Det politiske samarbeidet i Nordisk Råd bygger på
et ønske om å styrke fellesskapet mellom de nordiske land og deres
befolkninger. Nordisk Råd er en aktiv aktør i regionalt samarbeid
i Nordens nærområder, det være seg i Vestnorden, Barentsregionen,
Arktis og Østersjøregionen, samt i partnerskapet Den nordlige dimensjon.
Nordisk Råd utøver parlamentarisk kontroll med Nordisk
Ministerråd og behandler og uttaler seg om de forslag som ministerrådet
fremlegger for rådet. Nordisk Ministerråd og de nordiske lands regjeringer
må ta stilling til og rapportere til Nordisk Råd om de forslag som
rådet fremmer.
Delegasjonen til Nordisk Råd prioriterer arbeidet
med et godt naboskap fra Vest-Norden til Østersjø-regionen. Dette
er et samarbeid som omfatter parlamentariske organer i nord. Fra
norsk side er det viktig å inkludere russiske parlamentarikere i
arbeidet. Åpenhet, gjensidig tillit, inkludering og partnerskap
er viktige elementer i samarbeidet. I februar 2011 arrangerte delegasjonen
Det andre parlamentariske forum for den nordlige dimensjon, hvor
arbeidet gjøres i fire partnerskap. Det er partnerskapene for miljø, transport
og infrastruktur, velferd og helse samt kultur. Delegasjonen vil
følge opp dette arbeidet.
Arbeidet med å fjerne grensehindringer mellom de
nordiske land og hindre at nye oppstår har i noen år vært høyt prioritert
i Nordisk Råd og av delegasjonen. Nye direktiver fra EU gjennomføres
forskjellig i de nordiske land og kan være med og skape nye hindringer
for innbyggere og bedrifter, samtidig som de nordiske land gjennom
egne vedtak også kan være med å skape nye hindringer. Grensehinderforumet
som er nedsatt av de nordiske statsministrer, gjør et viktig arbeid
for å få hindringer fjernet. Erfaringene viser at dette er et tungt
og tidkrevende arbeid. Delegasjonen vil nøye følge regjeringens
og forumets arbeid.
Nordisk Råds presidium har nedsatt en arbeidsgruppe
som utarbeidet en rapport om mer effektive arbeidsformer i Nordisk
Råd, og mellom rådet og Nordisk ministerråd. Delegasjonen stiller
seg positiv til rapportens forslag, og spesielt til en raskere saksgang
mellom rådet og ministerrådet. Et godt eksempel er de jevnlige kontakter som
delegasjonen og nordisk samarbeidsminister har hatt gjennom året.
Dette bringer resultater.
I år er det 40 år siden etableringen av Nordisk Ministerråd
og av en rekke nordiske institusjoner innen kultur, finans og forskning.
Dette styrket det nordiske samarbeidet. Innholdet og formene for
samarbeidet har endret seg over tid, men erfaringene viser også
at de nordiske land trenger hverandre og støtter hverandre i vanskelige
situasjoner. I 2012 har den norske regjering formannskapet i Nordisk
Ministerråd. Delegasjonen vil gjøre sitt for å løfte frem nordiske
saker og bidra til en konstruktiv debatt.
I 2012 er det 50 år siden undertegning av Helsingforsavtalen,
som er samarbeidsavtalen mellom de nordiske land. Bakteppet for
opprettelsen av denne avtalen var den utenrikspolitiske situasjonen
Norden var i på den tiden. Den la grunnlaget for et formelt, forpliktende
samarbeid mellom de nordiske land. Et samarbeid som over tid har
vist sin verdi. Veien fremover er et mer nettverksbasert samarbeid,
basert på ulike konstellasjoner av interesse blant de nordiske land. Et
godt eksempel på denne type samarbeid er det som trekkes opp i Stoltenberg-rapporten
og som nå er i ferd med å gjennomføres. Delegasjonen vil følge dette
arbeidet videre.
Oslo, 15. september 2011
Bendiks H. Arnesen
delegasjonsleder
Nordisk Råd er et samarbeidsorgan for de nordiske
landenes parlament og regjeringer. Samarbeidet bygger på Helsingforsavtalen
fra 1962 med senere endringer, samt rådets arbeidsordning.
Nordisk Ministerråd er et samarbeidsorgan for de
nordiske landenes regjeringer. Det gjennomfører rekommandasjoner
vedtatt av rådet, og fremmer forslag til beslutninger for rådet.
Ministerrådet fremlegger hvert år en årsberetning og virksomhetsplan
for det kommende året.
Plenarforsamlingen utgjøres av rådets 87 valgte medlemmer,
samt regjeringsrepresentanter, som møtes til sesjon en gang om året
på høsten. Plenarforsamlingen er rådets høyeste besluttende organ,
og vedtar bl.a. rådets rekommandasjoner og uttalelser, og interne
beslutninger. Stemmerett har bare rådets valgte medlemmer.
Rådets presidium består av en president, en visepresident
og elleve øvrige medlemmer, som utpekes av plenarforsamlingen. Alle
landenes delegasjoner skal være representert i presidiet. Presidiet
har ansvaret for rådets løpende virksomhet under og mellom sesjonene.
I tillegg har presidiet ansvaret for behandlingen av utenriks- og
sikkerhetspolitiske spørsmål, samt behandlingen av det nordiske
samarbeidsbudsjett og medlemsforslag som ikke sendes til utvalgene for
behandling. Presidiet kan gjøre vedtak på vegne av plenarforsamlingen
i de tilfeller man ikke kan vente til neste sesjon for å fatte en beslutning.
Nordisk Råd har fem fagutvalg: Kultur- og utdanningsutvalget
(15 medlemmer), Medborger- og forbrukerutvalget (15 medlemmer),
Miljø- og naturressursutvalget (15 medlemmer), Velferdsutvalget
(14 medlemmer) og Næringsutvalget (15 medlemmer). Utvalgene forbereder
sakene innen det tas beslutninger i plenum eller i presidiet. De
behandler medlems-, regjerings- og ministerforslag, beretninger
fra nordiske institusjoner, ministerrådets meldinger om vedtatte rekommandasjoner
og andre gjøremål.
Kontrollkomiteens oppgave er å utøve kontroll over
virksomheten som finansieres over de nordiske budsjett, samt for
saker som berører tolkningen av Helsingforsavtalen og andre nordiske
samarbeidsavtaler. Kontrollkomiteen har 7 medlemmer.
Valgkomiteens oppgave er å forberede valg som besluttes
av plenarforsamlingen, samt eventuelle suppleringsvalg som vedtas
på plenarforsamlingens vegne. Valgkomiteen har 7 medlemmer.
Hvert lands valgte medlemmer, varamedlemmer og
regjeringsrepresentantene utgjør landets delegasjon i rådet. Den
norske delegasjonen består av 20 medlemmer valgt av Stortinget,
samt de av regjeringens utpekte representanter.
Delegasjonen konstituerer seg, velger leder,
nestleder og ytterligere 6 medlemmer som danner delegasjonens arbeidsutvalg.
Delegasjonen har ansvar for sine egne utgifter innen den budsjettramme
som Stortinget vedtar.
Rådets medlemmer og varamedlemmer velges av
parlamentene med hensyn til partienes styrkeforhold. Det finnes
fire nordiske partigrupper: Den sosialdemokratiske partigruppe,
Midtengruppen, Den konservative partigruppe og Den venstresosialistiske
grønne partigruppe. Fordelingen av tillitsposter og ulike spørsmål drøftes
og forberedes i gruppene før man tar beslutning i rådets organer.
Partigruppene får økonomisk støtte og hver gruppe har ansatt sin partigruppesekretær.
Statsministrene har en ledende rolle og det
overgripende ansvar for det nordiske samarbeidet, og møtes regelmessig
3–4 ganger årlig. Formannskapslandet har ansvar for møtene.
Samarbeidsministrene har ansvaret for samordningen
av nordiske samarbeidsspørsmål i regjeringen og er ansvarlig for
behandlingen av det nordiske samarbeidsbudsjettet. Statsråd Rigmor
Aasrud (A) er norsk samarbeidsminister. Den norske delegasjonen
har jevnlig kontakt med samarbeidsministeren og hennes sekretariat.
Internettadressen til de nordiske hjemmesider: www.norden.org
E-postadressen til delegasjonen: nordpost@stortinget.no
Stortinget valgte den 28. oktober 2010 følgende delegasjon
til Nordisk Råd:
Stortingsrepresentant Bendiks H. Arnesen
Stortingsrepresentant Gunn Olsen
Stortingsrepresentant Torstein Rudihagen
Stortingsrepresentant Anna Ljunggren
Stortingsrepresentant Torfinn Opheim
Stortingsrepresentant Sonja Mandt
Stortingsrepresentant Martin Kolberg
Stortingsrepresentant Tone Merete Sønsterud
Stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr
Stortingsrepresentant Per Arne Olsen
Stortingsrepresentant Oskar Jarle Grimstad
Stortingsrepresentant Vigdis Giltun
Stortingsrepresentant Torgeir Trældal
Stortingsrepresentant Per-Kristian Foss
Stortingsrepresentant Olemic Thommessen
Stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli
Stortingsrepresentant Michael Tetzschner
Stortingsrepresentant Alf Egil Holmelid
Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen
Stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten
Ved delegasjonens konstituering 28. oktober 2010
ble stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten og stortingsrepresentant
Bendiks H. Arnesen valgt til henholdsvis leder og nestleder.
Til medlemmer i arbeidsutvalget ble i tillegg
valgt:
Stortingsrepresentant Gunn Olsen
Stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr
Stortingsrepresentant Vigdis Giltun
Stortingsrepresentant Per-Kristian Foss
Stortingsrepresentant Alf Egil Holmelid
Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen
Ved et suppleringsvalg 17. desember 2010 ble stortingsrepresentant
Rigmor Andersen Eide valgt til medlem og Dagfinn Høybråten til varamedlem
av delegasjonen til Nordisk Råd.
Delegasjonen valgte 15. desember 2010 stortingsrepresentant
Bendiks H. Arnesen og stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide
til henholdsvis leder og nestleder for 2011.
På rådets 62. sesjon i Reykjavik ble fordeling
for 2011 på presidium, utvalg og komiteer som følger:
Presidiet (13 medlemmer)
Bendiks H. Arnesen (A)
Per-Kristian Foss (H)
Dagfinn Høybråten (KrF)Rigmor Andersen
Eide (KrF) ble i presidiets møte 26. januar 2011 i Espoo, Finland
valgt til medlem av presidiet.
Kultur- og utdanningsutvalget
(15 medlemmer)
Gunn Olsen (A)
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)
Olemic Thommessen (H)
Medborger- og forbrukerutvalget
(15 medlemmer)
Martin Kolberg (A), nestleder
Anna Ljunggren (A)
Per Arne Olsen (FrP)
Michael Tetzschner (H)
Miljø- og naturressursutvalget
(15 medlemmer)
Torstein Rudihagen (A)
Oskar Jarle Grimstad (FrP)
Sonja Irene Sjøli (H)
Velferdsutvalget (14 medlemmer)
Sonja Mandt (A), nestleder
Vigdis Giltun (FrP)
Næringsutvalget (15 medlemmer)
Tone Merete Sønsterud (A)
Torfinn Opheim (A)
Torgeir Trældal (FrP)
Alf Egil Holmelid (SV)
Per Olaf Lundteigen (Sp)
Kontrollkomiteen (7 medlemmer)
Sonja Mandt (A), nestleder
Valgkomiteen (7 medlemmer)
Sonja Irene Sjøli (H)
Stortingsrepresentant Sonja Mandt (A) ble valgt som
medlem av Nordisk Handikappolitisk Råd med stortingsrepresentant
Sonja Irene Sjøli (H) som suppleant for perioden 1. januar 2010–31. desember
2011.
Stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr
(FrP) ble innvalgt i Nordisk Investeringsbanks kontrollkomité for
perioden 1. juni 2010–31. mai 2012.
Stortingsrepresentant Olemic Thommessen (H) ble
innvalgt i styret for Nordisk Kulturfond med stortingsrepresentant
Vigdis Giltun (FrP) som suppleant for årene 2011 og 2012.
I perioden 2. halvår 2010–1. halvår 2011 har
delegasjonen holdt 9 møter, herav 3 i delegasjonens arbeidsutvalg
og ett internt seminar. På arbeidsutvalgsmøtet 9. september 2010
drøftet man bl.a. behovet for en gjennomgang av Nordisk Råds arbeidsordning
og forslaget om at hver delegasjon i Stortinget i tilknytning til
sin virksomhetsrapport utarbeider en plan for det kommende år. Arbeidsutvalget
hadde nytt møte den 26. oktober for å forberede valg av delegasjonens
ledelse for resten av 2010, og de valg som skulle gjøres på Nordisk
Råds kommende sesjon. I delegasjonsmøte den 28. oktober 2010 ble Dagfinn
Høybråten og Bendiks H. Arnesen valgt som henholdsvis leder og nestleder
av delegasjonen for resten av 2010. Samarbeidsminister Rigmor Aasrud
redegjorde på møtet for regjeringens deltakelse og for de saker
som ministerrådet vil legge fram for den kommende sesjon i Nordisk
Råd.
På delegasjonsmøte 15. desember 2010 ble Bendiks
H. Arnesen valgt til leder og Rigmor Andersen Eide til nestleder
for 2011. Ellers på dagsordenen stod bl.a. en vurdering av Nordisk Råds
sesjon 2.–4. november i Reykjavik, og tiltak for å følge opp de
vedtak som der ble gjort.
Delegasjonen avholdt et internt seminar den
11. januar 2011 med tema: «Ta politikken tilbake.»
På delegasjonsmøtet 14. februar orienterte samarbeidsminister
Rigmor Aasrud om aktuelle saker i Nordisk Ministerråd, særlig om
forslaget om bud-sjett-anvisninger for 2012. Hun opplyste at budsjettsituasjonen
for NordGen var uavklart. Delegasjonen besluttet å avgi en uttalelse
der man ber om at saken følges opp i budsjettarbeidet for 2012,
slik at NordGen kan sikres videre drift og en positiv utvikling.
Delegasjonen var positiv til et nærmere samarbeid mellom norsk og
svensk delegasjon vedrørende grensehindringer, og besluttet å sende
brev til regjeringen om praksis ved folkeregistrering av svenske borgere
som arbeider lenger enn 6 måneder i Norge.
Midtveisrapporten fra arbeidsgruppen om Nordisk
Råds arbeidsordning og forslag om en konferanse om framtidens velferdsløsninger
var tema for møte i arbeidsutvalget 14. april.
Leder for Grensehinderforumet, tidligere ambassadør
Ole Norrback og medlem av forumet, Bjarne Mørk Eidem, orienterte
delegasjonen om arbeidet med å fjerne unødige grensehindre mellom
de nordiske land i et møte 27. april 2011.
Den 6. mai hadde delegasjonen møte med Nordisk
Råds president Henrik Dam Kristensen om visjoner for det nordiske
samarbeidet og presidentskapets program for 2011. Dessuten drøftet man
muligheten til å spre kunnskap om det nordiske samarbeidet, og den
nye lederen for kommunikasjonsavdelingen i Rådssekretariatet bidro med
synspunkter og innspill.
Det er bred politisk enighet om at arbeidet
i Nordisk Råd skal forankres best mulig i parlamentene og i fagkomiteene.
Stortingets delegasjon til Nordisk Råd har fordelt og oversendt
vedtakene fra Nordisk Råds sesjon i 2010 til relevante fagkomiteer
i Stortinget. Likeledes har delegasjonen gått gjennom det finske formannskapsprogrammet
i Nordisk Ministerråd for 2011og delt opp hovedprioriteringer og
initiativ som omtales i programmet, slik at de passer til komitéstrukturen
i Stortinget. I brev av 23. januar 2011 til komiteene sier stortingspresidenten
at det ville være nyttig om komiteen kunne gjennomgå Nordisk Råds
vedtak og de vedlagte deler av det finske formannskapsprogrammet,
og vurdere om dette kan tas i betraktning i komiteens løpende arbeid,
og rapportere på egnet vis tilbake til delegasjonen.
Energi- og miljøkomiteen har rapportert at man
i løpet av inneværende sesjon ikke har hatt saker til behandling
som direkte har foranlediget nordisk kontakt eller nordisk samarbeid.
Men komiteen har i ulike sammenhenger kommet inn på og diskutert
nordisk samarbeid i forbindelse med utviklingen i det nordiske elmarkedet
og nettpolitikken, tilpasning av klimakravene og bruk av alternative
energiformer. Et eksempel er komiteens behandling av ny lov om elsertifikater,
og forberedelsene til et felles samarbeid og sertifikatmarked mellom
Norge og Sverige.
Familie- og kulturkomiteen understreker at det er
viktig at det nordiske samarbeidet er forankret i Stortinget, og
nevner spesielt behandlingen av Innst. 329 S (2010–2011) om digitalisering
av radiomediet, der komiteen understreket behovet for nordisk samarbeid
vedrørende den teknologiske utviklingen, herunder behovet for teknisk koordinering
av frekvenser etc.
Helse- og omsorgskomiteen sier i sitt svar at
en rekke av de vedtak i Nordisk Råd i 2010 som er relevante for
komiteen, har vært tema i komiteens innstilling til statsbudsjettet
for 2011, og også i forbindelse med komiteens behandling av saker
som er en del av den norske samhandlingsreformen, som ny kommunal
helse- og omsorgstjenestelov, ny folkehelselov og Nasjonal helse- og
omsorgsplan. Med hensyn til Finlands formannskapsprogram gjøres
det oppmerksom på at komiteen har til behandling et representantforslag
om opprettelse av spesialiserte diagnosesentre.
Næringskomiteen viser til det finske formannskapsprogrammet
for Nordisk Ministerråd og peker på en rekke sammenfallende saksområder
som komiteen arbeider med og som gir grunnlag for synergieffekter,
eksempelvis innovasjon og grønn teknologi, råvarepolitikk, jordbruk
og skogbruk og fiskeri og oppdrett.
Delegasjonens leder Bendiks H. Arnesen deltok i
et nordisk seminar 9. februar i Nuuk, Grønland. Temaet var politikk
i nordområdene. Arnesen omtalte nordisk samarbeid i nordområdene
og norsk politikk i nord.
Delegasjonen tok 28. mars imot en gruppe politikere
fra Arkhangelsk for orientering om norske erfaringer på sosial-
og helsesektoren. Fra delegasjonen deltok Sonja Mandt og Vigdis
Giltun.
Torfinn Opheim, Ingebjørg Godskesen og Torgeir
Trældal deltok 17.–20. mai i et utvekslingsprogram arrangert av
Parliamentary Association of North-West Russia i Pskov.
Per-Kristian Foss, medlem av Nordisk Råds presidium,
deltok 2.–3. juni i en konferanse i Riga om «Georgia mot 2013: virkelighet,
reformer og forventninger». Foss holdt innlegg om trykkefrihet og
demokratiske reformer.
Delegasjonen tok den 23. august imot en gruppe på
12 lokalpolitikere fra Arkhangelsk. Besøket var finansiert over
Nordisk Ministerråds mobilitetsprogram. Fra delegasjonens side ble
det orientert om Stortingets arbeid og rolle i det politiske liv
samt om samarbeidet på parlamentarisk nivå mellom Nordisk Råd og
Nordvest-Russland.
Delegasjonen tok den 7. september imot 20 unge russere
som inngår i det såkalte «Presidentprogrammet» som finansieres av
Utenriksdepartementet og har vært i virksomhet i mer enn 10 år. Formålet
er å gi unge russiske ledere erfaring om ledelse i lokal forvaltning
eller i private bedrifter. Per-Kristian Foss orienterte gruppen
om norsk økonomi og politisk styresett i Norge.
Delegasjonens sekretariat hadde i en uke i september
en hospitant fra Baltisk forsamlings sekretariat i Riga. Oppholdet
var finansiert over Nordisk Ministerråds mobilitetsprogram.
Nordisk Råds felles informasjonsstrategi, som koordineres
av sekretariatet i København, bygger på tre hovedpunkter: Informasjonssiden Analys
Norden, nyhetsbrevet Norden i veckan som distribueres elektronisk
hver uke, og hjemmesiden på Internett (www.norden.org) med informasjon
om det offisielle samarbeidet. Nyhetsbrevet Top of Europe distribueres
elektronisk hver måned. Det trykkes på engelsk og russisk.
Den norske delegasjonen til Nordisk Råd har
en oppdatert side om aktuelle saker og møter på stortinget.no. I
tillegg til denne har delegasjonen i løpet av det siste året sendt
ut en rekke pressemeldinger, formidlet publikasjoner og informasjonsmateriell,
samt besvart muntlige og skriftlige forespørsler. Det har også blitt
skrevet debattartikler som er publisert i norske og nordiske aviser.
Stortingsrepresentant Olemic Thommessen deltok
på et litteraturarrangement på Bærum Bibliotek den 16. februar 2011
hvor han presenterte de norske nominerte forfatterne til Nordisk
Råds litteraturpris for 2011, Beate Grimsrud og Carl Frode Thiller.
Delegasjonen holdt et arrangement på Litteraturhuset den 11. april,
hvor stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr holdt innlegg.
Til stede var tidligere litteraturprisvinnere, Herbjørg Wassmo,
Einar Már Gudmundsson og Eva Strøm.
Stortingsrepresentant Bendiks H. Arnesen (Delegasjonens
leder), holdt innlegg på Foreningen Nordens sommerarrangement. Han
deltok også med innlegg og overrakte gave på vegne av delegasjonen
i forbindelse med 50-årsjubileet til Voksenåsen dette året. Delegasjonen
har et godt samarbeid om informasjonsspørsmål med Foreningen Norden
og Norden i Fokus.
Delegasjonen er representert i styrene for Nordisk
Informasjonskontor i Alta og Arendal ved henholdsvis Anna Ljunggren
og Per Olaf Lundteigen.
Nordisk Råd deler årlig ut stipendier til journalister
i hvert av de nordiske land. Summen som fordeles blant norske journalister
for 2011 var DKK 90 000. De norske presidiemedlemmer Rigmor Andersen
Eide, Bendiks H. Arnesen og Per-Kristian Foss bestemte hvem som
skulle tildeles stipendium. Følgende journalister mottok stipendium
for i år: Magnus Schaft DKK 24 000, Webjørn Svendsen Espeland DKK 46 000
og Zbigniew Kuczynski DKK 20 000.
