-
Spørretimespørsmål
Datert: 23.05.2024
Til behandling
Regjeringen har foreslått bevilget 40 ekstra millioner kroner øremerket til å opprettholde tilbudet ved Klinikk Alta. Samtidig foreslår Finnmarkssykehuset en nedbygging av Klinikk Alta, stikk i strid med både de økonomiske og politiske føringene som gis Helse Nord. I Helse Vest sitter ansatte på krakker og i bøttekott, mens foretaket leier fine og nye kontorlokaler til seg selv. Foretakene virker å være i nærmest fri dressur.
Vil statsråden sørge for en sterkere styring av helseforetakene, til det beste for pasienter og ansatte?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 22.05.2024
Besvart: 22.05.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Mitt spørsmål går til justisministeren.
Det som står igjen innen justisfeltet etter snart tre mer denne regjeringen, er reverseringer og satsinger få eller ingen stiller seg bak. Både forskning og faglige uttalelser underbygger at politireformen førte til økt kvalitet i politiets arbeid. Likevel ser vi at det viktigste en gjør nå, er å gå i motsatt retning. Regjeringen prioriterer ressurser på å gjenåpne politikontor som politiet selv ikke vil ha, framfor å bruke ressurser på flere politifolk. Regjeringen sørger for passkontor på steder uten befolkningsgrunnlag, noe det ble advart mot i høringer på Stortinget. Regjeringen velger å reversere domstolreformen mot hele fagmiljøets råd, og jeg har ikke tid til å ramse opp alle instanser som er kritiske til denne reverseringen. Regjeringen besluttet å legge Økokrims nye bedragerienhet til Gjøvik mot Økokrims anbefaling, noe som medfører over et års forsinkelse og økte kostnader i millionklassen. Samtidig er bedrageri en type kriminalitet som vokser kraftig.
Denne regjeringen handler gjennomgående mot faglige råd, og resultatene ser vi. Det satses feil, antall politifolk går ned, og samtidig ser vi en vekst i alvorlig kriminalitet. Det har kommet forslag om en økt bevilgning i revidert budsjett, men i dag står det altså 447 nyutdannede politifolk uten arbeid i Norge – og i juni blir det 400 nyutdannede i tillegg. Det betyr at vi snart har 847 nyutdannede politi i Norge som står uten arbeid i politiet. Representanter fra regjeringen har gjennom vinteren og våren sagt at det jobbes beinhard hver eneste dag for å få flere politifolk i jobb. Jeg vil gjerne ha et konkret svar på følgende: Hvor mange flere politifolk forventer statsråden at RNB-midlene bidrar til å få i jobb? Og kan de som uteksamineres i juni, forvente å vente like lenge på politijobb som de 447 som allerede er i kø?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 15.05.2024
Besvart: 15.05.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum
Spørsmålet mitt går til finansministeren.
Al-Nakba, katastrofen: I dag for 76 år sidan, i 1948, starta tvangsfordrivinga av hundretusenvis av palestinarar frå heimane deira. Dei og etterkomarane deira er framleis flyktningar. I dag, i 2024, skjer på nytt ei massiv tvangsfordriving av og drap på sivile palestinarar i Gaza og på Vestbreidda.
Noreg har ei plikt etter folkeretten til å gjera det me kan for å hindra og ikkje bidra til alvorlege folkerettsbrot. Både folkemordkonvensjonen og Genèvekonvensjonane har ei sånn handlingsplikt. Israels okkupasjon av palestinske område, krigsforbrytingar og mogleg folkemord utfordrar òg det norske medansvaret. Noreg bidreg til desse folkerettsbrota. Norske pengar er gjennom oljefondet kvar dag på arbeid for selskap som er djupt involverte i omfattande og alvorlege brot på dei siviliserande internasjonale rettsreglane me alle er avhengige av.
Oljefondet investerer for det fyrste i våpenselskap som leverer våpen til Israels folkerettsstridige krig mot Gaza. FN-domstolen har opna sak mot Israel etter folkemordkonvensjonen, noko som òg forpliktar tredjeland som Noreg til å sørga for at ein ikkje bidreg til folkemord. Oljefondet investerer òg i selskap som opererer i dei ulovlege israelske busettingane på palestinsk område, noko som er i strid med folkeretten og krigsforbrytingar etter den fjerde Gènevekonvensjonen.
