Til Stortinget
Undertegnede fremmer med dette forslag om en ny § 103 i Grunnloven
om rett til å stifte familie mv. på bakgrunn av forslaget i Dokument
16 (2011–2012).
Stortingets presidentskap besluttet den 18. juni 2009 å nedsette
et utvalg til å utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon
av Grunnloven med det formål å styrke menneskerettighetenes stilling
i nasjonal rett ved å gi sentrale menneskerettigheter grunnlovs
rang.
Utvalget ble gitt følgende mandat:
«Stortingets presidentskap oppnevner et utvalg som skal
utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven
med det mål å styrke menneskerettighetenes stilling i nasjonal rett
ved å gi sentrale menneskerettigheter Grunnlovs rang. Utvalgets arbeid
inngår som en del av Stortingets forberedelser i anledning Grunnlovens
200-årsjubileum i 2014.
Grunnloven regulerer enkelte grunnleggende menneskerettigheter.
Dagens tradisjon med enkeltrevisjoner av bestemmelser gjør at både
tema og innfallsvinkel kan virke nokså tilfeldig. For behandling i
kommende periode foreligger det flere grunnlovsforslag blant annet
om diskriminering, retten til bolig og rett til asyl.
Det er derfor nødvendig å se de ulike grunnlovsbestemmelsene
om menneskerettigheter i en sammenheng med tanke på en opprydding
i og tilpassing av Grunnloven til dagens forhold. Grunnloven § 110 c
lyder. 'Det paaligger Statens myndigheder at respektere og sikre
menneskerettighederne. Nærmere bestemmelser om gjennomførelsen af
Traktater herom fastsættes ved lov.'
Norge har inkorporert en rekke internasjonale menneskerettskonvensjoner
i sin lovgivning som i dag har forrang i forhold til annen lovgivning,
hvis det er motsetning. Det er derfor viktig at det blir foretatt
en prinsipiell og samlet vurdering av menneskerettighetenes plass
i Grunnloven, hvor også forholdet til menneskerettslovens forrangsregel
og spørsmålet om rettighetene skal kunne påberopes for domstolene,
trekkes inn.
Hensikten med gjennomgangen vil være å sikre de allmenngyldige
menneskerettsprinsippene i Grunnloven, og ikke få en opplisting
av enkeltrettigheter, som naturlig hører hjemme i ordinær lovgivning.
Utvalget vurderer på dette grunnlag hvordan Grunnlovens vern
av menneskerettighetene bør utformes.
Det forutsettes at den politiske avtalen som ble inngått mellom
de sju partiene på Stortinget 10. april 2008 om staten og Den norske
kirke (jf. Innst. S. nr. 287 (2007–2008)) ligger til grunn for utvalgets arbeid.
Forslag til nye bestemmelser skal ta utgangspunkt i norsk grunnlovstradisjon,
og dagens grunnlov skal være retningsgivende med hensyn til tekstens omfang,
utforming, struktur og inndeling. Utvalget kan foreslå nødvendige
redigeringsmessige endringer som følge av de materielle endringer
som foreslås.
Utvalgets rapport avgis til Stortingets presidentskap innen 1. januar
2012.»
Som medlemmer i utvalget ble oppnevnt:
Inge Lønning (leder), professor emeritus i teologi ved Universitetet
i Oslo og tidligere president i Lagtinget.
Carl I. Hagen, rådgiver og tidligere visepresident i Stortinget.
Jan E. Helgesen, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Universitetet
i Oslo.
Hilde Indreberg, høyesterettsdommer.
Kari Nordheim-Larsen, fylkesmann i Telemark.
Pål W. Lorentzen, høyesterettsadvokat, Bergen.
Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap ved Universitetet
i Oslo.
Kari Nordheim-Larsen erstattet tidligere utvalgsmedlem Grete
Faremo etter at Faremo ble utnevnt til forsvarsminister høsten 2009.
