 kroner pr. fat,
mens oljeprisen nå ligger opp mot 500 kroner pr. fat. Overføringene
til fondet for 2008 vil sannsynligvis bli langt høyere
enn det som legges til grunn i Regjeringens budsjettdokumenter.
Disse medlemmer ønsker å innføre
et enklere skatte- og avgiftssystem. Disse medlemmer mener
at en reduksjon og forenkling av skatte- og avgiftssystemet bedre
vil legge til rette for økt verdiskapning og trygge arbeidsplasser
i Norge, noe som igjen vil være det beste grunnlaget for å sikre
en god velferd. Disse medlemmer viser også til
at Norge både har et høyt skattenivå og
et svært høyt avgiftsnivå. Dette gjør
at den totale skatte- og avgiftsbelastningen er blant de høyeste
i verden.
Disse medlemmer vil påpeke
at skattetrykket ikke kan beregnes ved ensidig å fokusere
på skatt på lønn. Avgifter tar også en
stor del av den enkeltes opptjente inntekt. Ser man avgiftene på varene
og skatt på lønnen man kjøper varene
for under ett (kjøpsmarginalskatten), finner man at skattetrykket
for varer som røyk og alkohol kan komme oppi 90-92 pst.,
og 82-85 pst. på bensin.
Skattebetalerforeningen har gjort beregninger
som viser at en gjennomsnittlig skattyter i et kalenderår
må jobbe til 22. juli for å kunne betale årets
skatter og avgifter. Dette betyr at en skattyter i Norge i snitt
arbeider mer for staten enn for seg selv og sin familie. Disse
medlemmer mener at et så høyt skatte-
og avgiftstrykk ikke under noen omstendighet kan forsvares.
Disse medlemmer konstaterer at
man på enkelte områder har knapphet på arbeidskraft.
Da er det viktig å legge forholdene til rette gjennom statsbudsjettet
for å frigjøre arbeidskraft innenlands, samtidig
som man benytter tilgang på arbeidskraft fra andre europeiske land
gjennom EØS-avtalen.
Disse medlemmer foreslår
bl.a. økt pasientbehandling ved å øke
ressurstilgangen for helseforetakene, ta i bruk ledig kapasitet
ved private institusjoner, samt kjøpe behandlingsplasser
i utlandet. Dette vil medføre at en rekke mennesker som
venter på behandling og av den grunn går på sykelønn,
raskere vil komme tilbake til arbeid. Videre ønsker disse
medlemmer å redusere inntektsskatten, slik at tilbudet
på arbeidskraft øker.
Disse medlemmer foretar samtidig
fornuftige investeringer i infrastruktur som bidrar til økt
effektivitet for næringslivet og frigjøring av
arbeidskraft. Videre ønsker disse medlemmer endringer
for uføretrygdede slik at de som har restarbeidsevne, i større
grad får muligheten til å stille den til rådighet
på arbeidsmarkedet.
Disse medlemmer viser til at
politikere i andre partier og enkelte fremtredende økonomer
i mediene har i flere år hevdet at dersom Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjetter hadde blitt vedtatt, så ville
dette blant annet ført til større press i norsk økonomi,
høyere inflasjon, noe som igjen ville ha ført
til at Norges Bank ville ha satt opp renten. Bakgrunnen for disse
påstandene var at Fremskrittspartiet ikke forholder seg
til handlingsregelen for innfasing av petroleumsinntekter i norsk økonomi.
Til tross for disse medlemmers henvisninger
til økonomisk teori og empiriske fakta, fortsatte ovennevnte
ubegrunnede påstander å florere i mediene og i det
politiske miljøet. På denne bakgrunn besluttet Fremskrittspartiet å oversende
sitt alternative statsbudsjett for 2007 til Statistisk sentralbyrå (SSB),
slik at byrået kunne benytte sine anerkjente økonomiske modeller
for å beregne virkningene av budsjettet.
Disse medlemmer konstaterer at
- ikke uventet - viste SSBs beregninger at påstandene fra
våre politiske motstandere og deres allierte økonomer
var ubegrunnet. SSB slo fast at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
isolert sett ville ha ført til 0,4 pst. nedgang i inflasjonen,
noe som igjen ville gitt signaler til Norges Bank om å sette
ned renten. Bakgrunnen for denne konklusjonen er først
og fremst disse medlemmers villighet til å redusere
det offentlige forbruket, noe som ville ført flere folk
over fra offentlig byråkrati og ut i verdiskapende virksomhet
i privat sektor. Effekten av våre skatte- og avgiftslettelser
vil gjøre folk mindre avhengig av offentlige overføringer,
samtidig som tilbudet på arbeidskraft vil øke.
Disse medlemmer viderefører
og styrker sitt økonomiske opplegg i alternativt budsjett
for 2008. Dette innebærer enda større reduksjoner
i det offentlige forbruket samtidig som skatte- og avgiftslettelser
opprettholdes på tilsvarende nivå.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Norge opplever historisk gode tider med sterk vekst i skatteinntektene.
En fremtidsrettet næringspolitikk og en ansvarlig økonomisk
politikk med vekstskapende skattelettelser under sentrum-høyre-regjeringen
la grunnlaget for den positive utviklingen. Vi har nå en unik
mulighet til å bygge videre på et samfunn som skaper
muligheter for alle - og vi har en forpliktelse til å investere
slik at de gode tidene vedvarer.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen selv med rekordstore skatteinntekter ikke makter å prioritere
de store oppgavene: Kunnskap og forskning nedprioriteres, helsekøene
vokser og Forsvaret opplever reelle kutt i sine bevilgninger. Regjeringen
nedprioriterer også tiltak mot fattigdom. Disse
medlemmer mener at Regjeringen viser manglende vilje til å prioritere
de store oppgavene, men også manglende evne til å få mer
ut av ressursene. Skritt for skritt øker den rød-grønne
regjeringen statens makt og omfang, samtidig som det blir mindre
rom for frivillige organisasjoner og private aktører. Moderniseringen
av offentlig sektor har stoppet opp, og Regjeringens allergi mot
private alternativer gjør at folk får dårligere
tilbud og mindre valgfrihet. Dette gjelder innenfor helsesektoren,
eldreomsorgen, barnevern, skolen, samferdselssektoren og i forhold
til pensjonssparing.
Mer enn 700 000 mennesker i arbeidsfør
alder står i dag utenfor arbeidslivet. Samtidig har vi
en svært lav registrert arbeidsledighet. Vi har videre
en sterk mangel på arbeidskraft. Behovet for arbeidskraft
overstiger andelen mennesker som er registrert som arbeidsledige.
Et stadig større offentlig forbruk skal finansieres, samtidig
som næringslivets forhold forverres på grunn av
mangel på arbeidskraft. Tiltak for å få flere
fra trygd til arbeid er viktig for å gi flere muligheten
til å delta i arbeidslivet og leve et mer selvstendig liv,
men det er også viktig fordi samfunnet trenger mer arbeidskraft for å løse
flere oppgaver.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett for 2008 hvor det gjøres følgende
hovedprioriteringer:
Økt
forskningsinnsats | 709 mill. kroner |
Kunnskap og
høyere utdanning | 531 mill. kroner |
Infrastruktur
(veibygging og
kollektivsatsing) | 520 mill. kroner |
Andre næringspolitiske
prioriteringer | |
| Lavere formuesskatt på privat | 560 mill. kroner |
| Øke avskrivingssats
for maskiner for investeringer med miljøeffekt | 200 mill. kroner |
| NOX,
fiskebåt og cruise, fritak for avgift | 120 mill. kroner |
| Ikke økt trygdeavgift
for
selvstendig næringsdrivende | 95 mill. kroner |
| Forbedrede overgangsregler
for rederiene | 600 mill. kroner |
| Reiseliv | 30 mill. kroner |
Tiltak for å bekjempe
fattigdom (416 mill. kroner) | |
| Bedre bostøtten/boligtilskudd | 90 mill. kroner |
| Gradert barnehagepris -
lavinntektsfamilier | 150 mill. kroner |
| Arbeidstrening | 20 mill. kroner |
| Tiltak for rusmiddelavhengige | 100 mill. kroner |
| Barne- og ungdomstiltak | 56 mill. kroner |
Pasientbehandling/rehabilitering | 450 mill. kroner |
Kunnskapsløft
i omsorgssektoren | 100 mill. kroner |
Mer politi | 163 mill. kroner |
3. Høyre vil
sikre at de gode tidene varer lenger ved å gjøre
det mer lønnsomt å jobbe, spare og realisere gode
ideer, og redusere bruken av penger fra pensjonsfondet. Samlet vil
dette dempe presset på rente og kronekurs.
Øke minstefradraget
med 2500 kr
for lønnsinntekter | 1140 mill. kroner |
Direkte skattefradrag på 6000
kr
i inntekt for alle mellom 62-67 år som jobber | 275 mill. kroner |
Fjerne avkortingen i pensjon
for
68 og 69 åringer | 213 mill. kroner |
Premiering av sparing (livrente,
IPA og BSU) | 170 mill. kroner |
Redusert bruk av penger
fra
pensjonsfondet om lag | 1600 mill. kroner |
Disse medlemmer mener det er
positivt at arbeidsledigheten fortsetter å gå nedover
og at lønnsomheten i næringslivet er god. Utfordringen
fremover er økende mangel på arbeidskraft i store
deler av Bedrifts-Norge og deler av offentlig sektor. Statistisk sentralbyrå spår
nå en arbeidsledighet ned i 2 til 2,5 pst. og en lønnsvekst
på 6 pst. i 2008. Det betyr at "kampen" om arbeidskraften øker
og at lønnsveksten vil tilta med økt press på kronen
og renten som resultat. Da taper bedriftene konkurranseevne i forhold
til andre land og lønnskostnadene i offentlig virksomhet
"spiser" av velferdstilbudet. Det hjelper lite å satse
milliarder på helse hvis det ikke finnes nok mennesker
til å gjøre jobben. I denne situasjonen vil et
ekspansivt budsjett bidra til å øke presset i økonomien.
Regjeringen erkjenner selv at budsjettene for 2007 og 2008 er ekspansive.
Det betyr at Regjeringen overlater konjunkturstyringen til Norges
Bank - og virkemiddelet vil i så fall være en
enda høyere rente. Tiltak som stimulerer til arbeid og
som øker tilbudet av arbeidskraft er det aller viktigste
som nå kan gjøres for å dempe presset
på renten og kronen.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sine alternative budsjetter for 2006, 2007 og 2008
har fremmet en serie forslag som ville ha bidratt til å øke
vekstevnen i økonomien og dermed dempet presset på renten
og kronekursen. Dette innbefatter strukturtiltak som ville ha økt
konkurransen i markedet og tiltak som ville ha bidratt til å modernisere
offentlig sektor, tiltak for å øke arbeidstilbudet
og tiltak som ville ha stimulert til mer privat sparing. Høyre
har også i den kraftige høykonjunkturen vi er
inne i valgt å redusere bruken av pengene fra pensjonsfondet
i forhold til Regjeringen. For 2008 reduserer Høyre bruken
av pengene fra pensjonsfondet med om lag 1,6 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett konkret angir hvor innsparingene
foretas. Disse medlemmer reduserer bl.a. overføringene
til landbruket, reduserer veksten i offentlig administrasjon og
overføringer og reduserer veksten i bistanden. Det fremmes
en rekke forslag om økt effektivisering, og innenfor et
totalt sett lavere skatte- og avgiftsnivå foreslås
noen justeringer bl.a. i mva. for matvarer og redusert fagforeningsfradrag.
For å dempe veksten i det private forbruket,
og dermed presset på renten, vil disse medlemmer stimulere
til økt privat sparing. Regjeringen går motsatt vei
ved først å fjerne all skattestimulans knyttet
til privat pensjonssparing, for så etter pensjonsforliket akseptere
en ny, men svært begrenset ordning. Det er et kraftig angrep
på småsparere og alle som tar ansvar for eget
liv ved å spare til alderdommen. Det er også et
galt signal i en tid hvor det private forbruket er økende
og boligmarkedet stiger kraftig. Da bør man stimulere til sparing. Disse
medlemmer vil gjeninnføre ordningen med individuell
livrente, og utvide den nye private pensjonssparingen til 40 000
kroner i årlig sparebeløp og gjøre ordningen
skattemessig gunstigere ved å innføre symmetri
i beskatningen (det vil gjøre beskatningen ved uttak gunstigere
ved at skatten settes til 28 pst., den samme satsen som brukes som
skattefradrag ved innskudd).
For å stimulere spareviljen blant unge,
og legge bedre til rette for deres adgang til boligmarkedet, foreslår disse
medlemmer en betydelig økning av BSU-ordningen
(boligsparing for ungdom). Det årlige sparebeløpet økes
til 20 000 kroner og det maksimale sparebeløp
dobles, fra 100 000 kroner til 200 000 kroner.
Formuesskatten virker også som en ekstra
skatt på sparing. Disse medlemmer går
mot Regjeringens forslag om økt skatt på aksjer
og aksjefond. Opp mot 1,5 million nordmenn sparer på denne
måten. Ikke minst gjennom eierskap i sine egne bedrifter.
Regjeringens forslag er derfor både et anslag mot sparing,
men også mot det private eierskap i særlig små og
mellomstore bedrifter.
I 2008 vil både bedriftene og helse-
og omsorgssektoren oppleve en økende mangel på arbeidskraft.
Det er et viktig prinsipp at det må lønne seg å jobbe.
Det er uheldig at mange pensjonister og folk med lave inntekter
nesten ikke får noe igjen for økt arbeidsinnsats. Disse
medlemmer vil at langt flere skal få muligheten
til å klare seg på egen inntekt. En mer inkluderende
satsing på bl.a. eldre og innvandrere, kan utløse en
stor reserve av arbeidskraft som bedriftene og samfunnet trenger.
Aktivitet må lønne seg mer enn passivitet.
Kampen om arbeidskraften vil øke ytterligere
fremover. Bedriftene vil konkurrere seg imellom, men det vil også bli økt
konkurranse mellom privat og offentlig sektor. Konkurranse om arbeidskraften
vil føre til økt lønnsvekst, som igjen
vil kunne gi økende rente og sterkere kronekurs. Norske
bedrifter vil da få dårligere konkurransevilkår
enn andre land og Norge vil få mindre inntekter til velferd.
Et høyt lønnsnivå vil ramme kommuneøkonomien
og de offentlige velferdstjenestene hardt. Det vil bli vanskeligere
for sykehjemmene, barnehagene, skolene og sykehusene å få tak
i kompetansen de trenger for å gi gode tjenester til gamle
og unge. Tiltak som øker tilbudet av kompetent arbeidskraft
det aller viktigste for å sikre god vekst i økonomien
og for å dempe presset på renten.
Disse medlemmer mener det er
behov for en helhetlig strategi for å øke tilbudet
av arbeidskraft og legger frem en helhetlig strategi med 31 forslag.
Strategien omfatter tiltak som får flere fra trygd til
arbeid, tiltak som gjør det mer lønnsomt å arbeide,
en mer aktiv politikk for å tiltrekke mer utenlandsk arbeidskraft
og modernisering av offentlig sektor for å frigjøre arbeidskraft.
Disse medlemmer viser til at
Høyre legger forvalteransvaret til grunn for sin politikk.
