Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1015 (2012-2013)
Innlevert: 15.03.2013
Sendt: 18.03.2013
Besvart: 12.04.2013 av utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Regjeringen gjennomfører en gjeldsrevisjon av norske utlån og fordringer. I UNCTADs prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak, som legges til grunn for gjeldsrevisjonen, slås det fast at långiver har et medansvar for de sosiale og miljømessige konsekvensene av utlån.
Hvilke betingelser mener regjeringen må være oppfylt for at gjeld skal bli slettet?

Begrunnelse

Regjeringen gjennomfører i disse dager en gjeldsrevisjon av lån til utviklingsland. Ved å være et foregangsland på dette området kan Norge bidra til å sette en standard for hvordan en slik gjeldsrevisjon skal gjennomføres og følges opp ved sletting av illegitim gjeld. Derfor er det viktig at Norges gjeldsrevisjon blir gjennomført på en eksemplarisk måte for å skape presedens på et viktig felt internasjonalt. Det kan inspirere andre land til god oppfølging.
Regjeringen har ikke garantert at eventuell illegitim gjeld som blir funnet igjennom gjeldsrevisjonen vil bli slettet. Et prinsipielt utgangspunkt er at illegitim gjeld bør slettes. Så vil det i noen tilfeller være politiske årsaker eller andre forhold som kan medføre at sletting av gjeld ikke gjøres omgående. Derfor er det vesentlig å få en avklaring av hvilke betingelser regjeringen mener må være oppfylt for at slik gjeld skal bli slettet.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Svar

Heikki Eidsvoll Holmås: Gjeldsrevisjonen vil legge til grunn UNCTADs prinsipper for ansvarlig långivning og lånopptak, og vil dermed vurdere de sosiale og miljømessige konsekvensene av lånene som ble gitt.
Behovet for feltstudier har vært vurdert i utarbeidelsen av og dialogen rundt oppdrags beskrivelsen. Jeg ser imidlertid ikke behov for feltstudier for å få gjennomført gjeldsrevisjonen. Skulle konsulentene finne kritikkverdige eller uklare forhold, vil vi vurdere om feltstudier kan være nyttige i etterkant.
Blant regjeringens målsetninger er at vår gjeldsrevisjon skal kunne inspirere flere land til å gjennomføre slike, både kreditorer og debitorer. I den forbindelse er det viktig at kostnadsnivået for revisjoner holdes på et rimelig nivå, samtidig som kvaliteten på revisjonene er tilstrekkelig god. Kostnadskrevende feltstudier kan gjøre det enda mindre aktuelt for andre land å bestille gjeldsrevisjoner. Jeg erkjenner imidlertid at det i enkelte tilfeller vil være nødvendig å foreta feltstudier.
Ettersom lånekontraktene ble inngått for opptil 30 år siden, må vi dessverre forvente at en fullstendig datainnsamling blir vanskelig. Den institusjonelle hukommelsen i mottakerlandet vil i beste fall være mangelfull, og merverdien fra et par feltstudier vil dermed være liten i denne sammenheng.