Vil regjeringa gjera nødvendige tiltak for at Noreg gjer plikta vår etter folkeretten og ikkje er medskuldig i brot på folkemordkonvensjonen og Gènevekonvensjonane?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 15.05.2024
Besvart: 15.05.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum
Hjemme hos meg pleier vi å si at hvis man gjør noe tre ganger, blir det en tradisjon. Og finansministeren er på god vei til å skape en helt ny budsjettradisjon i Norge. I stedet for et revidert budsjett legger finansministeren frem et reparert budsjett midtveis i året. Reparasjoner er som kjent dyre.
I fjor måtte finansministeren avlyse statsbudsjettet i februar, fordi han bommet på anslaget på prisveksten. Det ga en ekstraregning på 35 mrd. kr. I år øker utgiftene med til sammen 25 mrd. kr. Noe av dette er økt satsing på Ukraina og Forsvaret – det er vi enige om, så la meg også komme finansministeren i forkjøpet med at dette er helt nødvendig å gjøre, og jeg forstår at man må fylle på penger til dette nå, selv om man også selvfølgelig kunne ha prioritert mer til dette allerede i statsbudsjettet, slik vi gjorde.
Regjeringen har også foreslått milliarder til flere andre ting. Blant annet vil regjeringen kjøpe privat kapasitet for å ta ned sykehuskøene, og de vil satse mer på politiet. Dette ville ikke regjeringen prioritere i statsbudsjettet i høst da Høyre foreslo mer midler til nettopp dette. Da var det viktigere med flere politikontor enn politifolk, og det var viktigere med ideologisk kamp mot private i helsetjenesten enn å få ned køene. Problemene vi ser nå, har regjeringen klart å skape helt selv.
Regjeringen har tidligere brukt mye tid på å reversere vår politikk, og nå har regjeringen startet med å reversere sin egen politikk og sine egne budsjetter. Det er uforutsigbart, regjeringen klarer ikke å holde kontroll med kostnadene. Nye, permanente kostnader blir bare lagt på toppen av alt annet. Jeg er glad for at regjeringen svinger mot høyre, men jeg synes det er dumt at det skjer etter en kraftig venstredreining, som vi nå ser har kostet oss mye.
Spørsmålet er: Var ikke finansministeren klar over disse utfordringene allerede i fjor? Så han ikke behovet for å bekjempe gjengene, ansette flere politifolk og få ned køene i sykehusene og styrke Forsvaret allerede i fjor?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 08.05.2024
Fremsatt av: Tobias Drevland Lund (R)
Besvart: 15.05.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna
Nye tall viser at halvparten av sosialhjelpsmottakerne ikke kan følge myndighetenes kostholdsråd. 45 pst. mangler penger til å kjøpe frukt og grønt, og halvparten har ikke råd til å erstatte utslitte klær. Dette er lommer av absolutt fattigdom i den norske velferdsstaten som vi ikke kan være bekjent av. Forskernes anbefaling i rapporten er klar: Satsene i sosialhjelpen må opp fra dagens nivå, særlig for de som har eldre barn.
Har statsråden planer om å følge dette rådet, og kan jeg be om at tida ikke blir brukt på det som alt er gjort?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 02.05.2024
Besvart: 15.05.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
Hva vil statsråden gjøre for at det skal være attraktivt å være lærer?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 02.05.2024
Besvart: 15.05.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum
Tolletaten står i en kritisk ressurssituasjon. Tolldirektøren skriver i sin situasjonsanalyse at kontroll må prioriteres ned, om ikke etaten styrkes. En nedskalering vil bety færre tollsteder og færre ansatte, samt lavere ambisjoner for beskyttelse av samfunnet. Bare de kriminelle vinner på dette. Vi ser at Norge er et transittland, der kriminelle gjenger utnytter vår svakhet. Haugesund er ett av tollstedene som er truet.
Vil statsråden garantere at ingen tollsteder legges ned, ved å sikre mer ressurser til Tolletaten?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 24.04.2024
Besvart: 24.04.2024 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery
Jeg møter mange mennesker som opplever diskriminering i møte med et system som egentlig skal hjelpe dem. Før jul besøkte jeg en stiftelse som heter Grobunn, som er et bo og opplæringssted for ungdommer som trenger spesiell tilrettelegging og oppfølging for å lære å mestre overgangen til voksenlivet, og ikke minst å ta ansvar for eget liv. Tilbudet har vist gode resultater, og veldig mange av dem som bor der, flytter over i egen bolig etter hvert. Likevel har sju av åtte som søker i år, fått avslag fra kommunen sin på søknaden. Kommunen har bestemt et annet alternativ for disse, uavhengig av hva de selv vil. Familier opplever at systemet er krevende å navigere i og direkte motarbeider dem.