Den svenske historikeren Gunnar Wetterbergs debattartikkel
i tilknytning til sesjonen i Stockholm i 2009 om en nordisk union
fikk også oppmerksomhet ett år senere. Wetterberg videreutviklet
tankene i Nordisk råds og Nordisk Ministerråds årbok som ble publisert
høsten 2010. I årboken foreslo han at Nordisk Råd skulle ta initiativet
til en forstudie av forutsetninger, muligheter og problemer ved
en eventuell union. På det politiske nivået uttrykte man sympati
for grunntanken om det nordiske fellesskapet, men pekte på at det
allerede eksisterende samarbeidet fungerer bra, og er inne i en positiv
fase. I forbindelse med sesjonen på Island ble det gjennomført en
debatt, der Wetterberg presenterte sin visjon, og der politikere,
næringsliv og forskere fra hele Norden deltok.
Med utgangspunkt i Dagfinn Høybråtens innlegg
i stortingsdebatten om nordisk samarbeid, jf. pkt. 4.2, har Nordisk
Råd ført en diskusjon om hvorledes det nordiske samarbeidet kan
vitaliseres og om behovet for en politisering av arbeidet. Høybråten
understreket at veien fra politiske beslutninger til gjennomføring
måtte forkortes, og reiste spørsmålet om ministerrådets embetsmannskomiteer
burde legges ned. Det ville forenkle, det ville spare ressurser,
og det ville politisere det nordiske samarbeidet, sa han under Nordisk
Råds sesjon. Han mente det var nødvendig å diskutere hvordan Nordisk
Råd kan målrette og prioritere sitt politiske arbeid, hvordan Nordisk
Ministerråd bedre kan følge opp de vedtak Nordisk Råd gjør, og hvordan
politiske initiativ som har en aktualitet, ikke kommer opp til behandling
halvannet år etterpå, når de har mistet sin aktualitet.
Spørsmålene om hvordan den politiske styringen kan
forbedres og mulighetene for en raskere saksbehandling inngikk i
mandatet til en arbeidsgruppe som presidiet nedsatte for en gjennomgang
av Nordisk råds arbeidsordning. Arbeidsgruppen har i løpet av 1.
halvår 2011 utarbeidet en rapport med en rekke forslag om nye arbeidsformer
som skal gjøre Nordisk Råd mer politisk handlekraftig og effektivisere
samarbeidet med Nordisk Ministerråd.
Grensehinderarbeidet er ett av de høyst prioriterte
samarbeidsområdene for Nordisk Råd og for den norske delegasjonen.
Både rådet og delegasjonen har fortsatt dialogen med Grensehinderforumet,
ledet av Ole Norrback, og der Bjarne Mørk Eidem er norsk representant.
Nordisk Råd har særskilt pekt på at det er viktig å unngå nye hindringer
i forbindelse med implementering av EU-lovgivning. Det er viktig
med et godt samarbeid mellom Grensehinderforum, Hallo Norden og
grenseregionale organer for å løse problemer som oppstår for den
enkelte medborger. På grunn av landenes ulike løsninger f.eks. på skatte-
og avgiftsområdet er det likevel ikke mulig å fjerne alle grensehindringer.
På slike områder må det settes inn særskilte informasjonstiltak.
«Øresund direkt» og Grensetjenesten har blitt løftet fram som to
viktige virksomheter som daglig hjelper mennesker og bedrifter som
arbeider, studerer eller har virksomhet over de nordiske grensene.
For 2011 fikk disse tjenestene finansiert en del av sin virksomhet
over Nordisk Ministerråds budsjett.
Gjennom året har debatten om tolkningen av de nordiske
konvensjonene blitt aktualisert i forbindelse med debatten om Danmarks
utvisning av nordiske borgere som er avhengig av sosialhjelp. Danmarks
praksis ble tatt opp under Nordisk Råds sesjon, jf. pkt. 6.2.
Nordisk TV-samarbeid er igjen kommet på dagsordenen.
Et forslag om å etablere en nordisk kulturkanal har blitt fremmet,
som en motvekt til den tunge dominansen av amerikanske produksjoner
på de nordiske tv-kanalene, og som en mulighet til å skape et nytt
offentlig nordisk rom på tvers av landegrensen.
Det nordiske globaliseringsarbeid er gitt høyeste prioritet
siden det ble initiert av de nordiske statsministrene i 2007. Målet
er å utvikle den nordiske modellen, øke konkurransekraften og profilere
og synliggjøre Norden som en foregangsregion. Det er satt i gang
20 konkrete prosjekter siden 2007. Det klart største tiltaket er Toppforskningsinitiativet
innen klima, energi og miljø. Toppforskningsinitiativet er den største felles
nordiske forskningssatsingen som noensinne er lansert og utgjør
totalt 700 mill. kroner. Seks delprogrammer er igangsatt med prosjekter
og aktiviteter. Toppforskningsinitiativet samler deltagere fra samtlige
nordiske land og styrker samarbeidet mellom ledende forskningsmiljøer
og industrien. Det er også etablert et globaliseringsinitiativ på
helse og velferd. Programmet er treårig og består av syv selvstendige delprosjekter.
Det er konsentrert rundt hovedtemaer som utvikling av velferd, kompetanseutvikling
av arbeidsstyrken og inkludering samt helse og livskvalitet.
Globaliseringsforumet i 2011 hadde «Grønn vekst
– perspektiver for et styrket nordisk samarbeid» som tema. De nordiske
statsministrene ble enige om å opprette en «task force» for å kartlegge
spesifikke nordiske styrkeposisjoner og konkrete områder der samarbeidet
mellom de nordiske landene kunne gi merverdi. Samtidig ble elsamarbeidet
løftet fram. De nordiske energiministrene fikk i oppdrag å formulere
forslag som kan håndtere den økte mengden av bærekraftig energi.
Den 28. oktober 2010 diskuterte Stortinget Innst.
29 S (2010–2011) fra utenriks- og forsvarskomiteen om nordisk samarbeid,
jf. Meld. St. 23 (2009–2010) Nordisk samarbeid og Innst. 30 S (2010–2011)
fra utenriks- og forsvarskomiteen om årsrapport fra Stortingets
delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2009–1. halvår 2010, jf. Dokument
20. (2009–2010).
Saksordfører Ivar Kristiansen (H) startet med
å minne om at stortingsmeldingen og rapporten presenterer et omfattende
nordisk samarbeid. Han syntes at samarbeidet burde gis høyere prioritet
for å legalisere arbeidet ytterligere, men også for å synliggjøre
Norden som region. Saksordfører var ikke overrasket over at det
er en enstemmig innstilling fra komiteen i saken. Han pekte på to
forhold: å styrke den parlamentariske forankringen i det nordiske
politiske samarbeidet og grensehinderproblematikken. Når det gjelder
grensehinderproblematikken må forståelse for nedbygging og fjerning
av grensehinder være til stede i de respektive lands parlamenter.
Saksordfører mente at motivasjonen for å fjerne eksisterende
grensehindre må økes for å gjøre Norden enda mer konkurransedyktig.
Fjerning av grensehindre er også viktig for å åpne for et betydelig
indre marked i Norden. Videre var han glad for at Norden prioriterer
å styrke sitt eget Norden-samarbeid, i en økonomisk turbulent tid. Saksordfører
syntes også det var prisverdig at arbeidet i Barentsrådet og arbeidet
med den nordlige dimensjon følges opp. Han uttrykte allikevel bekymring
for at ministerrådet ikke har fulgt opp Nordisk Råds tydelige erklæring
om å opprette et eget informasjonskontor i Minsk i Hvite-Russland.
Han mente også at man bør se nærmere på deler av Stoltenberg-rapportens
anbefaling med hensyn til de nordiske landenes utenrikspolitiske
samarbeid. Avslutningsvis pekte han på at vi har et betydelig rom
for samhandling innenfor forsvarssektoren, der vi hver for oss er
små.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) presiserte
at det er viktig at Norge har et tett samarbeid med de nordiske
land, da vi i hvert fall delvis står utenfor EU-samarbeidet. Han
støttet seg til innlegget fra saksordfører, og synes at utenriks-
og forsvarskomiteen har kommet fram til en god innstilling som han
tror gjenspeiler synspunktet til de norske medlemmene i Nordisk
Råd. Videre var han enig i at det nordiske samarbeidet har blitt
omfattende. Han stilte spørsmål til hvilke resultater vi kunne se
fra dette samarbeidet. Han mente at grensehindringer bør være en
ytterste sjeldenhet mellom de nordiske land, og at dette bør være
en uttalt norsk holdning. Det norske storting og den norske regjering
bør medvirke til at vi ikke skaper nye grensehinder, da vi er avhengig
av interaksjon over grensene. Han var skuffet over ministerrådets
avgjørelse om ikke å opprette et eget informasjonskontor i Minsk.
Per Olaf Lundteigen (Sp) etterlyste en aktiv
debatt blant folk flest. Han mente at den ulike tilknytning til
EU kompliserer arbeidet mye, og at dette gir ulikt perspektiv på
hvilken rolle Nordisk Råd skal fylle. Dette må vi arbeide med. Han
ønsket også å rette fokus mot arbeidet om å oppnå et felles pantesystem
for drikkevareemballasje. Lundteigen pekte på at det viktigste for å
bygge det nordiske fellesskap er språk- og kultursamarbeidet. Dette
er viktig for folk i det daglige liv. Avslutningsvis mente han at
Norge må bli flinkere til å se vestover. Samspillet Norge, Grønland,
Island og Færøyene er svært sentralt for Norges interesser.
Dagfinn Høybråten (KrF) mente at det nordiske samarbeidet
er viktig fordi vi i Norden har et kulturfellesskap det er verdt
å ta vare på og forvalte og ut-vikle videre. Han var fornøyd med
at grensehindringer er høyere på dagsorden både i Nordisk Råd og
i Nordisk Ministerråd, og at det blir tatt mer alvorlig på statsministernivå
og samarbeidsministernivå. Han konstaterte videre at det forsvarsmessige
samarbeidet mellom flere av de nordiske land var i dynamisk utvikling
etter Stoltenberg-rapporten. Høybråten var bekymret over negative
utviklingstrekk språk- og kulturmessig, og spesielt når dette gjaldt
ungdom. Han syntes også det var bekymringsverdig at politisk initiativ
tatt i Nordisk Råd overses, treneres eller begraves i Nordisk Ministerråd.
Avslutningsvis stilte han spørsmål om embetsmannskomiteenes rolle
i Nordisk ministerråd.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre syntes innlegget
til Dagfinn Høybråten var spennende. Dette var en debatt han ønsket
velkommen, og han var sikker på at samarbeidsministeren vil følge
opp debatten. Han var fornøyd med at vi nå har gått løs på utenriks-
og sikkerhetspolitikken, og dette på en måte hvor vi respekterer
at noen land er i EU, noen er i NATO, og at noen land er i begge.
Videre trakk han fram Stoltenberg-rapporten og spesielt forslag
13 om en nordisk solidaritetserklæring. Han spådde en debatt som utfordrer
gamle tanker mellom utenriksministerne, men også under plenardebatten
i Nordisk Råd. Utenriksministeren mente at EU-samarbeidet ikke ville
være til noe hinder for videre utvikling i samarbeidet. Videre tok
han opp grensehindere, og informerte om at disse blir prioritert
på alle nivåer. Likevel sa han at vi er ulike land, og at vi dermed
må akseptere at vi har enkelte ulike ordninger.
Bendiks H. Arnesen (A) startet også sitt innlegg med
å presisere viktigheten av nordisk samarbeid. Han pekte videre på
grensehindre, og at vi måtte etterstrebe å fjerne de som er unødvendige. Vi
må også jobbe med å forhindre at nye grensehindre oppstår. Arnesen
omtalte viktigheten av Nordisk Genressurssenter, og ønsket at NordGen
skal få fortsette sin utvikling videre. Videre var han glad for
at de nordiske land har vært så positive til Stoltenberg-rapporten,
og at den behandles så grundig. Når det gjaldt Stoltenberg-rapporten,
mente han at det hastet mest med å komme i gang med et nordisk havovervåkningssystem.
Avslutningsvis sluttet han seg til Høybråten sitt innlegg om behovet
for mer aktiv politisk engasjement i Nordisk Råd.
Abid Q. Raja (V) sluttet seg til de tidligere
talere i debatten, og presisterte viktigheten av et nordisk samarbeid.
Vi har et sterkt fellesskap med våre naboland, kulturelt, språklig
og befolkningsmessig. Han ønsket å rette særlig fokus mot klima
og sikkerhetspolitikk. Raja mente man burde fremme en sikkerhetspolitikk
gjennom samarbeid i nordområdene. Dette gjennom dialog og tillitvekkende
tiltak som kan bidra til at konflikter løses på lavest mulig spenningsnivå.
Avslutningsvis ønsket han å si seg enig i innstillingen om at det
er viktig å motvirke at nye grensehindre oppstår. Her er det viktig
for norske interesser med et godt proaktivt arbeid.
Statsråd Rigmor Aasrud sluttet seg til tidligere talere
når det gjaldt grensehindringer. Også hun presiserte at det er enkelte
grensehindre man har interesse av at blir stående, for eksempel
trygdelovgivning. Hun ønsket også å fremheve at språk er grunnleggende
for et godt samarbeid i Norden. Hun uttrykte bekymring for at komiteen
har merket seg at kartleggingen viser at vi ikke gjør nok i Norge
for å prioritere nabospråk. Utdanningsdirektoratet har blitt bedt
om å inkludere lesing av svenske og danske tekster i arbeidet med leseopplæringen.
Videre berømmet hun Foreningen Nordens aktiviteter, som bidrar til
økt språkforståelse. Når det gjaldt informasjonskontoret i Hviterussland,
ønsket hun å informere om at Nordisk Ministerråd ønsket å gå forsiktig
fram. Hun informerte om at lederen for kontoret i Vilnius vil være
til stede i Minsk noen dager i måneden på fast basis.
Ellers i debatten medvirket Tore Nordtun, Karin Woldseth,
Martin Kolberg, Vigdis Giltun, Per-Kristian Foss, Eirik Sivertsen,
Olemic Thommessen, Tone Merete Sønsterud, Willy Pedersen, Michael
Tetzschner, Torfinn Opheim, Jan Arild Ellingsen, Sonja Mandt og
Olemic Thommesen.
Interpellasjon fra Bendiks H. Arnesen (A) til utenriksministeren
den 16. november 2010 om hvilke initiativ som er tatt, og hva som
er status for gjennomføringen av de ulike forslagene i Stoltenberg-rapporten.
Utenriksministeren sa i sitt innlegg at enkelte
av Stoltenberg-rapportens 13 punkter skulle prioriteres på kort
eller mellomlang sikt. Disse punktene var om sivil og militær krisehåndtering,
om luftovervåkning over Island, om forsvar mot digitale angrep,
om samarbeid mellom utenrikstjenestene og om militært samarbeid.
Arbeidet med disse punktene er allerede satt i gang. Når det gjelder
det overordnede punktet om en nordisk solidaritetserklæring er utenriksministerne
i Norden enige om at debatten ikke må forhastes. Flere av talerne
i debatten etterlyste fokus på forslaget om et nordisk havovervåkningssystem.
Interpellasjon fra Dagfinn Høybråten (KrF) til utenriksministeren
den 14. mars 2011om situasjonen i Hviterussland. Høybråten sa at
presidentvalget i Hviterussland ikke ble anerkjent som fritt og
rettferdig, og i tiden etter valget var en rekke representanter
for opposisjonen fengslet for å ha utøvd rettigheter man tar for
selvsagte i europeiske demokratier. Hviterussland må få et klart
budskap: Ønsker landet å fortsette på veien mot å bli inkludert
i det gode selskap av frie demokratier, må alle politiske fanger
settes fri. Presse- og ytringsfrihet må respekteres, og opposisjonen
må sikres grunnleggende demokratiske rettigheter. Innvilget observatørstatus
i internasjonale fora bør stilles i bero til Hviterussland imøtekommer
disse kravene, sa Høybråten, og spurte utenriksministeren om hvordan
Norge kan bidra til det internasjonale presset for å oppnå en positiv
utvikling i Hviterussland.
Utenriksministeren opplyste om en del konkrete tiltak
som Norge har besluttet, i likhet med sine internasjonale partnere.
Det var noe uenighet talerne imellom om Hviterussland skulle få
sin innvilgede observatørstatus i internasjonale fora satt i bero
inntil Hviterussland imøtekommer de kravene som blir stilt. Men
de fleste talerne var opptatt av at det er Hviterussland selv som
må bringe forandringene gjennom, og at forandringene må komme innenfra.
Ved Nordisk Råds sesjon i 2010 i Reykjavik ble Henrik
Dam Kristensen og Marion Pedersen fra Danmark valgt som henholdsvis
president og visepresident for Nordisk Råd for 2011. Med utgangspunkt
i Nordisk Råds langsiktige rammeprogram har det danske formannskapet
løftet fram tre hovedprioriteringer:
En hurtigere beslutningsprosess
i det nordiske samarbeidet.
En nordisk stemme i det europeiske samarbeidet.
En samlet strategi for Arktis.
Nordisk Råd skal bli raskere og bedre til å
reagere på aktuelle saker som har betydning for de nordiske borgere.
Det nordiske samarbeidet skal ha en sterkere stemme, som reagerer
på politiske begivenheter når de skjer. Det skal legges til rette
for hurtigere politiske standpunkter og resultater i Nordisk Råd
og Nordisk Ministerråd i framtiden.
Det danske formannskapet understreker at det nordiske
samarbeidet er et fint eksempel på et regionalt samarbeid i Europa.
Derfor skal Nordisk Råd velge ut særskilte saker der de nordiske lande
har felles holdninger, og i fellesskap markere dem i forhold til
ministerråd, EU-parlament og kommisjon. Ulik implementering av EU-direktiver
kan føre til nye utilsiktede grensehindringer i Norden. Lovsamarbeidet
mellom de nordiske land må derfor styrkes for å sikre at landene
gjennomfører reglene på en ensartet måte.
Klimaendringer i Arktis gir nye utfordringer. Derfor
skal det være fokus på beredskap knyttet opp mot søk og redning
ved skipsulykker og ved miljøkatastrofer.
Under det danske formannskap ble det arrangert en
konferanse om Arktis og sjøfartssikkerhet på Færøyene.
Nordisk Råd vil fortsatt presse på for at Stoltenberg-rapportens
forslag blir til virkelighet. Også NB8-rapporten om økt nordisk-baltisk
samarbeid skal følges opp av Nordisk Råd i samarbeid med Baltisk
forsamling. Situasjonen i Hviterussland etter presidentvalget i
2010 har ført til overveielser om hvordan det framtidige samarbeidet
skal foregå.
Nordisk Råd har et flerårig program, samt et
aktuelt årsprogram som fremlegges av presidiet i Nordisk Råd (punkt
5.1) og som er retningsgivende for delegasjonens arbeid. Delegasjonen
vil følge opp disse program-mene i det løpende arbeid i rådets fagkomiteer
og presidium. Delegasjonens arbeidsoppgaver bestemmes dessuten gjennom
østersjøsamarbeidet, barents-samarbeid, vestnordisk samarbeid og
nordlige dimensjon.
Delegasjonen prioriterer høyt arbeidet med å fjerne
grensehindringer og å hindre at nye oppstår. En viktig samarbeidspartner
er Grensehinderforumet som er nedsatt av de nordiske stats-ministrer.
Norsk medlem er Bjarne Mørk Eidem. Nye direktiv fra EU gjennomføres
forskjellig i de nordiske land og kan skape nye hindringer. Dessuten
vedtar de nordiske land på eget grunnlag nye lover og regler, som
kan skape problemer for mobiliteten over grensene mellom de nordiske
land. Delegasjonen vil særlig følge saker som innbefatter EU og
som derigjennom gid delegasjonen kunnskap og kontakter mot EU-systemet.
Færre hindringer mellom de nordiske land vil bidra til at Norden
kan markere seg som en handlekraftig region i Europa. Delegasjonen
vil gå inn for at Stortinget har en debatt om fjerning av grense-hindringer
mellom de nordiske land.
Delegasjonen vil legge stor vekt på språk- og kultursamarbeidet
i Norden. Det er en sentral oppgave for det nordiske samarbeidet
å styrke det skandinaviske språkfellesskapet og vise, særlig unge,
at dette er en viktig verdi og ressurs. Det gir tilgang til deltakelse
i det nordiske kultur- og samfunnslivet. Delegasjonen vil samarbeide med
Foreningen Norden om å skape økt oppmerksomhet om dette temaet.
Delegasjonen vil i kommende år legge vekt på temaet
fremtidens velferd i Norden. I januar 2012 vil delegasjonen arrangere
et seminar innen dette temaet med utgangspunkt i demografi, deltakere
i arbeidslivet og spørsmålet om de felles utfordringer og muligheter.
Bakgrunnen er at flere pleietrengende og høyere forventninger vil
sette press på velferdstjenestene. Det vil føre til krav om økt
til produktivitet og kompetanse hos arbeidslivets parter. En bærekraftig
helse- og omsorgssektor krever nye løsninger.
Delegasjonen vil vektlegge arbeidet med det gode
naboskapet fra Vestnorden til Østersjø-regionen, et samarbeid som
omfatter parlamentariske organer i nord. Gjennom Nordisk Råd samarbeider
delegasjonen med medlemmer fra Statsdumaen og Føderasjonsrådet
i Russlands parlament samt med parlamentarikere fra 11 regioner
i Nordvest-Russland. Nordisk Råd har tette kontakter med baltiske
parlamentarikere, spesielt gjennom Baltisk forsamling som er opprettet
etter mønster av Nordisk Råd. Delegasjonen vil gjennom Per-Kristian
Foss som er rådets rapportør for Hviterussland, følge opp kontakten
med opposi-sjonen i Hviterussland. Tilsvarende vil delegasjonen
ha nær kontakt med Vestnordisk råd gjennom Rigmor Andersen Eide
som er rådets rapportør for Vestnorden. Nøkkelord for denne type
samarbeid er åpenhet, gjensidig tillit, inkludering og partnerskap.
Økonomisk krise og grønn vekst hovedtema for Nordisk
Råds toppmøte med deltakelse av de nordiske lands statsministre.
Statsministrene var enige om at grønn vekst er veien ut av krisen
og den riktige måte å møte de globale utfordringer på, men spørsmålet
om de egentlig har en felles nordisk strategi, står delvis ubesvart.
Den danske statsminister Lars Løkke Rasmussen innledet
toppmøtet med å påpeke at de nordiske land står overfor en dobbelt
utfordring: Få i gang veksten etter den finansielle krisen, og vi
skal håndtere klima- og energiutfordringene. Den danske regjerings
mål er at Danmark skal være uavhengig av fossil energi i 2050. Den
danske næringsklimastrategi styrket rammevilkårene for grønne bedrifter,
og vår ambisjon er å sikre Danmark som et grønt energilaboratorium,
sa Rasmussen og viste til at de siden 2007 har fordoblet de offentlige
midler som går til forskning, utvikling og demonstrasjon i energiteknologi. Han
var tilfreds med at man i Norden i fellesskap styrket innovasjonsinnsatsen,
jf. det nye nordiske samarbeidsprogram for innovasjons- og næringspolitikk.