Vi har et ansvar for at kommende generasjoner får et minst
like godt utgangspunkt som vi selv har fått. Disse
medlemmer tar derfor miljøutfordringene alvorlig,
og vil prioritere tiltak som gir reell miljøforbedringer,
og vil ha effektive og treffsikre miljøtiltak. Respekt
for privat eiendomsrett og bruk av markedet er nødvendig
for en effektiv håndtering av miljøutfordringene.
Disse medlemmer viser til at
Høyre styrker miljøinnsatsen vesentlig i forhold
til Regjeringens forslag ved økt forskningsinnsats bl.a.
knyttet til klimaforskning, økt støtte
til fornybar energi, økt mineraloljeavgift, økt
kollektivsatsing og bedre avskrivningsregler for maskiner med påvist
miljøeffekt.
Økt støtte
til fornybar energi | 100 mill. kroner |
Økt klimaforskning | 50 mill. kroner |
Øke avskrivingssats
for maskiner med 5 prosentpoeng for investeringer med påvist
miljøeffekt eller økt energieffektivisering | 200 mill. kroner |
Jernbaneinvesteringer | 170 mill. kroner |
Kollektiv - belønningsordninger | 40 mill. kroner |
Reduksjon av engangsavgift
for
flexifuel biler | 100 mill. kroner |
Oljevernberedskap | 25 mill. kroner |
Økt mineraloljeavgift
-
utover Regjeringens forslag | 100 mill. kroner |
Bekjempelse av Gyro | 2 mill. kroner |
Frivillig skogvern - statlig
bidrag | 20 mill. kroner |
Kalking og lokale fiskeformål | 5 mill. kroner |
Ingen skatteøkning
for småkraftverk | |
Fornybarfondet | 10 mrd. kroner |
Disse medlemmer viser til Regjeringens
manglende vilje til å prioritere de nødvendige
midler til Forsvaret, og manglende evne til å gjennomføre
Stortingets forutsetninger for omleggingen av Forsvaret. Det foreslåtte
budsjettkuttet, vil innebære at ubalansen mellom Forsvarets
ressurser og oppgaver fortsetter å vokse. Resultatet er
at moderniseringen av Forsvaret forsinkes - noe Regjeringen selv
viser i St.prp. nr. 1. Høyre vil øke bevilgningene
til forsvaret med 550 mill. kroner i 2008.
Målet for Høyres skattepolitikk
er at det skal:
– Lønne
seg å jobbe - derfor øker Høyre minstefradragene
for vanlige lønnsinntekter
– Lønne seg å spare
- derfor fremmer Høyre flere forslag som premierer sparing
– Lønne seg å investere
- derfor senker Høyre skatten på investeringer
i norske arbeidsplasser
Høyres alternative budsjett innebærer
skatte- og avgiftsreduksjoner på om lag 3,4 mrd. kroner
påløpt og ca. 2,4 mrd. bokført i forhold
til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen straffer privat eierskap, og øker det statlige
eierskapet. Igjen øker Regjeringen den særnorske
skatten på privat eierskap i norske arbeidsplasser. Samtidig
vil Regjeringen opprette et statlig fond for å bidra med
kapital til næringslivet. Det er helt feil vei å gå når
Regjeringen straffer privat eierskap og stimulerer statlig eierskap. Høyres
skattereduksjoner vil bedre betingelsene for eierskap gjennom å reversere økningen
av verdiansettelsene på aksjer og aksjefond, etter at Regjeringen
nå fullstendig har fjernet den såkalte "aksjerabatten". Videre
vil Høyre stimulere norsk eierskap og næringsliv,
og sikre arbeidsplasser gjennom bedre forslag til ny rederibeskatning, økt
fiskerfradrag, ved å gå imot økt trygdeavgift
for næringsinntekt, ved å øke avskrivningssatser
for maskiner med forbedret miljøeffekt, ved å frita
fiskeflåten og cruiseskip fra NOX-avgift,
ved å øke mulighetene for aksjekjøp i
egen bedrift og ved å redusere tollsatser.
Disse medlemmer viser til at
de høye bolig- og eiendomsprisene tvinger mange familier
til å selge barndomshjem og fritidsbolig ved generasjonsskifte fordi
arveavgiften blir for høy. Høyre foreslår
derfor nå en ordning med betinget arveavgiftsfritak, slik
at den som arver en boligeiendom eller en fritidsbolig og selv tar
denne i bruk, slipper å betale arveavgift. Arveavgiften
skal først komme til betaling dersom eiendommen selges. Disse
medlemmer går inn for at reglene om arveavgift
ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter lettes ytterligere
til betinget avgiftsfrihet ved arv og gave av næringsvirksomhet.
Hovedvilkåret i forslaget er at arving eller mottaker må fortsette
eierskapet i den familieeide bedrift i minst 10 år. Avgiften reduseres
10 pst. for hvert år.
Disse medlemmer viser til at
Høyre vil spre makt og ansvar. Et samfunn med en god balanse
mellom staten, markedet og det sivile samfunn skaper et bedre grunnlag
for utvikling, og sikrer viktige verdier som frihet og mangfold. Disse
medlemmer vil fremme konkurranse i markedet og uavhengighet
for institusjoner i det sivile samfunn, og bekjempe konsentrasjon
av makt - både statlig og privat. Under den rød-grønne
regjeringen går utviklingen i feil retning. Skritt for
skritt øker den rød-grønne regjeringen
statens makt og omfang, samtidig som det blir mindre rom for frivillige
organisasjoner og private aktører:
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil bygge samfunnet på et solid verdifundament, slik
det er nedfelt gjennom vår kristne og humanistiske kulturarv.
Et humant samfunn bygger på mennesker som viser medmenneskelighet,
tar ansvar for hverandre, for miljøet og for de kommende
generasjoner. Mennesket skal stå i sentrum for samfunnsbygging
og samfunnets institusjoner. Det enkelte menneskets ukrenkelige
verdi er et grunnleggende prinsipp for den politikk som skal utøves.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2008. Dette er et budsjett som
har en tydelig kristendemokratisk profil, hvor bekjempelse av fattigdom
internasjonalt og nasjonalt, kampen for et bedre miljø,
for omsorg og trygge oppvekstvilkår er løftet
fram. I langt sterkere grad enn hva som er tilfelle i Regjeringens
budsjettforslag, verdsettes verdien av frivillig engasjement i Kristelig
Folkepartis budsjettforslag, og betydningen av å satse
på kunnskap og levende og vekstkraftige bedrifter som fundamentet
for vår velferd får klare konsekvenser for budsjettprioriteringene.
Dette medlem mener at det nå er
på høy tid å realisere målet
om at 1 pst. av landets verdiskapning, målt ved brutto
nasjonalinntekt (BNI), skal bevilges til utviklingsbistand til verdens
fattige. Dette medlem er positiv til at Regjeringen
trapper opp bistanden med 0,01 pst. til 0,98 pst., men går
samtidig inn for en raskere opptrapping. Dette medlem fremmer
i dette budsjettet både forslag om å øke
bistanden til 1 pst. av BNI, og om ytterligere fjerning av tollmurer
som lavinntektsland møter på sin eksport til Norge.
Dette medlem konstaterer at Regjeringens
innsats for å bekjempe fattigdom nasjonalt har vært
større i ord enn i handling. Dette medlem støtter
de fattigdomstiltak som Regjeringen foreslår, men vil øke
innsatsen ytterligere. Derfor foreslår dette medlem flere
offensive og målrettede tiltak mot fattigdom i dette budsjettet,
slik som økt bostøtte, inntektsgraderte barnehagesatser,
og sterkere innsats innenfor rusfeltet.
Dette medlem støtter
den økte vektleggingen av grønne skatter som også Regjeringen
foreslår, men vil forsterke skatteskiftet fra skatt på arbeid,
sparing og frivillighet, til skatt på miljøskadelige
utslipp. Et slikt skifte vil trygge miljøet, og stimulere
til arbeidsinnsats og investeringer i verdiskapning. Dette
medlem ønsker også en sterkere satsing
på kollektivtrafikk og forskning på fornybar energi
enn hva Regjeringen legger opp til.
Dette medlem etterlyser en forpliktende
satsing på kvalitet og innhold i omsorgssektoren fra Regjeringens
side. I dette budsjettet prioriterer dette medlem særlig
rehabilitering og demensomsorg.
Dette medlem støtter
satsingen på nok og gode barnehager til en rimelig pris.
Men etter dette medlems syn er ikke dette tilstrekkelig
i en god oppvekstpolitikk. Dagens regjering har tilsynelatende et
begrenset engasjement for familier som velger andre praktiske ordninger
for tilsyn enn det Regjeringen mener de bør velge. Dette
medlem foreslår derfor å øke
kontantstøtten og øke engangsstønaden
ved adopsjon og fødsel. Regjeringen Bondevik II økte
pappapermisjonen med to uker. Etter det har pappapermisjonen vært
uendret. Det er på høy tid at den videre opptrappingen
av fedrepermisjonen tar til, og at fedre får selvstendig
opptjeningsrett. Dette medlem legger også inn
penger til dette i sitt budsjettforslag. Dette medlem vil
også styrke innsatsen overfor de barn og unge som har de
aller vanskeligste oppvekstvilkårene i dag, og styrker
derfor både barnevern og ettervern i sitt alternative budsjett.
Trygghet er et grunnleggende gode for befolkningen som
det er en av statens kjerneoppgaver å sørge for. Dette
medlem vil skjerpe kriminalitetsbekjempelsen i forhold til
Regjeringens forslag gjennom en styrking av politiets driftsbudsjett.
Dette medlem mener at dersom
man virkelig mener alvor med å legge til rette for frivillighet,
må det få tydeligere konsekvenser for budsjettprioriteringene enn
hva Regjeringen legger opp til. Både på skattesiden
og gjennom konkrete bevilgningsforslag vil dette medlem styrke
frivillig sektor i Norge.
Dette medlem erkjenner at kunnskap
er den aller sikreste premissen for framtidig velferdsutvikling. Dette
medlem ønsker derfor å styrke høgskole
og universitetssektoren, og stimulere til økt forskning
i bedriftenes egne regi gjennom sterkere skattestimulans. Dette
medlem trygger også verdiskapningen gjennom å benytte økte
inntekter fra miljøavgifter til å lette på andre
og miljønøytrale avgifter som næringslivet
møter.
Dette medlem mener at Regjeringen
har kraftig oversolgt sin satsing overfor kommunesektoren. Regjeringen
fortjener honnør for den satsingen i tidligere budsjettår
som den faktisk har ansvar for gjennom bevilgningsforslag, men fortier
at hovedårsaken til den gunstige utviklingen i kommuneøkonomien
fram til 2007 er de gode tidene i økonomien. I 2008 melder store
deler av Kommune-Norge at de økte inntektene knapt er nok
til å dekke økte kostnader som følge
av lønnsutvikling og demografiske endringer. Dette medlem viser
til at dette medlem foreslår en styrking
av kommunesektorens frie inntekter i sitt alternative budsjett.
Dette medlem legger fram et budsjettforslag
med samme strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskudd som Regjeringen.
Skatte- og avgiftsopplegget har om lag samme ramme som Regjeringens
forslag, men innebærer et sterkere grønt skatteskifte
og en sterkere differensiering mellom sunne og usunne produkter. Dette
medlem mener at store netto skatte- og avgiftslettelser
som ikke er saldert, er det samme som å tvinge framtidige
generasjoner til å foreta innstramminger i velferdsordninger
som vi selv ikke er i stand til å gjennomføre.
En slik politikk vil være usolidarisk i et generasjonsperspektiv.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at det framlagte forslaget til statsbudsjett ikke inneholder noen
klar politisk retning eller vilje til å løse nåtidens store
utfordringer. Rekordhøye inntekter gir store muligheter
til å satse på framtida. Derfor er det urovekkende
at Regjeringen nedprioriterer høyere utdanning og forskning.
Heller ikke vår tids største utfordring - klima
- prioriteres tilstrekkelig i Regjeringens budsjettforslag. Regjeringens
forslag til statsbudsjett er uten en klar politisk kurs, der alle
får litt, og miljø litt mer enn litt, som følge
av svært gode tider og rekordstor skatteinngang i 2008.
De rekordstore inntektsøkningene fra Fastlands-Norge gjør
også at Regjeringen kan legge opp til et relativt stramt
budsjett i forhold til handlingsregelen for pensjonsfondet, uten
at dette merkes og bevilgningene i realiteten kan økes
på samtlige departementers budsjett.
Dette medlem er svært
skuffet over at Regjeringen ikke retter opp fjorårets kutt
i basisbevilgningene til universitetene og høgskolene.
Det satses ikke tilstrekkelig på forskerrekruttering, og
det mangler fortsatt 9 mrd. kroner for at Forskningsfondet skal
komme på samme nivå som regjeringen Bondevik II
foreslo i sitt siste budsjett (2006). Hvileskjæret innen
utdanning og forskning fortsetter. Satsingen på barnehageplasser, heldagsskole
og frukt og grønt, går på bekostning
av høyere utdanning og forskning. Regjeringens budsjettforslag
inneholder heller ingen positive nyheter for dem som er opptatt
av innovasjon og verdiskaping.
Dette medlem mener det er positive
elementer i Regjeringens budsjettforslag innenfor miljøområdet. Den
forsiktige økningene i grønne avgifter er bra,
men ikke tilstrekkelig, og Regjeringens forslag til budsjett gir
ikke det nødvendige løftet som skal til for å møte klima-
og miljøutfordringene. Selv om Miljøverndepartementets
budsjett øker, er dette bare en nødvendig oppretting
av fjorårets kutt. Støtten til fornybar energiproduksjon
er for svak, og dette medlem savner ordninger for
investeringsstøtte til pilotprosjekt. Selv om Regjeringen
bruker om lag det samme beløpet på CO2-håndering av gasskraft som
i 2007, gis det ikke en avklaring på om når og
hvordan gasskraftverket på Kårstø skal
renses. Regjeringen burde dessuten ha tatt større og mer
omfattende grep, og vist en reell vilje til å gå fra
rød til grønn beskatning.
Dette medlem er skuffet over
at Regjeringen heller ikke denne gangen velger å gjøre
hverdagen enklere for gründere og selvstendig næringsdrivende.
Regjeringens såkalte forbedring av de sosiale ordningene
for selvstendig næringsdrivende framstår som en
ren bløff: Regjeringen later som om de bedrer de sosiale
ordningene for de selvstendig næringsdrivende, ved å gi
disse en rett til fødselspenger fra 1. juli 2008.
Samtidig sendes regningen til de samme gjennom en økning
av trygdeavgiften, og for 2008 er denne mye større enn utgiftsøkningen.
Regjeringen tar inn 95 mill. kroner, mens de bare gir tilbake 60
mill. tilbake til de selvstendig næringsdrivende. Dette
medlem viser til at Venstre har ved flere budsjettbehandlinger
foreslått at selvstendig næringsdrivende gis rett
til 100 pst. dekning av svangerskapspenger, omsorgspenger og sykepenger
under svangerskap. Disse forslagene ble nedstemt av Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet. Det er skuffende fordi dette
medlem mener bedre sosiale ordninger kan gi større
trygghet og mer motivasjon for flere kvinner til å starte
opp for seg selv.
Dette medlem er tilfreds med
at Regjeringen fortsetter en tung satsning på global fattigdom,
men samtidig er det grunn til å være skuffet over
innsatsen på hjemmebane. Fattigdommen blir definitivt ikke avskaffet
med dette budsjettet heller.