Kommuner og bydeler har et stort ansvar, og vi opplever faktisk at de som skal bruke disse tjenestene, ikke alltid blir tatt på alvor. Flere og flere foreldre som har unger med funksjonsnedsettelse, opplever lite valgfrihet i f.eks. botilbud i kommunen. Dette er utilslørt diskriminering av mennesker med funksjonsnedsettelser. Da blir mitt spørsmål til statsråden: Hva vil statsråden gjøre for at personer med funksjonsnedsettelse skal få gode og likeverdige tjenester og tilbud uavhengig av hvilken kommune eller bydel de bor i?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 24.04.2024
Besvart: 24.04.2024 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram
Den nasjonale forsvarsevna skal styrkast. Noreg skal kunna ta ein større del av ansvaret for vår eiga sikkerheit, i ei tid med aukande stormaktsrivalisering òg i våre nærområde. For å få til det må me vera til stades – på landjorda, i lufta og ikkje minst på havet. Me må kunna overvaka, forstå og handla om nødvendig.
Til dette trengst det folk. Det blir ofte sagt at personellet er Forsvarets viktigaste ressurs, og eg er einig. I den føreslegne langtidsplanen for Forsvaret er det sett ambisiøse mål for å ta fleire inn til fyrstegongsteneste og tilsetja fleire soldatar og befal.
Samtidig er nettopp dei folka Forsvaret er så avhengig av, på veg ut døra. Berre i fjor slutta nesten 700 av dei militært tilsette før tida, noko som svarar til over 5 pst. Mange av dei er unge. Dei sluttar i hovudsak grunna dårlege lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår, men òg fordi dei har mista tru på systemet.
Problema er på ingen måte nye. Forsvarspolitikken har i lang tid handla om volum og store, nye innkjøp, framfor kvalitet, nok folk og gode system. Å retta opp i dette tek tid, men får me ikkje sett i proppen no og stoppa personellflukta, ligg det an til ei svekt forsvarsevne med endå fleire båtar som ligg til kai, og endå fleire fly som står på bakken.
Meiner forsvarsministeren at dei tiltaka regjeringa har sett i verk så langt, er tilstrekkelege for å stoppa personellflukta i Forsvaret?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 18.04.2024
Besvart: 22.05.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Under behandlingen av sak om ungdomsstraff i desember 2023 gikk regjeringspartiene sammen med Sosialistisk Venstreparti og stanset en lovendring som ville gi rask oppstart av hurtigspor i domstolen for unge kriminelle. Stortinget ba om sak i løpet av våren 2024, noe statsråden stadfestet i et svar til Stortinget i februar 2024. Tingretten antok dette ville komme på plass innen sommeren, men jeg tror de vil bli skuffet. Saken ble sendt på høring med frist 22. mai 2024.
Har statsråden tenkt å fremme sak i løpet av våren og således få på plass et hurtigspor i løpet av året?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 17.04.2024
Besvart: 17.04.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre
Om statsministeren sier at partene i landbruket og Trøndelag Arbeidsparti tar feil når de kommer med sitt tallgrunnlag for innteksmålingen, eller om han er villig til å innrømme at regjeringen la fram feil tallgrunnlag
-
Spørretimespørsmål
Datert: 15.04.2024
Besvart: 24.04.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
I Stortingets spørretime 10. april fortsetter kunnskapsministeren å skape usikkerhet for opplæringskontorene. Det er synd, og det skaper unødig merarbeid for mange. Dermed gjentas spørsmålet med håp om en tydelig avklaring. I utkastet som er på høring, står det at en skal kunne gi opplæring under forutsetning av å være godkjent lærebedrift. Det vil innebære at opplæringskontorenes mulighet til å drive opplæring fjernes.
Kan statsråden bekrefte at opplæringskontorene skal kunne gi opplæring uten selv å ha produksjon og være godkjent som lærebedrift?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 11.04.2024
Spørsmålet er trukket tilbake
Det er en reell risiko for at EFTA-domstolen konkluderer med at innleiereglene er i strid med EØS-avtalen.
Hvordan vil regjeringa slå ring om forbudet mot innleie på byggeplasser i Oslo-regionen og de generelle innstrammingene i innleie av arbeidskraft slik de er vedtatt av Stortinget, dersom domstolen konkluderer med at innleiereglene ikke er forenlige med EØS-avtalen og vikarbyrådirektivet?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 03.04.2024
Besvart: 03.04.2024 av energiminister Terje Aasland
Jeg er helt sikker på at også olje- og energiministeren har lyst til å informere Stortinget i dag, så den muligheten har jeg lyst til å gi ham.
