• Grunnloven av 17. mai 1814
• Mossekonvensjonen
• Grunnloven av 4. november 1814
• Formannskapslovene av 1837
• Dokumenter fra unionsoppløsningen 1905
• Innføring av allmenn stemmerett i 1913
• De Castbergske barnelover av 1915

Flere av dokumentene er nærmere beskrevet i egne nettpresentasjoner (se lenker i teksten).

1814

At Norges grunnlov av 17. mai 1814 troner øverst på listen over dokumenter fra Stortingets arkiver, er kanskje ikke overraskende. 112 utvalgte representanter jobbet våren 1814 under et enormt tidspress for å skaffe Norge en grunnlov som skulle styrke nasjonens selvstendighet, og resultatet ble en av samtidens mest demokratiske konstitusjoner.

Mossekonvensjonen forpliktet Christian Frederik til først å sammenkalle et storting med mandat til å revidere den nye grunnloven og tilpasse den en union med Sverige, og deretter abdisere som norsk konge.

Grunnloven av 4. november 1814 ble utarbeidet under et like stort tidspress som den av 17. mai samme år, og forsamlingen ble holdt under oppsyn av svenske utsendinger. Til tross for dette, lyktes det Stortinget å trygge de demokratiske prinsippene fra Eidsvoll, og dermed legge fundamentet for den selvstendighet som skulle komme nitti år senere.

Formannskapslovene av 1837

Norge oppnådde en stor grad av selvstyre i unionen med Sverige i 1814, og drøyt tjue år senere ble også det lokale selvstyret lovfestet. Etter et krevende lovarbeid fant Stortinget frem til et kompromiss som både en voksende bonderepresentasjon og sentrale myndigheter kunne akseptere.

Lov om formannskaper i kjøpstedene og på landet ble sanksjonert 14. januar 1837, og med dette lå veien åpen for utviklingen av den norske kommuneforvaltningen.

Unionsoppløsningen i 1905

I det norske dokumentarvregisteret finner vi også dokumenter fra den begivenhetsrike sommeren og høsten 1905. Et av disse er stortingspresident Carl Berners manuskript til 7. junibeslutningen, der foreningen med Sverige ble erklært oppløst fordi kongen hadde opphørt å fungere som norsk konge.

Da forhandlingene om unionsoppløsningen var gjennomført i Karlstad i oktober, mottok Stortinget kong Oscars abdikasjon i et brev datert 26. oktober 1905. Den 18. november kom det et telegram fra den danske prins Carl om at han var villig til å motta valget som norsk konge under navnet Haakon 7. Les mer om begivenhetene i 1905.

Innføring av allmenn stemmerett i 1913

Det første forslaget om innføring av stemmerett for kvinner på lik linje med menn ble fremmet på Stortinget i 1886. Stemmerettsspørsmålet ble gjenstand for heftig debatt i tiden rundt århundreskiftet, og presset fra kvinnestemmerettsforeningene økte.

Stemmerett for kvinner ble innført etappevis, og Stortinget behandlet forslag om endringer både i de statsborgerlige stemmerettsreglene (Grunnloven) og i de kommunale stemmerettsreglene (Formannskapslovene).

I 1901 ble det innført begrenset kommunal stemmerett for kvinner, og i 1907 ble dette fulgt opp med en tilsvarende endring av Grunnloven § 50. Allmenn stemmerett for kvinner ble en realitet ved kommunevalg i 1910, og tre år senere, den 11. juni 1913, ble det vedtatt allmenn stemmerett ved stortingsvalg. Den nye § 50 lød dermed som følger: "Stemmeberettigede ere de norske Borgere, Mænd og Kvinder, der have fyldt 25 Aar, og som have været bosatte i Landet i 5 Aar og opholde sig der."

De Castbergske barnelover av 1915

I 1915 vedtok Stortinget seks lover som gjorde Norge til et foregangsland når det gjaldt barns rettigheter. De Castbergske barnelovene sikret rettslig likestilling for barn født i og utenfor ekteskap, og ga arverett til barn født utenfor ekteskap.

Hensikten med lovene var å bedre levekårene for barn født utenfor ekteskap og deres mødre. Den historiske dokumentasjonen ble innlemmet i UNESCOs register over verdens dokumentarv i 2017.

Klikk her for å gå til Kulturdirektoratets nettpresentasjon av Norges dokumentarv.

Klikk her for å gå til en nettversjon av Unescos dokumentarvregister.