Dette medlem viser til at Venstre
omprioriterer om lag 12 mrd. kroner i sitt alternative statsbudsjett
for 2008 fordelt med omtrent like store deler på skatte-
og avgiftsopplegget og statsbudsjettets utgifts- og inntektsside.
Venstre har i sitt opplegg den samme budsjettbalansen
som Regjeringen, men har et samlet opplegg som vil virke noe mindre
ekspansivt på grunn av en netto skatte- og avgiftslette
på om lag 750 mill. kroner. Venstre foreslår et
samlet skatteskifte fra rød til grønn skatt i
sitt opplegg på om lag 3 mrd. kroner.
Dette medlem vil stimulere til
et sunnere kosthold/livsstil gjennom en om lag provenynøytral
omlegging av mva-systemet kombinert med høyere tobakksavgifter.
Konkret foreslår Venstre at det ikke blir moms på frukt
og grønt (0-sats), mens det blir full mva-sats (25 pst.)
på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle
matmomsen økes med ett prosentpoeng.
Venstres hovedprioriteringer i budsjettet er økt
satsing på utdanning og forskning, på miljø-
og klimatiltak og fattigdomsbekjempning. På alle disse
områdene foreslår Venstre en påplusning
på mer enn 1 mrd. kroner (på hvert område)
ut over Regjeringens forslag.
Dette medlem vil styrke den offentlige
skolen, særlig gjennom å gjenreise respekt for
læreren og fagkunnskapen. Alle skal ha mulighet til å utnytte
sine evner og sin skaperkraft. Dette medlem vil styrke læreren
og gi mer ansvar til den enkelte skole. Norge skal være
en førsteklasses kunnskapsnasjon. Lærerne er bærebjelken
i skolen, og dem som utdanner morgendagens innovatører
og forskere. I vårt moderne samfunn er det et stadig økende
behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt
eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Dette
medlem vil derfor påpeke at det er nødvendig
for lærere i grunn- og videregående skole å ha
mulighet til systematisk å både fornye og komplettere
sin fag- og yrkeskompetanse. Dette medlem foreslår
derfor en økning i satsingen på skole, utdanning
og forskning på vel 1,6 mrd. kroner ut over Regjeringens
forslag, i tillegg til en utvidelse av forskningsfondet på 34
mrd. kroner. I dette inngår bl.a. satsing på kompetanseår
og rekrutteringsplan for lærere. Utover dette foreslås
det en omprioritering fra kommuner til fylkeskommuner på 500
mill. kroner for å styrke lærertilgangen til videregående
skoler, samt å øke lånerammen for vedlikehold
av skolebygg med 2 mrd. kroner. For å rette opp Regjeringens
"hvileskjær" når det gjelder forskning og høyere
utdanning foreslår dette medlem en økning
i de samlede bevilgninger på om lag 1,2 mrd. kroner som
det framgår av tabellen under.
Forsking/høyere
utdanning | |
Forskning barnehager | 10,0 |
Forskning ADHD | 5,0 |
Forskning frivillighet | 3,5 |
Forskning fornybar energi | 200,0 |
Forskning allmennmedisin
og alderspsykiatri | 7,5 |
Kunststipendiater | 2,5 |
175 flere stipendiater | 56,0 |
100 flere post-docstillinger | 50,0 |
Norges forskningsråd | 100,0 |
Klimaforskning (CO2-håndtering og
fornybar energi) | 107,0 |
Utstyrsetterslep | 200,0 |
Instituttsektoren | 40,0 |
Næringsrettet
forskning | 75,0 |
SkatteFUNN (ulønnet
arbeidsinnsats mv.) | 75,0 |
Basisbevilgninger universitet
og høyskoler | 288,0 |
Oppstartsbevilgninger odontoligbygg
UiB og | 8,0 |
patologibygg
HiO | |
SUM: | 1227,5 |
Dette medlem er av den oppfatning
at velferdssamfunnet måles etter hvordan vi tar vare på de
svakeste. I Norge er det ikke lenger viktigst å gi mer
til alle, men å hjelpe enkeltmennesker som trenger det. Dette
medlem foreslår derfor en økning på tiltak mot
fattigdom på vel 1 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag.
Hovedsatsingene er rusomsorg, forsøk med borgerlønn,
offentlig finansiert tannhelse og omsorgslønn for foreldre
med funksjonshemmede barn og økt satsing på integrering,
tiltak for bostedsløse og økt bostøtte.
Fattigdomsbekjempelse | |
Gratis barnehage for barn
til deltakere
introduksjonsprogram | 5,4 |
Økt bostøtte | 60,0 |
Diverse integreringstiltak | 35,0 |
Borgerlønn | 300,0 |
Tiltak for bostedsløse | 15,0 |
Flere tiltaksplasser for
yrkeshemmede | 28,4 |
Økt stønad
for enslige foreldre | 15,0 |
Omsorgslønn til
foreldre med funksjons-
hemmede barn | 70,0 |
Styrket rusomsorg | 240,0 |
Offentlig finansiert tannhelse
for enkelt-
grupper | 170,0 |
Rehabilitering
(halvparten av økt satsing
på rehab) | 100,0 |
SUM: | 1.024,8 |
Dette medlem har som mål
at Norge skal være en moderne miljønasjon. Klimaendringer
og truslene mot de livsviktige økosystemene må tas
på alvor. Venstre er et moderne, løsningsorientert,
teknologioptimistisk og ansvarlig miljøparti. Dette
medlem vil gi våre barn og barnebarn minst like
gode muligheter til ren natur som vi har hatt.
Dette medlem vil peke på at
konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren primært
skyldes forbrenning av fossil energi som kull, olje og gass. Norge
har store muligheter til å legge om energibruken og ta
i bruk ny teknologi i energiforsyningen og industrien. Dette medlem mener
at utfordringene innen energipolitikken må være å bruke
energi mer effektivt og å ta i bruk klimavennlig teknologi.
Som et ledd i en slik politikk synes dette medlem derfor Regjeringens
forslag til bevilgning til videre arbeid med realiseringen av et CO2-fangstanlegg på Kårstø,
muliggjøring av verdikjeder for CO2 og
nødvendige avklaringer knyttet til spørsmålet
om et statlig engasjement er positivt. Det haster imidlertid med å ta
de nødvendige beslutninger som skal sikre at gasskraftverket
på Kårstø får renseanlegg innen
2009 slik det er lovet i Soria Moria-erklæringen.
Dette medlem legger betydelig
vekt på behovet for miljøvennlig og effektiv bytransport
med redusert bilavhengighet og økt satsing på kollektivtrafikk. Belønningsordningen
for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene
skal stimulere til bedre helse, miljø og framkommelighet
i storbyområdene, ved å dempe veksten i transportbehovet
og øke antall kollektivreiser på bekostning av
reiser med personbil.
Dette medlem foreslår
derfor en kraftig økning i miljø- og klimatiltak
på samlet 1,75 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.
Bl.a. foreslår dette medlem økt
satsing på klima- og miljøforskning, økt
satsing på kollektivtransport og jernbane, styrket oljevernberedskap,
diverse tiltak for ny fornybar energi og alternativt drivstoff og
et eget tilskudd til foregangskommuner innefor klimaområdet.
Miljø-
og klimatiltak | |
Økte tilskudd
til internasjonale klima-
og miljøtiltak | 30,0 |
Økt oljevernberedskap | 100,0 |
Investeringsstøtte
til pilotanlegg for fornybar energi | 100,0 |
Tilskudd til energisparing
i husholdningene | 50,0 |
Forskning/utvikling
av nye fornybare
energikilder | 200,0 |
Grunnstøtte til
miljøorganisasjoner | 2,0 |
Nasjonale oppgaver ved
miljøforskningsinstituttene | 7,0 |
Tiltak for å bevare
villaks | 10,0 |
Økt skogvern | 20,0 |
Tilskudd til friluftstiltak | 15,0 |
Div. kulturminnevern-tiltak | 19,0 |
Styrking av SFT | 19,0 |
Opprydningstiltak i fjorder,
vann og vassdrag | 15,0 |
Tilskudd til klimakommuner | 200,0 |
NAROM og artsdatabanken | 4,2 |
Klimaforskning (CO2-håndtering mv) | 100,0 |
Utvikling av hydrogen og
biodrivstoff | 20,0 |
Incentivordning, kollektivtransport | 160,0 |
Økt jernbanesatsing | 670,0 |
Planleggingsmidler,
bybaner | 20,0 |
SUM: | 1761,2 |
I tillegg kommer en omfattende dreining av skattesystemet
i en mer miljøvennlig retning hvor dette medlem foreslår
et skifte fra rød til grønn beskatning på om
lag 3 mrd. kroner.
Dette medlem foreslår
også å styrke kulturminnefondet med 200 mill.
kroner. En slik økning ville gitt 10 mill. kroner i økt
innsats for å styrke kulturminnevernet i 2009 gitt en fondsavkastning
på 5 pst.
Dette medlem foreslår
bl.a. bedrede sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende
som ikke finansieres med økt trygdeavgift, økt
pappapermisjon med en uke, en økt kultursatsing på om
lag 145 mill. kroner, 500 flere kvoteflyktninger, flere sivile stillinger
i politiet og økt opptak til Politihøgskolen,
reduksjon i Brønnøysundgebyrene med 10 pst. og økt
satsing på reiseliv.
Dette medlem foreslår
videre en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister
og for å få flere til å stå lenger
i arbeid i tråd med hovedintensjonene i pensjonsforliket. Dette
medlem foreslår derfor et eget skattefradrag på 3 000
kroner for arbeidstakere mellom 62-67 år, kombinert med
full trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet mener dette
medlem at disse tiltakene (en kombinasjon mellom gulrot
og pisk) vil gi 2 000 færre AFP-pensjonister årlig. Dette medlem foreslår
i tillegg å fjerne trygdeavkortning for 68- og 69-åringer
som vil fortsette å arbeide, og ikke bare 67-åringer
slik Regjeringen foreslår.
Dette medlem viser til regjeringen
Bondevik IIs skattereform som gir flatere og enklere skatt gjennom en
kraftig tilnærming av skattesatsene for arbeid og kapital
og fjerning av den kompliserte og urettferdige delingsmodellen.
Dermed har vi blant annet sikret skatteregler som belønner
investeringer i bedrifter framfor utbytte til eget forbruk. Dette
medlems mål for skattesystemet er et enklere, mer
effektivt og miljøvennlig skattesystem, som er internasjonalt
konkurransedyktig.
Dette medlem er skuffet over
at Regjeringen ikke har benyttet denne anledningen til en kraftigere
omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig
retning. Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå.
Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største
politiske utfordring og at Regjeringen skal holde det samlede skatte-
og avgiftsnivået uendret tilsier en langt mer offensiv
omlegging enn Regjeringens forsiktige endring av enkelte avgifter. Dette
medlem vil ha mer skatt på forbruk og helse- og
miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid,
og foreslår i Venstres alternative budsjett en slik omlegging
innenfor en ramme på vel 3 mrd. kroner. Dette medlem foreslår
videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere
3 mrd. kroner slik at dette medlem i sitt alternativ
foreslår endringer i Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg
innenfor en ramme på vel 6 mrd. kroner, med en netto skatte-
og avgiftslette på 754,8 mill. kroner. Bl.a. foreslås
det både å justere innslagspunktet i toppskatten
og økning i minstefradrag. Det foreslås økt
bunnfradrag i formuesskatten, styrking av BSU-ordningen, økte avskrivingssatser
for næringslivet, styrking av SkatteFUNN-ordningen og rett
til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende. Det foreslås
videre endringer i arveavgiften som medfører utsatt arveavgift
ved arv av familieeiendommer og fritak for arveavgift ved generasjonsskifte
i bedrifter. På den annen side foreslås det en rekke økninger
i avgifter som stimulerer til en mer helse- og miljøvennlig
adferd i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til spesielle
grupper av arbeidstakere fjernes.
Skatte-
og avgiftsopplegget | |
| |
Ikke støtte til
fjerning av aksjerabatt og | |
økt ligningsverdi
av bolig | -825,0 |
Hevet innslagspunkt
i formueskatten | -970,0 |
Endringer i formuesskatten (skattelette) | -1.795,0 |
Heve minstefradraget i
lønns- og
pensjonsinntekter | -1.040,0 |
Heve innslagspunktet i
toppskatten
trinn 1 til 433.000,- | -700,0 |
Skattefradrag for 62-67 åringer
(3.000,-) | -130,0 |
Øke fribeløpet
ved ansattes kjøp av aksjer
i egen bedrift | -32,0 |
Heve fradragsgrensen for
gaver til frivillige org til 15000,- | -15,0 |
Skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter | -20,0 |
Økt sparebeløp
i BSU-ordningen | -90,0 |
Heve frikortgrensen med
2.400,- til 42.000,- | -30,0 |
Heve beløpsgrensen
i individuell | |
pensjonsspareordning til
40.000,- | 0,0 |
Halvere fradraget for fagforeningskontingent | 470,0 |
Skattlegge deler av kjøregodtgjørelsen
i staten | 340,0 |
Endringer i foreldrefradraget
(20.000,- for første barn, | |
15.000,- for påfølgende
barn) | 30,0 |
Ikke skattefritak for arbeidsgiverbetalt barnehageplass | 11,0 |
Full trygdeavgift for AFP-pensjonister | 190,0 |
Økt
skatteinngang som følge av færre AFP-pensjonister | 180,0 |
Endringer i person- og pensjonist-
beskatningen (lette) | -836,0 |
Heve avskrivingssatsene
for maskiner mv. | -225,0 |
Økt avsetningsmulighet
til miljøtiltak for rederiene | -200,0 |
Ikke økt trygdeavgift
for selvstendig næringsdrivende | -95,0 |
Heve fiskerfradraget til
150.000,- | -60,0 |
Halv arbeidsgiveravgift
for nye lærlinger fra 1.7. | -40,0 |
Rett til bunnfradrag for
selvstendig næringsdrivende | 0,0 |
Økte beløpsgrenser
i SkatteFUNN-ordningen | 0,0 |
Beholde dagens grense for
grunnrenteskatt for småkraftverk | 0,0 |
Endre Skogfondordningen
til 2006-regler | 50,0 |
Heve jordbruksfradraget
med 5 pst.,
men ikke kompensasjon for | |
økt
grunnavgift for fyringsolje | 19,6 |
Endringer i næringsbeskatningen
(skattelette) | -550,4 |
Unnta frukt og grønt
for mva. (0-sats) | -1.300,0 |
Matmomsen heves med 1 prosentpoeng
(til 15 pst.) | 500,0 |
Full mva for brus og sukkerholdige
drikkevarer (25 pst.) | 470,0 |
Ingen mva på div.
knyttet til el-bil | -6,4 |
Økt tobakksavgift | 268,0 |
Gjennomgående
sukkeravgift i stedet for sjokoladeavgiften | 0,0 |
Endringer i mva, tobakks- og sukkeravgiftene | -68,4 |
Økte CO2-avgifter | 1.385,0 |
Økte CO2-avgifter på petroleumsaktiviteten | 1.030,0 |
Økt el-avgift
0,5 øre mv. | 270,0 |
Økte avgifter
på drikkevareemballasje | 105,0 |
Ikke mineroljeavgiftsfritak
for bruk som
har kvotplikt | 80,0 |
Innføre NOX-avgift på maskiner | 50,0 |
Heve støttebeløpet
for kjøp av E85-biler | -40,0 |
Endringer i miljøavgiftene
(avgiftsskjerpelser) | 2880,0 |
Utsatt arveavgift ved arv
av familieeiendommer | -290,0 |
Fritak for arveavgift ved
generasjonsskifte
i bedrifter | -55,0 |
Økt grense for
tollfri import (500,-) | -40,0 |
Endringer i arveavgift og toll | -385,0 |
SUM: | -754,8 |
Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken
er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig
fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet
og bedre økonomiens virkemåte. Ved å bringe samlede
skatter og avgifter tilbake til 2004-nivå har Regjeringen
skapt rom for å styrke velferdsordningene og fellesgodene.