I dag er kraftforbruket i Norge på i underkant av 140 TWh, og vi har en kraftproduksjon som ligger rundt 155 TWh. Det gir oss et overskudd på omtrent 15 TWh. Nå er det svært mange aktører som kommer på banen og stadig vekk advarer om at vi nærmer oss et kraftunderskudd i løpet av få år. Årsaken er bl.a. at det er en betydelig økning i kraftforbruk, bl.a. som følge av omstilling til nye næringer og elektrifisering, og selvfølgelig et fravær av ny kraftproduksjon. Miljødirektoratet mener at vi vil trenge 34 TWh innen 2030 for å nå klimamålene vi har satt oss. NVE mener at vi kommer til å få et overforbruk på 21 TWh innen 2030, mens DNV GL anslår at forbruket vil øke med hele 44 TWh. Disse framskrivingene innebærer at vi må bygge ut betydelige mengder kraft hvis vi skal unngå kraftunderskudd i 2030. Energikommisjonen anbefalte i sin rapport at målet for økt kraftproduksjon bør være omtrent 40 TWh innen 2030, og 2030 er, som vi vet, kun seks år til. Kan statsråden gi en oversikt over hvordan regjeringen ligger an med den økte kraftproduksjonen innen 2030, og gjerne si litt om hvor mange ekstra terawattimer statsråden ser for seg at Norge vil produsere før 2030?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 03.04.2024
Besvart: 10.04.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
Om statsråden kan bekrefte at regjeringen ikke skal frata opplæringskontorene muligheten til å drive opplæring
-
Spørretimespørsmål
Datert: 03.04.2024
Besvart: 10.04.2024 av landbruks- og matminister Geir Pollestad
Om hvorfor statsråden tillater Norge Mining å starte gruvedrift på jordbruksjord, på Helleland sør i Rogaland, i en situasjon med krig i Europas kornkammer i Ukraina
-
Muntlig spørsmål
Datert: 20.03.2024
Besvart: 20.03.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen
Da EUs energikommisær, Kadri Simson, besøkte Norge nylig, tok hun en helikoptertur sammen med statsråden for å se på norske vannkraftressurser. Der uttalte hun bl.a. at det hastet med at Norge koblet seg på EUs fjerde energimarkedspakke, for norske vannkraftreserver er det største batteriet i Europa. Hun sa i et intervju på Dagsrevyen 7. mars at for å være en del av EUs indre marked og sikre at dette privilegerte samarbeidet vil vare er det noen steg Norge må ta – det har vært store forsinkelser, og det kan få noen konsekvenser. Dette kan lett tolkes som en oppfordring, eller en trussel om man vil. Simson gjorde en tydelig kobling mellom EØS-avtalen og EUs fjerde energimarkedspakke. Hvis vi ikke innfører EUs regelverk som kobler norske vannkraftressurser til EU, kan det få konsekvenser for EØS-avtalen og Norges tilgang til det indre marked.
EU er vår viktigste handelspartner. Import fra og eksport til EU-land utgjør omtrent 75 pst. av all norsk handel. Det kan få store konsekvenser for norsk økonomi og næringsliv om vår tilgang til det indre marked, som garanteres gjennom EØS-avtalen, endres eller blir mindre. Nå har statsråden fått klar beskjed fra EU-hold om hva som forventes av Norge – en rask innføring av fjerde energimarkedspakke. Samtidig åpnes det for at Norges valg av framgangsmåte vil kunne påvirke vår privilegerte posisjon i EUs indre marked.
Hva er statsrådens vurdering av konsekvensene for EØS-avtalen og Norges deltakelse i EUs indre marked om vi ikke oppfyller EUs forventninger om deltakelse i fjerde energimarkedspakke?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 06.03.2024
Besvart: 06.03.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum
Om finansministeren vil ta sin del av ansvaret for at det ligger an til at vi ikke får bygd ut nok kraft
-
Spørretimespørsmål
Datert: 29.02.2024
Besvart: 06.03.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Om den kraftige økningen i helsekøene fremdeles skyldes fritt behandlingsvalg og underfinansiering av helsetjenestene
-
Spørretimespørsmål
Datert: 22.02.2024
Spørsmålet er trukket tilbake
Barne- og familiedepartementet sendte 30. oktober 2023 Barnevernsinstitusjonsutvalgets NOU 2023: 24 ut på høring. Utvalget fremmer forslag om kommunalt ansvar for barn på institusjon. Dersom kommunene overtar ansvaret og de får inn elever fra barneverninstitusjoner, må de opprette et fagmiljø på skolen for å ta imot disse elevene.
Hvordan tenker statsråden at kommunene skal håndtere og gi et forsvarlig og helsefremmende opplæringstilbud til denne gruppen dersom nevnte forslag blir vedtatt?