Utvalget avga 19. desember 2011 sin rapport til Stortingets presidentskap.
Rapporten er trykt som Dokument 16 (2011–2012).
Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny § 103 i Grunnloven
om ektefellers rettigheter og vern om familien. Ekteskapet og familien
er omtalt i Verdenserklæringen, i SP og ØSK. Samlet gir disse bestemmelsene
uttrykk for at familien er den grunnleggende enhet i samfunnet,
at staten har særlig plikt til å bistå barnefamilier, at familien
har rett til beskyttelse fra staten, at den enkelte har rett til
å stifte familie og selv velge sin ektefelle, og at ektefeller skal
ha like rettigheter ved inngåelse av ekteskap, i ekteskap og ved
oppløsning av ekteskap.
Utvalget viser til at ordet «familie» i dag byr på en del utfordringer
som tidligere tider var ukjent med. Mens man før gjerne siktet til
«kjernefamilien» eller «storfamilien», er familielivet i dag preget
av større mangfold. Utvalgets mindretall, Kari Nordheim-Larsen,
mente at det ikke bør nevnes særskilt i Grunnloven at familien er
en grunnleggende enhet.
Om den nærmere begrunnelsen for forslaget vises det til Dokument
16 (2011–2012) s. 180 flg.
Forslagsstillerne fremmer forslagene både i gjeldende grunnlovsspråk
og på tidsmessig bokmål og nynorsk. Stortinget fattet 21. mai 2012
vedtak om å be presidentskapet legge til rette for å få utarbeidet nye
versjoner av Grunnloven på tidsmessig bokmål og nynorsk. Det ble
31. mai 2012 oppnevnt et utvalg som fikk i mandat å «utarbeide nye,
språklig oppdaterte versjoner av Grunnloven på tidsmessig bokmål og
nynorsk». Utvalget skulle også «omsette grunnlovsforslagene utarbeidet
av Menneskerettighetsutvalget i Dokument 16 (2011–2012) til nynorsk,
og språklig kvalitetssikre Menneskerettighetsutvalgets forslag utformet
på tidsmessig bokmål.»
Forslagene i dette dokumentet bygger på forslaget i Dokument
19 (2011–2012) Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget om utarbeidelse
av språklig oppdaterte tekstversjoner av Grunnloven på bokmål og nynorsk.
Forslagsstillerne fremmer Menneskerettighetsutvalgets forslag
til § 103.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
§ 103 oppheves.
Ny § 103 skal lyde:
Alternativ A (originaltekst):
§ 103
Familien er en grundlæggende Enhed i Samfundet. Enhver, som har
opnaaet giftefærdig Alder, har Ret til at stifte Familie, indgaa
Ægteskab og opløse Ægteskab i Henhold til nærmere Bestemmelser givne
ved Lov. Ægteskab kan kun indgaaes med Ægtefællernes Samtykke og
frie Vilje.
Alternativ B (bokmål og nynorsk):
§ 103
Familien er en grunnleggende enhet i samfunnet. Enhver som har
oppnådd gifteferdig alder, har rett til å stifte familie, inngå
ekteskap og oppløse ekteskap i henhold til nærmere bestemmelser
gitt ved lov. Ekteskap kan bare inngås med ektefellenes samtykke
og frie vilje.
–
§ 103
Familien er ei grunnleggjande eining i samfunnet. Alle som har
nådd gifteferdig alder, har rett til å skipe familie, gifte seg
og skilje seg i samsvar med nærare føresegner gjevne i lov. Giftarmål
krev fri vilje og samtykke frå ektemakane.
Per-Kristian Foss | Anders Anundsen | Per Olaf Lundteigen |
| Geir Jørgen Bekkevold | |
Referert i Stortingets møte 28. september 2012.
«Forslaget blir under presidentens ansvar å bekjentgjøre ved
trykken for å komme til avgjørelse på første, annet eller tredje
storting etter neste valg.»
Dag Terje Andersen |
president |
28. september 2012