Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:1603 (2011-2012)
Innlevert: 14.06.2012
Sendt: 15.06.2012
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 21.06.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Et moderne samfunn er helt avhengig av elektrisitet, blant annet til mobiltelefoni, nødnett og sykehjem. Allikevel har en av fire kommuner ingen kriseplan når stormen tar strømmen, til tross for at kommunene er forpliktet til å lage både overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse og detaljerte beredskapsplaner. Bare halvparten av beboere i omsorgsboliger er sikret med nødaggregater.
Hvorfor har ikke statsråden tatt tak i dette, og hva vil bli gjort fremover?

Begrunnelse

Saken er omtalt i Aftenposten 14. juni 2012. Mye kunne vært løst hvis regjeringen hadde lyttet til Fremskrittspartiet. FrP fremmet nemlig allerede 19. januar 2012 representantforslag Dokument 8:49 S (2011-2012) om å få på plass en finansieringsplan og organisatorisk opprydning etter naturkatastrofene i 2011/2012, der vi påpekte problemene knyttet til bortfall av strømforsyning ved ekstremvær, flom og ras. Forslaget fikk dessverre bare FrPs egne stemmer. 11. januar 2012 fremmet FrP representantforslag Dokument 8:45 S (2011-2012) om å opprette et nytt sårbarhetsutvalg, men heller ikke dette forslaget fikk noe støtte på Stortinget. Mye kunne ha blitt gjort hvis den politiske viljen var til stede.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Kommunene ble 1. januar 2010 pålagt en generell beredskapsplikt gjennom ny lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven). Den kommunale beredskapsplikten pålegger kommunen selv å ta ansvar for et systematisk, kontinuerlig og godt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og vurdere behovet for eventuelle særskilte beredskapsforberedelser. Det er i tillegg fastsatt en forskrift om kommunal beredskapsplikt samt en veileder som skal være et hjelpemiddel for kommunene i gjennomføring av krav satt i forskriften.
Kommunen er videre pålagt å lage en beredskapsplan som skal være en operativ plan for kommunens håndtering av en krise. Som et minimum skal en slik plan inneholde forberedte tiltak for kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplaner og informasjon til befolkningen og media.
Jeg er enig i at kommunene, til tross for lovkravet som kom i 2010 fremdeles har utfordringer knyttet til beredskap. Dette adresseres også i Meld. St. 29 (2011-2012)Samfunnssikkerhet som ble oversendt Stortinget 15. juni 2012. Her varsles det følgende tiltak for å følge opp dette:

- Som ledd i å styrke kommunenes krisehåndteringsevne skal det etableres egen kursvirksomhet for politisk ledelse tilknyttet deres rolle i samfunnssikkerhetsarbeidet, herunder krisehåndtering av en hendelse.
- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)skal legge til rette for opplæring og økt veiledning til kommunene gjennom fylkesmennene.
- DSB skal utarbeide en veileder/prosedyre som skal ligge til grunn for fylkesmennenes tilsyn.
- DSB skal utarbeide en veileder i kommunal helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) i samarbeid med fylkesmannsembetene for å sikre god kvalitet i arbeidet på kommunalt nivå.
Jeg forventer at fylkesmennene bruker resultatet fra kommuneundersøkelsen 2012 aktivt i den videre dialogen og tilsyn med kommunene. Videre vil det bli foretatt en gjennomgang av hvordan relevante offentlige og private aktører involveres og bidrar i det sektorovergripende arbeidet som den kommunale beredskapsplikten pålegger kommunen. Videre vil behovet for nye virkemidler som kan sikre/styrke oppfølgingen av kommunenes helhetlige ROS-analyse med sikte på å forebygge uønskede hendelser bli vurdert fortløpende.