Samtidig er fordelingsprofilen i skattesystemet bedret som følge
av innføring av utbytteskatten, økt minstefradrag
og gjennom en mer rettferdig og økt formuesskatt.
Hovedhensynene i skatte- og avgiftspolitikken
videreføres i Regjeringens forslag til endringer i skatter
og avgifter for 2008:
– Samlede
skatter og avgifter opprettholdes på 2004-nivå.
– Fordelingsprofilen i skattesystemet
styrkes ytterligere. Regjeringen forbedrer fordelingsprofilen i formuesskatten
ved å utvide grunnlagene og øke bunnfradraget.
– Systemendringene i skattereformen
bevares, bl.a. ved at forskjellene i skattesatser mellom arbeidsinntekter
og eierinntekter ikke økes. Det sikrer stabilitet og forutsigbarhet
i skattesystemet, som er viktig for at det skal være attraktivt å investere
og drive næringsvirksomhet i Norge.
– Skatte- og avgiftssystemet skal
fremme miljøvennlig atferd. Det legges vekt på miljø-
og energiavgifter.
– Overprisede gebyrer reduseres
slik at gebyrene i større grad gjenspeiler faktiske kostnader.
Regjeringen fremmer flere forslag som vil styrke
fordelingsprofilen i skatte- og avgiftssystemet. Blant annet fjernes
dagens rabatt på 15 pst. ved formuesverdsettelse av aksjer,
grunnfondsbevis og andeler i aksjefond. For å motvirke
at den relativt sterke prisveksten på boliger igjen øker
skjevhetene i formuesskatten, økes ligningsverdiene av
bolig, fritidsbolig og annen fast eiendom utenom landbrukseiendom
og kraftverk med 10 pst. Provenyet benyttes til å øke
bunnfradraget i formuesskatten fra 220 000 til 350 000
kroner. Det betyr at ytterligere 180 000 personer, herunder
mange pensjonister, vil slippe formuesskatt. I tillegg vil Regjeringen
stramme inn den såkalte 80-prosentregelen som begrenser
formuesskatten for dem med forholdsvis høy skattepliktig
formue og lav alminnelig inntekt.
Dagens rederiskatteordning innebærer
at nye investeringer i skipsfart i stor utstrekning foretas i utenlandsregistrerte
selskaper i stedet for i Norge. Regjeringen foreslår en
ordning hvor selskapene fritas for selskapsskatt, på linje
med ordninger i EU-land. Dette vil gjøre det attraktivt å investere
i norsk skipsfart. Ved overgang til nye skatteregler for næringen
legges det samtidig opp til at to tredeler av rederiselskapenes
opparbeidede skatteforpliktelser gradvis innbetales. Den resterende
tredelen av skatteforpliktelsene videreføres i det enkelte
selskap som en avsetning til fond for miljøtiltak mv. Innkrevingen
av skatteforpliktelser fra rederiene vil ha gode fordelingsvirkninger,
og provenyet gir rom for å styrke velferdsordningene.
Mens innstrammingene er innrettet slik at de
med høye inntekter og formuer får økt
skatt, foreslår Regjeringen skattelettelser for brede grupper.
I tillegg til å øke bunnfradraget i formuesskatten
foreslår Regjeringen å øke foreldrefradraget
og fradraget for fagforeningskontingent.
Gjennom Klimameldingen har Regjeringen lagt
opp til en ambisiøs klimapolitikk, med kvotekjøp
i utlandet og tiltak som reduserer klimagassutslippene hjemme. Regjeringen
legger vekt på å benytte sektorovergripende, kostnadseffektive
virkemidler som kvoter og avgifter. I Klimameldingen ble det varslet
at Regjeringen vil øke miljø- og klimaavgifter
mot tilsvarende reduksjoner av andre skatter og avgifter. I tråd
med dette foreslår Regjeringen å øke
CO2-avgiften for innenriks luftfart, øke
grunnavgiften på fyringsolje til nivå med elavgiften,
miljødifferensiere årsavgiften, øke dieselavgiften,
og midlertidig øke vrakpanten for eldre dieselkjøretøy.
Endringene i bilavgiftene vil samlet bidra til å redusere
lokale helse- og miljøskadelige utslipp fra bilparken.
Regjeringen foreslår endringer i gebyrer
og sektoravgifter tilsvarende en netto lettelse på 254
mill. kroner i 2008. Passgebyret settes ned til kostnadsdekkende nivå,
og gebyrene for registrering i Brønnøysund-registrene
reduseres med 50 mill. kroner. Regjeringen vil fortsette å redusere
overprisede gebyrer i kommende budsjetter.
I tillegg foreslår Regjeringen bl.a.
følgende:
– Skattereglene
for vannkraftproduksjon endres med sikte på å stimulere
til samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer,
samt å sikre fellesskapet en rimelig del av avkastningen
fra kraftverk med høy lønnsomhet.
– Det innføres en skattefavorisert
pensjonsordning fra 2008 med et maksimalt årlig fradragsbeløp
på 15 000 kroner, i tråd med pensjonsforliket
i Stortinget.
– Beløpsgrensene som
gir fritak for betaling av arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner, økes.
– Jordbruksfradaget økes,
og fradraget for skiferproduksjon økes til samme nivå som
jordbruksfradraget.
– Det innføres plikt
for arbeidstaker til å dokumentere faktiske losjiutgifter
på tjenestereiser i utlandet, og nattillegg utover de dokumenterte
utgiftene skattlegges.
– Det innføres et årlig
avgiftsfritt beløp for arveavgiftspliktige gaver tilsvarende
et halvt grunnbeløp i folketrygden. Fribeløpet
skal erstatte arveavgiftslovens avgiftsfrihet for såkalte
leilighetsgaver, som er gaver som gis til fødselsdager,
jul, bryllup mv.
– Trygdeavgiften for næringsinntekt
utenom primærnæringene økes med 0,3 prosentpoeng
til 11,0 pst. Samtidig bedres foreldrerettighetene for selvstendig
næringsdrivende.
– Avgiften på snus og
skråtobakk økes med 10 pst. utover normal prisjustering.
– Næringsmessig utleie
av fritidseiendom blir merverdiavgiftspliktig med en sats på 8
pst. Siden utleiere får mulighet til å trekke
fra inngående moms innebærer forslaget et provenytap
for staten.
Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg er nærmere omtalt
i kapittel 4 i meldingen, i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak og Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget
2008 - lovendringer.
Komiteen viser til dei respektive
merknader om skatte- og avgiftsopplegget i Budsjett-innst. S. nr.
1 (2007-2008) og i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).
Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for viktige
velferdstjenester som barnehager, skole, barnevern, kommunehelsetjenester,
pleie- og omsorgstjenester, kulturtilbud og tekniske tjenester.
Kommunesektoren skal levere kvalitativt gode tjenester, tilpasset innbyggernes
behov, og en bærekraftig kommuneøkonomi er en
forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet.
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren
er kraftig forbedret de siste årene. Inntektsveksten i
2006 var rekordhøy, med en reell vekst i kommunesektorens samlede
inntekter på hele 12,8 mrd. kroner, tilsvarende 5,6 pst.
Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2006
til 2007 anslås nå til 3,0 mrd. kroner eller 1,2
pst.
Regjeringens budsjettforslag innebærer
en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om
lag 6,2 mrd. kroner eller 2,4 pst. fra 2007 til 2008, regnet i forhold
til kommunenes inntekter i 2007 slik de er anslått i Revidert
nasjonalbudsjett 2007. Regjeringen foreslår bl.a. økte
bevilgninger til barnehagesektoren og toppfinansieringsordningen
for ressurskrevende tjenester, utvidet timetall i grunnskolen, innfasing
av et nytt kvalifiseringsprogram i regi av NAV-kontorene og fullføring
av opptrappingsplanen for psykiatri.
Veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås
til 1,5 mrd. kroner eller 0,8 pst. i 2008, regnet i forhold til inntektsanslaget
for 2007 i Revidert nasjonalbudsjett 2007. I tillegg vil styrkingen
av toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester frigjøre
knapt 0,5 mrd. kroner av de frie inntektene.
Regnet i forhold til anslag på regnskap
for 2007, der det tas hensyn til at skatteanslaget for 2007 er justert opp,
innebærer budsjettforslaget en reell økning i
de samlede inntektene på om lag 3,9 mrd. kroner fra 2007 til
2008, tilvarende 1,5 pst. De frie inntektene anslås å avta
med 0,8 mrd. kroner reelt (tilsvarende 0,4 pst.), regnet i forhold
til anslag på regnskap for 2007. Forslaget til kommuneopplegg
innebærer at den reelle inntektsveksten fra 2005 til 2008
samlet sett kan anslås til 8,4 pst. Målt i 2008-priser
tilsvarer det 20,8 mrd. kroner, hvorav 10,2 mrd. kroner er vekst
i fire inntekter. Det ligger derfor godt til rette for fortsatt
videreutvikling av kommunesektorens tjenestetilbud.
Kommuneøkonomien er nærmere
omtalt i avsnitt 3.3 i meldingen.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
dagens modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig. Disse medlemmer ønsker
at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende
velferdstilbud som skole, eldre og pleie, og har gjentatte ganger
fremmet forslag om dette i Stortinget. Dette vil sikre at innbyggerne
får de tjenester de har krav på, uavhengig av
hvilken kommune de bor i. Disse medlemmer ser imidlertid
at dette tar mer enn ett budsjettår å gjennomføre,
og disse medlemmer må derfor ta utgangspunkt
i et finansieringssystem som disse medlemmer er uenig
i, og som verken sikrer likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang
og kvalitet på tjenestene, eller nødvendig økonomisk
forutsigbarhet.
Disse medlemmer øker
kommunenes økonomiske handlingsrom i 2008 med 1,4 mrd.
kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Fremskrittspartiet øremerker
1 mrd. kroner ekstra til eldreomsorg, 400 mill. kroner til grunnskolen,
og 200 mill. kroner til videregående skole. I tillegg setter disse
medlemmer av 160 mill. kroner mer til å dekke kommunenes
kostnader knyttet til ressurskrevende tjenester. Det er imidlertid
viktig for disse medlemmer å understreke
at øremerking ikke er noen optimal løsning, men
det beste vi kan få til frem til vi har mulighet til å innføre differensiert
stykkpris av grunnleggende velferdstjenester.
Disse medlemmer er glade for
at Regjeringen nå etter press fra Fremskrittspartiet har
innført en modell som i praksis er en slags stykkprismodell
for ressurskrevende tjenester, med innslagspunkt på 800 000
kroner og en kompensasjonsgrad på 85 pst. Disse
medlemmer ønsker på sikt å senke
innslagspunktet i denne finansieringsordningen til 400 000
kroner pr. bruker, og endre ordningen slik at den enkelte kommunes
utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige
kompensasjonen. Dette gjøres trinnvis over en periode på flere år.
I første omgang øker disse medlemmer kompensasjonensgraden fra
85 pst. til 90 pst. utover innslagspunktet, og dette innebærer
at den totale bevilgningen blir på 2,9 mrd. kroner i 2008.
Disse medlemmer viser til disse
medlemmers merknader i Innst. S. nr. 231 (2006-2007) (Kommuneøkonomiproposisjonen)
der det ble påpekt at Regjeringen svekket kommunenes incentiver
til vekst i statsbudsjettet for 2007 gjennom at kommunalt skattøre
ble redusert fra 13,3 pst. til 12,25 pst., fylkeskommunalt skattøre
redusert fra 2,9 pst. til 2,7 pst., og fellesskatten økt
med 1,25 pst. slik at skatt på alminnelig inntekt fortsatt
var 28 pst. Disse medlemmer ønsker at kommunene
skal få beholde mer av kommuneskatten selv istedenfor å bli
mer avhengig av statlige overføringer gjennom rammetilskuddet.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen reduserte satsen for selskapsskatten fra 4,25 pst. i
2006 til 3,5 pst. i 2007. Det innebærer at Regjeringen
inndro 1,3 mrd. kroner som er den samlede tilleggsgevinsten for
de næringsflinke kommunene i 2007. Disse medlemmer viser
til Finansdepartementets svar på spørsmål
nr. 246 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon
av 10. oktober 2007, der det kommer frem at en økning
i satsen for kommunal selskapsskatt fra 3,5 pst. til 4,25 pst. tilsvarer
1 152 mill. kroner for 2008. Disse medlemmer ønsker
at Regjeringen i statsbudsjettet for 2009 lar kommunene få beholde
mer av selskapsskatten, og vil fremme forslag i tråd med dette.
Disse medlemmer viser til at
Sørheim-utvalget foreslår en ordning med vekstkompensasjon
til kommuner med høy vekst, og mener dette er et positivt
tiltak som kan kompensere for noe av skjevheten i dagens system. Disse
medlemmer ser også at utvalget foreslår
enkelte endringer disse medlemmer ikke er enige i,
og vil komme tilbake til dette når Stortinget får
saken til behandling.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at det er bevilget en betydelig økning
til kommunene og fylkeskommunene det siste året. Utfordringen
er nå først og fremst at de økte bevilgningene
faktisk kommer borgerne til gode og ikke blir spist opp av lønnsoppgjør
og økt kommunalt byråkrati. Disse medlemmer har
imidlertid stor tro på at landets lokalpolitikere er i
stand til å prioritere det beste for de borgerne de er
valgt til å representere.
Disse medlemmer vil imidlertid
samtidig understreke at det fortsatt er et betydelig effektiviseringspotensial
innenfor kommunal sektor. 1 pst. effektvisering innenfor kommunal
sektor vil frigjøre så mye som 2,8 mrd. kroner,
hvilket tilsier at det fortsatt er et stort uutnyttet potensial
her.
Disse medlemmer understreker
også den økonomiske politikkens generelle betydning
for kommuneøkonomien. Vi ser at også kommunen
nå nyter godt av den nærings- og skattepolitikk
som har vært ført de siste årene, først
og fremst under den forrige regjering, med stadige oppjusterte anslag
av skatteinntektene. Samtidig er kommunen, på samme måte
som borgerne, sårbare for renteøkninger. Det er
derfor en utfordring for Regjeringen å balansere hensynet
til kommuneøkonomien opp mot hensynet til en generell ansvarlig økonomisk
politikk. Dette hensynet synes det ikke som om Regjeringen er seg
bevisst. Norsk økonomi er nå på kokepunktet,
og Norges Bank har varslet en hyppigere økning av rentenivået
enn det som var tilfellet under den forrige Regjeringen. Disse
medlemmer er på denne bakgrunn svært skeptisk
til å bruke nye inntektsanslag til utelukkende å øke
offentlig sektors utgifter. Disse medlemmer frykter
den effekt dette vil ha på rentenivå og kronekurs.