Den finske statsminister Mari Kiviniemi la vekt på
en sterk nasjonal innovasjonspolitikk, som kan kompletteres av fellesnordiske
tiltak, og omtalte flere lovende områder innen utnyttelse av bioteknologi.
Viktig for utviklingen er å øke og gi støtte til tverrvitenskapelige
innsatser, og øke bruker- og kunde-orienteringen i bedriftene.
Den islandske statsminister, Jóhanna Sigurðardóttir,
mente at det har funnet sted en enorm holdningsendring de siste
årene når det gjelder bærekraftig energi, miljøvennlige mål og innovasjon,
og at Island har en del å tilby på dette området. Island har hittil
konsentrert seg om energikilder fra jordvarme og vannfall, og det
pågår forsøk med tide-vanns-energi, gjenvinning av drivhusgasser
og utvikling av drivstoff med jordvarme. Regjeringen vil spesielt
arbeide for få flere grønne arbeidsplasser, som ledd i arbeidet
med å bryte forbindelsen mellom økonomisk vekst på den ene side
og negative konsekvenser for miljøet på den andre.
Norges statsminister, Jens Stoltenberg, understreket
at Norden og andre land i vår del av verden trenger vekst, for å
bekjempe arbeidsløshet og for å finansiere våre velferdsordninger
i årene som kommer. Utover vår del av verden, er behovet for vekst
enda større. Det forsterkes av befolkningsutviklingen, av at vi
blir flere mennesker på jorda.
Han stilte spørsmålet: Er det mulig med både sterk
økonomisk vekst og kraftig reduksjon i klima-gassutslippene? Svaret
på det spørsmålet er ja, dersom man klarer å bryte sammenhengen mellom
forurensning og økonomisk vekst. De nordiske landene har startet
den prosessen, sa Stoltenberg. Alle de nordiske landene har hatt sterk
økonomisk vekst gjennom de siste årene, men har hatt nedgang eller
stabil utvikling i sine utslipp av klimagasser. For å klare dette
må man utvikle ny teknologi, i større grad tilpasse eksisterende
teknologi og sette en pris på karbon. Det må bli dyrt å forurense
og lønnsomt å rense. Ulike typer karbonprising, CO2-avgifter og
handel med utslippskvoter vil bidra til både å fremme teknologiutvikling,
redusere utslippene og øke incentivene til å ta i bruk miljøvennlig teknologi.
Derfor må vi satse på dette i fellesskap. Da kan vi få til store
og raske endringer, og vi kan få til både vekst og reduserte utslipp samtidig,
avsluttet Stoltenberg.
Etter statsministrenes innledninger holdt talspersoner
for de nordiske partigruppene og andre innlegg og rettet spørsmål
til regjeringssjefene. Per-Kristian Foss viste til det norske uttrykket som
heter «å feie for egen dør» og spurte hvorfor den norske regjeringen
nøler med å igangsette de rimeligste tiltakene for å få ned klimagassutslippene,
tiltak som det er klar politisk støtte for. Stoltenberg svarte at
en følger opp på klimaforliket, men poengterte at både bedrifter
og privatpersoner må bidra til å få ned utslippene, fordi det er
viktig å følge prinsippet om at forurenser skal betale.
Hans Frode Kielland Asmyhr stilte spørsmål til statsministrene
Stoltenberg og Reinfeldt om det er mulig med en større samordning
av det nordiske virkemiddelapparatet, slik at pengene går til de
gode ideene og ikke nødvendigvis hvor de kommer fra. Gode ideer
er grenseoverskridende, understreket han. Den svenske statsministeren viste
i sitt svar til toppforskningsinitiativet, som har handlet om å
skape forskningsressurser som er grenseoverskridende, for nettopp
å bøte på risken for å bli altfor nasjonal i sin tenkning. Stoltenberg
la til at samarbeid om forsking over grensene er veldig bra, og
der har Nordisk Råd spilt en positiv rolle, og det skal vi ta vare
på og styrke.
Dagfinn Høybråten innledet sitt spørsmål med
å påpeke at grønn vekst må være en sosial vekst, en vekst i livskvaliteten,
og spurte om statsministrene ville delta aktivt i det internasjonale
arbeidet for å utvikle nye mål for livskvalitet. Dernest spurte
han om de nordiske statsministrene ser noen komplementære aspekter
ved det å samarbeide når det gjelder grønn vekst, en felles nordisk
nytte. Både den danske, finske og norske statsministeren svarte
positivt på at det gir store synergier på å samarbeide på dette feltet,
at de nordiske land kan løse problemer i fellesskap.
Den finske statsministeren Mari Kiviniemi presenterte
Finlands formannskapsprogram for 2011. Hun sa at håndteringen av
klimaendringene var hovedtema for programmet. Norden kan på mange
måter med sine kunnskaper, pragmatisk holdning og resultatorientert
tilnærming vise veg mot klimavennlige løsninger og holdbar samfunnsutvikling.
Derfor tror vi på Norden som en klimasmart aktør, uttalte hun, og
henviste til formannskapsprogrammets overskrift. Det konkrete arbeidet
foregår innen globaliseringsinitiativene. Sentrale områder er miljøtiltak, energiforskning,
innovasjon og fremme gode forutsetninger for grønn næringsvirksomhet.
Den finske statsministeren trakk fram toppforskningsinitiativet,
som i første rekke har fokusert på klima og energi.
Et annet prioritert område i 2011 er å skape
en levende nordisk identitet blant barn og unge, og bedre kunnskapene
i de nordiske språk.
Den danske samarbeidsministeren og formann for
ministerrådet, Karen Ellemann, innledet generaldebatten med sin
rapport, og fremhevet globaliseringstiltakene og grensehindringer
som de høyest prio-riterte områdene i 2010. I samarbeidet med nærområdene
har man hatt fokus på EUs østersjøstrategi, der ministerrådet leder
og deltar i en rekke flaggskipsprosjekter. Sentralt i nærområdesamarbeidet
står også støtten til det hviterussiske eksiluniversitetet i Vilnius.
På finansministrenes område har arbeidet med
å inngå internasjonale avtaler for å sikre informasjonsutbytte og
transparens fortsatt. I 2010 ble det inngått 18 nye avtaler. I 2010
startet man et evalueringsarbeid som skal være med å vise hvordan kultursamarbeidet
kan endres og utvikles framover.
Ministerrådet for utdannelse og forskning har fortsatt
utviklingen av forskningssamarbeidet gjennom NordForsk og utdanningssamarbeidet
i Nordplus. På sesjonen fremlegger ministerrådet for utdannelse
og forskning sitt nye forslag til strategi på utdannings- og forskningsområdet, som
heter Kunnskap for grønn vekst og velferd.
Elleman opplyste videre at det var arrangert
en nordisk språkkonferanse, og en ny språkkampanje ble lansert.
Formålet er å styrke barn og unges forståelse av dansk, norsk og
svensk. På arbeidsmarkedsområdet har landenes innsats mot ungdomsarbeidsløshet
vært gjenstand for analyse, og mulige tiltak undersøkes.
For å øke pasientsikkerheten i Norden har sosial- og
helseministrene besluttet økt adgang til utveksling av informasjon
om tidligere arbeidsforhold, når nordiske statsborgere søker om autorisasjon
som lege eller annet helsepersonell i andre nordiske land.
I regi av det nærings-, energi- og regionalpolitiske
samarbeidet har ministerrådet utarbeidet en nordisk næringslivsstrategi
for de neste tre år. På Globaliseringsforum 2010 besluttet statsministrene
at samarbeidet om et grenseløst nordisk elmarked skulle fokuseres
ytterligere, så nettet kan håndtere en stigende mengde vedvarende
energi.
De nordiske justisministrene har bedt de nordiske
politisjefer om å undersøke mulighetene for et sterkere politisamarbeid
i Norden.
Dagfinn Høybråten tok i generaldebatten opp behovet
for å styrke og revitalisere det politiske arbeidet i det nordiske
samarbeid. Han fryktet at byråkratiet i for stor grad blir en sovepute
for politikere som ikke tør ta skarpe beslutninger og debatter.
Politikerne kan ikke overlate viktige initiativ eller viktige politiske
beslutninger til tjenestemannsapparatet; det ansvaret må vi som politikere
ta. Kjernen i det nordiske samarbeidet er vi 87 parlamentarikere
i Nordisk Råd og våre medspillere i Nordisk Ministerråd, ministrene, uttalte
Høybråten og spurte om ikke det politiske samarbeidet ville blitt
bedre uten embetsmannskomiteene. Skal vi vitalisere det nordiske samarbeidet,
må vi politisere det, avsluttet han.
Bendiks H. Arnesen kom i sitt innlegg inn på
det viktige arbeidet som gjøres for å utvikle det nordiske genressurssenteret
Norden videre. Dette er et arbeid som krever forutsigbarhet og rammebetingelser
som gir virksomheten utviklingsmuligheter. Dette er forsk-ning på
meget høyt plan, som må få gå kontinuerlig. Han var opptatt av at
det tilføres tilstrekkelig økonomiske midler til dette viktige arbeidet,
og at vilkårene er slik at det er mulig å holde på den viktige kompetansen
som er så avgjørende for å lykkes med dette omfattende nordiske
samarbeidet, ikke minst i en tid da endringer i naturen skjer så
fort som vi nå ser.
Den danske regjeringens redegjørelse om hjemsendelse
av nordiske borgere av sosiale årsaker førte til høy temperatur
på slutten av generaldebatten. Den danske samarbeidsminister påpekte at
det er tale om hjemsendelser i tilfeller der en nordisk statsborger,
som har oppholdt seg i Danmark i mindre enn tre år, har fått behov
for vedvarende offentlig hjelp. Etter den danske regjerings syn
er den danske lovgivning og praksis på området i full overensstemmelse
med artikkel 7 i den nordiske konvensjon om sosial bistand og sosiale
tjenester av 1994.
Martin Kolberg mente at dette først og fremst handler
om det juridiske. Det er den ulike praksisen hvor Danmark skiller
seg veldig tydelig ut fra de andre nordiske land. Og det handler
om et grunnleggende prinsipp som denne forsamling gjennom to generasjoner
har bidratt til, nemlig likhet i Norden, uttalte han.
Michael Tetzschner fulgte opp med å si at det politiske
i dette er at man i Danmark, med en integrasjonsminister som på
tross av at man har det samme juridiske rammeverk som er helt ens
for de nordiske land, likevel har en forvaltningspraksis som er
annerledes. Han mente at det også er ganske påfallende at Danmark
påberoper seg at de har hatt den samme praksis ikke bare siden 1970-årene,
men siden 1933. Da burde jo alarmklokkene ringe, for man har altså
ikke endret sin administrative praksis, på tross av at man inngikk
en nordisk konvensjon i 1994, og senere, i 2004, uten forbehold
implementerte EUs oppholdsdirektiv, artikkel 24. I en sluttreplikk
sa den danske minister at den danske praksis også var vurdert i
forhold til EUs regelverk.
Ministerrådet la fram forslag til retningslinjer
for ministerrådets hviterusslandsaktiviteter 2011–2012. Dagfinn
Høybråten var presidietes talsmann for denne saken og begrunnet
sterkt hvorfor Norden skal bry seg om Hviterussland. Han var glad
for at Nordisk Ministerråd gjennom retningslinjene som er utviklet,
veldig sterkt markerer at man ønsker å forsterke det samspillet,
det samarbeidet og den støtten som man allerede ser fra regjeringenes
side når det gjelder Hviterussland. Men han påpekte samtidig at
Nordisk Råd ikke er fornøyd med at ministerrådet ikke følger opp
Nordisk Råds tidligere vedtak, nemlig å etablere et informasjonskontor
i Minsk. Han opplyste at presidiet anbefalte at rekommendasjonen
fra ifjor ikke legges til side, men opprettholdes.
Under dette punkt ga ministerrådet en redegjørelse
for det arktiske samarbeidet. Bendiks H. Arnesen sa i sitt innlegg
at Arktis er på den internasjonale dagsordenen. De utfordringene
man står overfor når det gjelder global oppvarming, issmelting og
livet i naturen ellers, må stå aller mest i fokus både når det gjelder
forskning og tiltak som skal iverksettes, sa han og var glad for at
den norske regjering har satset så mye på dette arbeidet ved blant
annet å ha etablert et sterkt kompetansemiljø i Tromsø. På bakgrunn
av økt skipstrafikk og interessen knyttet til nye muligheter for
utvinning haster det aller mest å få på plass en god overvåkings-
og sjøredningstjeneste i de artiske områdene, sa han og viste til
at Stoltenberg-rapporten la et meget viktig grunnlag for den videre
behandling og framdrift.
På vegne av ministerrådet la kulturminister
Anniken Huitfeldt fram en redegjørelse om Den nordlige dimensjons
kulturpartnerskap. Rammeverket er på plass, nå skal det fylles med konkret
innhold, og hun ønsket å invitere parlamentarikerne til å delta
i en slik diskusjon, i samarbeid med kulturaktører innenfor Den nordlige
dimensjon. Representanter fra Nordisk Råds kultur- og utdanningsutvalg
var noe kritisk til at fokuset var så sterkt knyttet opp til markedsføring
av kultur, og mente kultur er en verdi i seg selv selv om den ikke
omsettes i et marked.
Kultur- og utdanningsutvalgets forslag om en egen
nordis kulturkanal fikk stor støtte i plenarforsamlingen. Utvalgets
formann uttalte at Norden har bruk for en felles nordisk kultur-tv-kanal,
som kan tilby nordboerne det beste av de programmer som produseres
og sendes i de nordiske land.
Hans Frode Kielland Asmyhr advarte likevel om å
ikke gjøre dette til en kamp mot amerikansk kultur. Amerika er et
land med en enorm kulturproduksjon som også vi i Europa og Norden
kan lære mye av. La oss heller få en debatt rundt hvordan vi skal
få utnyttet mer av den kulturproduksjonen vi allerede har i våre
nordiske land, sa han.
Olemic Thommessen mente at en felles kultur-tv-kanal
kunne ha tlløp til en felles nordisk offentlighet, der man kunne
bringe nordisk samarbeid inn i en helt annen sammenheng. Han presiserte
at dette ikke er ment til fortrengsel for nordvisjonssamarbeidet.
Den norske samarbeidsministeren, Rigmor Aasrud,
innledet med å si at Nordisk Ministerråds globaliseringsarbeid er
intensivt og gitt høyeste prioritet siden det ble initiert av de
nordiske statsministrene i 2007. Det er realisert 20 konkrete prosjekter
siden oppstarten. Hun trakk fram det klart største initiativet som
er Toppforskningsinitiativet innen klima, energi og miljø. Toppforskningsinitiativet
er den største felles nordiske forskningssatsingen som noensinne
er lansert og utgjør totalt 480 millioner svenske kroner. Det er
også etablert et globaliseringsinitiativ på helse og velferd, konsentrert
rundt hovedtemaer som utvikling av velferd, kompetanseutvikling
av arbeidsstyrken og inkludering samt helse og livskvalitet.
Årets globaliseringsforum hadde temaet Grønn vekst,
og statsministrene ble enige om å opprette en task force for å kartlegge
spesifikke nordiske styrkeposisjoner og konkrete områder der samarbeidet
mellom de nordiske landene kunne gi merverdi.
Samarbeidsministeren viste også til kvikksølvsamarbeidet
innen FNs miljøprogram som et godt eksempel på hvordan Norden sammen kan
spille en framtredende rolle i globale prosesser. UNEP la det første
forhandlingsmøtet om en global kvikksølvsamarbeidsavtale til Sverige i
juni 2010.
Hun opplyste videre at arbeidet med å løse grensehindre
har blitt intensivert og finnes bl.a. på dagsordenen i alle ministerråd.
Grensehinderforumet har fått fornyet sitt mandat og det er etablert
en ekspertgruppe som skal kartlegge og fremme løsninger på grensehindre
innen trygde- og arbeidsmarkedsområdet.
Per-Kristian Foss, presidiets talsmann angående globalisering,
poengterte først at globaliseringsinitiativene ikke er utenlandssatsing,
men satsing innenfor Norden for å møte den globale utfordring.
Nordisk Råd har pekt på fem satsingsområder:
Her er det stor grad av enighet mellom Nordisk Råd
og Nordisk Ministerråd.
Gerd Janne Kristoffersen viste til at ulike
nivå på arbeidsgiveravgift mellom Norge og Sverige kan oppfattes
om et grensehinder, og brukte erfaringene fra Lierne Lefsebakeri
som konkret eksempel. Bruk av svensk arbeidskraft betyr store utgifter
for Lierne lefsebakeri, da avgiften er betydelig høyere i Sverige
enn i Norge.
Dagfinn Høybråten, presidiets talsmann angående
grensehindre, berømmet ministerrådet for organiseringen av grensehinderarbeidet,
men la til at det er all grunn til for Nordisk Råd i dag å si til
ministerrådet at vi forventer at man legger enda større tyngde og
trykk bak Grensehindringsforums arbeid. Det må følges opp overfor ministrene
som ikke responderer adekvat på de utfordringene som gis. Det er
også viktig å sette fokus på å forebygge at nye grensehindringer oppstår,
bl.a i kjølvannet av implementeringen av nye EU-direktiv.
Lederen av Grænsehindersforumet, Ole Norrback,
påpekte at grensehindre oppstår av politiske beslutninger, og kan
bare fjernes av politiske beslutninger. I retorikken er et grenseløst
Norden vårt felles mål, uttalte han. Men for alle som støter på
grensehindringer føles retorikken svært teoretisk. Det som først
og fremst trengs for å fjerne grensehindringer og hindre at nye
oppstår, er klare politiske signaler til administrasjonen om at
arbeidet med grensehindringer skal tas på fullt alvor. På nasjonalt nivå
må man sikre seg at nye lover og regler blir sammenlignet med tilsvarende
i andre nordiske land innen man vedtar dem.
Tone Merete Sønsterud sa at hun var glad for
at ministerrådet vektlegger dette arbeidet så tydelig og berømmet
Grensetjenesten for deres arbeid. Virksomheten der går rett inn
i kjernen av det som lå bak opprettelsen av den nordiske overenskomsten
fra 1954 om et felles nordisk arbeidsmarked. Selv om alle er enige
om at Grensetjenesten gjør en god jobb, har det vært knyttet mye
usikkerhet til finansieringen av virksomheten. Denne usikkerheten
må det bli slutt på, påpekte hun.
Anna Ljunggren redegjorde for utvalgsforslaget om
å avskaffe gebyrer i forbindelse med grenseoverskridende betalinger
for privatpersoner. Det er uforholdsmessig dyrt å overføre penger
fra ett nordisk land til et annet, og uformelle undersøkelser viste
også at det ikke var noen sammenheng mellom gebyrene. Mellom noen
land var det å sende og å motta gratis, mens det mellom enkelte
land var uforholdsmessig dyrt. Derfor anbefaler Medborger- og forbrukerutvalget
regjeringene i de nordiske landene å innføre nasjonale lovgivninger
som forhindrer at banker og pengeinstitusjoner krever gebyrer i
forbindelse med private pengeoverføringer mellom de nordiske landene.
Miljø- og naturressursutvalget mener at det
er gode forutsetninger for å styrke og videreutvikle den nordiske
jord- og skogbruksforskningen, og at den samlede innsats bør økes
for å skape mer synenergi mellom de nasjonale tiltak. Utvalget hadde
stilt seg bak et medlemsforslag om at det utvikles en kunnskapsbase
om hvilken effekt klimaendringene vil kunne ha på jord- og skogbruket,
at det avholdes en konferanse i 2011 om de langsiktige utfordringer
for jordbruket, samt at det gjennomføres en nordisk ekspertutredning om
hvordan eksisterende støtteordninger i jordbruket kan utvikles med
sikte på å fremme bæredyktig jordbruksproduksjon og grønn vekst. Medlemsforslaget
ble godkjent av plenarforsamlingen (Rek. 18/2010).
Plenarforsamlingen godkjente Miljø- og naturressursutvalgets
forslag til nye initiativer i klimaarbeidet. Forslaget omfatter
opprettelse av et ekspertpanel for å vurdere alternative modeller for
internasjonalt samarbeid for en bred og effektiv innsats for reduksjon
av de globale utslipp av klimagasser, og at det kontinuerlig utarbeides en
oversikt over framdriften i klimaforskningen for å gi et aktuelt
bilde av konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer. I tillegg foreslås
at det gjennomføres en konferanse for å belyse hvilke politiske
instrumenter som har vist seg å være mest effektive for å redusere
utslipp av klimagasser i Norden. I forlengelse av dette godkjente
plenarforsamlingen også utvalgets forslag om at de nordiske lands
regjeringer bes om å inngå aktivt i arbeidet med oppfølging av Copenhagen
Accord om opprettelse og finansiering av Copenhagen Green Climate
Fund og REDD-ordningen og om styrking av den felles nordiske innsats
innen rammen av Nordic Climate Facility (Rek. 19/2010 og 20/2010).
Plenarforsamlingen godkjente et medlemsforslag
om samnordiske strategier mot mårhundens ekspansjon (Rek. 22/2010).
Det ble gitt en redegjørelse fra ministerrådet
om status for miljømerket Svanen. De nordiske miljøministrene anser
at Svanen er et framgangsrikt instrument i miljøpolitikken, og støtter
en videreutvikling av Svanen som et sterkt miljømerke ikke minst
i relasjon til klimaet. Det er også viktig å fremme synergieffekter
mellom den nordiske Svanen og EUs offisielle miljømerke EU Ecolabel.
Svanen ble sist evaluert i 2008, og ministerrådet har fulgt opp
dette ved at det nå skal utarbeides en visjon for Svanen 2015. Sonja
Irene Sjøli var Miljø- og naturressursutvalgets talsperson i saken.
Hun konstaterte at Svanen er godt kjent og har en bred anvendelse
i Norden, og kan derfor betraktes som et usedvanlig godt eksempel
på nordisk nytte, og at nordisk samarbeid gir resultater som gavner Nordens
befolkning. Sjøli stilte spørsmål ved om Svanen i framtiden vil
kunne bli en konkurrent til EUs miljømerke, dersom dette oppnår
samme utbredelse og status som Svanen, og om dette vil kunne ha
noen konsekvenser for det nordiske samarbeidet om Svanen. Videre
etterlyste Sjøli om ministerrådet har vurdert om den ordningen man har
i dag, med 5 nasjonale sekretariater, er optimal, og om det er aktuelt
å styrke den nordiske administreringen av miljømerket. Avslutningsvis
stilte Sjøli spørsmål om Svanen har potensial til å utvikles til
et miljømerke som kan brukes på det internasjonale markedet.
