Skriftlig spørsmål fra Karin S. Woldseth (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:954 (2012-2013)
Innlevert: 06.03.2013
Sendt: 07.03.2013
Besvart: 13.03.2013 av utenriksminister Espen Barth Eide

Karin S. Woldseth (FrP)

Spørsmål

Karin S. Woldseth (FrP): Vil utenriksministeren gjøre noe for å påvirke Marokko, slik at aktivistene fra Vest-Sahara kan få en rettferdig rettsak, og som bidrar til at rettsikkerhet og menneskerettigheter blir ivaretatt?

Begrunnelse

For et par uker siden ble 24 aktivister fra Vest-Sahara dømt i en militær domstol. 9 av dem fikk livsvarig og de andre mellom 20 og 30 år i fengsel.
Dette viser at Marokko fremdeles ikke følger de europeiske standardene når det gjelder rettsikkerhet og menneskerettigheter. Dette til tross for at de er observatører til Europarådet med talerett. Både den politiske komiteen og lovkomiteen i Europarådet skulle hatt møter i Rabat i Marokko i mars og april 2013, men jeg har sendt et brev til presidenten i Europarådets parlamentarikerforsamling, hvor jeg forklarer at jeg finner det uriktig med tanke på den siste tids utvikling i Marokko, å delta på møter i et land, som ikke følger de standarder til en institusjon de gjerne vil være en del av.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: I februar 2013 ble 24 sahrawier dømt av en militær domstol i Rabat i Marokko for drap på 11 marokkanske myndighetsrepresentanter og for å ha medvirket til opptøyer i forbindelse med fjerningen av en protestleir nær byen Laâyoune i Vest-Sahara i oktober 2010. I følge en marokkansk menneskerettighetsorganisasjon skal alle de dømte ha anket dommene.
Enhver rettsprosess må være i samsvar med internasjonale menneskerettighetsstandarder. Norge forventer at Marokko gir alle fengslede en rettferdig rettergang. Det er særlig kritikkverdig at sivile stilles for militære domstoler. Norge har tatt opp dette temaet i samtaler med marokkanske myndigheter, og vi kommer til å følge opp også med hensyn til denne rettssaken.
Slik bruk av militære domstoler er også kontroversielt i Marokko. Etter krav fra en rekke marokkanske menneskerettighetsorganisasjoner, har Marokkos myndighetsoppnevnte nasjonale menneskerettighetsråd nylig lagt frem et forslag om en reform av domstolene, som vil avskaffe adgangen til å stille sivile for militære domstoler.
Norge støtter den marokkanske menneskerettighetsorganisasjonen Association Marocaine des Droits Humains (AMDH) som har vært til stede i rettssaken mot de 24 sahrawiene. Vår ambassade følger dessuten saken tett. Når det gjelder lovreform, gir Norge støtte til Europarådets rådgivende organ, Den europeiske kommisjonen for demokrati gjennom lovgiving (Veneziakommisjonen), sitt arbeid i Marokko. Veneziakommisjonens prosjekter inngår i avtalen mellom Marokko og Europarådet, som en del av Europarådets naboskapsprioriteringer.
Europarådet skal blant annet bistå Marokko i arbeidet med reform i justissektoren. Bistanden omfatter rettslige vurderinger av lovutkast og av gjeldende lovgivning av betydning for demokratiske institusjoner og funksjoner, inkludert menneskerettigheter som forsamlingsfrihet, organisasjonsfrihet og ytringsfrihet. For øvrig har Marokko status som «partner for demokrati» med talerett i Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE).
Europarådet har en sentral rolle i arbeidet for å sikre respekt for menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper i vår del av verden. Europarådet er det fremste forumet for regelverks- og standardutvikling på disse områdene i Europa. Norge mener at overføring av Europarådets kompetanse vil være svært verdifullt for land i Nord-Afrika og Midtøsten som ligger etter i utviklingen når det gjelder dette, men som uttrykker vilje til å gjøre noe med det.
Det kan for øvrig nevnes at Norge tidligere i vinter har signalisert til UNHCR at vi ønsker å øke den norske støtten til det svært viktige tillitsskapende arbeidet de gjør mellom partene i Vest-Sahara-konflikten.