Bare for kommunesektoren innebærer 1 pst. renteøkning økte
kostnader på anslagsvis 800 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre registrerer at
lærerdekningen i grunnskole og videregående skole ikke
er økt de siste 2 årene. Til sammenlikning har veksten
i årsverk innen helse og omsorg økt med 5 pst. de
siste to årene. Videregående opplæring
står for 2/3 av bruken av fylkeskommunens frie
inntekter. Helt fram til 2005-2006 hadde videregående opplæring
i fylkeskommunene en nedgang i lærerårsverk samtidig som
en hadde en kraftig elevtallsvekst. Selv om det var en viss bedring
i 2006 vil underfinansieringen av fylkeskommunen i 2007 slik Regjeringen
legger opp til i 2008 etter all sannsynlighet medføre at
utviklingen i retning svekket lærertetthet i videregående
opplæring, videreføres. Dette medlem vil
derfor omdisponere 500 mill. kroner fra kommunene og til fylkeskommunene
for å styrke den videregående skolen, og viser
i den forbindelse til sine merknader og forslag under pkt. 3.2.18.2.5.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008).
Pengepolitikken skal gi økonomien et
nominelt ankerfeste gjennom lav og stabil inflasjon. Gjennom retningslinjene
er fleksibel inflasjonsstyring etablert som rettesnor for pengepolitikken.
Norges Banks rentesetting skal rettes inn mot en årsvekst
i konsumprisene som over tid er nær 2 1/2
pst. På kort og mellomlang sikt skal hensynet til lav og
stabil inflasjon veies opp mot hensynet til stabilitet i produksjon
og sysselsetting. I utøvelsen av pengepolitikken skal Norges Bank
være framoverskuende og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten
knyttet til makroøkonomiske anslag og vurderinger. Budsjett-
og pengepolitikken må virke sammen for å bidra
til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi.
Det er nå svært god vekst
i norsk økonomi, og arbeidsmarkedet strammes til. Sammenliknet
med det historisk lave nivået i første halvår
2005 er styringsrenten hevet med i alt 3 1/4 prosentpoeng
til 5 pst. I Pengepolitisk rapport 2/07 antyder Norges
Bank en styringsrente på 5 1/4 pst. ved
utgangen av 2007 og på 5 3/4 pst. ved
utgangen av 2008. Norges Banks pengepolitiske strategi innebærer
at økningen i styringsrenten vil skje gradvis, slik at
virkningen av renteendringene og annen ny informasjon om den økonomiske
utviklingen kan vurderes. Ved rentemøtet 26. september
uttalte Norges Bank at styringsrenten kan bli satt opp mindre enn
banken så for seg i juni hvis virkningene av den internasjonale
uroen og den sterke kronen blir betydelige.
Det vises til avsnitt 3.4 i meldingen for nærmere omtale
av pengepolitikken.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til disse medlemmers merknader som beskriver Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett, punkt 2.1.2.
Statens pensjonsfond skal understøtte
statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter
og underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter.
Pensjonsfondet består av to deler, Statens pensjonsfond
- Norge (tidligere Folketrygdfondet) og Statens pensjonsfond - Utland
(tidligere Statens petroleumsfond). Statens netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens
pensjonsfond - Utland. Hvert år overføres det
et beløp fra fondet til statsbudsjettet som skal dekke
det oljekorrigerte underskuddet, slik det anslås i nysaldert
budsjett.
I lov om Statens pensjonsfond har Stortinget
gitt Finansdepartementet i oppgave å forvalte fondet. Departementet
fastsetter pensjonsfondets overordnede investeringsstrategi, prinsippene
for etikk og eierskapsutøvelse og følger opp den
operative forvaltningen. Departementet skal også sørge
for at fondet forvaltes med sikte på å oppnå høyest
mulig avkastning innenfor moderat risiko. Forvaltningen må legge
til rette for at også framtidige generasjoner kan få mest mulig
nytte av oppspart kapital. Samtidig har staten som investor et medansvar
for hvordan selskapene som fondet er investert i, opptrer. Regjeringen
legger derfor vekt på at eierskapet i disse selskapene
også utøves med sikte på å fremme
god og ansvarlig opptreden med respekt for menneskerettigheter og
miljø.
I tråd med Stortingets behandling av
St.meld. nr. 24 (2006-2007) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond
i 2006, har Finansdepartementet besluttet å øke aksjeandelen
i Statens pensjonsfond - Utland fra 40 pst. til 60 pst. Videre har
departementet besluttet å inkludere segmentet for små børsnoterte
selskaper i fondets referanseportefølje for aksjeinvesteringer.
Departementet har startet arbeidet med å endre fondets
sammensetning i tråd med disse vedtakene.
Finansdepartementet har mottatt tilrådninger
fra Norges Bank, Strategirådet og andre eksterne rådgivere om
investering av en andel av Statens pensjonsfond - Utland i eiendom.
Tilrådningene som er mottatt, peker entydig i retning av
slike investeringer. Eventuelle investeringer vil i stor grad skje
i unoterte og mindre likvide markeder. Det reiser utfordringer blant
annet knyttet til målingen av avkastning og risiko. Departementet
ser behov for å arbeide videre med spørsmål knyttet
til den operative gjennomføringen av slike investeringer,
herunder utformingen av et hensiktsmessig forvaltningsmandat og
bruk av ulike instrumenter og selskapsstrukturer. En vil komme tilbake
til Stortinget med denne saken i forbindelse med den årlige
stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond våren
2008.
På grunnlag av Stortingets behandling
av Ot.prp. nr. 49 (2006-2007) Om lov om Folketrygdfondet, vil Folketrygdfondet
fra 1. januar 2008 etableres som et særlovselskap.
Hovedprinsippene i dagens organisering av Folketrygdfondet videreføres
i den nye loven, og det legges ikke opp til endringer i Folketrygdfondets
virksomhet eller i forvaltningen av Statens pensjonsfond - Norge.
Det nye rammeverket vil synliggjøre skillet mellom formuesmassen
Statens pensjonsfond - Norge og Folketrygdfondet som forvalter av
denne formuesmassen.
Det vises til en nærmere omtale av
Statens pensjonsfond i kapittel 5 i meldingen.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond
- Utland og av Statens pensjonsfond - Norge. Oppbyggingen av kapital
i Statens pensjonsfond - Utland er for en vesentlig del omgjøring
av olje- og gassressurser i Nordsjøen til finansielle fordringer
i utlandet. Innbetalingene varierer blant annet i takt med svingninger
i oljeprisen. Midlene i fondet kan bare anvendes til en beløpsmessig
overføring til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget.
Overføringen dekker det "oljekorrigerte budsjettunderskuddet".
Avsetningen av fondsmidler inngår i en helhetlig budsjettprosess
og synliggjør statens bruk av petroleumsinntekter. Fondsoppbyggingen
gjenspeiler dermed faktiske overskudd på statsbudsjettet.
Retningslinjene for budsjettpolitikken (handlingsregelen) innebærer
at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet over tid
skal svare til forventet realavkastning av kapitalen i utenlandsdelen
av Statens pensjonsfond (anslått til +/ 4 pst.).
Disse medlemmer konstaterer at
opprettelsen av Statens pensjonsfond i realiteten kun var en navnreform,
og at kapitalen som er bundet opp i fondet ikke er øremerket
dagens eller fremtidens pensjoner. Disse medlemmer er
prinsipielt tilhenger av et pensjonsfond. Forutsetningen er imidlertid
at et pensjonsfond styres av et reglement som sikrer at fondets
midler øremerkes dagens og fremtidens pensjoner. Disse medlemmer støtter
derfor ikke dagens struktur eller uavklarte formål i Statens
pensjonsfond.
Den totale verdien av Statens pensjonsfond vil
iht. Regjeringens anslag være på 2 594
mrd. kroner ved utgangen av 2008, hvorav 127 mrd. kroner utgjør
Statens pensjonsfond - Norge. Økningen fra 2007 er beregnet å være
på 380 mrd. kroner. Regjeringens egne beregninger viser
at Statens pensjonsfond vil kunne vokse til 3 000 mrd.
kroner innen utgangen av 2009, og at fondet i 2030 vil kunne passere
10 000 mrd. kroner. Pr. innbygger vil dette da utgjøre
ca. 2 mill. kroner.
Statens pensjonsfond ble opprettet ved lov 21. desember
2005 som en overbygging over det som tidligere var Statens petroleumsfond
og Folketrygdfondet. Argumentene som de øvrige partiene
benyttet for en slik etablering, er at Statens pensjonsfond skal understøtte
statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter
og å underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens
petroleumsinntekter.
Disse medlemmer deler Regjeringens
betraktninger om at kapitalen i Statens pensjonsfond kun kan benyttes én
gang, mens realavkastningen kan brukes hvert år uten at
formuesverdien reduseres. Et slikt resonnement betyr derimot ikke
at en slik bruk av petroleumsinntektene nødvendigvis er
den mest samfunnsøkonomiske. Disse medlemmer har
derfor ved flere anledninger understreket at investeringer i realkapital
i form av nasjonal infrastruktur, i svært mange tilfeller
vil gi en langt høyere avkastning på sikt enn
passivt eierskap i utenlandske bedrifter. Investeringer i eksempelvis
samferdselsprosjekter og forskning og teknologiutvikling innenfor
petroleumsnæringen vil kunne danne grunnlag for økt økonomisk
vekst, og samtidig sikre oss et bedre grunnlag for alternative næringsveier
den dagen olje- og gassforekomstene er ferdig utnyttet.
Stortinget vedtok i juni 2007 at Statens pensjonsfond -
Utland kan øke andelen av aksjer i fondet fra 40 pst. til
60 pst., og at investeringen i obligasjoner kan reduseres tilsvarende. Disse
medlemmer gikk imot denne endringen.
Disse medlemmer fremhevet i den
forbindelse at Regjeringens risikoanalyse var mangelfull, og at
den historiske fremstillingen av aksjemarkedet gir et lite korrekt
bilde av risikoen fondet faktisk blir utsatt for. At Regjeringen
hevder å investere i et 100-årsperspektiv endrer
ikke dette bildet. Disse medlemmer understreket at
de historiske analyser om børsmarkedenes robusthet, som
Regjeringen viser til, naturlig nok er trukket ut ifra de av verdens
børser som faktisk har overlevd i 100 år. Da gjenstår
det svært få børser, og tendensen er å bruke
verdens finanssentrum, New York, som eksempel. Disse medlemmer understreker
at dersom man gjør en bredere analyse av ekstreme hendelser
og effekten av disse i andre land, så vil konklusjonen
bli svært annerledes. En majoritet av verdens land har
i løpet av siste 100-årsperiode opplevd politiske,
sosiale og økonomiske omveltninger som ville ha gjort at
samtlige aksjeinvesteringer ville ha gått tapt.
Med bakgrunn i Statens pensjonsfonds omfattende globale
investeringsportefølje, anser disse medlemmer at
fondet vil ha få muligheter til hurtig å kunne
selge seg ut av markeder som står i fare for å bli rammet
av indre eller ytre omveltninger. I de tilfeller hvor det "blir
trangt i døra" for å komme seg ut av spesifikke
selskaper eller markeder, vil pensjonsfondets politiske styringsstruktur
hindre raske og nødvendige beslutninger. Disse medlemmer mener
også at Regjeringens risikoanalyse i for stor grad vektlegger
de historiske erfaringene som dramatiske hendelser har hatt på utviklingen
på verdens børser, og mener Regjeringen undervurderer
de potensielle konsekvensene av fremtidige dramatiske hendelser.
Spredning av masseødeleggelsesvåpen til land som
styres av religiøse ekstremister, gjør at fremtidige
historiske hendelser kan ha langt større konsekvenser på verdens
finansmarkeder enn hva historisk erfaring gir grunnlag for.
Disse medlemmer stiller seg også tvilende
til hvorvidt økt avkastning, for derigjennom å kunne bevilge
mer til velferd og samtidig forholde seg til handlingsregelen, er
Regjeringens eneste motiv til å øke aksjeandelen
i Statens pensjonsfond - Utland. Ikke minst fortoner dette argumentet
seg meningsløst i og med at Regjeringen allerede i fjorårets
reviderte budsjett valgte å bruke mindre penger enn det
handlingsregelen tilsier.
Disse medlemmer ønsker
imidlertid å følge rådet fra Norges Bank
og åpne for at Statens pensjonsfond - Utland bruker 10
pst. av kapitalen til direkte eierskap i eiendom. Investeringer
i eiendom vil bidra til spredning av risiko, og gjøre fondet
mer robust for fremtidige svingninger i finansmarkedene. Dette gikk Regjeringen
imot. Disse medlemmer registrerer imidlertid til
vår tilfredshet at Regjeringen gjennom årets statsbudsjett
nå har endret oppfatning, og at Regjeringen varsler at
den nå vil se på de operative behovene ved slike
investeringer.
I dag settes forvaltningen av Statens pensjonsfond
- Utland bort til utenlandske forvaltningsselskap. Disse
medlemmer mener dette er en lite fornuftig måte å forvalte
fellesskapets verdier på. Disse medlemmer fremmet
derfor i juni 2007 forslag om at Regjeringen utreder mulighetene
for å etablere et norsk kapitalforvaltermiljø med
bakgrunn i investeringene som foretas gjennom Statens pensjonsfond
- Utland.
Bakgrunnen for forslaget er at kapital i dag
er et av Norges komparative fortrinn, og at vi bør utnytte
vår nye ressurs til også å bygge opp
et ledende kapitalforvaltermiljø. Disse medlemmer påpekte
at dette kan gjøres ved at det stilles krav til utenlandske
forvalterselskap om at selskap etablerer virksomhet i Norge eller
at eksisterende virksomhet utvides. Dette samtidig som selskapene
forplikter seg til å skolere norske forvaltere. Dersom
en slik strategi iverksettes, vil Norge kunne utvikles til å bli
Nordens finanssentrum. Konsekvensen av ovennevnte strategi vil være
at også relaterte næringer vil finne det interessant å etablere seg
i Norge.
Frihandel og markedsøkonomi har gjennom
tidene hjulpet hundrevis av millioner av mennesker ut av fattigdom.
Rigid politisk styring har uten unntak ført til det motsatte. Disse
medlemmer har derfor ved gjentatte anledninger uttrykt bekymring
for hvordan Regjeringen forsøker å temme markedskreftene
gjennom til stadighet å øke omfanget av Statens
pensjonsfonds etiske retningslinjer. Rigid og selektiv praktisering
av etiske retningslinjer vil ikke være til hjelp for verdens
fattige, men tvert imot bidra til mindre vekst og velstand i de
landenes som berøres.
Disse medlemmer mener at Regjeringens
politikk er i realiteten en form for "etikk-imperialisme", hvor
blant annet bedrifter i land som må ta sine beslutninger
i lys av sitt globale ansvar, blir pålagt å følge Norges
subjektive og selektive syn på etikk. Videre er det betenkelig
at bedrifter i land som er på et langt lavere utviklingsnivå enn
Norge ikke får nye godt av våre investeringer
fordi de ikke tilfredsstiller de etiske standarder Norges regjering
setter. Norske bedrifter ville aldri akseptert å bli påtvunget
andre lands selektive etikk for sin virksomhet, og Regjeringen burde derfor
heller benytte sin innflytelse til påvirke de institusjonene
som har til oppgave å overvåke internasjonal handel.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til den meget viktige rolle forvaltningen
av Statens pensjonsfond - Utland har for å sikre fremtidens
velferd og spesielt pensjonsforpliktelsene til de neste generasjoner. Disse
medlemmer ser at flere statsråder i dagens regjering
har gitt signaler om at forvaltningen av fondet bør underlegges
mer direkte politisk styring. Disse medlemmer mener
en slik utvikling er uheldig og vil advare mot dette. Norges Bank
har vist god forvaltning av Statens pensjonsfond - Utland, frem
til i dag med hensyn til avveining mellom avkastning og risiko. Disse
medlemmer ser at andre hensyn enn langsiktig avkastning
vil gi overhengende fare for subjektiv overstyring av finanskompetansen
i Norges Bank. De etiske retningslinjer for fondet er ment å hindre
investeringer i enkeltselskap av andre hensyn enn langsiktig avkastning.