Miljøministeren, Svandís Svavarsdóttir, svarte at
Svanen sto godt rustet i en ev. konkurranse med EU-blomsten da Svanen
er selvfinansierende (selskapene betaler for å bruke merket) i motsetning
til EU-blomsten og derfor økonomisk bærekraftig. Vedrørende de fem
sekretariatene er det en utredning på vei som skal vurdere organisering
og finansiering. Til slutt mente hun at Svanen skulle ha alle forutsetninger
for å utvik-les som miljømerke utover Nordens grenser, men at dette
ikke hadde vært diskutert formelt av miljø-vernministrene.
Plenarforsamlingen godkjente Medborger- og forbrukerutvalgets
forslag om et felles nordisk pante- og retursystem for drikkevareemballasje. Martin
Kolberg redegjorde på vegne av utvalget for forslaget. De nordiske
landene har hver for seg gode systemer, men disse snakker ikke sammen,
samtidig som en stor del emballasje fra taxfree-salg faller helt
utenfor. Kolberg understreket at det er nødvendig med politisk vilje
for å få etablert et slikt system, samtidig som bransjen må tas
med på råd. Ministerrådet fikk tre år på seg til å gjennomføre forslaget. (Rek.
17/2010)
Den danske utenriksminister, Lene Espersen,
tok utgangspunkt i Stoltenberg-rapporten og Gade/Birkavs-rapporten.
Hun la vekt på to områder, Østersjøregionen og Arktis, som viktige
områder for økt samarbeide framover. Danmark har formannskap i 2012
og er aktive i gjennomføringen av EUs østersjøstrategi med ansvar
for prosjekter om ren skipsfart, energi, maritim sikkerhet og klima.
Arktis er et område hvor de nordiske land har sammenfallende interesser.
Hun trakk også frem det nordiske FN-samarbeidet som godt og viktig.
Norges forsvarsminister, Grete Faremo, redegjorde
for Norges formannskap i nordisk forsvarssamarbeid i 2010. Samarbeidet
har kommet til uttrykk på en rekke felt fra Afghanistan, via støtte
til land i Øst-Afrika, til felles militærøvelser i nord. Samarbeid
ved anskaffelser av materiell er også et viktig område.
Sveriges Hans Wallmark støttet Faremos konklusjon
og trakk særlig frem samarbeidet i Afghanistan som et godt eksempel
på nordisk samarbeid.
Søren Gade, forhenværende dansk forsvarsminister,
presenterte arbeidet med «Vismannsrapporten» (rapporten han skrev
sammen med den tidligere latviske statsminister Birkavs), og understreket
at denne ikke var i konkurranse med Stoltenberg-rapporten, men tvert
imot bygget opp under denne.
Finlands Erkki Tuomioja trakk frem Stoltenberg-rapportens
forslag om utvidet ambassadesamarbeid og etterlyste et mer langsiktig perspektiv
enn i dagens situasjon.
Sveriges Cristina Husmark Pehrsson spurte om ikke
tiden var inne for å opprette et ministerråd for utenriks- og forsvarsspørsmål.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre refererte
til arbeidet i i Den nordlige dimensjon. Dette understreker at de
nordiske landene er ledende i det nordeuropeiske regionale samarbeidet
og limet mellom de ulike samarbeidsorganene Arktisk råd, Barentssamarbeidet,
Østersjøsamarbeidet og Den nordlige dimensjon.
Støre kom inn på paradokset ved at i dag vil
et nordisk EU-land ha en større formell solidaritet med et søreuropeisk
EU-land enn med Norge. Og Norge vil gjennom NATO ha en større solidarisk
forpliktelse med et søreuropeisk NATO-land enn med Sverige og Finland.
Det reiser spørsmålet om ikke de nordiske landene
må diskutere hva det vil si å ha solidaritet i en moderne tid, jf.
det 13. forslaget i Stoltenberg-rapporten.
Bendiks H. Arnesen støttet et nordisk samarbeid om
forsvarspolitikk, og understreket at våre lands forskjellige tilknytninger
til NATO og EU ikke måtte være noen barriere. Han trakk frem punkt
2 i Stoltenberg-rapporten, om nordisk samarbeid om luftovervåking,
og punkt 3, om et nordisk havovervåkingssystem som viktige saker.
Finlands Paavo Arhinmäki kritiserte Finland
og Sveriges deltakelse i den NATO-ledete militære aksjonen i Afghanistan.
Også andre talere fra Den Venstresosialistiske grønne gruppen, som Line
Barfod, var kritiske til det militære engasjementet og trakk frem
behovet for samarbeid for å megle fred og at i stedet for militær
opprustning burde Norden prio-ritere opprustning av sivil beredskap.
De islandske representantene trakk frem behovet for
å styrke samarbeidet om samfunnssikkerhet (Rek 13/2010). Her ble
det særlig lagt vekt på behovet for samarbeid om sjøredning og miljøvern
i de enorme havområdene i Nord-Atlanteren og Arktis.
Spørretimen med samarbeidsministrene er et fast innslag
på Nordisk Råds sesjon.
På spørsmål fra en svensk representant om arbeidet
med en nordisk samekonvensjon svarte den norske samarbeidsministeren
Rigmor Aasrud at man skal starte forhandlingene om hvordan man skal
jobbe med en nordisk samekonvensjon, på et møte i Stockholm den 22. november
2010. Norge er opptatt av at vi skal bruke de konsultasjonsordningene
som vi har etablert mellom de norske myndighetene og Sametinget,
og kommer til å konsultere Sametinget om de posisjoner Norge skal
ha i sine forhandlinger.
På spørsmål om nordisk koordinering av små håndverksfag
opplyste Aasrud at de nordiske utdanningsministre er blitt enige
om en strategiplan for sitt arbeid de nærmeste årene. Norge har sagt
at man kan ta ansvar for å jobbe med de små håndverksfagene, og
vil gi utdanningsdirektoratet et oppdrag med å lede et prosjekt
for å styrke arbeidet med de små yrkesfagene i Norden. Bendiks H.
Arnesen spurte den danske samarbeidsminister om hvordan privatisering
og skattelettelser påvirker velferden og fellesskapet i Danmark.
På spørsmål fra en representant fra det svenske miljøpartiet om
infrastruktur svarte Aasrud at hun var glad for at vi har fått på
plass en togforbindelse mellom Stockholm og Oslo. Olemic Thommessen
spurte den svenske samarbeidsministeren om oppfølging av den nordiske språkkonvensjonen,
og spesielt om nordisk koordinering av oversettelsene av EU-direktiver.
Torgeir Trældal spurte den svenske og norske ministeren
om mulighetene for å bygge ut jernbanen mellom Hunndalen og Kopperåsen
på malmbanen mellom Narvik og Kiruna.
Den norske ministeren svarte at det ville være
interessant og riktig at samferdselsministrene i våre to land drøfter
eventuelle spørsmål knyttet til Ofotbanen i forkant og eventuelt
tar dem inn i prioriteringer i de nasjonale jernbaneplanene.
Hans Frode Kielland Asmyhr spurte den svenske ministeren
om hun vil ta opp Norges proteksjonistiske politikk ved import av
mat med sin norske kollega, sett i et grensehinderperspektiv. Fra
finsk side ble det stilt spørsmål om hvordan det gikk med forhandlingene
mellom Norge og Sverige om grønne sertifikater på energiområdet.
Den finske likestillingsminister Stefan Wallin presenterte
ministerrådsforslag om Nordisk likestillingspolitisk samarbeid 2011–2014
og holdt deretter den årlige redegjørelsen om status for likestilling
i Norden.
Ministerrådet legger opp til en fireårsplan
i stedet for tidligere femårsplan. Programmets tittel er «Likestilling
skaper et bærekraftig samfunn». Prioriteringene skal kunne endres
og omprioriteres underveis hvis det er hensiktsmessig. Det skal
være to tverrgående tema: Integrering av et kjønns- og likestillingsperspektiv
og Aktiv deltakelse av menn/gutter.
Prioriterte overordnede tema for det nordiske likestillingssamarbeid
er:
1. Likestilling innen
arbeidsmarkedet
2. Likestilling i utdannelse
3. Kjønn, etnisitet og likestilling
4. Nulltoleranse mot kjønnsrelatert vold
Norden har kommet langt på likestillingsområdet,
men det er fremdeles mye som kan gjøres. Alle fagministerråd skal
innen 2012 ha identifisert og integrert relevante likestillingsperspektiv i
sin virksomhet. De nordiske ministerrådene er stort sett kjønnsbalansert
i tråd med målsettingen om 40/60 prosent. Dette gjelder også Nordisk Råd,
embetsmannskomiteene og de nordiske institusjonene. I ministerrådets
sekretariat ser man dog en viss overrepresentasjon av kvinner. Likeså
har man ikke nådd delmålet om å få en større representasjon av menn
blant arbeidsgruppenes koordinatorer.
Maria Stenberg, svensk sosialdemokrat og Medborger-og
forbrukerutvalgets talsperson kommenterte Wallins innlegg med å
trekke frem at det i Nordisk råd er stor ulikhet i kjønnssammensetningen
i de forskjellige utvalgene: 83 prosent kvinner i Velferdsutvalget
og 60 prosent menn i Næringsutvalget.
Medborger- og forbrukerutvalgets forslag om
å utvide likestillingssamarbeidet til å omfatte andre former for
diskriminering som alder, etnisitet, funksjonsevne, religion og
seksuell orientering vakte diskusjon. Her valgte VSG-gruppen å ta
reservasjon. Deres argument var bekymringen for at en utvidelse
vil svekke arbeidet for likestilling mellom kvinner og menn ved
at ressursene spres utover et for stort område.
Stortingsrepresentant Anna Ljunggren, Medborger-
og forbrukerutvalgets talsperson, viste til de gode erfaringene
man har i Norge etter at man i 2005 utvidet likestillingsombudets
arbeidsområde til å også omfatte diskriminering grunnet alder, etnisitet,
funksjonsevne, kjønn, religion og seksuell orientering. Hun understreket
at det å utvide likestillingsbegrepet ikke innebar at man har oppnådd
full likestilling mellom kjønnene, men at dette igjen ikke må være noen
hindring for at man også adresserer andre former for diskriminering.
(Plenum godkjente Rek. 15/2010)
Guðbjartur Hannesson, Islands sosial- og helseminister,
holdt ministerrådets årlige redegjørelse om innsatsen for å bekjempe
menneskehandel. Han varslet en rapport i slutten av året om landenes
erfaringer med beskyttelsesordninger for ofre, og hvordan samarbeid
med politiet om rettsforfølgelse av bakmenn kan styrkes. Det har
vært jobbet mye med å styrke det regionale samarbeidet på området
og man har klart å etablere en plattform for samarbeid på både regjerings-
og NGO-nivå. Hannesson trakk også frem kunnskapsnettverksprogrammet
med Nordvest-Russland som et viktig redskap. I mars 2010 arrangerte
ministerrådet en konferanse i St. Petersburg for politimyndighetene
i Baltikum, Nordvest-Russland og de nordiske landene.
Maria Stenberg, svensk sosialdemokrat og Medborger-og
forbrukerutvalgets talsperson takket for redegjørelsen, men ba samtidig
om å få oversendt opplysninger om antall prosjekter og ressursbruk.
Stenberg trakk frem økt bruk av menneskehandel for utnyttelse av
arbeidskraft generelt, og ikke bare til seksuelle formål.
Stortingsrepresentant Sonja Mandt, Velferdsutvalgets
talsperson, understreket at menneskehandel er vår tids slaveri.
Mandt deltar sammen med Stenberg i Det parlamentariske østersjøsamarbeidets
arbeidsgruppe om sivil sikkerhet. Denne gruppen har jobbet mot menneskehandel og
Mandt la stor vekt på det rådet politiet har gitt arbeidsgruppen:
Følg pengene! Ved å følge pengestrømmene fra slavevirksomheten vil
man kunne ramme de virkelige bakmennene som ofte sitter i land utenfor
Norden og styrer virksomheten.
Følgende saker ble behandlet under punktet om forsknings,-
utdannings- og næringspolitikk. Ministerrådsforslag om strategi
for uddannelses- og forsk-ningsområdet 2011-13; Kundskab for grøn
vækst og velferd, B 267/kultur, Redegørelse om samarbejdsprogram
for innovations- og erhvervspolitik 2011-13, Dokument 12, Redogörelse
för utvecklingen inom det nordiska forskningssamarbetet Dokument
18, Kultur- og utdanningsutvalgets forslag om kreativitet, innovation
og entreprenørskab i uddannelserne, A 1498/kultur, samt Udvalgsforslag
om unges arbejdsliv og kompetencer, A 1497/kultur.
Islands utdanningsminister Katrín Jakobsdottír redegjorde
for mål, prioriteringer og forslagene i den nye strategien for utdannings-
og forskningsområdet for perioden 2011–2013 «Kunnskap for grønn
vekst og velferd». Globaliseringsinitiativene som statsministrene
har satt i gang vil stå sentralt, sammen med blant annet forskningsprosjekter
innen Nordforsk, utdanningssamarbeidet Nordplus, og kampanjer for
å styrke de nordiske språk. Ministeren takket for Nordisk Råds kultur-
og utdanningsutvalgs foreløpige støtte og de innspill som utvalget
hadde kommet med til strategien. Fredrik Karlstrøm (Åland) var Kultur-
og utdanningsutvalgets talsmann for forslaget, og kommenterte noen
av de sakene som utvalget ønsker fokus på i strategien, bla. språkforståelse,
forskning og erfaringsutveksling mht. frafall i skolen, mer forsk-ning
på kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdannelsene.
Den islandske industriminister Katrín Júlíusdóttír
presenterte det nordiske programmet for innovasjon og arbeidspolitikk
2011–2013. Det nye samarbeidsprogrammet vil ha noen fyrtårnsprosjekter,
men legger opp til samarbeid på bredere politikkområder. Ministeren
viste til at innovasjon og entreprenørskap er avgjørende for å kunne
håndtere utfordringene våre samfunn står overfor, bl.a. med hensyn
til våre velferdsordninger, aldrende befolkning, krav til økende konkurranseevne,
klimaendringer og energiproduksjon. De neste tre år skal ministerrådet ha
særlig fokus på grønn vekst og velferd, det skal blant annet satses
på innovasjonsprogram for klimavennlig bygging og på nordisk markedsføring
for grønne virksomheter.
Næringsutvalgets talskvinne Jessica Polfjärd viste
til at utvalget støtter samarbeidsprogrammet, men savner koblingen
til EUs program 2020, hvor innovasjon er et av flaggskipene. Polfjärd
henviste til at det innen den nye EU-kommisjonen er opprettet en
egen kommiseærpost på dette feltet, for å markere og styrke relasjonen
mellom forskning og innovasjon. Det er derfor viktig at Nordisk
Ministerråd også organiserer samarbeidet på dette området, for å
oppnå de politiske målene.
Islands utdanningsminister Katrín Jakobsdottír presenterte
rapporten om utviklingen av det nordiske forskningssamarbeidet.
Ministeren viste til at det nordiske forskningssamarbeidet har gått igjennom
en stor fornyelse de siste årene, bl.a. med opprettelsen av det
nordiske forsknings- og innovasjonsområdet NORIA, som er et åpent
indre marked for forskning, innovasjon og nyskaping. Opprettelsen
av Nordforsk og Nordisk Innovasjonssenter har hatt stor betydning
for utvikling av forskningssamarbeidet. Toppforsk-ningsinitiativet
om klima, energi og miljø har vært et av ministerrådets største
samnordiske prosjekter noensinne, og har innebåret nye utfordringer
for det nordiske forskningssamarbeidet, både mht. organisasjon,
koordinering og gjennomføring av store felles forskningsprosjekter.
For å møte fremtidens krav vil ministerrådet gjennomgå forskningssamarbeidet
i 2011 og komme med forslag til forbedringer i forhold til samarbeidets
visjon, resultat og fremtidig struktur.
Næringsutvalgets talsmann, Alf Egil Holmelid, viste
til at utvalget var positiv til utviklingen innenfor det nordiske
forskningssamarbeidet. Holmelid viste spesielt til toppforskningsinitiativet, der
man innenfor de programmene og de prosjektene som har kommet i gang,
omtrent har like mange forskere fra universiteter, fra instituttsektoren
og fra næringslivet. Holmelid mente at dette er en veldig positiv
måte å drive forskning på, siden man da har bredden i type forskere, forskningen
får relevans, og underveis kan vi få tilbakemelding fra ulike aktører
og ulike potensielle brukere av forskningen. Og ikke minst mente
Holmelid at vi med dette sikrer oss at næringslivet er med underveis,
at de resultatene som kommer fram, raskt blir tatt i bruk innenfor samfunnsliv
og næringsliv. Holmelid viste til at utvalget ser fram til en grundigere
tilbakemelding fra ministerrådet, som kommer delvis i 2011, og grundig
i 2012.
Mogens Jensen var Kultur- og utdanningsutvalgets
talsmann på forslaget om kreativitet, innovasjon og entreprenørskap
i utdannelsen. Jensen sa i sitt innlegg at det er et grunnleggende
faktum at konkurranseevnen i de nordiske land avhenger av våre innsatser
når det gjelder innovasjon, kreativitet og entreprenørskap. Jensen
viste til de anbefalinger som lå i forslaget, bl.a. å styrke mulighetene
og tilbudene av kurs og videreutdanning i entreprenørskap, rettet
mot lærere og pedagoger, stimulere til at det opprettes en master
i entreprenørskap og innovasjon, skape tverrsektorielle og nordiske
arenaer for best practice metoder og erfaringsutveksling.
Hans Frode Kielland Asmyhr var Kultur- og utdanningsutvalgets
talsmann for utvalgsforslaget om unges arbeidsliv og kompetanser.
Asmyhr viste til en bekymringsfull utvikling i Norden, der vi har
et stort antall arbeidsløs ungdom, samt stort frafall på ungdomstrinnet
i skolen. Utvalget ønsker at det utvik-les partnerskapsmodeller
til jobbskapelse bl.a. ved å etablere tettere samarbeid mellom kommuner,
næringsliv og utdanningsinstitusjoner, utvikle modeller for ikke-formell
læring, og systemer for måling av realkompetanse. Asmyhr viste til
utvalgets anbefaling om mer forskning og vitenskap innenfor feltet,
og at dette kan være med å belyse og dokumentere både økonomiske,
individuelle og samfunnsmessige fordeler og resultater av realkompetansevurderinger.
Utvalget anbefaler ministerrådet at det utarbeides en katalog over best
practices, at det legges til rette for oppbygging av aktørnettverk
og seminarer for relevante aktører.
Nordisk Ministerråds budsjett – fastsatt av
samarbeidsministrene etter behandling på Nordisk Råds sesjon – er
for 2011 på 935 MDKK, som er en uendret realramme i forhold til
2010. Midlene brukes til det samarbeidet som landene på ulike områder
er blitt enige om. Ministerrådet beslutter om den totale budsjettrammen,
mens Nordisk Råd, ifølge Helsingfors-avtalen, kan påvirke innholdet
i budsjettet. I sin innstilling til budsjettforslaget understreket
presidiet nok en gang viktigheten av at de politiske prioriteringene
bedre bør synliggjøres gjennom budsjettet. Videre at de ulike fagministrene
bør koples inn i budsjettprosessen og at relevante fagministerråd
diskuterer budsjettet med motsvarende utvalg i Nordisk råd. Det
vil gi en bedre forankring av budsjettet i hele rådsorganisasjonen.
Olemic Thommessen sa at det er viktig at ministerrådet tar innover
seg de signalene, og la til at det er viktig å passe på at ikke
overordnede internasjonale ønsker gå ut over det som er kjerneområdene
i det nordiske samarbeidet, slik som kultur, språk, grensehinder
og koordinering av lover og regelverk. I en protokolltilførsel fra
den konservative partigruppen ble det foreslått besparelser i ministerrådets
budsjett på 2 prosent, eller om lag 17 MDKK.
Nordisk Råds eget budsjett er på om lag 30 MDKK,
og brukes til å finansiere rådsorganisasjonens virksomhet. I budsjettet
inngår også overføringer til partistøtte, Ungdommens Nordiske Råd
og journaliststipendier. De nordiske land bidrar til finansieringen
av samarbeidet etter en fordelingsnøkkel som gjør bidragene proporsjonalt
med hvert lands bruttonasjonalinntekt. Norges andel for 2011 er
29,0 prosent. Norges bidrag til Nordisk Ministerråds budsjett bevilges
over Utenriksdepartementets budsjett etter samme fordelingsnøkkel,
mens bidraget til den parlamentariske delen av samarbeidet kommer
fra Stortingets budsjett.
Nordisk Råds musikkpris ble første gang utdelt
i 1965, og deretter annethvert år. I 1990 ble det besluttet at den
skulle deles ut hvert år, hvert annet år for det skapende musikkområdet,
til et verk eller en komponist, og annet hvert år til en utøver
på musikkområdet.
I 2010 var temaet for musikkprisen «Et aktuelt musikkstykke
hvor alle utøverne bærer sin egen stemme». Prisen gikk til den norske
komponisten og professor i komposisjon Lasse Thoresen, for verket
Opus 42.
Den andre norske nominerte var komponisten og musikeren
Christian Wallumrød for verket Fabula Suite Lugano.
Nordisk Råds litteraturpris ble opprettet i
1961, men først utdelt i 1962.
Den finske forfatteren Sofi Oksanen fikk Nordisk
Råds litteraturpris 2010 for verket «Utrenskning».
Den norske forfatteren Karl Ove Knausgård var nominert
for romanen «Min kamp 1».
Forfatteren Tomas Espedal var nominert for romanen
«Imot kunsten (notatbøkene)».
Nordisk Råds natur- og miljøpris ble opprettet
i 1994. Temaet for Natur- og miljøprisen 2010 var grønn kapitalforvaltning.
Prisen skulle gis til en nordisk bedrift, organisasjon, medium eller
person som på en forbilledlig måte har arbeidet for å direkte eller
indirekte påvirke finansmarkedet, kapitalforvaltningsindustrien,
banker eller konsulenter til å arbeide langsiktig og integrere bærekraft
i kapitalforvaltningen. Nordisk Råds natur- og miljøpris 2010 ble
tildelt de tre bankene Merkur Andelskasse, Ekobanken og Cultura
bank. De ble belønnet for sitt grønne engasjement og sine bærekraftige
prinsipper.
Nordisk Råds filmpris ble delt ut første gang
i 2002 i forbindelse med Nordisk Råds 50-årsjubileum. Ordningen
ble permanent i 2005. Filmprisen tildeles manusforfattere, regissører
og produsenter. I 2010 gikk Nordisk Råds filmpris til den danske
regissøren og manusforfatteren Thomas Vinterberg, manusforfatteren
Tobias Lindholm og produsenten Morten Kaufmann for filmen Submarino.
Juryens begrunnelse var følgende: Submarino er en tøff, men også
dypt rørende historie om to brødre som er knyttet sammen av en skjebnesvanger
barndom. Filmen handler om brødre som blir pålagt de voksnes ansvar
– og om barnet som bærer av en sosial arv, men også håpet om en
bedre framtid. Den behandler temaer som traumer, skyld og forsoning.
