I dag behandles ikke tennene som en del av kroppen. Regjeringa har satt ned et tannhelseutvalg som har frist for å legge fram sin utredning i juni. Utvalget fikk blant annet i oppdrag å vurdere hvordan tannhelsetjenestene kan bli likestilt med andre helsetjenester. Vi får med dette en historisk mulighet. Er regjeringa forberedt på å prioritere tannhelse så fort utredningen kommer, slik at vi sammen kan få tettet dette hullet i velferdsstaten?

Om hvorfor statsråden mener det ikke er riktig å vente med iverksettelse av fuskevedtak ved universtiteter og høyskoler før klage er behandlet

Ikke siden sist Arbeiderpartiet styrte, har så mange pasienter ventet så lenge på å få sykehusbehandling. Nå står mer enn 250 000 mennesker i helsekø, og det er 250 000 mennesker som lever med utrygghet, usikkerhet, smerter, dårlig livskvalitet og begrensninger i livet, fordi de trenger helt nødvendig helsehjelp. Regjeringens styring av sykehussektoren har vært preget av svake budsjetter og stor økonomisk usikkerhet. I 2022 fikk ikke sykehusene kompensert for lønns- og prisvekst. I 2023 avklarte ikke regjeringen sykehusøkonomien før i revidert budsjett. Resultatet er at sykehus går med underskudd, legger ned behandlingstilbud og sier opp samarbeidsavtaler med private. Kontrasten er stor til Solberg-regjeringens sterke styring av sykehusene som fikk ventetiden for pasientene ned, og hvor sykehusene gikk med overskudd, noe som ga nødvendig egenkapital til en historisk satsing på nye sykehusbygg og viktige investeringer. I revidert budsjett og gjennom det lanserte ventetidsløftet vil regjeringen nå forsøke å rette opp feilene de har gjort. For all del, det er ingenting vi ønsker mer enn at alle gode krefter skal få bidra til at vi ser at den dramatiske utviklingen under denne regjeringen, med lange ventetider, snur. Utfordringen er at vi har en regjering som styrer sykehusene som en vinglete trailersjåfør på E6. Først svinger man kraftig til venstre, og så svinger man brått til høyre. Det er ikke trygg og stødig styring vi er vitne til. Med Arbeiderpartiet har ventetidene økt med to uker på to år, basert på ventetidsløftet og det ettårige særskilte tilskuddet til sykehusene. Hva er helseministerens mål for hvor mange dager pasienter gjennomsnittlig skal vente om ett år, altså 1. juli 2025?

Om hvordan statsråd Tung mener at exit-skatten og de andre tiltakene regjeringen har innført, bidrar til økt innovasjon og digitalisering i offentlig sektor og etablering av nye, framtidsrettede tech-arbeidsplasser i Norge

Om hvorfor ikke eksisterende ordning med primærhelseteam forlenges til ny ordning er i gang

Om hvordan regjeringen vil motvirke den økende tilfeldige avgangen i Forsvaret og sørge for at kritisk viktige operative stillinger faktisk er besatt

Om hva som vil være statsrådens viktigste tiltak for å redusere ventetiden for pasientene

Om statsministeren mener at det gir et inntrykk av politisk stabilitet i Norge at han, som landets statsminister, undergraver et pensjonsforlik bare uker etter at det ble inngått

Om regjeringen står klar til å følge opp i praksis når tannhelseutvalget legger fram sin rapport

Om hvorfor regjeringen mener at bøndene skal leve av luftpenger, og ikke en ordentlig opptrappingsplan

Om hvilken dialog regjeringen har hatt med EU om hvordan Norge kan få mer nasjonal kontroll over trafikken på norsk jernbane

Om hvorfor regjeringen vil endre reglene om fraværsgrense som vil gjøre det lettere for skoleelever å skulke og vanskeligere å være syk

Om når regjeringen vil slutte med politikk som er stikk i strid med alt det arbeidslinjen innebærer og faktisk endre til å endre den til å flere ut i arbeidslivet

Mitt spørsmål går til næringsministeren. I dag ser vi at LO er ute og raser mot lederlønnsveksten på toppen av samfunnet. Etter år med galopperende lederlønninger der veksten for folk på toppen har vært langt høyere enn for ansatte, varslet næringsministeren med eierskapsmeldingen høsten 2022 et oppgjør med ekstreme topplønninger i statlig eide selskap – da skulle det strammes inn. Med de nye reglene som trådte i kraft fra nyttår, skal ikke bonusene for sjefene i selskaper som f.eks. Equinor kunne overstige 25 pst. av fastlønnen, og bare unntaksvis skal de på toppen kunne ha større inntektsvekst enn de ansatte. Vi må si at det har åpenbart ikke imponert i absolutt alle styrerom, for denne våren har det kommet melding på melding om ekstreme topplønninger i norske selskaper, også statlig eide selskaper. I Equinors årsrapport går det fram at konsernsjefen, Anders Opedal, tjente svimlende 20,7 mill. kr. Nå får vi gjennom Dagens Næringsliv høre at styrelederen i Equinor, Jon Erik Reinhardsen, har sagt at styret har besluttet en ekstraordinær justering av grunnlønnen for konsernledelsens medlemmer fra 1. januar i år med mål om – og nå siterer jeg styrelederen – «å sørge for at den totale godtgjørelsen ikke påvirkes av de nye reglene». Vi har også sett lignende grep bli tatt i Telenor. Da er mitt spørsmål om næringsministeren anser at denne typen grep er i tråd med intensjonen bak innstrammingene i eierskapsmeldingen.

Om statsråden kan forsikre om at det også i fremtiden fortsatt vil være en form for nasjonale prøver på ungdomsskolen

Om finansministeren kunne informere Stortinget om hvilke tiltak han mener er aktuelle for å kompensere for redusert kjøpekraft og bidra til at det blir bedre for de fleste i 2024

Om statsråden mener der er i tråd med regjeringas politikk at kvinner ender opp med å betale mange tusen kroner for føde- og barseltilbud, fordi det offentlige tilbudet svikter

Om hva statsråden vil gjøre med helseforetaksmodellen og den innsatsstyrte finansieringen for å sikre demokratisk kontroll over sykehusene og sikre en styrket offentlig velferd

Om statsråden mener at dagens arbeidsmiljølov gir tilstrekkelig fleksibilitet til å gjennomføre nødvendige endringer i arbeidstidsordningene ved sykehusene

Om hvordan statsråden vil sikre at barn som er under barnevernets omsorg får den helsehjelpen de har krav på, og at døgnbehandling for barn og unge blir tilgjengelig uavhengig av om det er hverdag eller helg