Et forenklet anslag på utviklingen i verdien av Statens
pensjonsfond - Utland med en årlig avkastning på 0,5
prosentpoeng under dagens forventning på 4 pst., vil kunne
utgjøre ca. 500 mrd. kroner i tapt avkastning i 2030.
Arbeidskraften er vår viktigste ressurs.
Et overordnet mål for Regjeringen er å legge til
rette for et inkluderende arbeidsliv der alle kan delta. I dagens økonomiske
situasjon, med et svært stramt arbeidsmarked, må den økonomiske
politikken rettes mot å øke arbeidsstyrken. Samtidig
må det sikres et høyt arbeidskraftpotensial på lengre
sikt, fordi aldringen av befolkningen trekker i retning av redusert
vekst i arbeidsstyrken. Om lag 1/5 av befolkningen i yrkesaktiv
alder er nå på ulike helserelaterte trygdeordninger
eller tidligpensjoneringsordninger. Det er en betydelig utfordring å redusere
tilstrømmingen til disse ordningene. Sysselsettingspolitikken
må derfor bidra til å få flere i arbeid, legge
til rette for at folk raskere kan bli uavhengige av midlertidige
trygdeytelser og hindre utstøting fra arbeidslivet.
I arbeidsmarkedspolitikken vil Regjeringen legge
til rette for aktiv jobbsøking og raskere formidling til arbeid.
NAV skal sørge for god informasjon, rådgiving og
tett oppfølging av den enkelte arbeidssøker. Selv
om ledigheten er redusert betydelig, er det fortsatt grupper med
svake yrkeskvalifikasjoner som trenger ekstra bistand for å komme
i arbeid. Regjeringen ønsker en særlig innsats
overfor disse og foreslår at nivået på 11 800
tiltaksplasser for ordinære arbeidssøkere videreføres
til 2008. Prioriterte grupper vil være ungdom, langtidsledige
og innvandrere. Tiltakene må individtilpasses slik at den
enkelte kan få en varig, ordinær tilknytning til
arbeidslivet.
Den høye etterspørselen etter
arbeidskraft må utnyttes slik at også personer
i randsonen av arbeidsmarkedet får prøve seg i
yrkeslivet. Regjeringen foreslår å øke
antall tiltaksplasser for yrkeshemmede arbeidssøkere med
200 plasser til 28 200 plasser i 2008. I lys av at det
i det siste året har vært en markert nedgang i antall
registrerte yrkeshemmede innebærer dette en klar styrking
av den arbeidsrettede innsatsen overfor disse. Innenfor det samlede
omfanget av arbeidsmarkedstiltak på om lag 40 000
plasser i 2008 vil det være rom for å sette i
gang nye avklarings- og oppfølgingstiltak, etablere det
nye kvalifiseringsprogrammet og utvide forsøksordningen
med tidsubestemt lønnstilskudd.
Regjeringen foreslår å innføre
en tiltaksgaranti for langtidsledige. Denne garantien skal sikre
at arbeidssøkere som har vært helt ledige i mer
enn to år og ventestønadsmottakere som har vært
helt ledige i mer enn 6 måneder, får
tilbud om tiltak. Regjeringen foreslår å avvikle
ventestønadsordningen for nye tilfeller fra 1. januar
2008 og for personer som allerede mottar ventestønad fra
1. juli 2008. Siden ordningen mangler en øvre
varighetsgrense, gir den svake incentiver til å søke
arbeid, og bidrar dermed til å uthule dagpengeperiodens øvre
grense på to år. Det stramme arbeidsmarkedet gir
nå personer under attføring gode muligheter for å komme
i jobb. Regjeringen foreslår derfor å redusere
varighetsgrensen for å motta stønad etter endt
attføring fra 6 til 3 måneder. Regjeringen foreslår
videre å redusere perioden for å kunne motta dagpenger
under permittering med 4 uker til 30 uker fra og med 1. januar 2008.
Regjeringen har tidligere gjeninnført ferietillegget for
arbeidsledige og redusert antall ventedager før en kan
motta dagpenger fra fem til fire dager. Det foreslås nå å redusere
antall ventedager til tre dager fra 1. januar 2008.
Regjeringen vil satse for å få eldre
til å stå i arbeid. Personer mellom 67 og 70 år
får i dag avkortet alderspensjonen med 40 pst. av arbeidsinntekt
utover 2G. Regjeringen vil foreslå å oppheve avkortingsregelen for
67-åringer fra og med 1. januar 2008.
Sammen med de fleste andre EØS-land
innførte Norge i 2004 overgangsordninger for åtte
av de ti nye medlemslandene. Reglene innebærer at borgere
fra de nye EØS-landene må ha arbeidstillatelse
før de kan begynne å arbeide, og det må foreligge
tilbud om heltidsjobb med tilsvarende lønns- og arbeidsvilkår
som for norske arbeidstakere. Regjeringen vil drøfte overgangsordningene
med partene i arbeidslivet.
Det inntektspolitiske samarbeidet har bidratt
til at Norge i de siste 30 årene har hatt lavere arbeidsledighet enn
de fleste andre OECD-landene. I likhet med de øvrige nordiske
landene har Norge et omfattende sosialt sikkerhetsnett, høy
organisasjonsgrad og en forholdsvis koordinert lønnsdannelse.
Det sosiale sikkerhetsnettet gir økonomisk trygghet for
arbeidstakere og legger dermed et grunnlag for fleksibilitet og
omstillingsevne i norsk økonomi.
En koordinert lønnsdannelse der tariffområdene
i konkurranseutsatt sektor forhandler først, har som siktemål
at lønnsutviklingen holdes innenfor rammer som konkurranseutsatt
virksomhet kan leve med over tid. Etter hvert har kostnadsnivået
likevel blitt klart høyere i norsk industri enn hos våre
handelspartnere. Anslagene i denne meldingen innebærer
at kostnadsgapet i forhold til handelspartnerne vil fortsette å øke
både i år og neste år. Hensynet til en
balansert utvikling i norsk økonomi må være
retningsgivende for gjennomføringen av inntektsoppgjørene
både i 2008 og de påfølgende årene.
Regjeringen understreker at gjennomføringen av inntektsoppgjørene
er partenes eget ansvar.
Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet
er omtalt i avsnittene 3.5 og 3.6 i meldingen.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til disse medlemmers merknader som beskriver Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett, punkt 2.1.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at veksten i norsk økonomi er sterk, og at arbeidsledigheten
er lav. Samtidig er lønnsvekst, inflasjon og renter på vei
oppover. Det betyr at tiltak som sikrer økt arbeidstilbud
og bedre utnyttelse av arbeidskraftressursene blir svært
viktig. Det er positivt at arbeidsledigheten fortsetter å gå ned
og at lønnsomheten i næringslivet er god. Grunnlaget
ble lagt i forrige periode ved at regjeringen Bondevik II førte
en næringsvennlig og ansvarlig økonomisk politikk
med satsing på forskning og vekstfremmende skattelettelser.
I 2008 vil Høyre lansere løsninger som gjør
at de gode tidene kan vare lenger.
Disse medlemmer peker på at
hovedutfordringen i 2007 og 2008 er økende mangel på arbeidskraft
i store deler av Bedrifts-Norge og deler av offentlig sektor. SSB
spår nå en arbeidsledighet på 2-2,5 pst.
og en lønnsvekst på ca. 6 pst. i 2008. Mangelen
på arbeidskraft og svakere konkurranseevne vil etter hvert bremse
veksten i økonomien.
Kampen om arbeidskraften vil øke ytterligere
fremover. Bedriftene vil konkurrere seg imellom, men det vil også bli økt
konkurranse mellom privat og offentlig sektor. Konkurranse om arbeidskraften
vil føre til økt lønnsvekst, som igjen
vil kunne gi økende rente og sterkere kronekurs. Norske
bedrifter vil da få dårligere konkurransevilkår
enn andre land og Norge vil få mindre inntekter til velferd.
Et høyt lønnsnivå vil ramme kommuneøkonomien
og de offentlige velferdstjenestene hardt. Disse medlemmer mener
at det vil bli vanskeligere for sykehjemmene, barnehagene, skolene og
sykehusene å få tak i kompetansen de trenger for å gi
gode tjenester til gamle og unge. For å sikre god vekst
i økonomien, og for å dempe presset på renten,
er det nødvendig å øke tilbudet av kompetent
arbeidskraft.
Disse medlemmer mener at det
er behov for en helhetlig strategi for å øke tilbudet
av arbeidskraft. Denne strategien må omfatte tiltak som
får flere fra trygd til arbeid, tiltak som gjør
det mer lønnsomt å arbeide, en mer aktiv politikk
for å tiltrekke mer utenlandsk arbeidskraft og modernisering
av offentlig sektor for å frigjøre arbeidskraft.
Disse medlemmer vil foreslå en
rekke med tiltak som kan øke tilgangen på arbeidskraft.
Vi må få flere fra trygd til arbeid - det er i
dag rundt 700 000 i arbeidsfør alder som står
utenfor arbeidsmarkedet. Noen vil ikke kunne komme tilbake til arbeid,
men mange både ønsker og kan komme helt eller
delvis tilbake til arbeid dersom det legges bedre til rette for dette. Disse
medlemmer vil derfor prioritere tiltak som skal gi mennesker
en ny sjanse til arbeid. Det må bli mer lønnsomt å arbeide
for eksempel ved å senke skatten betydelig gjennom høyere
minstefradrag på alle lønnsinntekter. Analyser
gjort av SSB og internasjonale studier viser at folk med lave og
middels inntekter velger å jobbe mer når de får
beholde mer av egen inntekt. Videre vil disse medlemmer fjerne avkortingen
i pensjon for personer mellom 68 og 70 år som er en utvidelse
av Regjeringens forslag. Da blir arbeid mer lønnsomt enn
pensjon eller trygd for mange potensielle arbeidstakere. I tillegg
får samfunnet beholde en betydelig kompetanse som eldre
arbeidstakere besitter. Disse medlemmer tror på skatteincentiver
for å øke arbeidstilbudet. Derfor foreslår disse
medlemmer å gi et direkte skattefradrag på 6 000
kroner i inntekt for personer mellom 62 og 67 år som velger å jobbe.
På den annen side øker vi trygdeavgiften fra 3
til 5,4 pst. for alle AFP-pensjonister. Det tilsvarer en gjennomsnittlig
skatteskjerpelse på ca. 2 500 kroner Disse
medlemmer mener at dagens ordning med AFP er for gunstig
satt opp mot samfunnets mål om at det skal lønne
seg å jobbe. Kombinasjonen av våre tiltak vil
bidra til at minst 2 500 personer eller rundt 5 pst. færre
er innenfor AFP-ordningen i 2008. En ECON-rapport fra 2007 har tilsvarende
konklusjoner og skriver bl.a. følgende:
"Det er betydelige samfunnsøkonomiske gevinster å hente
dersom det lykkes å få eldre arbeidstakere til å stå lengre
i jobb enn det som er tilfellet i dag. Samfunnet kan spare inntil
3,7 mrd. kroner i året hvis antallet nye tidligpensjonister
over tid kan bli kuttet med 10 pst."
Disse medlemmer mener det er
helt galt å vente med slike tiltak til Pensjonsreformen
trer i kraft i 2010. I praksis betyr dette at minst 2 årskull
med kompetent arbeidskraft dyttes ut av arbeidslivet når
samfunnet trenger de mest.
Disse medlemmer vil få ny
fart på moderniseringen av offentlig sektor slik at det
blant annet kan frigjøres mer arbeidskraft til tjenester
innen helse- og omsorgssektoren. I vårt alternative budsjett
har vi blant annet foreslått utvidelse av OPS-ordningen
for veiutbygging, bedre samordning av innkjøp i helseforetakene
og en mulighet til å premiere kommuner som slår seg
sammen med infrastrukturtiltak og annet. Disse medlemmer tror
videre at bedre styring og organisering kombinert med mer konkurranse
i deler av offentlig sektor vil frigjøre ressurser til
gode formål som kommer borgere til nytte.
Disse medlemmer vil peke på at
Norge er avhengig av å tiltrekke oss kompetanse fra andre
land.
I 2006 og 2007 bidro arbeidstakere fra andre
land med helt nødvendig arbeidskraft i bl.a. bygge- og verftsnæringene
og innen flere servicebransjer. Uten denne ekstra tilgjengelige
arbeidskraften ville veksten i norsk økonomi stanset opp
og renten økt enda mer. De fleste av de som jobber i disse
næringene kommer fra EU landene.
Disse medlemmer foreslår å oppheve
overgangsreglene som gjelder for arbeidstakere fra de nye EU-landene,
inkludert for arbeidstakere fra de siste EU-nykommerne Bulgaria
og Romania. I tillegg er det behov for flere tiltak som mer målrettet
vil tiltrekke spesiell kompetanse til Norge som næringslivet
og spesielt helsesektoren trenger fremover.
Det er ingen selvfølge at den kompetente
arbeidskraften søker seg til Norge. Vi betaler relativt
lave lønninger for akademikere, spesialister og forskere.
Det er viktig å markedsføre Norge for utenlandsk
arbeidskraft. Disse medlemmer mener det bør
vurderes et bredt omfang av virkemidler for å øke
innvandring av kvalifisert arbeidskraft, både fra EU-land,
men også fra resten av verden. I dag er det slik at Norge
taper denne konkurransen i forhold til land som Canada og Storbritannia,
til tross for at Norge årlig kåres til verdens
beste land å bo i. I Norge har vi en spesialistkvote for å kunne rekruttere
kompetanse fra ikke-EU-land. Denne kvoten er på 5 000
personer og utnyttes ikke fullt ut, men det følger av at
kravene til å falle innenfor ordningen er for byråkratiske.
Norge er i ferd med å tape den internasjonale konkurransen
om kvalifisert arbeidskraft. Dette er urovekkende, særlig
i en tid hvor behovet for arbeidskraft i Norge er stort.
En viktig forutsetning for rekruttering av arbeidskraft
i utlandet er å overkomme språkbarrierene. Disse
medlemmer vil foreslå at det settes i gang flere
norskkurs i utlandet. Etter vår vurdering er dette en enkel
endring som vil gjøre rekruttering av arbeidskraft lettere. Disse
medlemmer vil innføre en mulighet for utenlandske
studenter til å kunne arbeide i Norge rett etter endte
studier. For at denne arbeidskraften skal være relevant
for bedriftene, bør mulig arbeidsperiode være
opptil fem år. En slik kompetanse og erfaring vil også være
verdifullt for hjemlandet etter endt periode.
Disse medlemmer mener at bedrifter
bør kunne forhåndsgodkjennes slik at faglærte/spesialister
kan påbegynne arbeidet sitt der, mens UDI saksbehandler søknaden.