Submarino er et enkelt og samtidig komplekst kunstverk, med et sterkt
manuskript og en stilsikker regi. En elegant, stram og velfungerende
dramaturgi, nærvær i spillet og en intelligent bruk av lyd og lys
bidrar til å skape dette innsiktsfulle bildet av menneskelivet.
Filmen «Upperdog» ble nominert fra Norge. Regissør og manusforfatter:
Sara Johnsen. Produsenter: Christian Fredrik Martin og Asle Vatn.
Samtlige nordiske priser er på 350 000 danske kroner
og ble delt ut i Reykjavik i forbindelse med Nordisk Råds 62. sesjon.
Presidiet består av 13 medlemmer fordelt mellom
de fire nordiske partigrupper i Nordisk Råd, samtidig som alle land
er representert. Presidiet behandler de overgripende politiske saker,
den generelle retning og utvikling av rådets virksomhet samt har
ansvaret for at rådets virksomhet er i takt med virksomheten i de
nasjonale parlament. Presidiet er ansvarlig for kontakten med andre
internasjonale organisasjoner. Presidiet behandler saker som berører
utenriks- og sikkerhetspolitikk. Presidiet behandler budsjettet
for Nordisk Ministerråd.
Norge var representert i presidiet i 2010 ved Bendiks
H. Arnesen, Dagfinn Høybråten og Per-Kristian Foss. President for
2010 var Helgi Hjörvar, (sosialdemokratiske gruppe), Island med
Illugi Gunnarsson som visepresident.
Ved Nordisk Råds sesjon i november 2010 i Reykjavik
ble Henrik Dam Kristensen (sosialdemokratiske gruppe), Danmark valgt
som president for 2011 med Marion Pedersen (midtengruppen) som visepresident.
I annet halvår 2010 har presidiet holdt 3 møter. Ved
møtet 22. september 2010 i Malmø drøftet presidiet medlemsforslag
om styrking av det nordiske samarbeidet, forsterket nordisk samarbeid
om samfunnssikkerhet, styrking av nordisk samarbeid innen det finansielle
område, Norden som en atomvåpenfri sone samt ministerrådsforslag
om retningslinjer for Hviterusslands aktiviteter 2011–2012.
I forbindelse med sesjonen i Reykjavik i november
hadde presidiet møte med de nordiske utenriksministrer hvor temaene
var oppfølging av Stoltenberg-rapporten samt den nye NB8 Vismannsrapport
om det nordisk-baltiske samarbeid. Likeledes ble det arktiske samarbeid
tatt opp. Dessuten ble spørsmålet om den nasjonale kapasitet til
bekjempelse av et eventuelt terrorangrep var stor nok, og det ble
konstatert at det ikke var noen motforestillinger om å bruke de
andre nordiske lands tropper i eget land.
I presidiets møte med statsministrene ble konsensusprinsippet
i Nordisk Ministerråd drøftet, det fortsatte globaliseringsarbeidet,
fjerning av grensehindringer mellom de nordiske land samt klima-
og energisamarbeid. Nordisk Råd understrekte betydningen av at statsministrene
gir en tydelig støtte til Grensehinderforumet og det stilles krav
til ministrene om at de må levere resultater.
Presidiet hadde dessuten et møte med de nordiske
samarbeidsministrene hvor spørsmål om transparens i det nordiske
budsjettet ble drøftet. Presidiet ga også uttrykk for misnøye med
det uformelle forbrukerpolitiske samarbeid, som anså at forbrukerpolitikk
ikke blir tatt på alvor av Nordisk Ministerråd.
I tilknytning til sesjonen hadde presidiet et
møte med representanter for Statsdumaen og Føderasjonsrådet samt
fra Parliamentary Association of North West Russia. På møtet ble
drøftet en nordisk-russisk rundebordskonferanse i Murmansk i april
2011 om atomkraftverksikkerhet. Til denne konferansen skulle også
inviteres representanter fra det parlamentariske østersjøsamarbeidet.
Dessuten ble det tatt opp studiebesøk av russiske parlamentarikere
til Øresundregionen i juni 2011, studiebesøk av nordiske parlamentarikere
til Russland i mai 2011 samt konferanse for nordiske og russiske
unge parlamentarikere i Arkhangelsk i mars 2011.
Presidiet hadde også et møte med Vest-Nordisk Råds
presidium.
I forkant av presidiets møte 7.–8. desember
i Helsinki ble det holdt et møte mellom presidiet og Baltisk forsamlings
presidium hvor temaet var oppfølging av Stoltenberg-rapporten og «NB8
vise menns rapport» utarbeidet av tidligere dansk forsvarsminister
Søren Gade og tidligere latvisk statsminister Valdis Birkavs. Denne rapporten
omhandler et utvidet samarbeid mellom NB8-landene med henblikk på
å styrke de regionale forbindelser i en globalisert verden.
Ved møtet nedsatte presidiet en arbeidsgruppe bestående
av tre tjenestemenn: en fra de nordiske partigrupper, en fra delegasjonssekretariatene
og en fra rådssekretariatet. Arbeidsgruppen skulle se på rådets
arbeidsordning og komme med forslag om et mer effektivt Nordisk
Råd. Rapport ble avgitt til presidiet i juni 2011.
Presidiet hadde møte med professor Raimo Väyrynen
om medlemsforslaget om å gjøre Norden til atomvåpenfri sone.
I første halvår 2011 har presidiet holdt tre
møter. Ved Nordisk Råds møter 25.–26. januar i Esbo (Finland) ble
det holdt et fellesmøte hvor den finske samarbeidsminister Jan Vapaavuori
redegjorde for det finske formannskapsprogram «Det gröna Norden
– klimasmart aktör» for Nordisk Ministerråd i 2011. Rådets president
redegjorde for det danske presidentskapsprogram for Nordisk Råd
i 2011 hvor det legges vekt på en raskere beslutningsprosess i Nordisk
Råd, en nordisk stemme i europeisk samarbeid og en samlet strategi
for Arktis.
Presidiet drøftet på sitt møte 31. mars i Stockholm
midtveisrapporten fra Arbeidsgruppen om Nordisk Råds forretningsorden.
I forbindelse med at Nordisk Råd i 2012 kan markere 60 år siden
opprettelsen av rådet, besluttet presidiet å la Centrum för Norden-studier
(CENS) i Helsinki utarbeide et skrift med arbeidstittel «Så vill
vi utveckla det nordiska samarbetet». Skriftet skal også se nærmere
på Gunnar Wetterbergs tanker om en nordisk forbundsstat som også
er nedfelt i Nordisk Ministerråds sekretariats publikasjon «Förbundsstaten
Norden».
På presidiets møte 30. juni i Brussel ble Rapporten
fra arbeidsgruppen til gjennomgang av Nordisk Råds forretningsorden
presentert og drøftet. Presidiet skal til rådets sesjon i november
i 2011 fremlegge et forslag om et mer effektivt nordisk samarbeid.
På møtet drøftet presidiet sitt samarbeid med Russlands parlament
og regionale parlament i Russland.
I forbindelse med møtet i Brussel ble det holdt møter
med medlemmer av Europaparlamentet om EUs østersjøstrategi, Nordlige
dimensjon, arktisk politikk samt om de nordiske land som en region
i EU. Presidiet fikk i Kommisjonen en orientering om den aktuelle
finansielle krise i EU.
Nordisk Råds fellesbudsjett i 2011 er på 30,66 mill.
DKK. Nivået er uendret fra 1996. Landenes betalingsandel bestemmes
etter en særskilt fordelingsnøkkel som baserer seg på landenes andel
av den samlede bruttonasjonalinntekt for de nordiske land. Fordelingsnøkkelen
utarbeides av de nordiske lands finansdepartement. Stortingets andel
i 2011 er på 29,0 prosent (28,1 prosent i 2010). Andelen for 2012
blir 29,2 prosent. Rådets felles sekretariat er i København og har
for tiden om lag 20 ansatte. Tidligere minister, Jan-Erik Enestam,
Finland, er direktør for sekretariatet.
Presidiet har ansvaret for samordningen av Nordisk
Råds behandling av Nordisk Ministerråds budsjettforslag som for
2011 er på 900 mill. DKK, og for ministerrådets planer for det nordiske
samarbeidet. Det har vært uendret realnivå for det nordiske budsjett
de senere år. Presidiet har nedsatt en budsjettgruppe med ett medlem
fra hver av rådets fire partigrupper. Leder er Per-Kristian Foss
(konservative gruppe). Land som ikke blir representert gjennom partigruppene, kan
delta med observatør.
Presidiet har nøye fulgt resultatene av statsministrenes
globaliseringsinitiativ og finansieringen av dette og har pekt på
betydningen av konkret arbeid og konkrete resultat. Presidiet har
utsett Per-Kristian Foss som rapportør for globaliseringsarbeidet
og har til sin hjelp en liten arbeidsgruppe med representant fra
hver partigruppe. Rådet bidrar aktivt med innspill og ideer til
globaliseringsinitiativet.
Presidiet har utsett Per-Kristian Foss som rapportør
etter Dagfinn Høybråten, når det gjelder dialogen med Hviterussland.
Presidiet har utsett Rigmor Andersen Eide som rapportør
for kontaktene med Vestnordisk Råd.
Cristina Husmark Pehrsson (Sverige) ble utsett som
rapportør for grensehindersamarbeidet, Marion Pedersen (Danmark)
som observatør i Arktisk parlamentarisk komité, Karin Åström (Sverige)
som rapportør for nordlige dimensjon og samarbeide med Parliamentary
Association of North-West Russia (PANWR) og Erkki Tuomioja (Finland)
som rapportør for utenrikspolitikk og samfunnssikkerhet. Christina
Gestrin (Finland) og Torfinn Opheim (Norge) ble utsett som rådets
representanter i Østersjøområdets parlamentarikerkomité.
Nordisk Råd har tette kontakter med Nordens nærområder
gjennom observatørskap i Arktisk parlamentarisk komité, deltakelse
i Østersjøområdets parlamentarikerkomité, tett samarbeid med Baltisk
forsamling, koordinerende rolle i Barents parlamentariske samarbeid,
nært samarbeid med Palriamentary Association of North-West Russia
samt kontakter med Russlands parlaments Statsduma og Føderasjonsråd.
Nordisk Råd har siden begynnelsen av 1900-tallet
gjennomført utvekslingsprogram for baltiske og russiske parlamentarikere.
Programmet ble videreført i 2010.
Presidiet var medarrangør av Forum for unge politikere
i Arkhangelsk 21.–23. mars.
Nordisk Råd deltok på rundebordskonferanse 28.–30.
april i Murmansk om energi herunder atomkraft med parlamentarikere
fra Russland (Statsduma, Føderasjonsråd og PANWR). På konferansen
deltok også representanter for Østersjøområdets parlamentarikerkomité.
Fra delegasjonen deltok Bendiks H. Arnesen og Per-Kristian Foss.
Etter invitasjon fra PANWR deltok rådet med
en gruppe politikere på studietur til Pskov-regionen i Russland
17.–20. mai 2011. Fra norsk side deltok Ingebjørg Godskesen, Torfinn
Opheim og Torgeir Trældal.
Nordisk Råd var representert på Den arktiske parlamentariske
konferanse i Brussel, 13.–15. september 2010.
Presidiet var representert på Baltisk forsamlings årsmøte
i Riga 21.–23. oktober 2010. Fra delegasjonen deltok Michael Tetzschner.
Et hovedtema for møtet var samarbeid mellom de baltiske landene
på sosialet- og helseområdet.
Den 7. desember ble det i Helsinki holdt et
møte mellom Nordisk Råds og Baltisk forsamlings presidier. Et felles
arbeidsprogram for 2011 ble vedtatt.
Presidiet var representert ved sin president
på 41. sesjon i British-Irish Parliamentary Assembly, 22.–23. november
2010 på Isle of Man.
Presidiet var representert ved sin visepresident på
Det andre parlamentarikerforumet for Den nordlige dimensjon i Tromsø,
22.–23. februar 2011.
Rådets visepresident deltok i Benelux-Parlamentets
sesjon 17.–18. juni i Haag.
Presidiets rapportør for Vestnordisk Råd, Rigmor
Andersen Eide, deltok på Vestnordisk Råds temakonferanse om eldreboende
samt på seminar om sjøfartssikkerhet, 6.–9. juni på Færøyene. Hun
representerte presidiet også på Vestnordisk Råds årsmøte i Island
23.–25. august.
Presidiet har i samråd med Baltisk forsamling
i 2007 innledet en dialog med parlamentet i Minsk og med hviterussiske
partier som ikke er representert i parlamentet. Det seneste seminaret
i denne dialogen ble holdt i Minsk i mars 2010. Valget på ny president
i Hviterussland 19. desember og arrestasjonene av politiske opposisjonelle
i etterkant av valget, resulterte i en skarp uttalelse fra presidiet
og hvor det ble krevet at fengslede opposisjonelle måtte bli løslatt. Presidiet
har lagt kontaktene med Hviterussland på is, men vil fortsette å
holde kontakt med opposisjonen.
Presidiet fastholder overfor Nordisk Ministerråd sitt
forslag om å etablere et nordisk kontor i Minsk.
Nordisk Råds næringsutvalg har ansvar for spørsmål
som gjelder generelle rammebetingelser for økonomi og produksjon,
næringspolitikk, indre marked, handel, fri bevegelighet, grensehindringer,
regional- og strukturstøtte, sysselsetting og arbeidsmarked, arbeidsmiljø, infrastruktur
og kommunikasjoner, samt IT. Norske medlemmer av utvalget er Tone
Merete Sønsterud, Torfinn Opheim, Torgeir Trældal, Alf Egil Holmelid
og Per Olaf Lundteigen. Utvalget har hatt 5 møter i denne perioden,
og på dagsordenen har stått spørsmål knyttet til infrastruktur og
transport, sjøsikkerhet og miljøtrussel i de arktiske farvann, felles
nordisk innsats mot ungdomsarbeidsløshet, medlemsforslag om nordisk
initiativ for innføring av en avgift på finansielle transaksjoner,
fornybar energi og energieffektivisering og revisjon eller reform
av EUs jordbrukspolitikk. En mulig etablering av et felles nordisk
pantesystem, samt samarbeid med Kultur- og utdanningsutvalget om
forskningsområdet, har utvalget også arbeidet med.
Miljø- og ressursutvalget har ansvaret for saker som
angår miljø, jord- og skogbruk, fiske, energi og bærekraftig utvikling.
Norske medlemmer i utvalget er Sonja Irene Sjøli (H), Oskar J. Grimstad
(FrP) og Torstein Rudihagen (A).
Utvalget har hatt 6 møter siden september 2010. Hovedtemaer
i utvalgets arbeid har bl.a. vært klimapolitikk, nordisk pantesystem
for drikkevareemballasje, nordisk samarbeid i forhold til revisjonen
av EUs felles fiskeripolitikk, jord- og skogbrukspolitikk, fornybar
energi og energieffektivisering, farlige kjemikalier, herunder global
avtale om kvikksølv, miljømerket Svanen, nordområdenes miljøproblemer
og konsekvensene av økt sjøfart i områdene, og Østersjøens miljøproblemer.
I forbindelse med Nordisk Råds høstmøter i Malmö
hadde Miljø- og naturressursutvalget fellesmøte med Medborger- og
forbrukerutvalget og Næringsutvalget om et nordisk pantesystem for
retur-emballasje fra øl og mineralvann m.m. Videre var det fellesmøte
med Næringsutvalget om statusrapport fra arbeidsgruppen som har
sett på muligheten for å ta fram et forslag om felles nordisk produksjon
av holdbar energi, og om sjøsikkerhet og miljøtrussel i de arktiske
farvann. Det ble gitt en orientering fra ministerrådets side om
opplegget for evalueringen av Nordisk Råds natur- og miljøpris.
Fra utvalgets side ble det uttrykt tilfredshet med opplegget, og det
ble vektlagt at man må opprettholde et høyt faglig nivå i vurderingen
av priskandidater. Miljø- og naturressursutvalget foretok avslutningsvis
et studiebesøk til NordGen/Nordisk Genressurssenter i Alnarp onsdag 22. september.
Det ble der gitt en orientering om NordGens økonomiske situasjon
og om konsekvensene av den gjeldende regel for ansettelsestid i
institusjoner under Nordisk Ministerråd. Fra utvalgets side ble
det gitt uttrykk for at man ville følge opp saken i de dertil egnede
fora.
Under sesjonen i Reykjavík 2.–4. november 2010
hadde utvalget fellesmøte med miljøministrene, der en diskuterte
biologisk mangfold og håndtering av farlige kjemikaler. Miljøministrene
kom rett fra det 10. partsmøte i Biodiversitetskonvensjonen i Nagoya
i Japan, der det ble oppnådd enighet om en ny protokoll om fordeling
av utbytte fra verdens genetiske ressurser og om en strategi fram
mot 2020 for å stoppe tap av biologisk mangfold. Videre tok man
under fellesmøtet opp spørsmålet om invasive arter og rødlister
med register for utsatte arter. Fra ministerrådets side ble det
gitt uttrykk for at det er et godt og velutviklet nordisk samarbeid
på kjemikalieområdet, noe som har gjort det mulig å påvirke utviklingen
på europeisk og globalt plan.
Temaet for Nordisk Råds natur- og miljøpris 2010
var grønn kapitalforvaltning, og norske Cultura Bank ble tildelt
prisen sammen med danske Merkur Andelskasse og svenske Ekobanken.
Januarmøtet ble avholdt i Esbo i Finland 26. januar
2011. Her ble Anne Christine Brusendorff fra HELCOMs sekretariat
invitert til å orientere om miljøutfordringer i Østersjøen og status
i forhold til Aksjonsplanen fra 2007. Videre ble utvalget presentert
for ulike sider ved makrellfisket i nordiske farvann og den tilhørende
konflikt om forvaltning og fangst. Kjartan Høydal fra NEAFC innledet
på punktet. Etter en bred diskusjon gikk utvalget inn for en uttalelse
som oppfordrer partene i konflikten til å gå tilbake til forhandlingsbordet
med hensyn til bærekraftig høsting av bestanden. Under januarmøtet
ble det dessuten avholdt et miniseminar med Næringsutvalget om sjøsikkerhet
og miljøtrussel i de arktiske farvann. Timo Viitanen (Finlands innenriksdepartement/Arktisk
råds SAR task force) innledet sammen med Ole Kristian Bjerkemo (Kystverket
/Viseformann i Arktisk Råds EPPR-Gruppe).
På møtene 30.–31. mars ble det avholdt et miniseminar
sammen med Medborger- og forbrukerutvalget om kjemikalier sett fra
et forbruker- og miljøperspektiv. Representanter fra Nordisk kjemikaliegruppe,
miljøorganisasjonen ChemSec og Nordisk Miljømerkenemnd omtalte utviklingen
i REACH og status for nordisk handlingsfrihet i forhold til EU.
Videre ble det sammen med Næringsutvalget avholdt et seminar og en
diskusjon om sjøfart, miljø- og sikkerhetsutfordringer i Arktis.
Særlig viktig var det pågående arbeid innen IMO for å utvikle en
«polarkode» som skal følges av skip som opererer i arktiske farvann.
Seniorrådgiver Turid Stemre fra Sjøfartsdirektoratet leder en arbeidsgruppe under
IMO og redegjorde på møtet om det pågående arbeid med nytt regelverk
vedrørende konstruksjon og utrustning av skip, navigasjonsmessig
utstyr og ferdigheter hos mannskapene. Også revisjonen av EUs jordbrukspolitikk
og Nord Stream-prosjektet var viktige tema på møtet.
Øyvind Halleraker (H) som er suppleant for Sonja
Sjøli (H) representerte Miljøutvalget på et seminar om sjøsikkerhet
i arktiske farvann som ble organisert av Nordisk råd, NORA og Vestnordisk
Råd i Tórshavn 9. juni 2011. Konferansen hadde som mål å analysere
den aktuelle beredskapssituasjonen i området. Øyvind Halleraker
holdt innlegg der han fremla status i det norske arbeidet.
Sommermøtet ble avholdt på Grønland 28. juni–2.
juli med fokus på klima og sjøsikkerhet i Arktis. Beredskapssjef
i Illulisat Johan Høeg Hansen omtalte ressurssituasjonen i området
og tegnet et dramatisk bilde av akutte utfordringer i forbindelse
med økt turisme og råstoffaktivitet. I tillegg la Christine Hvidberg
fra Center for Ice and Climate frem resultater fra forskningen på Grønlands
innenlandsis. Foredragene ble supplert av imponerende turopplegg
på verdensarvområdet Illulisat Isfjord, og de omkringliggende landsbyer.
Turene ga et sterkt innblikk i hvordan klimaforandringer og endringer
i trafikken i området påvirker naturen og menneskene på Grønland.
Under møtene diskuterte utvalget nordiske klimainitiativer, status
fra rapportørene som har arbeidet med nordisk energisamarbeid, Nordisk
Råds miljøpris, og mulige felles tiltak i rovdyrforvaltningen. Den
pågående revisjonen av EUs fiskeripolitikk ble også diskutert, i
tillegg til at den fortsatt pågående konflikten om makrellfisket
ble tatt opp. Utvalget ble enig om å supplere en tidligere uttalelse
om konflikten med en enda sterkere oppfordring til partene om å
gå tilbake til forhandlingsbordet.
Kultur- og utdanningsutvalget behandler spørsmål
og utvikler politiske tiltak innenfor områdene kultur, utdanning
og forskning, herunder saker om språksamarbeid, nye medier, kompetanseutvikling
og innovasjon i utdanningene.
Utvalget ledes av folketingsmedlem Mogens Jensen
(S), med folketingsmedlem Bente Dahl (RV) som nestleder. Norske
medlemmer i Kultur- og utdanningsutvalget er: Olemic Thommessen
(H), Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) og Gunn Olsen (A).
Utvalget har hatt fem møter i perioden. På dagsordenen
har stått spørsmål knyttet til følgende temaer: Nye tv- og online
medier, herunder forslaget om å etablere en egen fellesnordisk kulturkanal,
Arte-Norden. I tillegg har utvalget behandlet spørsmål knyttet til
entreprenørskap og kreative industrier, oppfølging av globaliseringsinitiativene
innenfor forskning og utdannelse – oppfølging av vedtatte anbefalinger 2009–2010,
blant annet om kultur i skolen, om unges arbeidsliv og kompetanser,
og om kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningen.
Til sist har utvalget også arbeidet med spørsmål knyttet til immaterialrett
og bekjempelse av opphavsrett på nettet.
En egen arbeidsgruppe har arbeidet med forslaget
om nordisk kulturkanal – Arte Norden, og Public Service i fremtiden.
