Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:275 (2013-2014) Innlevert: 16.01.2014 Sendt: 16.01.2014 Besvart: 27.01.2014 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft
Geir Pollestad (Sp): Miljødirektoratet presenterte 15.01.14 tall som viser at antall husdyr tatt av rovdyr har økt fra 2012 til 2013. Mener statsråden at forvaltningen har fulgt opp stortingsforliket om rovvilt (Representantforslag 163 S (2010-2011) på en måte som er i tråd med Stortingets intensjon, og er det områder der statsråden ser behov for å endre praksis innenfor rammen av forliket?
Miljødirektoratet har i brev til departementet datert 17.12.13 gitt en grundig orientering om sin oppfølging av rovdyrforliket.
Tine Sundtoft: Det er et mål å redusere antall beitedyr tapt til rovvilt. Tap av husdyr til rovvilt har hatt en nedgang i perioden 2007 – 2012. I 2013 har tapene økt noe. I beitesesongen 2013 var det særlige utfordringer knyttet til rovviltskader på husdyr i Oppland, Trøndelagsfylkene og i deler av Hedmark, spesielt av bjørn og ulv. Økningen i bjørneskader gjelder i hovedsak Oppland øst for Gudbrandsdalen og Trøndelagsfylkene, mens skadene forårsaket av ulv i hovedsak har skjedd i Oppland, Hedmark vest for Glomma og i Sør-Trøndelag. Direktoratet viser blant annet til at de spesielle utfordringene i Hedmark og Oppland skyldes skader voldt av unge ulver på vandring. Slike unge ulver på vandring kan dukke opp hvor som helst i landet, og skader forårsaket av disse dyra er vanskelig å forebygge. I hovedsak vandrer slike ulver inn i beiteområder etter at snøføret er borte, og muligheten til å følge individene under vandring med sikte på felling blir vesentlig forverret. Selv om vi har hatt en økning i 2013, rokker ikke det ved helhetsbildet om at vi har hatt en jevn nedgang de siste årene. Jeg mener det er viktig å bygge på forliket for å bli enda bedre i arbeidet med å forebygge tap av husdyr. Representanten har i sin begrunnelse for spørsmålet vist til at Miljødirektoratet 17. desember 2013 har gitt departementet en grundig orientering om sin oppfølging av rovviltforliket. Miljødirektoratet peker på at forliket på enkelte områder har ført til umiddelbar endring i regelverk og praksis. Dette gjelder blant annet bestandsmål og lisensfellingsperiode for bjørn, endring i nødvergebestemmelsene, bistand ved skadefellinger, ansvar for og omfang av ekstraordinære uttak av jerv og bjørn, informasjonstiltak og opplæring av nemnder, kommuner og jegere. På andre områder viser direktoratet til at forliket innebærer en videreutvikling og tydeliggjøring av arbeidsoppgaver som det har vært jobbet med over flere år, så som løpende bestandsdata fra Nasjonalt overvåkningsprogram for rovvilt samt involvering av lokalbefolkning i overvåkning. Kunnskapen om rovvilt og innhenting av nødvendig kunnskap er på et høyt nivå. Videre er praktiseringen av den geografiske differensieringen etter forliket blitt tydeligere.Jeg mener direktoratet i sitt brev har gitt en grundig og oversiktlig redegjørelse for sitt arbeid med å følge opp forliket. Jeg slutter meg til direktoratet når det sier at oppfølging og endring av praksis på enkelte punkter i forliket krever formelle prosesser og bred forankring, noe som krever tid til både utarbeidelse og gjennomføring. Dette gjelder blant annet regelverksendringer og omstillinger, så som erstatningsordningene for husdyr og tamrein og regelverk for omstillingstiltak. Rovviltforliket skal forvaltes innenfor klare rammer. Innenfor disse rammene ser jeg behov for en enda tydeligere soneforvaltning. Det er særlig her det er et potensial for å redusere både konflikter og tapstall. Dette innebærer både bedre tilpassing av beitenæring i prioriterte yngleområder for rovvilt, og mål om mer effektive uttak av rovdyr i prioriterte beiteområder, både ved skadefelling og ved uttak i form av lisensjakt og kvotejakt.