Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Her finner du de nyeste sakene om hovedtemaet familie. For å finne eldre saker velg sakstype eller et av undertemaene.
Foto: Mimsy Møller/Samfoto/NTB scanpix.
Temaet omfatter saker om adopsjon, barn, barnebidrag, barnehager, barnemishandling, barnevern, ekteskap, enslige forsørgere, kjønnsdiskriminering, kvinnediskriminering, likestillingsloven, samlivsformer, skilsmisser m.m.
Om hvordan statsråden konkret vil følge opp Stene-utvalgets rapport om organiseringen av det statlige barnevernet, hvilke strakstiltak statsråden vil prioritere å iverksette først i institusjonsbarnevernet, og om statsråden er enig i at det er krise i barnevernet.
Om hvordan regjeringen vil sikre at pårørendestrategien følges opp i praksis, slik at pårørende får den støtten og anerkjennelsen de trenger.
Om hvordan regjeringen vil legge til rette for et arbeids- og familieliv som er tilpasset kvinner i overgangsalderen, slik at de ikke faller ut av arbeidslivet.
Om hva som er regjeringens plan for å sikre fødende god barselomsorg.
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby og Grunde Almeland om en helhetlig og forpliktende tiltakspakke for å utjevne og bekjempe sosiale forskjeller
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Haagen Poppe, Mahmoud Farahmand, Tage Pettersen, Mudassar Kapur og Mathilde Tybring-Gjedde om økonomisk likebehandling av barnevernet i Oslo
Trygg oppvekst i et digitalt samfunn
Tro på framtida - uansett bakgrunn
Redegjørelse av kunnskapsministeren om status for regjeringens barnehagepolitikk og arbeidet med styring og finansiering av barnehagesektoren
Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget
Om dagens lovgivning gir tilstrekkelig klare rammer for surrogati, eller om det er behov for klargjøringer.
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby og Grunde Almeland om en kraftinnsats for forebygging og bekjempelse av ungdomskriminalitet
Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjerstin Lianes Kjøndal og Joel Ystebø om å skrinlegge Bufdirs råd om møter med kjønnsmangfold for offentlig ansatte
Representantforslag frå stortingsrepresentantane Trine Fagervik og Kjersti Toppe om gratis legemiddel på kvit resept for barn opp til seks år
Mange pårørende opplever i praksis at de må ta et stadig større ansvar for oppfølging, koordinering og omsorg for pasienter som ikke får tilstrekkelig hjelp i helsetjenesten. Hvilken rolle mener statsråden at pårørende skal ha i dagens og fremtidens helse- og omsorgstjeneste, og hvordan vil regjeringen sikre at pårørende får reell støtte, avlastning og forutsigbarhet, slik at de ikke blir en uformell bærebjelke som helsetjenesten er avhengig av for å fungere?
Det var for så vidt en grei overgang fra forrige spørrer, for jeg skal også spørre statsministeren om skatt. Skattekommisjonen skal levere sin innstilling om noen uker, og regjeringen har varslet at det skal utarbeides en stortingsmelding basert på kommisjonens arbeid, som så skal danne grunnlag for forhandlinger i Stortinget om et skatteforlik. Høyre takket ja til å delta i kommisjonsarbeidet fordi folk og bedrifter trenger lavere skatt og mer forutsigbarhet. De siste årene har det vært politisk uro med nye skatter, høyere skatter og skatter med tilbakevirkende kraft, og den samlede skatteregningen har økt med 144 mrd. kr siden 2021. Derfor er det bra at skattekommisjonen har et tydelig mandat om å fremme forslag som bidrar til konkurransedyktige rammevilkår for norske bedrifter og bedriftseiere. Ettersom Arbeiderpartiet tok initiativ til en kommisjon, leser jeg det som en erkjennelse av at skattenivået ikke er konkurransedyktig i dag. Mitt spørsmål er derfor: Kan statsministeren peke på tre utfordringer med dagens skattesystem som Arbeiderpartiet og regjeringen ønsker å løse i denne stortingsperioden?
Nye SIFO-tall viser at hverdagen fortsatt er dyr for mange familier her i landet. Mat, klær og transport – det meste har gått opp, men ett viktig unntak finnes: Barnehagene har blitt billigere. Det merkes for familiene, for kutt i regningen merkes på kontoen. Denne uka har vi hørt KrFU-lederen si at hun aldri ville sendt en ettåring i barnehage, og hun kaller det en syk kultur. Det er hennes rett å mene det, men for ganske mange foreldre er ikke spørsmålet om man har lyst til å levere i barnehagen. Spørsmålet er om man kan gå på jobb, betale regningene og samtidig vite at ungen har det trygt og godt. Barnehage er en viktig investering i ungene våre og i likestilling, i lek, språk, vennskap, læring og trygghet, men også muligheten til å jobbe. For 20 år siden var det en helt annen situasjon, da manglet det plasser. Det var lange køer, men vi klarte å løse det. Vi sikret full dekning, lovfestet rett til barnehageplass for alle, og nå er også prisen historisk lav etter revidert-forhandlingene med SV i fjor. Neste steg burde være åpenbart: personell. Det må være nok folk på jobb, for de ansatte, både i barnehage og SFO, gjør en veldig viktig jobb, men de trenger flere kollegaer, mer tid med ungene og en arbeidsdag de kan stå i over tid. Er statsministeren enig i at det neste, etter historiske steg for både plass og pris, må være nok personell, bedre bemanning i barnehage og SFO? Revidert kan være en mulighet til å fortsette det løftet vi har begynt på, med å sikre toppet bemanning – nok voksne på jobb.
Avisa Nordhordland har avslørt at Alver kommune baserte politiske diskusjoner om skolenedleggelser på falske KI-kilder, og i 2025 så vi en lignende sak i Tromsø. Sunnfjord kommune har selv oppgitt KI i sitt kildemateriale i vurdering av barnas beste i debatt om barnehagevedtekter. Er statsråden sikker på at KI i offentlig sektor ikke går på bekostning av innbyggerens beste, og at den ikke svekker tilliten til politikere og offentlig sektor, og er statsråden bekymret for at det kan avdekkes flere slike saker?
I Prop. 86 (2025–2026) Endringer i barnevernsloven foreslår regjeringa flere inngripende tiltak. Funn i «De tror vi er shitkids» viser at mislykka tvangsopphold kan få svært negative konsekvenser for barna. Barn i institusjon har ofte sammensatte behov knytta til traumer, psykisk helse, rus, vold og kriminalitet. Samtidig opplever barn ofte tvang og fysisk makt som utrygt og tillitsødeleggende. Er det et mål for statsråden at behovet for tvang i barnevernsinstitusjoner reduseres, og mener statsråden at lovforslagene bidrar til dette?