Arbeidsgruppen ledes av Olemic Thommessen. En arbeidsgruppe har
arbeidet med forsknings- og utdanningssaker. Sistnevnte arbeidsgruppe
ledes av Hans Frode Kielland Asmyhr.
Velferdsutvalget arbeider med velferds-, sosial- og
helsepolitiske saker. Utvalget ledes av alltingsmedlem Siv Friðleifdóttir
fra Island, stortingsrepresentant Sonja Mandt fra Norge er nestleder.
Norske medlemmer er Sonja Mandt og Vigdis Giltun.
Utvalget har hatt 5 møter i denne perioden,
og på dagsordenen har stått spørsmål knyttet til eldreomsorg i Norden,
grensehinder innenfor helse- og sosial-området, felles nordisk elektronisk
register for autorisert helsepersonell, handlingsplan for sjeldne
diagnoser og tiltak for å hindre gettofisering i nordiske boligområder.
Arbeidsområdene til utvalget er menneskerettigheter,
likestilling, demokrati, kriminalitet, forbrukerområdet, matvaresikkerhet,
urfolkssaker, innvandring og integrasjon, og samarbeid mot rasisme.
De norske medlemmene av utvalget har vært Martin
Kolberg, utvalgets nestleder (A), Anna Ljunggren (A). Per Arne Olsen
(FrP) og Michael Tetzschner (H). Utvalgets leder har vært Ville Niinistö
som representerer De grønne i det finske parlamentet. Etter valget
i Finland ble Niinistö ny finsk miljøvernminister, og ny leder av utvalget
er Satu Haapanen fra samme parti.
I utvalgets fem møter fra 22. september 2010
til 27. juli 2011 har det vært lagt vekt på
forbrukerpolitikk,
herunder et nordisk pantesystem for drikkevareemballasje,
Danmarks utvisning av nordiske borgere
med behov for sosialhjelp,
utvidelse av likestillingsbegrepet,
migrasjon og asyl,
konstitusjonelle og forfatningsmessige
saker, herunder riksrett
Medborger- og forbrukerutvalget har hatt ansvaret
for å behandle saken om et felles nordisk pantesystem som kom til
med utgangspunkt i Jan Rehnbergs rapport initiert av Grensehinderforum.
Rekommandasjonen ble vedtatt oversendt ministerrådet under sesjonen
i Reykjavik.
Utvalget hadde invitert den danske ministeren Birthe
Rønn Hornbech til å møte utvalget for å forklare Danmarks utvisninger
av nordiske borgere med behov for sosialhjelp.
Rønn Hornbech avslo invitasjonen, noe som utvalget
beklaget og overlot så til Nordisk Råds presidium å ta opp avslaget
med den danske regjering. Utvalgets medlemmer fulgte opp saken i
debatten på sesjonen gjennom kritikk av den danske praksis.
Utvidelse av likestillingsbegrepet til å omfatte forhold
utover likestilling mellom kjønn har vært behandlet i utvalget.
Utvalget ble også orientert om likestilling på Færøyene i forbindelse med
utvalgets sommermøte.
Medborger- og forbrukerutvalget har møtt den svenske
migrationsminister Tobias Billström og blitt orientert om svensk
innvandringspolitikk. Utvalget har også foretatt et studiebesøk
til den svenske Migrasjonsdomstolen.
Konstitusjonelle og forfatningsmessige saker, herunder
riksrett, har vært på Medborger- og forbrukerutvalgets dagsorden.
Under sommermøtet på Færøyene besøkte utvalget Lagtingets rettsutvalg
og Utenlandsrådet for å bli orientert om hjemmestyret og selvstendighet.
Utvalget har også mottatt orienteringer om de islandske og finske
riksrettsordningene, samt aktuelle saker.
Kontrollkomiteens oppgaver er å utøve den parlamentariske
kontrollen over den virksomheten som finansieres over Nordisk Ministerråds
budsjett, inklusive de nordiske institusjonene, utføre særskilte
kontrolloppgaver, kontrollere og godkjenne årsberetninger og revisjonsberetninger innen
ministerrådets virksomhetsområde, samt granske rådets årsberetning
og revisjonsberetning. Norsk medlem av komiteen har i perioden vært
Sonja Mandt (A).
En viktig oppgave for komiteen er å granske
den danske riksrevisjonens beretninger over Nordisk Ministerråds,
Nordisk Råds og Nordisk kulturfonds regnskaper.
I sitt møte i januar 2011 besluttet komiteen
at en av årets kontrolloppgaver skal være spørsmålet om hvordan
rekommandasjoner og andre forslag blir fulgt opp av ministerrådet
eller de nordiske lands regjeringer, samt involveringen av de nasjonale
parlamenter i dette.
Kontrollkomiteen har også i 2011 lagt opp til
en tidsplan for institusjonsbesøk i perioden 2011–2013. I forbindelse
med utvalgsmøtene i Stockholm i mars besøkte komiteen Nordens Velferdssenter
og Nordregio. I mai besøkte komiteen Nordisk Kulturfond og NordGen.
Formålet med denne type virksomhetsbesøk er å få innblikk i virksomheten
og underbygge en vurdering i Kontrollkomiteen av den nordiske nytte
som institusjonen gir.
22.–23. februar 2011 ble det andre parlamentarikerforumet
for Den nordlige dimensjon avholdt i Tromsø. Stortinget var vert
for forumet som samlet medlemmer av Europaparlamentet, Russlands,
Islands og Norges nasjonalforsamlinger samt representanter for urfolk
og regionale parlamentariske organisasjoner i nord, deriblant Canada.
EUs utenrikstjeneste deltok dessuten i Tromsø. Regjeringen var representert ved
statsråd Magnhild Meltveit Kleppa samt statssekretærene Espen Barth
Eide og Lotte Grepp Knutsen.
Forumet ble åpnet av Stortingets president Dag Terje
Andersen og Sametingets president Egil Olli. Forumet ble ledet av
delegasjonens leder, Bendiks H. Arnesen. Leder for redaksjonskomiteen
som utarbeidet sluttdokumentet, var Morten Høglund.
I møtene ble parlamentarikerne orientert om
status for samarbeidet under den nordlige dimensjonen. Hensikten
var å oppnå bedre koordinering av arbeidet som skjer på de ulike områdene,
og gjennom de ulike nasjonale og regionale organisasjonene.
Av temaer på programmet kan nevnes:
Livsstilens innvirkning
på helse og velferd, eksempel: alkohol
Kulturturisme og kreative næringer
Sjø- og landtransport i den nordlige dimensjon
– nye transportruter?
Samarbeidet under Den nordlige dimensjon består
av de fire partnerskapene miljø, helse, kultur, og transport og
logistikk. Partnerskapene er paraplyorganisasjoner for en rekke
konkrete prosjekter innen disse områdene.
Det tredje forumet vil bli holdt i Russland
i 2013.
En særskilt rapport fra forumet er utarbeidet. Sluttdokumentet
fra forumet er vedlagt.
Det arktiske parlamentarikersamarbeidet består av
parlamentarikere fra de åtte arktiske landene (USA, Canada, Russland,
og de fem nordiske) og Europaparlamentet.
Den 22. oktober 2009 vedtok Stortinget å opprette
en ny delegasjon til Det arktiske parlamentarikersamarbeidet. Den
nye delegasjonen består av 6 medlemmer og 6 varamedlemmer, og erstatter
den tidligere ordningen i Stortinget, med ett medlem og ett varamedlem.
Stortingets delegasjon til det arktiske parlamentarikersamarbeidet
skriver en egen rapport om virksomheten.
Barentssamarbeidet er et viktig element i norsk nordområdepolitikk.
Det gode samspillet mellom sentrale og regionale myndigheter i alle
landene og den direkte kontakten over grensene i regionen gjør Barentssamarbeidet
til et politisk instrument som kan håndtere en rekke spørsmål som
er svært viktige for folk i regionen.
Den femte Barents parlamentarikerkonferanse ble
arrangert i Luleå den 18.–20. mai 2011, med god deltakelse av nordiske
og russiske politikere. Fra Stortinget deltok Bendiks H. Arnesen, Rigmor
A. Eide, Ivar Kristiansen, Geir-Ketil Hansen og Janne Sjelmo Nordås.
På programmet stod aktuelle temaer som miljø og bærekraftig utvikling,
entreprenørskap og næringssamarbeid, urfolk, samt utviklingen av
infrastrukturen i regionen. Konferansen ble åpnet av den svenske
riksdagspresidenten, mens den svenske handelsminister og nordisk
samarbeidsminister Ewa Björling holdt åpningstalen på vegne av det svenske
formannskapet i Barentsrådet.
Stortingsrepresentant Ivar Kristiansen holdt
et av hovedinnleggene under temaet entreprenørskap og næringsutvikling
og pekte på at «nøkkelen» for å låse opp de potensielle verdiene
i regionen ikke minst er knyttet til utviklingen av et integrert,
effektivt og miljømessig holdbart transportsystem for å få eksportert
og brakt varene til et videre europeisk og globalt marked. Utviklingen
av Den nordlige sjørute og utbygging av jernbanenettet er viktig
i denne sammenhengen, understreket han. Han omtalte også det mer
spesifikke næringssamarbeidet mellom Norge og Russland, og så på
avtalen om en visumfri sone på hver side av den norsk-russiske grensen
som et startskudd for et felles norsk-russisk arbeidsmarked i nord.
Konferansen vedtok et sluttdokument, som finnes som vedlegg 4.
Arkhangelsk regionale duma var vertskap for
det tredje forum for unge politikere, som samlet rundt 60 representanter
fra ulike regioner i Nordvest-Russland og samtlige nordiske land. Temaet
på dette forumet var ungdomsarbeidsløshet, styrking av opplæringen
på de ulike nivåene i utdanningen, samt utveksling av erfaringer
om de ulike programmer og muligheter som finnes for unge i Nordvest-Russland
og de nordiske land. Forumet samlet rundt 60 unge politikere. Den
nordiske delegasjonen besto av representanter fra nasjonale parlamenter,
og ungdomspolitikere på lokalplan.
Fra Norge deltok Jette F. Christensen og Truls
A. Wickholm, fra Arbeiderpartiet. Jette Christensen holdt innlegg
hvor hun blant annet tok opp samarbeidet mellom norske og russiske
utdanningsinstitusjoner. I dag utgjør russiske studenter den nest
største gruppen av utenlandsstudenter i Norge. Christensen tok opp
problemet med at russiske studenter som studerer i Norge, ikke får
kreditert studiepoengene fra Norge i sine russiske vitnemål, til
tross for at Russland undertegnet Bologna-avtalen allerede i 2005.
Wickholm understreket i sitt innlegg at dagens ungdommer har behov
for et mer fleksibelt utdanningssystem, og at myndighetene må legge til
rette for unge entreprenører i våre nordlige områder.
Jette Christensen og Truls Wickholm hadde egne
møter med et par norske studenter som studerer i Arkhangelsk. Det
ble vedtatt en sluttdeklarasjon fra forumet, som finnes som vedlegg
5. Sveriges riksdag vil være vertskap for det fjerde forum for unge
politikere i 2012.
Formålet med det parlamentariske østersjøsamarbeidet
er å fremme den parlamentariske dialogen i østersjøregionen, samt
påvirke regjeringene i utviklingen av østersjøsamarbeidet. Den første
parlamentariske østersjøkonferansen ble holdt i 1991. Til konferansen
blir 11 nasjonale parlament, 11 regionale parlament og fem internasjonale
organisasjoner, samt en rekke NGO-er invitert. Den permanente komiteen
er konferansens faste politiske organ og består av 10 parlamentarikere:
2 fra Nordisk Råd (de nordiske lands parlament er representert gjennom Nordisk
Råd), Europaparlamentet 1, Baltisk forsamling 1, Tyskland 2, Polen
1, Russland 2 og 1 fra konferansens vertsland. Komiteen møtes 4 ganger
pr år, og har som arbeidsoppgaver å forberede den årlige konferansen
og følge opp Den parlamentariske østersjøkonferansens resolusjoner.
En utvidet komité der samtlige deltakende parlament er med, møtes
to ganger pr år. Torfinn Opheim har deltatt i komitémøtene som den
ene av Nordisk råds representanter.
Den 20. parlamentariske østersjøkonferansen ble
avholdt i Helsingfors 28.–30. august 2011. Fra Stortinget deltok
Torfinn Opheim (A), Sonja Mandt (A), Sverre Myrli (A), Ingebjørg
Godskesen (FrP) og Ande Oktay Dahl (H). For Nordisk Råd deltok Per-Kristian
Foss (H). Hovedtemaene for konferansen var grønn vekst, maritime
spørsmål, aksjonsplanen for Østersjøen, sivil sikkerhet og det framtidige
parlamentariske samarbeid i regionen.
Til konferansen ble det også avgitt rapporter
fra to arbeidsgrupper om henholdsvis maritim politikk og sivil sikkerhet,
særlig med vekt på trafficking. Stortinget var representert i de
to arbeidsgruppene ved Ingebjørg Godskesen (FrP) fra transport-
og kommunikasjonskomiteen og Andre Oktay Dahl (H) fra justiskomiteen.
Sonja Mandt (A) fra Helse- og omsorgskomiteen deltok som Nordisk
Råds representant i arbeidsgruppen om sivil sikkerhet. Konferansens sluttdokument
er vedlagt.
Parlamentarisk samarbeid mellom Færøyene, Grønland
og Island har røtter tilbake til 1985, men samarbeidet ble mer formalisert
i 1997 da landene vedtok sin nåværende samarbeidsavtale og forretningsorden,
og man endret navnet fra Vestnordisk samarbeidsforum til Vestnordisk Råd.
Færøyenes Lagting, Islands Allting og Grønlands Landsting velger
6 representanter hver til Vestnordisk Råd, dvs. 18 medlemmer i alt.
Stortingets presidentskap besluttet høsten 2002
å etablere et tettere samarbeid med Vestnordisk Råd, og stortingsrepresentanter
har siden deltatt på konferanser i regi av Vestnordisk Råd som observatører
og som gjest ved årsmøtene til Vestnordisk Råd. Ved årsmøtene har
et medlem av presidentskapet deltatt. Ved temakonferansene har representanter
fra relevante fagkomiteer deltatt.
På Vestnordisk Råds temakonferanse på Færøyene
7.–9. juni 2011 var det bred deltakelse fra Stortinget. Stortingsrepresentant
Rigmor Andersen Eide er Nordisk Råds presidiums rapportør for Vest-Norden
og deltok alle dagene. Temakonferansen var todelt. Under den første
delen var tema Fremtidige løsningsmodeller for eldreboliger i Vest-Norden.
Her deltok Tore Hagebakken på vegne av Stortingets helse- og omsorgskomité
og holdt innlegg om norske forhold og planer. På temakonferansens
annen del som omhandlet sjøberedskap i Nord-Atlanteren deltok Thor
Lillehovde fra Stortingets justiskomité og Øyvind Halleraker fra
Nordisk Råds miljøkomité/Stortingets samferdselskomité. Halleraker
holdt det norske innlegget.
På Vestnordisk Råds årsmøte som fant sted i
Bifröst på Island 23.–26. august 2011 deltok visepresident Marit
Nybakk.
Vedtaget af Presidiet den 27. januar 2010
Nordisk råd rekommanderer Nordisk ministerråd,
at - i forhold til
REACH-implementeringen – gennemføre tekniske undersøgelser til
at definere hormonforstyrrende stoffer, foreslå og forberede øvrige
typer af stoffer til kandidatlisten til substitution samt samarbejde
om at få nano-materialer defineret og registreret som nye stoffer og
dermed omfattet af gældende regelværk
at - i forhold til
det globale arbejde – påtage sig en ledende rolle i bestræbelserne
for at opnå en bindende, verdensomspændende kviksølv aftale, der
skal være åben for også at omfatte andre tungmetaller
Vedtaget af Presidiet den 27. januar 2010
Nordisk råd rekommanderer Nordisk ministerråd,
at - i forhold til
REACH-implementeringen – gennemføre tekniske undersøgelser til
at definere hormonforstyrrende stoffer, foreslå og forberede øvrige
typer af stoffer til kandidatlisten til substitution samt samarbejde
om at få nano-materialer defineret og registreret som nye stoffer og
dermed omfattet af gældende regelværk
at - i forhold til
det globale arbejde – påtage sig en ledende rolle i bestræbelserne
for at opnå en bindende, verdensomspændende kviksølv aftale, der
skal være åben for også at omfatte andre tungmetaller
Vedtaget af Presidiet den 27. januar 2010
Nordisk råd rekommanderer de nordiske landes regeringer,
at indføre en indkøbspolitik
for offentlige myndigheder og virksomheder, der skal indeholde krav
om, at der ikke må efterspørges stoffer, som er dokumenteret at
indeholde farlige kemikalier, der kunne substitueres - eksempelvis
i henhold til ChemSec’s SIN-liste: «Substitute it now!»
at – sammen og hver
for sig – arbejde for at etablere et internationalt kemikalie forskerpanel, der
skal være helt fri af kommercielle og politiske interesser
Vedtaget af Presidiet den 27. januar 2010
at Nordisk råd rekommanderer
Nordisk ministerråd
at udveksle nordiske
erfaringer for, hvorledes skov- og naturområder og eventuelle nye
skove - ikke mindst de bynære arealer - kan sikres i den pågående
byudvikling og drives med sigte på at kunne udgøre en ramme for
gode, alsidige friluftsaktiviteter for børn og unge
at åbne og udbygge
nordiske og nordisk-baltiske mobilitetsordninger på uddannelsesområdet
som muliggør udveksling mellem børn og unge i landene, samt deres
ledere og lærere med det formål at styrke bredden og udviklingen
af friluftsaktiviteter
at åbne og gerne
udvide støtteprogrammerne under Nordisk Børne- og Ungdomskomité,
NORDBUK med henblik på at iværksætte initiativer og projekter, der
udvikler og fremmer børn og unges øgede aktive friluftsliv
Vedtaget af Presidiet den 29. juni 2010
Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet
att initiera en kartläggning
av NORIA som innehåller:
Kartläggning av om
det genom NORIA har skapats ett samspel mellan forskning och innovation
Kartläggning av den tvärsektoriella koordineringen
inom NMR
Kartläggning av i vilken grad det nordiska
forsknings- och innovationssamarbetet understöds av nödvändiga strukturer
och samarbetsorgan
Kartläggning av samarbetet mellan NORIA:s
två pelare NordForsk – NICe, samt mellan institutionerna och NMR
Kartläggning av hur och i vilken grad budget
och nödvändiga medel säkras genom bidrag från nationella forsknings-
och innovationsmedel generellt och innan projekt som t.ex. TFI sätts igång.
Kartläggning av samarbetet med de nationala forskningsråden
och forskningsmiljön
Kartläggning av näringslivets roll i det
nordiska forsknings- och innovationsarbetet
Föreslå utveckling av det nordiska forsknings- och
innovationssamarbetet
Vedtaget af Presidiet den 22. september 2010
Nordisk råd rekommanderer Nordisk ministerråd
at der gennemføres
en årlig nordisk kulturfestival i forbindelsen med afholdelsen af
Nordisk råds Session
at kulturfestivalen
optages i Nordisk ministerråds budget og indgår som en selvstændig
og tilbagevendende aktivitet med tilhørende budgetpost
at festivalen indgår
som et satsningsområde i Nordisk ministerråds kommende strategi
og handlingsplan på kulturområdet gældende fra 2010
at der oprettes et
koordinationssekretariat, som kan varetage organiseringen og gennemførelsen af
festivalen
Vedtaget af Presidiet den 22. september 2010
Nordisk råd rekommanderer de nordiske regeringer
at koordinere en
enslydende og fællesnordisk holdning ved EU-Ministerrådets behandling
af KOM (2008) 614. Den nordiske hold-ning skal sikre en minimumsharmonisering
på højst mulige niveau, således at den nordiske forbrugerbeskyttelse
fortsat kan styrkes fremover
Nordiska rådet rekommanderar Nordiska ministerrådet,
1. att ökningen
till gränshindersarbetet (5-1035-1) på 3 MDKK inte leder till att
berörda länder minskar sina anslag till nämnda gränsregionala organisationer
2. att NordGen
skall ställas nödvändiga resurser till förfogande för att kunna
förvalta sitt ansvarsområde. En redogörelse av hur NordGens ekonomiska
situation löses översänds till Nordiska rådet
3. att utveckla
ekonomisystemet i Nordiska ministerrådet så att det bättre framgår
hur medlen används. Budgeten och bokslutet bör bli mera transparent
i förhållande till det politiska system som kontrollerar och godkänner
den
4. att inom
ordförandeskapspuljen (5-0445-1) omnämna det konsumentpolitiska
samarbetet som speciellt prioriterat
5. att inom
ramen för kulturministrarnas budget reservera 1,5 MDKK för etablerandet
av en nordisk kulturfestival (enligt Fremst. 5/2010)
Nordiska rådet rekommanderar Danmarks regering,
at standse den danske
praksis med at hjemsende nordiske borgere, der har behov for socialhjælp
i Danmark
at fortolke og anvende
Nordisk Konvention af 1994, art. 7 på samme måde som de andre nordiske
lande, således at alle borgere fra de nordiske lande sikres samme
rettigheder
at den danske regering
redegør mundtlig for den danske praksis med at hjemsende nordiske
medborger på Nordisk råds Session 2010
Nordiska rådet rekommanderar Finlands, Norges,
Islands og Sveriges regeringer,
at rette henvendelse
til Danmarks regering og meddele, at den danske praksis med at hjemsende
nordiske borgere, der har behov for socialhjælp giver anledning
til bekymring og afviger tydeligt i tolkningen fra de andre ratificerende lande
at opfordre Danmark
til at fortolke Nordisk Konvention af 1994 art. 7 på samme måde
som i Finland, Island og Norge og Sverige, således at nordiske medborgere
har samme rettigheder
Nordisk råd rekommanderar de nordiske landes regeringer,
at indføre national
lovgivning, der forhindrer banker og pengeinstitutter i at opkræve
gebyrer i forbindelse med private pengeoverførelser mellem de nordiske
lande
Nordisk råd rekommanderar Nordisk ministerråd,
at under hensyntagen
til de synspunkter, som fremkommer i denne
betænkning (B 265/presidiet) samt i meddelelsen vedrørende Rek.
