Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:266 (2012-2013) Innlevert: 13.11.2012 Sendt: 14.11.2012 Besvart: 20.11.2012 av utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås
Peter Skovholt Gitmark (H): Hvordan følger Regjeringen opp "Tre milliarder grunner - norsk utviklingsstrategi for barn og ungdom i sør" fra 2005?
Heikki Eidsvoll Holmås: Strategien Tre milliarder grunner har vært viktig for arbeidet med barns rettigheter i utviklingssamarbeidet. Strategien er fortsatt et viktig referansepunkt for regjeringens arbeid med barns rettigheter. Samtidig har det skjedd en rekke vesentlige endringer, som også har lagt viktige føringer for arbeidet med barns rettigheter. En av de viktigste endringene er FNs styrkede oppmerksomhet om barns rettigheter. Dette har vært ledsaget av en tydeligere kobling mellom det normative og det operative arbeidet. Blant de viktigste fremskrittene har vært Sikkerhetsrådsresolusjon 1612 (2005), etterfulgt av resolusjonene 1882 (2009) og 1998 (2011). Gjennom disse resolusjonene har FNs Sikkerhetsråd etablert en effektiv mekanisme for såkalt «naming and shaming» av parter i væpnet konflikt som gjør bruk av barnesoldater, eller er ansvarlige for alvorlige overgrep mot barn eller angrep på skoler og sykehus. FNs generalsekretærs spesialrepresentant for barn og væpnet konflikt spiller en nøkkelrolle i listeføringen og tilhørende forhandlinger med parter i væpnet konflikt om konkrete tiltak. Mekanismen har vært instrumentell blant annet i frigivelsen av tusener av barnesoldater. Norge har støttet dette arbeidet både politisk og økonomisk. Norge har også støttet politisk og materielt FNs generalsekretærs spesialrepresentant for vold mot barn. Dette mandatet ble opprettet i 2009, og har som oppgave å følge opp anbefalingene i FNs dybdestudie om vold mot barn fra 2006. Spesialrepresentanten er nå en hovedaktør internasjonalt i arbeidet mot vold mot barn. En annen viktig endring er styrket oppmerksomhet om ungdoms rettigheter i FN. Norge har spilt en ledende rolle i å støtte FNs generalsekretærs arbeid for å gi ungdom en sterkere stemme i verdensorganisasjonen. Dette resulterte i at han i januar 2012 lanserte et eget ungdomsinitiativ. Det vil også bli etablert en egen spesialrådgiverstilling for ungdom. Det arbeides også med på sikt å etablere et eget FN-forum for ungdom etter mønster av Urfolksforumet. Prioriteringene i strategien Tre milliarder grunner er nært knyttet til FNs tusenårsmål. Her har det skjedd en positiv utvikling på flere områder, ikke minst innen grunnskoleutdanning. Nær 90 % av alle barn i utviklingsland begynner nå på skole. De siste ti årene er antallet som står uten tilbud om grunnskole redusert fra over 100 til omkring 60 millioner (2011). Norge har prioritert støtte til grunnskoleprogrammer over flere år, og er sjette største giverland på dette området. Norge har satset spesielt på å nå fram til marginaliserte grupper, og har prioritert støtte til skolegang for jenter. Norge er i dag den desidert største enkeltgiveren til Unicef på dette området. Målet om likestilling i grunnskolen er i følge UNDPs siste rapport om tusenårsmålene allerede oppnådd. I dag begynner like mange jenter som gutter på skolen. Nesten halvparten av de som fortsatt står utenfor grunnskolen, bor i områder preget av konflikt og krig. Målet om å sikre grunnskoleutdanning for alle barn innen 2015 vil ikke kunne nås uten ekstra innsats. I budsjettet for 2013 er det satt av midler spesielt til tiltak for å støtte utdanning i krise- og konfliktområder, og til utdanningsprosjekter innenfor humanitære satsninger. Beskyttelse av barn og unge i konfliktsituasjoner og ved naturkatastrofer er en annen viktig del av norsk humanitær politikk. Vesentlig fremgang har også skjedd på helsesiden. Network of Global Leaders er initiert av Norge og ledes av statsministeren for å bidra til politisk støtte og drakraft for de helserelaterte tusenårsmålene. Målet er å mobilisere stats- og regjeringssjefer i andre land i et politisk nettverk for økt forpliktelse og klarere politisk ledelse for mødre- og barnehelseinnsatser. Kvinner og barn har få organisasjoner som taler deres sak, og det er behov for å fremme organisasjoner og sterke talspersoner for å bedre tilgangen til helse og styrke kvinner og barns rettigheter. Norge har bidratt aktivt til å utvikle generalsekretær Ban Ki-moons Global Strategy For Women’s and Children’s Health, som ble lansert i New York i forbindelse med toppmøtet om Tusenårsmålene høsten 2010. Strategien har som mål å redusere mødredødelighet med 3/4 og barnedødelighet med 2/3 innen 2015. Norge har også bidratt sterkt til å gjøre tilgjengelig vaksinetilbud for verdens fattigste. Norge støtter flere FN-organisasjoner som har et særlig ansvar for barn og hiv, og har i tillegg støttet et arbeid for å utvikle gode modeller for forebygging av hivsmitte fra mor til barn, ledet av Clinton Health Access Initiative. Urban fattigdom er et annet viktig innsatsområde innen barns og ungdoms rettigheter. Som følge av befolkningsvekst og tilflytting urbaniseres fattigdommen. I 2050 vil nærmere 70 prosent av verdens befolkning bo i byer. Foreldreløse, sårbare og risikoutsatte barn og unge havner som regel i byer eller byområder. FNs bosettingsprogram (UN-Habitat) har med økonomisk og faglig støtte fra Norge utviklet en rekke tiltak for ungdom og ungdomsledede organisasjoner i form av informasjonssentra og et eget utviklingsfond hvor mer enn 200 organisasjoner de siste årene har mottatt støtte. For øvrig viser jeg til publikasjonen «Regjeringens satsing på barn og unge», som gir en oppdatert oversikt over hva Regjeringen gjør for barn og unge gjennom utviklingssamarbeidet.