Vigdis Giltun (FrP): I en stortingsmelding fra 2003 slås det fast at alternativer til forsøksdyr skal prioriteres. Det skulle opprettes et fond og en plattform som fulgte EU-direktiver for slike alternativer.
Vil statsråden følge opp denne saken slik at antallet forsøksdyr sterkt reduseres, og også sørge for at det gjennomføres uanmeldte inspeksjoner av fagkyndige for å sikre at eksisterende forsøk gjennomføres på en dyrevernsmessig forsvarlig måte?
Begrunnelse
Den siste tiden har media avslørt at kontrollen med dyreforsøk ikke er forsvarlig, og det fremkommer også at økningen i antallet forsøksdyr som i dag blir benyttet, er stikk i strid med politiske signaler som er gitt fra alle partier. Antall forsøksdyr i Norge har økt fra ca. 320 000 i 2004 til 1 million i 2005. I 2005 ble totalt 1 000 426 dyr benyttet i dyreforsøk i Norge, mot bare 322 790 i 2004. Statistikken viser at dyreforsøk i 2005 krevde livet til 112 hunder, 7 katter, 280 kaniner, 34 091 mus og 12 687 rotter - totalt 48 968 pattedyr. I tillegg kommer 6 235 fugler og 944 874 fisk. Hele 351 613 ville dyr, fugler og fisker ble brukt i dyreforsøk.
Det egentlige tallet på forsøksdyr er mer enn dobbelt så høyt som statistikken viser. Forsøksdyr som brukes til disseksjoner, blodtapping, avl eller som organdonorer inngår nemlig ikke i beregningene. Medregnet disse dyrene, som i 2005 utgjorde 1 690 137 stykker, blir det totale antallet forsøksdyr hele 2 690 563 i 2005.
Juridisk rådgiver Live Kleveland i Dyrevernalliansen har etterlyst en gjennomgang av regelverket om forsøksdyr, da hele 1,7 millioner forsøksdyr faller utenfor regelverket og er dermed i praksis rettsløse. Hun mener at lovverket bør oppdateres, slik at disse dyrene kan bli kontrollert av myndighetene.
Bare ca. 11 pst. av forsøksdyrene ble brukt til sykdomsdiagnostikk og medisinsk forskning. Cirka 34 pst. ble brukt til grunnforskning, og ca. 42 pst. til uspesifiserte formål. Det finnes 65 forsøksdyravdelinger i Norge, og de er spredt i omtrent halvparten av alle fylkene i Norge. Flest forsøksdyravdelinger finnes i Oslo, Hordaland og Sør-Trøndelag. Kontrollen med dyreforsøk i Norge foretas av Forsøksdyrutvalget, som er et offentlig forvaltningsorgan. Utvalget skal sørge for at nødvendig bruk av forsøksdyr skjer på en dyrevernmessig forsvarlig måte. I 2005 fastslo utvalget i et brev til Mattilsynet: "Slik ressurssituasjonen er for øyeblikket, er Forsøksdyrutvalget ikke i stand til å gjennomføre sine lovpålagte oppgaver og kontrollen med dyreforsøk i Norge derfor blir tilfeldig." Situasjonen har likevel ikke blitt utbedret av Landbruks- og matdepartementet, som nå har ansvar for Forsøksdyrutvalget. Forsøksdyrutvalget, som skal kontrollere dyreforsøkene, er så underbemannet at det ikke klarer å utføre sine lovpålagte oppgaver. Dyrevernalliansens biolog Anton Krag som representerer dyrevernorganisasjonene i Forsøksdyrutvalget er sterkt kritisk til kontrollen som utføres. I 2005 gjennomførte Forsøksdyrutvalget bare én eneste uanmeldt inspeksjon på forsøksdyravdelinger, og de etterlyser en snarlig politisk og økonomisk prioritering for å sørge for at forsøksdyrvirksomheten i Norge undergis en bedre kontroll. I Sverige er situasjonen en annen: Der går et sekretariat på fem personer på uanmeldte tilsyn - mens det i Norge bare er satt av halvannen stilling til dette. Mattilsynet ville at en jurist skulle dra på uanmeldte kontrollbesøk på fritiden for å sjekke hvordan forsøksdyrene har det. Også en kreftforsker og lege ble bedt om å dra på uanmeldte tilsynsbesøk - for å sjekke om forsøksdyrene hadde det vondt. Disse har ikke nødvendig kompetanse til å gjennomføre slike inspeksjoner. I desember i fjor trakk kreftforsker og medisinprofessor Rigmor Austgulen seg fra Forsøksdyrutvalget - i protest mot underbemanning og mangel på kompetanse. Professoren reagerte sterkt på at medlemmer i Forsøksdyrutvalget som ikke har veterinær- eller annen nødvendig tilsynskompetanse, ble bedt om å dra på uanmeldte kontrollbesøk hos forsøksdyr. Jeg håper nå på bedre offentlig kontroll med dyreforsøkene og gjennomgang av forskriftene slik at dyreforsøk skjer på en dyrevernmessig forsvarlig måte, og at dyreforsøk i størst mulig utstrekning blir erstattet med alternative forskningsmetoder.