15/2009 om etablering af et nordisk kontor i Minsk, at gennemføre
Retningslinjerne for Hvideruslandsaktiviteterne 2011-2012
Nordisk råd rekommanderar de nordiske landes regeringer,
at der oprettes en
ny uafhængig kultur tv-kanal i samarbejde med public service-kanalerne
i de nordiske lande, enten med egen sendefrekvens eller i et samarbejde
med allerede etablerede public service kanaler og efter ArteNorden udredningens
øvrige anbefalinger
Nordiska rådet rekommanderar de nordiske landes
regeringer,
at de nordiske regeringer
fremskynder et forstærket nordisk samarbejde angående samfundssikkerhed
i følge Stoltenberg-rapportens forslag og under hensyntagen til
forslag fra den nye vismandsrapport om NB8 samarbejdet
Nordisk råd rekommanderar Nordisk ministerråd,
at gennemføre «Ministerrådsforslag
om Nordisk likestillingspolitisk samarbeid 2011 – 2014» samt indarbejde
Medborger- og Forbrugerudvalgets bemærkninger om, at nultolerancen
overfor kønsrelateret vold bør udstrækkes til også at gælde andre
former for vold f.eks. hate crimes, som er rettet mod særlige udsatte
grupper
Nordisk rådet rekommanderar Nordisk ministerråd,
at udarbejde en mangfoldighedspolitik
indenfor det nordiske samarbejde. En mangfoldighedspolitik skal
omfatte ligestilling og ligebehandling med hensyn til køn, etnisk
oprindelse, religion, tro, handicap, alder og seksuel orientering
Nordisk råd rekommanderer de nordiske regeringer
at pålægge de nationale
pantsystemer og administrative organer i samarbejde med branchen
at finde en nordisk løsning indenfor tre år, som indebærer, at pant
kan leveres over grænserne og at pant-automaterne indstilles til
dette formål
at pålægge pant på
de nordiske producenters emballage, som går til taxfree salg på
færger og i nabolande som Tyskland og Estland
at der på sigt og
i samarbejde med branchen arbejdes for en bred europæisk løsning
som kan bidrage til effektivt genbrug og genanvendelse af drikkevareemballage
i hele regionen
Nordisk råd rekommanderer Nordisk ministerråd
at bidrage til en
samordning af de nordiske pantsystemer, således at man i hvilken
som helst pantautomat i Norden kan aflevere alle nordiske flasker
og dåser
Nordisk råd rekommanderer Nordisk ministerråd
at utvikle en kunnskapsbase
om hvilken effekt klimaendringene vil kunne ha på nordisk jord- og
skogbruk samt hvilke tilpasningstiltak som kreves, inklusive hvilke
potensialer nordiske jordbruk har som fødevareleverandører i en
regional og global sammenheng
at avholde en konferanse
i 2011 for å belyse de langsiktige utfordringer som jordbruket i
Norden, Europa og globalt står overfor og bidra til ideutveksling
om hvordan de med fordel kan adresseres
at gjennomføre en
nordisk ekspertutredning om hvordan eksisterende støtteordninger
i jordbruket kan utvikles med sikte på at fremme bæredyktig jordbruksproduksjon
og grønn vekst
Nordisk rådet rekommanderar Nordisk ministerråd,
å opprette et ekspertpanel
for å vurdere alternative modeller for internasjonalt samarbeid
for en bred og effektiv innsats for reduksjon av de globale utslipp
av klimagasser
å gjennomføre en
konferanse for å belyse hvilke politiske instrumenter som har vist
seg å være mest effektive til å redusere utslipp av klimagasser
i Norden
å det regelmessig
utarbeides en oversikt over fremdriften i klimaforskningen for å
gi et aktuelt bilde av konsekvensene av menneskeskeskapte klimaendringer
Nordisk råd rekommanderer de nordiske lands regjeringer
å inngå aktivt i
arbeidet med å oppnå ambisjonen i Copenhagen
Accord om å opprette og finansiere Copenhagen
Green Climate Fund og REDD-ordningen
å styrke den felles
nordiske innsats innenfor rammen av Nordic
Climate Facility
Nordisk råd rekommanderer Nordisk ministerråd
å på Nordisk råds
63. sesjon framlegge en redegjørelse med utgangspunkt i en grundig
analyse av konsekvensene av å harmonisere støtteordninger for produksjon
av fornybar energi i Danmark, Finland, Norge og Sverige
Nordiska Rådet rekommenderer de nordiska ländernas
regeringar
att skyndsamt upprätta
gemensamma nordiska strategier för att förhindra Mårdhundens expansion
Nordisk råd rekommanderer Nordisk ministerråd
at gennemføre Ministerrådsforslag
om «Kunnskap for grønn vekst og velferd». MR-Us strategi for uddannelses-
og forskningsområdet 2011-2013 under hensyntagen til de synspunkter som
er fremført i betænkningen om forslaget
Nordisk råd rekommenderar Nordisk ministerråd
at styrke fagligheden
og fagplanerne for entreprenørskab i de almene læreruddannelser
at øge muligheder
og udbuddet af kurser og videreuddannelse i entreprenørskab rettet
mod skoleledere, undervisere og lærere – f.eks. oprette en nordisk
master i entreprenørskab og innovation
at øge erfaringsudveksling, best practices og videndeling inden for
tværsektorielt samarbejde mellem skoler, læreruddannelse og lokalt næringsliv
på nordisk niveau, til gavn for aktører og netværk
at udvikle og udbrede
modeller for partnerskaber og samarbejde på tværs af lokalt næringsliv, uddannelser
og arabejdsmarked
at gennemføre en
række nordiske pilotprojekter hvor skoler og næringsliv på tværs
af landene opbygger best practice, metode
og erfaring
Nordisk råd rekommenderar Nordisk ministerråd
at der udarbejdes
en nordisk strategi for ikke-formel uddannelse (realkompetencevurdering) for
unge, som kan supplere formel uddannelse og forbedre integrering
i de etablerede uddannelser for at støtte og bidrage til livslang
læring i Norden
at der udarbejdes
et katalog over best practices
at der opbygges et
aktørnetværk og platform for videndeling
at der arrangeres
seminarer for uddannelsesaktører, arbejdsmarkedets parter og kommuner
og andre
at fremme og kortlægge
forskning inden for feltet
Nordisk råd rekommenderar Nordisk ministerråd
å styrke forskning;
grunnforskning, utøvende forskning, excellence forskning i de nordiske
institusjonene for å sikre at de politiske beslutningene på alle
områder av eldrepolitikken blir kunnskapsbasert
å utvikle velferdsteknologi
på nordisk nivå, for å stimulere til en sterk synergi mellom forskning, entreprenørskap,
det offentlige samfunn og tredje sektor innenfor helse- og sosialfeltet
å etablere en oppsøkende
tjeneste på kommunalt nivå i de nordiske landene etter dansk modell
for kartlegging av eventuelle behov etter fylte 75 år, samt informere
om kommunens tjenester
å vurdere mulighetene
for å etablere en «trygghetstelefon» for eldre i de nordiske land
og de selvstyrte områdene
å vurdere etablering
av et nordisk kvalitetssertifikat for offentlige og private aktører
som tilbyr tjenester innenfor eldreomsorgen
å styrke en videre
satsing på e- helse
å se på mulighetene
av å etablere elektroniske journaler i de nordiske landene etter
svensk modell VAS (Vård administrativt system) for økt pasientsikkerhet
og bedre informasjon om pasienten mellom profesjonsgrupper innenfor helse-
og sosialsystemet
å utarbeide en individuell
plan (omsorgsplan) for eldre for å bevare et verdig liv, livskvalitet
og en funksjonell hverdag
å etablere differensierte
boligtilbud til eldre basert på individuelle behov og etter nordisk kunnskapsbasert
erfaring
å etablere et tilbud
om opplæring i offentlig, privat eller frivillig regi for pårørende
som opplever en betydelig endret livssituasjon ved sykdom hos sine
aller nærmeste
å se på mulighetene
for å lovfeste kommunenes plikt til å støtte pårørende som har omsorgsansvar
å utarbeide en nordisk
kunnskapsbasert psykiatriplan for eldre i Norden
å utarbeide en nordisk
kunnskapsbasert tiltaksplan for demente i Norden
å styrke etablering
av hospice og annen god palliativ pleie i offentlig og privat regi
å arrangere et etisk
seminar i nordisk regi med tematikk; «hva er et menneske verdt –
skal det være mulig å sette en økonomisk grense for livsnødvendig
behandling, når og hvem skal sette denne grensen?», med aktuelle
aktører fra de nordiske regjeringer, myndigheter, helsepersonell,
økonomer, forskere, eksperter, politikere, private aktører, legemiddelindustrien,
interesseorganisasjoner, mennesker med en alvorlig diagnose, pårørende,
tredje sektor og andre
Nordisk råd rekommenderar Nordisk ministerråd
å etablere en felles
Nordisk handlingsplan for sjeldne diagnoser i tråd med EUs anbefaling
som blant annet inkluderer forslag til finansiering, felles retningslinjer
for behandlingen av sjeldne sykdommer, etablering av faggrupper
nasjonalt, nordisk, felles registre, systemer for oppfølging og
annen støttende behandling
Nordisk råd rekommanderar Nordisk ministerråd
å etablere et nordisk
elektronisk register for leger, tannleger, sykepleiere og annet
helsepersonell som er autorisert i Norden og selvstyreområdene
Nordisk råd rekommanderer Nordisk ministerråd
å utrede forutsetningene
for et Nordisk innovasjonssenter for Folkehelse ved Högskolan för Folkhälsovetenskap
(NHV) i Göteborg
å vurdere muligheten
for å jobbe frem et «Toppforskningsinitiativ II – en nordisk storsatsing
innenfor velferd, helse og sosial» etter samme modell som Toppforskningsinitiativet
- en nordisk storsatsing på klima, miljø og energi
Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet
att de nordiska länderna
gemensamt arbetar för att införa en generell avgift på internationella
finansiella transaktioner på europeisk och globalt plan
Nordiska rådet rekommenderar de nordiska ländernas
regeringar
att de nordiska finansminstrarna
arbetar gemensamt för en beredskap att möta framtida finanskriser
Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet
att inom programmet
Ny Nordisk Mat arrangera en konferens om produktion av hälsosam
mat till många i Norden
Vedtaget af Presidiet den 8. december 2010
Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet
att revidera personalreglementet
så att personer som jobbat åtta år vid ett av sekretariaten efter
en karensperiod på fem år kan återanställas vid samma sekretariat
att uppdela tjänsterna
vid sekretariaten i kärnfunktioner och stödfunktioner så att åtta-års regeln
inte är absolut gällande för stödfunktionerna utan kan förlängas
med ytterligare fyra år
att för specialistfunktioner
vid de nordiska institutionerna i undantagsfall öppna för möjligheten att
förlänga ett arbetskontrakt utöver åtta år
1 Medlemsförslag om
en global dimension i visionerna för Mittnorden, A 1404/näring
2 Medlemsförslag om skydd av människor
och djur mot epidemier som sprids av rovdjur, som exempelvis vargar,
A 1477/ miljö
3 Medlemsförslag om översyn av Helsingforsavtalet,
A 1485/presidiet
4 Medlemsförslag om gemensamt nordiskt bidrag
till finansiering av gränsregionalt samarbete, A 1488/presidiet
5 Medlemsförslag om öppna arkiv, A 1491/presidiet
6 Medlemsförslag om problem som björnar
och vargar och deras förflyttande orsakar människor och husdjur
i Norden, A 1492/miljö
7 Medlemsförslag om en större markering
av Nordens dag, A 1493/presidiet
8 Medlemsforslag om et styrket nordisk
samarbejde indenfor det finansielle område, A 1504/presidiet
Ved Nordisk råds session i 2010 i Reykjavik blev
Henrik Dam Kristensen, medlem af det danske Folketing (S), valgt
som præsident for Nordisk råd i 2011.
Ved samme session blev Marion Pedersen, medlem
af det danske Folketing (V), valgt som vicepræsident for Nordisk
råd i 2011. Det danske præsidentskab 2011 har tre hovedprioriteringer:
En hurtigere beslutningsproces
i det nordiske samarbejde.
En nordisk stemme i det europæiske samarbejde.
En samlet strategi for Arktis.
De nordiske lande er tæt bundet sammen af fælles
historie, kultur og sprog. Norden har et omfattende og vigtigt politisk
samarbejde, og der eksisterer et stort folkeligt engagement i utallige
organisationer, venskabsbyer og kulturelle begivenheder over hele
Norden. Det gælder f.eks. arbejdet med en fælles nordisk tv-kanal
og en nordisk kulturfestival som tilbagevendende begivenhed i forbindelse
med Nordisk råds session.
Stoltenberg-rapporten om nordisk forsvars- og udenrigspolitik
har givet helt nye dimensioner til det nordiske samarbejde. Nordisk
råd har og vil fortsat presse på for, at rapportens forslag bliver til
virkelighed.
NB8-rapporten om øget nordisk-baltisk samarbejde
skal følges op af Nordisk råd i samarbejde med Baltisk Forsamling.
Traditionelt og historisk set har Nordisk råd samarbejdet meget
med de baltiske lande, Rusland og senest også med Hviderusland.
Det skal Nordisk råd fortsat gøre.
Situationen i Hviderusland efter præsidentvalget i
2010 giver anledning til at overveje, hvordan det fremtidige samarbejde
skal foregå. I 2011 vil Nordisk råd prioritere det internationale
samarbejde i de internationale organer, hvor der træffes vigtige
beslutninger for de nordiske lande. Det gælder især EU og FN.
En hurtigere beslutningsproces i det nordiske
samarbejde
Nordisk råd skal være hurtigere og bedre til
at reagere på aktuelle sager, der har betydning for de nordiske
borgere. Det nordiske samarbejde skal have en stærkere stemme, der
reagerer på politiske begivenheder, når de sker og ikke først, når
Nordisk råd holder møde. Bureaukratiske mødestrukturer og processer
skal ikke være en hindring for, at Nordisk råd fungerer hurtigere, og
at rådets politikere kan diskutere aktuelle nordiske politiske problemstillinger.
Det er absolut nødvendigt, at der bliver skabt rammer for hurtigere
politiske udmeldinger og resultater i Nordisk råd og Ministerråd
i fremtiden.
Vedtagelsen af Nordisk ministerråds budget er
et område, hvor Nordisk råd har afgørende indflydelse. Der skal
være overensstemmelse imellem, hvad der er politisk besluttet og
indholdet i budgettet. Det skal tydeligt fremgå af budgettet, hvad
de politiske prioriteringer er.
EU har med sine 27 medlemslande et stigende behov
for et styrket regionalt samarbejde mellem de lande, der har fælles
kulturer og traditioner. Det nordiske samarbejde er et fint eksempel på
et regionalt samarbejde i Europa. Derfor skal Nordisk råd udvælge
mærkesager, hvor de nordiske lande har fælles holdninger, og i fællesskab
markere dem i forhold til Ministerråd, EU-parlament og kommission.
Forbrugerpolitikken er et aktuelt eksempel, hvor de nordiske lande med
fordel kan samarbejde for at skabe større indflydelse i EU.
Implementering af EU-direktiver giver stadig anledning
til nye utilsigtede grænsehindringer i Norden. Lovsamarbejdet mellem
de nordiske lande skal derfor styrkes for at sikre, at landene gennemfører
reglerne uden gene for de nordiske nabolande.
Klimaforandringerne i Arktis har medført en tilbagetrækning
af isen særligt i sommerhalvåret, og det åbner mulighed for nye
skibsruter gennem Nordøst- og Nordvestpassagen. Samtidig er der
stigende interesse for at besøge områder i Grønland og i hele Arktis
med krydstogtskibe.
Det giver nogle nye udfordringer. Derfor skal der
være fokus på beredskabet til eftersøgning og redning ved skibsulykker
og ved miljøkatastrofer. Ikke mindst for krydstogtskibe, som sejler
med mange passagerer, er det nødvendigt at indføre forebyggende
initiativer.
Under det danske formandskab vil der blive arrangeret
en konference om Arktis og søfartssikkerhed på Færøerne. Formandskabet
støtter bestræbelserne på at blive enige om en samarbejdsaftale
under Arktisk Råd, som skal gøre det lettere at få tilkaldt yderligere
assistance fra andre landes redningsberedskab, hvis der sker en skibsulykke.
Samtidig er det væsentligt, at Nordisk råd i
samarbejde med relevante parlamentariske organisationer og folkelige
foreninger arbejder for at skabe en bæredygtig udvikling i Arktis.
We, parliamentarians of the Federal Assembly of
the Russian Federation, Nordic Council and BSPC, welcome to the
mutually beneficial cooperation of parliamentarians of the Russian
Federation with the Nordic Council and Baltic Sea Parliamentary
Conference (hereinafter - BSPC),
Discussing the development of a dialogue between
Russia, Nordic Council and BSPC on nuclear power, safe operation
of nuclear power stations, radioactive waste management, as well as
considering the possibilities of energy efficiency and renewable
energy, agree to continue the discussion on this issue, paying particular
attention to the use of innovative technologies in the nuclear industry
to protect human life and the environment from potential natural
and manmade disasters,
Recognizing that the issues of nuclear and safety are
no longer purely matters of national policy alone, but matter of
global public interest where there is a need for international standards
and full transparency and information sharing among nations,
Emphasise the need to stregthen the on going cooparative
international efforts to clean up radioactive waste and securing
and saveguarding spent of nuclear fuel in the region,
We express our concern about radioactive contamination
of the environment caused by the accident at the nuclear power plant
"Fukushima" in Japan as a result of the devastating earthquake and
tsunami,
We pay special attention to the need to solve
issues related to environmental impacts resulting from natural and
technological disasters,
Note the importance of new technologies in order
to preserve and protect the environment,
Call for intensified international cooperation
in improving the safety-related problems of organized crime, trafficking
of people, economies and addressing climate changes,
Expanding joint cooperation in social development
in the globalizing world, including health, social welfare, culture
and education,
Take into account conclusions of the meeting
in Bergen in May 2010, which was attended by parliamentarians of
the Russian Federation and the Nordic Council, gathered to discuss
the efficient use of energy resources in the field of environmental
protection, the use of renewable and non renewable energy, recycling
and storage of waste, climate changes and environmental impacts,
We offer the parliamentarians of the Nordic Council
and BSPC create a permanent Commission to develop joint solutions
related to improving energy efficiency through the expansion of alternative
and renewable energy,
Note the importance of cooperation at various stages
of multilateral partnership in northern Europe, such as the Arctic
Council, the Barents Euro-Arctic Council, the Northern Dimension Parliamentary
Forum and the BSPC,
Confirm the importance of direct contacts and dialogue
between the Nordic Council and the Parliamentary Association of
the North-West Russia (PANWR),
We note the importance of the Parliamentary
Exchange Programme between Russia and the Nordic Council, as well
as the successful holding of the Third Forum of Young Politicians
of the Nordic countries and North-West Russia, which was held in
Arkhangelsk on 21-23 March 2011, and welcome the decision to hold
the Forth Forum in Sweden in 2012,
Welcome the invitation from the Nordic Council to
hold the next round table of parliamentarians of the Federal Assembly
of the Russian Federation with the Nordic Council and the Baltic
Sea Parliamentary Conference in 2012. Time and place of the meeting
will be determined later.
We, the participants of the Third International Forum
for young politicians of the North-West of Russia and Nordic countriesYoung
politicians and representatives of the Republic of Karelia, Arkhangelsk,
Vologda, Leningrad, Murmansk, Novgorod and Pskov regions, the Nenets
Autonomous District, Saint-Petersburg, members of the Parliamentary
Association of the North-West of Russia, NGO “National Assembly
of Young Deputies”, members of the Nordic Council, the Nordic Youth
Council, members of Parliaments of Iceland, Denmark, Norway, Sweden,
politicians and representatives of Oulu Region (Finland), Counties
of Troms and Finnmark (Norway)., met in Arkhangelsk, Russian
Federation, on the 22nd of March, 2011, in order to discuss issues of
co-operation, education and employment of young people in the North-West
of Russia and in Nordic countries,
referring to the resolutions of the First and
the Second International Forums for young politicians of the North-West
of Russia and Nordic countries, which were held in Murmansk (Russian
Federation) on the 27th of March, 2009 and in Kirkenes (Norway)
on the 23rd of March, 2010,
acknowledging and respecting international standards
in the sphere of youth politics,
focusing on the young generation’s continuity
in the development of the international education,
being aware of the reasonability of advancing fundamental
principles and mutual interests in the sphere of building-up principally
new youth generation,
and we appeal to the representatives of Russia and
Nordic countries to draw the attention to the resolution of problems
of the international youth cooperation in spheres of youth employment
and education.
draw the attention to the importance of ensuring the
possibility for young people to communicate, cooperate and share
experience and to the requirement of contributing to the implementation of
different programmes and projects, with the participation of students,
young scientists, journalists, ecologists, creative young people,
young entrepreneurs, politically active young people, along with
young people from risk-groups in regions of the North-West of Russia
and Nordic countries;
underline the existing need of accomplishing visa-free
regime for the elimination of obstacles, which complicate the further
development of cooperation between our countries and regions;
request parliamentarians of Russia and Nordic countries
to include into the agenda of mutual cooperation queries concerning
the youth politics, cooperation and measures required for increasing
the youth mobility.
underline the necessity of making improvements in
the sphere of organising effective youth politics, connected to
the development of the labour-market and to the improvement of modern
educational standards;
consider solving existing problems possible
by means of:
conducting the monitoring
of the youth labour-market;
creating the unified database of youth
projects;
contributing to the unification of scientific
and educational organisations of the North-West of Russia and Nordic
countries into one telecommunicational network;
creating the unified legal framework for
the purpose of the international youth cooperation;
assigning grants for pioneering and developing scientific
research projects.
Realizing and supporting the common aspiration for
creating max. convenient conditions in a sphere of effective youth
employment and improving the system of professional training and retraining
of young specialists; we are convinced in existing necessity to
improve the operation of employment service and the system of its
governmental financing.
We recognize that the North-West of Russia and the
Nordic countries have common challenges integrating young specialists
to the labour market. We recommend public authorities, universities
and business-communities to facilitate progress in order to provide
young specialists with job and/ or job training.
We emphasize the importance of creating conditions
for young entrepreneurs in order to develop business ideas.
We underline the importance of professional unions
in securing youth rights and the necessity of activating governmental
politics aimed at suppoting of trade unions and increasing their
role in the youth politics.
Considering the importance of such events as
the International Forum for young politicians of the North-West
of Russia and Nordic countries, underline the reasonability of its
further organisation and welcome with gratitude the invitation of the
Swedish Parliament to host the Fourth International Forum for young
politicians of the North-West of Russia and Nordic countries in 2012.
We would request from the Chairperson to transfer
this resolution to the «round table» session between Nordic and
Russian politics in Murmansk in April 27 – 30, 2011, and also to
other appropriate international meetings and forums.
On the invitiation of the Swedish Parliament
representatives of the national parliaments of Norway, Russia and
Sweden, representatives of eight regional parliamentary bodies from
the Northern regions of those States, the Nordic Council, the Baltic
Sea Parliamentary Conference, the Conference of Artic Parliamentarians, the
Parliamentary Association of the North-West of Russia, the Saami
Parliamentary Council, as well as invited guests and experts from
relevant governmental and non-governmental authorities, met on 19-20
May 2011 in Luleå, County of Norrbotten, Sweden.
