Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:466 (2009-2010)
Innlevert: 14.01.2010
Sendt: 14.01.2010
Besvart: 19.01.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Mye tyder på at Norge nå har en ulvestamme som overstiger målsetningen i rovviltforliket. Dermed bryter forvaltningen nærmest alle forutsetninger som stortinget la til grunn for rovviltforliket. Det er nok av konflikt i stortingets vedtak om ikke forvaltningen skal bidra til å øke den ytterligere.
Hvorfor setter ikke statsråden krav til forvaltningen om at stortingets vedtak skal følges?

Begrunnelse

Forvaltningsmyndighetene har så langt utelukkende hatt fokus på bestandsmål i forvaltningen. Alle andre forutsetninger i rovviltforliket ses det bort fra. Det er mange eksempler; Stortingets uttrykte målsetning om at todelt målsetning skulle opprettholdes i hele landet ses det bort fra. Videre sa flertallet at

"...når det gjelder fordelingen av rovdyrene innenfor de enkelte regioner, må Miljøverndepartementet ta hensyn til at det samlede trykket av rovdyr ikke skal øke i de regioner det er mye fra før, snarere bør antallet dyr gå ned."

Ulveforvaltningen har til nå mer gått ut på å konsentrere belastningen sterkere til de områdene som allerede hadde tatt det meste av belastningen.
Til sist forutsatte stortinget at forvaltningen måtte

"...gjennomføres på en måte som skaper tillit mellom lokalbefolkning og regionale og sentrale myndigheter".

I de deler av ulvesonen der forvaltningen konsentrerer belastningen, er det ikke enkelt å finne spor av tillit til forvaltningen hos de berørte.
Det er nå dokumentert minst 3 helnorske flokker i et lite nord-østlig hjørne av ulvesona. NRK melder i tillegg om mulig etablering av en ny flokk i Halden. Dette til tross fortsetter forvaltningen skuespillet rundt "Galven-tispa" i Hedmark som beveger seg utenfor sona vest for Glomma. Det signaliseres hele tiden fra forvaltningen at den skal flyttes inn i de mest belastede områdene øst for Glomma. Som om ikke det er nok gjør forvaltningen seg i tillegg til latter ved at den snakker om å "flytte ulven til Statens grunn" øst for Glomma. Denne eiendommen er så liten at ulven sannsynligvis vil ha forlatt "Statens grunn" i løpet av noen timer etter at den er flyttet.
Til slutt melder Østlandsposten den 13.1. "trolig ikke jakt på Siljan-ulven" og begrunnelsen er at det ikke er beitedyr i området. Rovviltforliket sier ingenting om dette som et kriterie for at ulv ikke skal tas ut av et område den ikke skal være i.
I sum gjør dette at en ser en forvaltning som ser helt bort fra stortingets vedtak. Det er vanskelig å forstå at statsråden lar dette skje uten at det gripes aktivt inn for å få en forvaltning i tråd med stortingets vedtak.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Regjeringen har besluttet at hovedtrekkene i rovviltforliket fra 2004 skal videreføres som grunnlag for rovviltforvaltningen i Norge. Til grunn for rovviltforliket ligger en todelt målsetting om levedyktige rovviltbestander og næringsdrift basert på beitebruk i utmark.
Gjennom rovviltforliket ble det blant annet klargjort at vi skal ha tre årlige ynglinger av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv i Norge. For 2008 ble det registrert tre ynglinger av ulv i Norge, hvorav to innenfor forvaltningsområdet og en i Osdalen i Rendalen. For 2009 er det hittil kun registrert to ynglinger av ulv i Norge, en innenfor forvaltningsområdet og en i Osdalen. Det betyr at bestandsmålet på tre årlige ynglinger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv fortsatt ikke er nådd.
Virkemidlene innen rovviltforvaltningen innrettes med sikte på å nå bestandsmålene, samtidig som det legges ned en stor innsats for å redusere skadeomfanget og konfliktnivået. Regjeringen har økt bevilgningene til konfliktdempende tiltak betraktelig de siste årene, hvorav en stor del av midlene har gått til tiltak innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv. Prinsippet om arealdifferensiering innebærer som kjent at rovvilt og beitebruk gis ulik prioritet i forskjellige deler av landet. Det praktiseres et strengt vern av ulv innenfor forvaltningsområdet, til gjengjeld er det lav terskel for felling utenfor forvaltningsområdet når vilkårene for felling er oppfylt. Det er nedsatt en arbeidsgruppe i Hedmark som ser på mulige måter å effektivisere skadefellingen på.
Rovviltforvaltningen baseres på fastsatt nasjonal politikk, og rovviltforliket fra 2004 utgjør et godt grunnlag for en forvaltning som ivaretar hensynet til rovdyr, næringsvirksomhet og andre lokale interesser. Samtidig viser jeg til at Regjeringen blant annet vil invitere Stortinget til et bredt forlik om nye bestandsmål for ulv og bjørn innen utgangen av 2010, jf Soria Moria II erklæringen.