Det bør innføres et "fast track"-system for forhåndgodkjente
bedrifter.
I dagens forskrift er det regulert hvem som
kvalifiseres som spesialist for å falle innenfor ordningen. Disse
medlemmer mener at det i større grad bør overlates
til arbeidsgiverne/bedriften selv å bedømme hvorvidt
en arbeidstaker har den rette kompetansen. Det vil fjerne byråkrati
og frigjøre ressurser til behandling av mer kompliserte
saker.
Disse medlemmer vil fremheve
at saksbehandlingstiden og byråkratiet som møter
mennesker som vil jobbe i Norge og bedriftene som trenger arbeidskraft
er uholdbart. Fra bedrifter meldes det om saksbehandlingstider på opptil
4-5 måneder for arbeidstakerer fra ikke-EU-land. Dette
er en klar ulempe for norske bedrifter som er avhengig av utenlandsk
kompetanse. Arbeidstillatelse som faglært/spesialist
kan gis i opptil tre år, men ikke lenger enn arbeidsforholdets
varighet. Fornyelse er en svært byråkratisk prosess,
som tar mye tid og gir lange perioder med uavklart situasjon og stress
for de det gjelder. Disse medlemmer mener at denne
kontrollvirksomheten må kunne forenkles, spesielt for de
bedriftene som forhåndgodkjennes.
Disse medlemmer vil vise til
at mange av de som får jobb i Norge vil ønske å ha
familien med seg. Saksbehandlingstiden for familiesaker er lang.
Bedrifter som rekrutterer fra utlandet melder at dette gir økte vanskeligheter
ved rekruttering. Å være borte fra familien i
flere år i strekk, er belastende for dem det gjelder.
Stadig flere norske bedrifter benytter seg av
og har behov for utenlandsk arbeidskraft. Dette gjelder bedrifter
som er lokalisert her i Norge, men også i norske bedrifters
virksomheter i utlandet. Behovet er ofte stort for at ansatte skal
reise mellom Norge og landet hvor arbeidstakeren kommer fra eller
det landet virksomheten er lokalisert. Reisevirksomheten
kan være begrunnet i opplæring, oppdrag og møter.
Gjeldende visumregler gjør dette vanskelig. Disse
medlemmer ønsker at det lages visum med lang varighet,
som gir rett til ubegrenset inn- og utreise fra Norge for denne
gruppen. Dette må skje innen rammen for våre Schengenforpliktelser.
Slike regler vil skape en bedre fleksibilitet for norske bedrifter
som er avhengig av spesialister og arbeidstakere fra utenfor EU/EØS
området.
Høyres forslag til helhetlig strategi
for å øke tilbudet av arbeidskraft:
1. Lavere skatt på vanlige
lønnsinntekter. 2 500 kroner i økt minstefradrag
vil gjøre det mer lønnsomt å arbeide
- f.eks. ved å gå fra deltid til heltid.
2. Et ekstra jobbfradrag for eldre arbeidstakere
som velger å arbeide fremfor å gå av
med AFP-pensjon. For alle mellom 62 og 67 år senker Høyre
skatten med 6 000 kroner dersom de arbeider fremfor å pensjonere
seg.
3. Litt mindre gunstig å gå av
med AFP som 62-åring ved at trygdeavgiften økes
fra 3 til 5,4 pst.
4. Fjerne avkortingen i pensjon for alle
fra 67 til 70 år som velger å arbeide. Det betyr
at de får beholde alderspensjonen ved siden av arbeidsinntekt.
1. Innføre
en tax-credit-ordning som skal sikre at det alltid lønner
seg å være i heldagsjobb fremfor å være
trygdet. For en trygdemottager med flere barn kan overgang til arbeid
føre til nedgang i levestandard. I en periode bør
en som går fra trygd til arbeid kunne beholde barnetillegget.
Kombinert med lavere skatt på lave og middels inntekter
vil incentivene for arbeid øke.
2. Tiltak for å redusere sykefraværet.
Innføre en kontroll av sykemeldte etter 6 måneder
som foretas av andre enn fastlegen, f.eks. en trygdelege eller spesialist
for å vurdere om vedkommende kan komme tilbake i arbeid
i egen eller en annen virksomhet.
3. Støtte til tiltak på arbeidsplassen
for å unngå langtids sykemelding og uføretrygding.
4. Green-card ordning for arbeidssøkere
med særskilte behov for tilrettelegging på arbeidsplassen.
5. 1 000 flere tiltaksplasser
for yrkeshemmede.
6. Større mulighet til å bruke
attføringsmidler tidligere i sykmeldingsperioden.
7. Mulighet til å gå ned
til 20 pst. uføregrad for å kombinere arbeid med
trygd.
8. Økt satsing på rehabilitering
og opptreningsinstitusjoner.
9. Innføre skattefritak for fordelen
av arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og sykdomsutgifter.
10. Tilby gratis barnehagetilbud til personer
under Introduksjonsordningen. Dette vil sikre at flere innvandrere
lettere kan komme i jobb.
11. Arbeidstrening; Stimulere til lavterskeltilbud
som "Grønn omsorg/Inn på tunet" for personer
med psykiske utfordringer og rusmisbrukere.
12. "Snu i døra" - tiltak for å gi
unge sosialhjelpsmottakere arbeidstrening.
13. Bedre tilbud til voksne som mangler
basiskompetanse.
14. Seniortiltak for realfagslærere
og i politiet.
15. Avvikle ventelønnsordningen
for nye tilfeller.
1. Aktiv rekruttering
av kompetent arbeidskraft utenfor EØS-området
og språkkurs arrangert i hjemlandet.
2. Snarest mulig å fjerne overgangsreglene
i forhold til arbeidstakere fra EØS-land. Styrke Arbeidstilsynet
for å sikre en god oppfølging av handlingsplanen
mot sosial dumping.
3. Innføre et "fast track"-system
hvor bedrifter forhåndsgodkjennes og kan rekruttere utenlandsk
faglærte/spesialister og gi dem mulighet til å påbegynne
arbeidet sitt, mens UDI saksbehandler søknaden.
4. Endre reglene for arbeidstillatelse
som faglært/spesialist slik at kravene til kompetanse
i større grad bestemmes av arbeidsgiverne.
5. Forenkle prosedyrene for forlengelse/fornyelse
av arbeidstillatelser
6. Vurdere forenkling/endring
av regelverket for arbeidsinnvandrere fra ikke-EU-land som ønsker å ha
ektefelle/barn med til Norge
7. Åpne for nabolandvisum for
russiske statsborgere.
8. Styrke samordningen mellom UDI, politiet,
utestasjonene og likningsmyndighetene for å gjøre
saksbehandlingen mer brukervennlig, og sikre en respons- og behandlingsgaranti.
9. Utrede muligheten for visum med lang
varighet, for arbeidstakere ansatt i bedrifter som er lokaliser både
i Norge og i utlandet. Visumet må gi rett til ubegrenset
inn- og utreise fra Norge. Dette må skje innenfor rammen
av våre Schengenforpliktelser.
1. Redusere veksten
i offentlig administrasjon og gi ny fart på moderniseringen
av offentlig sektor slik at det blant annet kan frigjøres
mer arbeidskraft til tjenester innen helse- og omsorgssektoren.
2. Utvide OPS-ordningen for veiutbygging,
bedre samordning av innkjøp i helseforetakene, stimulere til
kommuner til å slå seg sammen, innføre
nøytral moms i staten og modernisere bygge- og eiendomsforvaltningen
3. Satse mer på It-løsninger
i offentlig sektor for å redusere behovet for byråkrati
både hos det offentlige og hos bedriftene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre er redd at Regjeringen undervurderer behovet
for arbeidskraft i framtiden. Mange bransjer og sektorer har allerede
i dag problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft.
Signalene Regjeringen har sendt ut etter regjeringsskiftet høsten
2005 går alle i feil retning: Det blir vanskeligere med
midlertidige ansettelser og overtidsjobbing, AFP-ordningen som gjør
at det lønner seg å gå tidlig i pensjon
videreføres i et uklart omfang, overgangsordningene for
arbeidsinnvandring for nye EØS-borgere videreføres
og private høyskoler som utdanner arbeidstagere det er
stor etterspørsel etter - bl.a. innenfor omsorgssektoren
- mister støtte og står i fare for å nedlegges. Disse
medlemmer ønsker å gå i motsatt
retning gjennom å åpne for økt arbeidsinnvandring
til Norge, oppheve eksisterende overgangsordninger, gå imot
nye ordninger for nye EU-land og å gi næringslivet
bedre rammevilkår bl.a. gjennom de endringene i arbeidsmiljøloven
som den forrige regjering foreslo.
Disse medlemmer mener at arbeidskraften
er vår viktigste ressurs. Et av Norges konkurransefortrinn er
"rimelig" arbeidskraft med høy utdannelse. Dette må vi
utnytte, og derfor må vi legge til rette for at flesteparten
av de nye bedriftene som etableres må være innenfor
kompetansebasert høyteknologi - gjerne innenfor miljøteknologi.
Disse medlemmer frykter imidlertid
at den ekspansive økonomiske politikken - særlig
innenfor offentlig sektor - som Regjeringen nå legger opp
til, vil medføre svært kostbare lønnsoppgjøre
og dermed ytterligere press på rente- og kronekurs.
Komiteens medlem fra Venstre viser
videre til Fellesforbundets årsmøte i oktober
i år som vedtok å "videreføre det faglig
politiske samarbeidet med Arbeiderpartiet" og "gi støtte
til det rød/grønne regjeringsalternativet".
Det er sikkert hyggelig for Arbeiderpartiet og Regjeringen, men
det er åpenbart at Fellesforbundet forventer noe tilbake
for en slik støtte - og ikke bare økt fagforeningsfradrag
som Regjeringen stadig vekk prioriterer. Dette medlem mener
at pengene absolutt kunne og burde vært brukt bedre og annerledes
- for eksempel i den interne krigen mellom Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet om hvem som egentlig er for å bekjempe
fattigdom. På det samme landsmøtet vedtok Fellesforbundet
en rekke uttalelser som det skal bli interessant å følge
Regjeringens håndtering av. Spesielt i en situasjon der
de fleste bransjer i både offentlig og privat strategi
sliter med å få tak i kvalifisert arbeidskraft,
vil Fellesforbundet gjøre det enda vanskeligere:
– Fellesforbundet
stiller krav til en minst like god AFP-avtale hvor det bl.a. skal
kompenseres for eventuelle framtidige levealderjusteringer og at
de spesielle skattefordeler som AFP-pensjonister har i dag skal
inngå som en del av statens samlede bidrag til AFP også i
framtiden, noe som begge deler må sees på som
grunnleggende brutt på intensjonene i pensjonsforliket.
– Fellesforbundet krever at Regjeringen
må bruke retten til å reservere seg mot EUs tjenestedirektiv.
– og Fellesforbundet er imot arbeidsinnvandring som
strategi for å løse arbeidskraftutfordringer i Norge
- ja, de hevder sågar at det er "umoralsk om vi i rike
Norge skulle ta i bruk en arbeidsmarkedspolitikk som bygger på at
vi skal hente arbeidstakere fra andre land for å løse
våre utfordringer"
Dette medlem frykter at Fellesforbundets
krav bidrar til å forverre arbeidskraftsituasjonen i Norge ytterligere
og frykter at Regjeringen velger å imøtekomme
enkelte av disse for å vedlikeholde det fagligpolitiske
samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og Fellesforbundet.
Dette medlem er glad for at de
nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre
og Kristelig Folkeparti har samlet seg om en felles pensjonsreform
som skal være bærekraftig og stå seg
over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at
det skal være lønnsomt å stå lenger
i arbeid. Det er også avgjørende at vi lykkes
med å heve den reelle pensjonsalder i årene som
kommer, dersom vi skal løse den store arbeidskraftsituasjonen
vi står overfor. Dagens AFP-ordning undergraver på sett
og vis disse målsetningene, og det er avgjørende
at en framtidig AFP-ordning bygger på pensjonsreformens
hovedelementer, slik statsministeren ved en rekke anledninger har
forsikret Stortinget om. Desto mer overraskende er det at regjeringspartiet Sosialistisk
Venstreparti har gått ut med uforbeholden støtte
til Fellesforbundets krav til en ny AFP-ordning. Dette medlem mener
at det må være en målsetting å redusere
antall nye AFP-pensjonister. Derfor foreslår Venstre i
sitt alternative budsjett en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget
for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62-67 år
slik at det anslagsvis vil bli 2 000 færre AFP-pensjonister årlig.
Dette medlem foreslår
videre at det allerede nå tas nødvendige skritt
for å bidra til at de som ønsker det, kan arbeide
lenger uten å bli straffet økonomisk. Dette
medlem støtter derfor Regjeringens forslag om å fjerne
trygdeavkortningen for arbeidsinntekt for personer som er 67 år,
men ser ingen god grunn til at dette ikke også skal gjelde
for de som er 68 og 69 år.
Dette medlem viser for øvrig
til merknader som beskriver Venstres alternative statsbudsjett,
pkt. 2.1.2 og merknader knyttet til tiltak for å få flere
eldre til å stå lenger i arbeid, pkt. 3.2.7.2.5
i denne innstilling.
Full sysselsetting og god vekst i økonomien
krever at våre ressurser tas i bruk fullt ut og anvendes
best mulig. Både NAV-reformen og pensjonsreformen har som
siktemål å få flere personer til å stå i
arbeid. I tillegg til å sikre at flest mulig får
delta i arbeidslivet må det legges til rette for at det
skapes nye arbeidsplasser med høy produktivitet og god
lønnsomhet. Evne til å utvikle nye produkter,
til å få innpass på nye markeder og til å ta
i bruk ny teknologi og nye organisasjonsformer er avgjørende
for at ressursene skal bli brukt der de kaster mest av seg. For å sikre
høy avkastning og høye inntekter til fellesskapet,
må naturressurser som olje, gass og vannkraft utnyttes
mest mulig effektivt innenfor rammene for en forsvarlig forvaltning.
Regjeringen legger særlig vekt på:
– En effektiv
offentlig sektor. Regjeringen vil i høst legge fram sin
strategi for fornying av offentlig sektor. Fornyingsstrategien omfatter
velferds- og forvaltningstjenester rettet mot innbyggerne, en handlingsplan
for IKT for næringslivet og forenklingstiltak
som kan bidra til økt verdiskaping. Regjeringen vil skape
en mer åpen og tilgjengelig forvaltning og mer og bedre
velferd innenfor gitte budsjettrammer - særlig for de som
trenger det mest. En god og effektiv offentlig forvaltning er også en
viktig premiss for økonomisk vekst.
– Effektiv ressursbruk gjennom
virksom konkurranse i den delen av økonomien som er egnet
for markedsbaserte løsninger. Konkurranseloven er myndighetenes
viktigste virkemiddel for å hindre konkurransebegrensende
avtaler mellom foretak eller at et dominerende foretak misbruker
sin markedsmakt. I noen produktmarkeder er det nødvendig
med særskilt regulering utover konkurranseloven for å sikre
effektiv ressursbruk eller for å ivareta ulike samfunnshensyn,
bl.a. knyttet til utnytting av naturressurser og tilgang til nettverksbaserte
tjenester (kraftnett, elektronisk kommunikasjon, jernbane mv.).