Main themes of the discussions were Environmentally
Sustainable Economic Growth, Industry and Commerce including Indigenous Entrepreneurship,
and Infrastructural Development. The Conference was opened by the
Speaker of the Swedish Parliament, Mr. Per Westerberg.
taking into account the principles and provisions of
the Declaration on cooperation in the Barents Euro-Arctic region
(Kirkenes, Norway) as of 1993, which is the basis for multilateral
co-operation in the Barents region;
having regard to the Resolution of the Fourth Parliamentary
Barents Conference (Syktyvkar, Russia, 26-27 May 2009), again demonstrating the
importance of the parliamentary dimension for introducing and promoting
various forms of co-operation in the Northern part of Europe;
having regard to the Programme of the Swedish Presidency
of the Barents Euro-Arctic Council 2009-2011, which is focusing
on transition to an eco-efficient economy and intensified cooperation
regarding renewable energy and energy efficiency
having regard to the Resolution of the First
Barents Indigenous Peoples’ Congress (Kirkenes, Norway, 4-5 February
2010), underlining that enhanced participation by the indigenous
peoples in the Barents cooperation would greatly contribute to this
cooperation
having regard to the Joint Statement of the
Second Ministerial Meeting of the renewed Northern Dimension (Oslo,
Norway, 2 November 2010), underlining i.a. the
need for close cooperation between the Northern Dimension Structures
and the four Regional Councils in the North, as well as the valuable
input that parliaments can bring in the functioning of the northern
Dimension policy
having regard to the Conference Statement of
the Second Northern Dimension Parliamentary Forum (Tromsö, Norway,
22-23 February 2011), which contains a number of significant proposals
and requests to the governments of the Northern Dimension cooperation,
and confirms the commitment of the parliamentarians to promoting
it;
having regard also to the results and the views expressed
by representatives of national and regional parliamentarians, state
and local authorities, political organizations, indigenous peoples, youth,
business, art and education circles, and social and non-profit organizations
concerning how continued and further improved cooperation can contribute
to a positive development of the Barents region;
conscious of the common geographical and environmental
situation, the cultural similarities, the economic interrelationship
and shared possibilities and challenges of the Barents region and the
countries and nations to which it belongs;
Reaffirm their support
for effective use of existing structures provided by the Barents
Cooperation on national and regional levels in order to develop
common assets and resources and to address common challenges in
the region.
Recognize the need for
additional measures in order to further improve the economic, social, environmental
and cultural situation of the peoples inhabiting the region, including
in particular support to the efforts of the indigenous peoples of
the region to enhanced participation in the Barents cooperation,
to strengthen social and economic foundations of their life, and
to protect their national traditions, cultures and mother tongues,
Appreciate that additional
possibilities to achieve these goals are provided by updated policies
of the Northern Dimension of the European Union, Iceland, Norway
and the Russian Federation, of the Arctic Council, the Nordic Council of
Ministers and the Council of Baltic Sea States, and by coordination
and cooperation between those structures and the Barents Euro-Arctic Council.
to support measures for environmentally sustainable
economic growth in the Barents Euro-Arctic region
to promote new technologies in order to preserve and
protect the environment, including better methods of waste management
to promote innovation in the production of renewable
as well as non-renewable forms of energy, continuously improving
safety standards,
to support projects to increase the use of renewable
energy and to improve energy efficiency,
to cooperate in order to facilitate exploitation
of natural resources while paying particular attention to the rights
of the indigenous peoples and to the special climate and environmental
conditions of the region,
to recognize that substantial cuts in the emission of
carbon dioxide and other greenhouse gasses are the backbone of meaningful
global climate change mitigation efforts, and therefore
to initiate and support development of new technologies,
projects and international cooperation designed to reduce such emissions
to recognize that while climate change is a
global threat, it will have particularly devastating consequences
in the Northern regions and for the traditional livelihood of the
indigenous peoples,
to recognize that cross-border cooperation is crucial
to the development of industry and commerce in the Barents region,
to continue efforts, therefore, to facilitate
cross-border movement of persons, goods and services, i.a. by simplifying
visa regimes and customs procedures
to provide additional support for efforts to
cross-border cooperation in sustainable economic development, between
regional and local authorities,
between industries, enterprises or entrepreneurs, and
between the public and private sectors
to recognize the important role that the EU Structural
Funds have played in promoting
development and cross-border cooperation in
the region, and to work to ensure that the region can benefit from
similar programs during the post-2013 planning period
to facilitate extraction and refinement of natural resources,
entrepreneurship, and development of tourism, with a special focus
on the social and environmental aspects of economic development
to support the development of entrepreneurship among
the indigenous peoples, paying particular attention to the opportunities
to develop their traditional livelihoods into commercially viable
enterprises that may improve the living conditions and social situation
of indigenous peoples, while preserving and developing their cultural
heritage and their right to maintain and develop contacts, relations
and cooperation with their own members as well as other peoples
across international borders
to continue to support indigenous peoples’ participation
in decision-making processes that have a direct impact on the indigenous
people
to support the development of effective youth policies
in all areas of Barents cooperation, in particular as regards access
to modern education promoting creativity, innovation and entrepreneurship
as well as access to the labour market, including in advanced industrial
and service sectors
to welcome the agreement between Russia and Norway
on a visa free regime for residents living in the border area, i.a. as a first, but important step towards
a common labour market in the region
to support academic and scientific institutions with
the highest international standard in the region, and to promote
contacts, cooperation and mobility between them, as well as promoting
the acknowledgment and protection of traditional knowledge in innovation
to recognize the need for high-quality transport systems,
energy transmission lines and other infrastructure within the Barents
area, as well as improvement of transnational and intercontinental
transport connections, as a prerequisite for improvement of living
conditions, extraction and refinement of natural resources, and
for the development of industry and commerce
to promote multimodal transport strategies and policies
that take into account environmental concerns, conducting environmental
impact assessments and promoting energy-efficient solutions and
high safety standards
to give high priority to creating east-west
transport corridors, connecting the Barents region with Asia, thereby
improving its competitiveness on the global level
to develop seaports and the corresponding inland transport
systems, at the same time promoting measures to improve safety and
to reduce harmful emissions from shipping
to welcome the Agreement on Cooperation in Aeronautical
and Maritime Search and Rescue in the Arctic, signed at the Seventh
Ministerial Meeting of the Arctic Council on 12 May 2011
to take additional measures to ensure adequate resources
and international cooperation to improve the safety of maritime
navigation, and to ensure the capacity to respond to emergencies
or accidents, including the rescue of passengers and response to
oil spills or other potential environmental disasters
their commitment to cooperation in order to
consolidate and further develop the Barents region as a peaceful,
stable, innovative and prosperous part of Europe,
welcome with gratitude
the offer of the Norwegian Parliament to convene the 6th Parliamentary
Barents Conference in 2013 in Norway.
The participants, elected representatives from the
Baltic Sea States*, assembling in Helsinki, Finland, 28 - 30 August
2011,
discussing Co-operation in the Baltic Sea Region,
Integrated Maritime Policy, Civil Safety and Security, and Green
Growth and Energy Efficiency,
A. reconfirming
their commitment to act persistently for a positive and pluralistic
political, social and economic development of the Baltic Sea Region,
rooted in environmental concerns and sustainability, by listening
to and giving voice to the grassroots of their constituencies, by
driving political issues in their parliaments and relevant committees,
and by exerting political pressure on governments to fulfill the
commitments and obligations they have undertaken for the benefit of
the Region;
B. restating the mutual usefulness of close
collaboration between BSPC and CBSS, for instance by a growing and
continuous exchange between the various working bodies of the organizations,
and by pursuing a closer synchronization of political priorities
and target issues, thereby strengthening their individual as well
as combined capacity to deal successfully with the challenges of
the Baltic Sea Region;
C. commending the comprehensive Declaration of
the 16th CBSS Ministerial Session in Oslo 7 June, which, i.a., welcomes
the efforts under way in establishing cooperation between Iceland,
Norway, Russia and the EU in areas where common objectives could
be identified under the EU Strategy for the Baltic Sea Region, and which
also expresses appreciation of the work of BSPC within the CBSS
priority areas maritime policy and counter-trafficking in human
beings;
D. reiterating their strong support to
the HELCOM Baltic Sea Action Plan, and expressing their collective
expectation that all HELCOM Governments will implement and successfully fulfill
their National Implementation Plans in order to achieve good environmental
status of the Baltic Sea by 2021;
E. maintaining that the EU Strategy for
the Baltic Sea Region must be aligned with the Northern Dimension,
which brings together EU- and non-EU- countries of the Region on
an equal footing, because a credible long-term solution to the challenges
of the Region requires participation and commitment by all of its
central stakeholders;
F. recognizing that the review of the EU
Strategy for the Baltic Sea, which will take place under Polish
Presidency of the EU Council, will give an opportunity to obtain
better synergy effects between the EU Strategy for the Baltic Sea
and the key existing cooperation structures within the Baltic Sea
area
G. welcoming the establishment of a parliamentary
tier of the Northern Dimension, as embodied in a recurrent Northern
Dimension Parliamentary Forum, the latest of which was held in Norway
in 2011 and the next to be convened in Russia in 2013;
H. welcoming also the continuation and
resource allocation to concrete projects under the Northern Dimension
Environmental Partnership, the operation of the two new partnerships
under the Northern Dimension, on Transport and Logistics and on
Culture, and appreciating the mutually beneficial exchange between
BSPC and the Northern Dimension Partnership in Health and Social
Well-being;
I. acknowledging the work of organizations
and activities at sub-regional level – such as the Committee of
the Regions (CoR), Baltic Sea States Sub-Regional Cooperation (BSSSC),
the Union of Baltic Cities (UBC), and the Parliamentary Forum of
the Southern Baltic Sea (PFSBS) – and recognizing their experiences
and capacities to identify problems in the Region and implementing
concrete measures against them;
J. welcoming the joint event of the Working Group
on Integrated Maritime Policy of the Baltic Sea Parliamentary Conference
with the Expert Group on Maritime Policy of the Council of the Baltic
Sea States (CBSS) and the Working Group on Maritime Policy of the
Baltic Sea States Subregional Co-operation (BSSSC) on May 20th 2011,
during the European Maritime Day 2011 in Gdańsk and supporting the
further coordination and joint activities between these and other
institutions and organizations;
K. emphasizing that citizens should be
kept informed and involved in the planning and implementation of
strategies and projects that influence the development of the Baltic
Sea Region; NGO’s play an invaluable role both as opinion-makers
and independent experts, and their views, warnings and advice should
be taken seriously;
call on the governments in the Baltic Sea Region,
the CBSS and the EU,
1. support the further
development and activities of the CBSS by providing long-term resources for
its project-based and target-oriented approach in dealing with specific
issues of central importance for the Baltic Sea Region, and encourage
an ongoing collaboration and convergence of priorities with the
BSPC;
2. allocate sufficient resources and speed
up the work to develop, monitor and implement the National Implementations
Plans under HELCOM Baltic Sea Action Plan, aimed at achieving good ecological
status of the Baltic Sea by 2021;
3. work for a continued coordination of
the priorities and concrete activities of the EU Strategy for the
Baltic Sea Region and the Northern Dimension, thereby promoting
that all stakeholders of the Baltic Sea Region can cooperate on
an equal footing;
4. fulfill existing and encourage new commitments
to the Baltic Sea Action Summit;
5. solicit an overview to bring sharper
clarity over the availability of various funding channels and other
resources for projects and investments in the Baltic Sea Region,
to ensure that they are used efficiently and that access to funds
is widened and facilitated for all stakeholders of the Region;
6. provide financial contributions to the
BSAP Technical Assistance Fund, jointly managed by NiB and NEFCO
with the purpose of granting assistance to projects that support
the implementation of the HELCOM BSAP;
7. encourage and support initiatives, events
and mechanisms to bring stakeholders of the Baltic Sea Region together
to exchange information and coordinate priorities and activities
for the purpose of avoiding duplication and boosting their collective
impact; the Northern Dimension Parliamentary Forum and the Forum
on the EU Strategy for the Baltic Sea Region are commendable examples;
8. promote the development of civil society
and support NGOs by financial and administrative resources;
9. promote cooperation on countering proliferation
of threats of Weapons of Mass Destruction (WMD) in the Baltic Sea
Region;
10. revisit the political
recommendations concerning Integrated Maritime Policy contained
in the 19th BSPC Resolution from 2010;
11. to intensify research and to promote
the use of alternative marine fuels such as – for example - Liquefied
Natural Gas (LNG) in the Baltic Sea Region and others by supporting
innovative emission reduction technologies and by creating incentives
for investments in the development of the necessary port infrastructure
with a well developed distribution network and uniform industry-
and usage standards;
12. against the background of new studies
on the implications of the intended reduction of the sulphur content
of ship fuels to 0.1 % from the year 2015 in the framework of the
international MARPOL convention, take precautions and to start initiatives
to prevent a modal backshift in traffic from sea to land;
13. to support incentives for the modification
of existing ships, and to work actively within the International
Maritime Organization (IMO) for a speedy designation of further
sea areas, such as the Mediterranean Sea, as Sulphur Emission Control
Areas (SECA), thereby abolishing competitive disadvantages for the
Baltic Sea Area;
14. to work for a reduction of administrative
obstacles for cross-border maritime traffic;
15. to develop maritime spatial planning
as an important instrument for an optimized interaction between
the actors in the various maritime sectors in the interest of a
more efficient and sustainable usage of sea waters and coastal regions, and
to create national, compatible spatial planning concepts, thereby
promoting a stronger cross-border cooperation between the Baltic
Sea countries;
16. to support a sustainable port development
by the development of environmental port services, for instance
by building sewage recipient facilities in all important ports in
the Baltic Sea by 2015 at the latest, in order to reduce environmental
pollution for port residents and simultaneously strengthen the competitiveness
of the ports;
17. to further implement an integrated
maritime policy with regard to its economic and ecological significance
for the entire Baltic Sea Area, particularly by
developing and
promoting integrated maritime lead projects for the entire Baltic
Sea Area (e.g. Clean Baltic Shipping, Galileo Research Port Rostock,
SUCBAS – Sea Surveillance Co-operation Baltic Sea) also in the areas
of “green, safe transport and a clean environment” for the strengthening
of environmentally friendly goods traffic and the port cooperation
in the whole Baltic Sea Area in order to further promote the maritime
policy in the consciousness on the European level,
promoting and facilitating the cooperation
on all levels of maritime governance and by
the development of national integrated
maritime policies of the member states;
18. to support integrated activities of
the Baltic Sea Region in the areas of maritime research, technology
and innovation, in order to use the growth potential of new maritime
sectors such as energy generation in offshore installations and offshore
technologies, the security and surveillance technique as well as
maritime environmental technology and to enhance access to future markets;
for this purpose, create necessary political and judicial framework
and disseminate best practices;
19. to further develop environmentally
sustainable cruise tourism as a maritime growth industry against
the background of its importance for the whole Baltic Sea Region,
for example by attractive inland tourist offers and concepts of common
marketing in this field of tourism;
20. to proceed with the development and
implementation of measures for safe operation of ships in severe
and icy winter conditions;
21. to support projects and activities
focusing on safety of navigation, such as a Baltic Sea- wide Ship
Reporting System (SRS) and Vessel Traffic Service (VTS), and promoting
the development of the Baltic Sea Region as a pilot region for e-navigation;
22. jointly develop
trans-boundary scenarios and identify gaps for all natural and man-made
hazards and threats of the Baltic Sea Region, in order to identify
potential disasters and disruption, to build a comprehensive regional
risk register, and to strengthen the combined regional capacity
to prevent and manage hazards, by capacity-building, traing and
exercises;
23. to support the HELCOM ad hoc Expert Group
“Munitions” in order to compile all kinds of additional information
on dumping activities after World War II and check whether the general
conclusions of the “CHEMU-report” are still valid;
24. against lessons learned from the nuclear
disaster in Fukushima started in March 2011, to step up regional
cooperation for the purpose of elaborating and adopting stringent
conditions and regulations for construction, operation and decommisioning
of nuclear power plants, as well as for the storage and processing
of spent fuel, but also for grasping the opportunity to intensify efforts
to promote the development of renewable energy sources, energy efficiency
and green technologies;
25. revisit the political
recommendations concerning Trafficking contained in the 19th BSPC Resolution
from 2010;
26. initiate and support extended analyses
of the economic aspects of trafficking in human beings, promote
coordination between relevant authorities and institutions to detect
money flows stemming from trafficking in human beings (THB), enhance
the capabilities and cooperation of police, tax authorities and
other relevant institutions to track money emanating from THB and strengthen
the legal and administrative means to confiscate proceeds from,
as well as imposing stern fines on, those engaged in THB;
27. promote efforts to gain more extensive knowledge
of the nature and scope of trafficking in human beings for forced
labour taking into account the gender dimension, initiate and support the
development of joint strategies in cooperation with trade unions
and employer’s organizations and relevant authorities, strengthen legislative
and operational means of identifying and combating trafficking in
human beings for forced labour and conduct public information campaigns
about trafficking in human beings for forced labour;
28. address the special problems of trafficked children
in legislation and in administrative guidelines, employing a multi-disciplinary
approach and multi-sectoral coordination with the child’s best interest
as an overarching priority; this includes e.g. that a child should
not be detained as a matter of principle, a formal policy of non-punishment,
and a guaranteed provision of shelters with suitable facilities
tailored to the needs of the children, including professional personnel
trained in building trust with children in order to prevent their
disappearances from the shelters;
29. investigate, e g by requests to responsible
authorities, the efficiency and relevance of existing legislation
and legal measures against trafficking in human beings, and develop
and adapt, where appropriate, legislation to adequately respond
to current and developing forms of trafficking in human beings and
strengthen coordination between various sectors of the political
and judicial system;
30. make efforts to raise awareness of
trafficking in human beings, e g by supporting and conducting public
information campaigns and outreach activities, such as the “Safe
Trip” campaign by CBSS (www.safetrip.se) as well as similar initiatives
by e g private companies and NGOs, and also support measures to
facilitate the reporting to authorities of suspect cases of trafficking
in human beings, e g by means of hotlines;
31. initiate and support measures to enhance
the joint perception and understanding of THB among all actors in
the region, thereby advocating a closer cooperation and coordination
among them, and furthermore expand exchange and cooperation with
international organizations active in the fight against trafficking
in human beings, such as UN, IPU, OSCE, Council of Europe, ILO,
IOM and others;
32. present continuous evaluation and
reporting of the progress and results in the fight against trafficking
in human beings, based on jointly developed and agreed success criteria
on factors such as e g the number of convictions, safe returns of
victims, and the like; they should also monitor that programmes
and strategies are continuously updated and adapted to new and changing
forms of trafficking in human beings;
33. promote the development of favourable working
conditions for those active in the fight against trafficking in
human beings, for the purpose of reducing the drainage of experienced personnel
and enabling continuity of work and accumulation of competencies;
34. promote actions to strengthen the capacity
to identify and incriminate the middlemen in trafficking in human
beings, meaning persons indirectly profiting from trafficking in
human beings by e g facilitating contacts between potential buyers
and traffickers and/or trafficked persons, e g in the taxi, hotel
or ferry industries;
35. allocate sufficient
and long-term resources for joint regional activities and endeavours
to improve health and social well-being, recognizing the crucial
role of The Northern Dimension Partnership in Public Health and
Social Well-being (NDPHS) in regional work in this area and the
necessity to maintain support to its project facilitation and promotion
activities, aimed at helping the Baltic Sea Region make progress
towards the achievement of objectives of relevant global and European
strategies and policies;
36. take concerted action to complement
national responses to public health problems, taking into account
the gender dimension, caused by avoidable unhealthy lifestyles in
general and the harmful use of alcohol and substance abuse in particular,
leading into non-communicable diseases, and threatening social cohesion
and socio-economic development;
37. encourage consideration of health and
social well-being issues in other relevant policy areas, consistent
with the health in all policies approach.
38. adopt policies and
undertake measures to turn the Baltic Sea Region into an Eco-Region,
in which economic growth goes hand in hand with environmental integrity
and social justice, by promoting eco-innovations, sustainable consumption
and production and waste treatment, and sustainable urban and rural
development strategies;
39. facilitate research, innovation and
business development in green technologies and energy efficiency,
including research of the potential to develop renewable energy
sources in the Region, for instance by providing legal and other
incentives to SMEs in order to encourage capacity-building for sustainable
production and Corporate Social Responsibility (CSR);
40. promote an integrated approach to improving energy
efficiency in households, public authorities, industry and transport,
for instance by putting in place legal conditions and physical planning
requirements that encourage investments in and conversion to energy-saving
devices and methods, as well as building public-private partnerships
to encourage more green-tech investments in the future of the Region;
41. provide incentives and conditions for
green public procurement and practices among public authorities
at all levels, for instance by introducing sustainability as a criterion
in tendering and purchasing procedures;
42. take note of the work of the Baltic
Sea Region Energy Co-operation (BASREC) and the conclusions of its
upcoming meeting of Ministers of Energy in Berlin in spring 2012;
43. launch information campaigns and activities to
raise awareness of green growth and energy efficiency and its individual
as well as collective economic and ecological benefits with a focus on
demonstrating available practical solutions for increasing energy
efficiency;
44. provide continued support to the activities
of Baltic 21, and to establish a four-year project on "Green Growth
for a Bluer Baltic Sea" in order to define common priority areas
within e.g. energy, water, transport and tourism, to develop strategies
for enhancing the development and use of renewable energies and
increasing energy efficiency, and to provide for an exchange of best
practices among actors and stakeholders;
45. urge the BSPC members
to establish networks of parliamentarians on the fight against trafficking
in human beings, in order to secure continuity of commitment and
visibility of the issue, to continuously monitor progress of various
activities in the fight against trafficking in human beings, and
to develop the relations between the executive and legislative powers
concerning the fight against trafficking in human beings; in this
endeavour, the networks should make use of handbooks and guidelines
produced by e g UN, IPU, PACE, ILO, and others;
46. grant Observer status to the Northern
Dimension Partnership in Public Health and Social Well-being;
47. support the transformation and follow-up
of the Baltic Sea Labour Network (BSLN), by establishing a permanent
Forum for Social Dialogue in the Baltic Sea Region in order to secure public
support in the field of labour rights;
48. establish a Working Group on Green
Growth and Energy Efficiency, to submit a report at the 21st BSPC;
49. adopt the BSPC Work Programme for 2011-2012;
50. adopt the revised BSPC Rules of Procedure, to
take effect after the closure of the 20th BSPC;
51. welcome with gratitude the kind offer
of the Federal Assembly of Russia to host the 21st Baltic Sea Parliamentary
Conference in the Mariinsky Palace, the Legislative Assembly of
St Petersburg, on 26 – 28 August 2012.