Trine Skei Grande (V): Kan statsråden utdype hvordan "rovdyr som representerer et skadepotensiale" i rovviltforliket skal tolkes, og mener statsråden forvaltningen av ulvebestanden er i tråd med naturmangfoldlovens krav samt våre internasjonale forpliktelser?
Begrunnelse
I Glåmdalen 4. april i år kan vi lese at et ulvepar ble skutt fra helikopter i Rendalen, og i Nationen 6. april kan vi lese at Agdenesulven ble felt etter et raskt vedtak i Direktoratet for Naturforvalting. Det siste året har det blitt skutt 11 ulv i følge tall fra Direktoratet for Naturforvaltning, og i tillegg kommer et ukjent antall fra ulovlig jakt.
Ulven er totalfredet i Norge, og felling skal kun vurderes som siste utvei dersom ulven representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr, eller hvis ulvepar etablerer revir for å yngle utenfor den vedtatte ulvesonen. Ulv er en kritisk truet art og står oppført på rødlista. Rovviltforliket var ment å sikre den todelte målsettingen, å ivareta både beitedyr og husdyr. I følge rovviltforliket og naturmangfoldloven skal ulv ha lov til å ferdes også utenfor ulvesonen, i sitt naturlige utbredelsesområde. For mange fellingstillatelser på ulv utenfor ulvesonen undergraver målsettingen i rovdyrforliket. Det er grunn til å tro at flere av de felte ulvene ikke utgjorde noe skadepotensiale på tidspunktet de ble skutt, og det bør stilles spørsmålstegn ved hvorfor begge ulvene i Rendalen ble skutt, når en enslig ulv ikke hevder revir eller yngler.
Norge har forpliktet seg på Konvensjonen om biologisk mangfold, som har som mål å sikre det biologiske mangfoldet. Slik forvaltningen av ulv utføres i Norges nå, er spørsmålsstiller bekymret for om vi klarer å opprettholde og styrke en levedyktig bestand.