– Økt produktivitet legger
grunnlag for økonomisk vekst og økt velferd. Innovasjon
favner over flere av de prosessene som bidrar til produktivitetsvekst, bl.a.
introduksjon av ny teknologi, anvendelse av forskningsresultater
og endringer i organiseringen av næringsliv og offentlig
sektor. Regjeringen vil i 2008 legge fram en stortingsmelding om
innovasjonspolitikken.
Tiltak for å bedre bruken av samfunnets
ressurser i produktmarkedene og i offentlig sektor er nærmere omtalt
i kapittel 6 i meldingen.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
svært skuffet over Regjeringens strategi for fornying av
offentlig sektor. Disse medlemmer viser til at Regjeringen
ikke har vært i stand til å tallfeste eller konkretisere
sine målsettinger, og isteden bruker nesten 30 sider på formuleringer
som at "offentlig sektor skal gå foran", "Norge skal være
et foregangsland" og at det "i sterkere grad legges til rette for" ulike
ting. Disse medlemmer vil videre påpeke
at Regjeringen i 2008 vil bruke 20 mill. kroner på forsøk med
redusert arbeidstid i Fornyingsdepartementet, og mener
at dette sier en god del om Regjeringens manglende satsning på modernisering
av offentlig sektor. Disse medlemmer vil videre vise
til at vingeklipping av Konkurransetilsynet er den eneste saken fornyingsministeren
har markert seg på i det offentlige rom, og at det derfor
fremstår som noe paradoksalt at Regjeringen her trekker
frem konkurranseloven.
Disse medlemmer ønsker å etablere
en ny forvaltningsstruktur med bare to folkevalgte nivåer
- stat og kommune. Etter at helseregionene kom i 1999, har ikke
fylkene hatt noen oppgaver som kan rettferdiggjøre dette
mellomnivået, og det har derfor vært stor debatt
om fylkenes fremtid. Fylkeskommunenes styrke etter 2002 har vært
som eier og driver av videregående opplæring,
og det er etter disse medlemmers mening ikke en oppgave
som er tilstrekkelig til å opprettholde et direkte folkevalgt
mellomnivå. Disse medlemmer viser til at
nedleggelsen av et helt forvaltningsnivå vil føre
til betydelige besparelser.
Disse medlemmer mener at dagens
ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves
av byråkrater hos fylkesmannen, på sikt må erstattes
av en forvaltningsdomstol som kun vurderer lovligheten av kommunens
vedtak, og at fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn på kort
sikt bør begrenses til legalitetskontroll. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet gjentatte ganger
har fremmet forslag om å etablere forvaltningsdomstoler
i Norge, bl.a. i Dokument nr. 8:90 (2003-2004) og Dokument nr. 8:58 (2005-2006).
Det kommer stadig signaler om at fylkesmennene i økende
grad overprøver det kommunale skjønnet, selv om
kommunens fortolkning er i samsvar med gjeldende nasjonale retningslinjer
og er fundamentert på lokalpolitisk skjønnsanvendelse.
Det er dermed slik at ansatte hos fylkesmennene opptrer som politiske
aktører uten at de er folkevalgte i enkelte saker. Dette
er uakseptabelt i et demokratisk land. Disse medlemmer viser til
at når fylkesmannens rolle begrenses til legalitetskontroll
i påvente av opprettelsen av en forvaltningsdomstol, betyr
dette at behovet for arbeidskraft og andre ressurser vil bli betydelig
redusert.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at moderniseringsarbeidet i statlig sektor mer eller mindre har
stoppet opp under den sittende regjeringen. Dette fører
til unødvendig sløsing med statens ressurser og
til at arbeidskaften blir brukt feil. Disse medlemmer har
fremmet en rekke forslag for å forbedre dette arbeidet.
Vårt alternative opplegg ville derfor ikke bare hatt en
positiv effekt i 2008, men Disse medlemmer fremmer
en rekke forslag som ville ha gitt en nødvendig utvikling
i de kommende årene. Disse medlemmer mener
at i den økonomiske situasjonen landet er i og situasjonen
på arbeidsmarkedet tilsier at nasjonen nå har
en historisk mulighet til å gjennomføre helt nødvendige
omstillinger og moderniseringer i offentlig sektor. Disse
medlemmer viser til at flere av våre forslag vil
ha stor betydning og effekt over lang tid. I den sammenheng vil disse
medlemmer trekke frem forslaget om å starte arbeidet
med å forberede en avvikling av fylkeskommunene, innføre en
belønningsordning på 150 mill. kroner til kommuner
som ønsker å slå seg sammen, rasjonalisere
de regionale helseforetakene og overføre makt og ressurser
til sykehusene lokalt, forslag om bedre bygge- og eiendomsforvaltning
i staten, forslag om å lette arbeidsinnvandringen, samt
forslag om nøytral moms i staten og gjennopptaking av arbeidet
med regjeringen Bondevik IIs plan for modernisering av offentlig
sektor.
Vedvarende fattigdom i mange utviklingsland
og økende press på jordens økosystemer
er de største utfordringene for en bærekraftig
utvikling. De rikeste delene av jordens befolkning belaster miljøet
og ressursene så sterkt at andre ikke har rom for velstandsvekst
uten at miljøets terskelverdier overskrides. Klimaendringer,
overbeskatning av naturressurser og tap av biologisk mangfold er
synlige tegn på belastningen på miljøet.
Miljø- og fattigdomsutfordringene krever endringer i produksjons-
og forbruksmønstre, slik at miljøbelastningen
fra økonomisk aktivitet reduseres. I 1987 beskrev Verdenskommisjonen
for miljø og utvikling (Brundtland-kommisjonen) en bærekraftig
utvikling som følger: "En bærekraftig utvikling
skal ivareta den nåværende generasjons behov uten å ødelegge mulighetene
til kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov."
I meldingen legger Regjeringen fram en oppdatert nasjonal
strategi for bærekraftig utvikling. Strategien analyserer
utfordringer i arbeidet for en slik utvikling, gir en samlet oversikt
over Regjeringens prinsipper og mål på området
og tar opp rollen ulike aktører kan ha i dette arbeidet.
I tillegg til de temaområdene som så langt
er blitt vektlagt i arbeidet med bærekraftig utvikling,
løfter Regjeringen fram betydningen av den nordiske modellen.
Den nordiske modellen legger til rette for lav arbeidsledighet og
små inntektsforskjeller og gir samfunnet omstillingsevne
i møte med nye utfordringer, også de som er knyttet
til miljø og globalisering.
Norske institusjoner og organisasjoner har bidratt
til prosessen med å oppdatere bærekraftstrategien,
sist gjennom en offentlig høring av utkast til strategi
sommeren 2007. Norske organisasjoner rettet bl.a. oppmerksomhet
mot klimapolitikk, biologisk mangfold, internasjonal fattigdom og
det offentliges egen rolle i arbeidet med bærekraftig utvikling.
Regjeringen har også fått synspunkter fra en gruppe
med eksperter fra Sverige og Uganda som i kontakt med svenske myndigheter
ble etablert for å evaluere arbeidet og gi råd
til norske myndigheter. Mange av innspillene fra evalueringsgruppen
og norske organisasjoner følges opp i strategien.
Klimaspørsmålet og fattigdomsbekjempelse
står sentralt i arbeidet framover. Regjeringen vil bidra
til at det inngås en ambisiøs internasjonal klimaavtale.
Med støtte i kvotesystemet og bruk av miljøavgifter
vil Regjeringen overoppfylle Norges forpliktelser under Kyotoavtalen.
I tråd med dette foreslår Regjeringen at det bevilges
500 mill. kroner til kjøp av klimakvoter i 2008 og i tillegg
gis en fullmakt om kjøp av kvoter ut over dette for inntil
3,6 mrd. kroner. Prosjektene for CO2-håndtering
på Kårstø og Mongstad, som foreslås støttet
med 935 mill. kroner i budsjettet for 2008, er også et
viktig skritt i bærekraftig retning.
Regjeringens budsjettforslag bringer bevilgningene til
utviklingsbistand opp i 0,98 pst. av Norges brutto nasjonalinntekt,
samtidig som det foreslår bedre handelsvilkår
for fattige land ved at 14 nye land får samme tollfrie
adgang til det norske markedet som de minst utviklede landene (MUL).
Regjeringen er opptatt av at offentlig sektor må gå foran
i arbeidet for en bærekraftig utvikling og har utviklet
en handlingsplan for miljø og samfunnsansvar i offentlige
anskaffelser. Et nytt direktorat under Fornyings og administrasjonsdepartementet
vil som en av sine oppgaver følge opp denne handlingsplanen.
Regjeringen vil også nedsette et ekspertutvalg som skal
utrede nærmere hvordan hensynet til bærekraftig
utvikling kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser.
I Norge er det et tett og godt samarbeid mellom
myndighetene og organisasjonene. Samarbeidet vil bli videreutviklet
gjennom en ny møteplass der det legges særlig
vekt på aktørenes rolle og ansvar i oppfølging
av bærekraftsstrategien.
Norges strategi for bærekraftig utvikling
presenteres i kapittel 7 i meldingen.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en fri og åpen verdenshandel med frie, åpne økonomier
hvor grunnleggende menneskerettigheter blir respektert, er en av
de viktigste forklaringene på teknologiske fremskritt og
fattigdomsreduksjon.
Disse medlemmer viser til rapporten
"Global Inequality Fades as the Global Economy Grows" av professor
Xavier Sala-i-Martin ved Columbia University, som fremholder at
fattigdomsraten målt ved mindre enn 1 USD pr. dag, falt
fra 15,4 pst. av verdens befolkning i 1970 til 5,7 pst. av verdens
befolkning i 2000. Dette viser at globaliseringsmotstanderne tar feil,
at globaliseringen ikke er et null-sum spill og at det blir stadig
mindre inntektsforskjeller i verden.
Disse medlemmer uttrykker bekymring
overfor Regjeringens vektlegging av bistand som et utviklingspolitisk
virkemiddel. Disse medlemmer mener president Aboulaye
Wade i Senegal har rett når han uttaler at han har "aldri
sett et land utvikle seg selv gjennom bistand eller kreditt". Disse
medlemmer viser til rapporten RealAid2 utgitt av organisasjonen ActionAid
International i juli 2006 som betegner halvparten av bistandsmidlene
som blir gitt som såkalt "fantombistand" - bistand som
forsvinner og aldri når de fattige. Disse medlemmer viser
til en studie i regi av professor Peter Boone ved London School
of Economics som har sett på bistand til 97 land over en 20-årsperiode
uten å kunne finne noe samsvar mellom bistand og fattigdomsbekjempelse. Disse
medlemmer vil i så måte også understreke
konklusjonene i artikkelen "Aid Dependence and the Quality of Governance:
Cross-country Empirical Tests" av verdensbankforskeren Stephen Knack,
som slår fast at bistand tenderer til å forringe
kvaliteten på et lands styresett når dette måles
som byråkrati, korrupsjon og rettssikkerhet.
Disse medlemmer mener at en bærekraftig utviklingspolitikk
må bygge på prinsippet om at utviklingslandene
i fremtiden skal kunne klare seg uten bistand. Disse medlemmer viser
til forsker Ivar Gaasland ved Samfunns- og næringslivsforskning
som påpeker at en familie på 4 personer kan spare
6 400 kroner i året dersom Norge fjerner all toll
på importert mat. Disse medlemmer viser
samtidig til en redegjørelse for FNs Generalforsamling
30. oktober 2006 av Gary Clyde Hufbauer fra Peterson Institute
for International Economics, som fremhever at 400 millioner mennesker
i Afrika, Asia og Latin-Amerika vil hindres i å løftes
ut av fattigdommen dersom Doha-runden ikke lykkes. Disse
medlemmer mener dette bekrefter at frihandel er en "vinn-vinn"-situasjon
både for norske forbrukere og borgere i utviklingslandene.
Disse medlemmer viser til konseptet
virtuelt vann som refererer til det volum vann som behøves
for å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Disse medlemmer vil
i så måte peke på artikkelen "Beyond
the Watershed: Avoiding the Dangers of Hydro-Centricity and informing
Water Policy" av professor Tony Allan ved School of Oriental and
African Studies, om hvordan handel med virtuelt vann i form av landbruksprodukter
har avhjulpet vann- og matkriser og bidratt til bærekraftig
utvikling i flere land i Midtøsten og Nord-Afrika.
Disse medlemmer understreker
at et av de viktigste momentene for å få utviklingsland
ut av fattigdommen på, er økt energitilgang. 1,6
milliard mennesker er i dag uten tilgang på elektrisitet
i hjemmene sine. Antagelig vil verdens energibehov dobles de neste
tiårene. Dette viser viktigheten av å se det økte
energibehovet i sammenheng med klimautfordringen. Disse medlemmer vil
advare mot et ensidig fokus på energisparetiltak for å innfri
klimamål, særlig sett i sammenheng med fattigdomsbekjempelse.
Disse medlemmer ser positivt
på kvotekjøp som mekanisme for å innfri
Kyotoforpliktelsene. Spesielt er såkalte CDM-prosjekter
viktige som bidrag til miljøtiltak og økt energiproduksjon
i fattige land og dermed til økt levestandard.
Disse medlemmer er positive til
arbeidet mot en ny internasjonal klimaavtale, men vil understreke
viktigheten av at denne blant annet må legge stor vekt
på teknologiutvikling, for å sikre en bærekraftig
utvikling når det gjelder energiproduksjon. Det er også viktig å sikre
at en pålegger flere land utslippsrestriksjoner, slik at
man unngår at industrien kan flytte sin virksomhet til land
utenfor "kyoto-systemet" mens verdens CO2-utslipp
opprettholdes.
Disse medlemmer viser til artikkelen
"Why Greens Should Love Trade" i det anerkjente tidsskriftet The
Economist som fremholder at frihandel bidrar til at jordens ressurser
anvendes så effektivt som mulig ettersom varer og tjenester
produseres der hvor forutsetningene er best, og bidrar til mindre
kostnader og skade på miljøet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008, hvor det
foreslås fullt tollfritak på alle varer fra utviklingsland.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre tar orienteringen til etterretning,
men viser til at det var den forrige regjering som først
fremmet en nasjonal strategi for en bærekraftig utvikling
og som startet prosessen med å lage en oppdatert strategi
jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006). Disse medlemmer viser
også til at det var den forrige regjering som gav dette
arbeidet høy prioritet ved å legge ledelsen og
ansvaret for strategien til finansministeren, og at strategien ble
utviklet i nært samarbeid med en rekke interesseorganisasjoner.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at de viktigste skrittene mot en mer bærekraftig utvikling står
og faller med om Stortinget denne sesjonen klarer å bli
enige om en mer omfattende og forpliktende klimamelding enn den
Regjeringen har lagt fram. Disse medlemmer er derfor
glad for at saksordføreren fra Sosialistisk Venstreparti
gjennom mediene hilser velkommen kravene fra Venstre, Høyre
og Kristelig Folkeparti til forbedringer i Regjeringens opplegg.
Denne innrømmelsen fra saksordføreren viser imidlertid
med all tydelighet at det Regjeringen har lagt fram, ikke på langt
nær er godt nok.
Komiteens medlem fra Venstre viser
for øvrig til merknader som beskriver Venstres alternative statsbudsjett,
bl.a. miljøsatsing med om lag 1,75 mrd. kroner ut over
Regjeringens forslag, under punkt 2.1.2 og under rammeområdene
12, 13 og 17 i denne innstilling.