Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1070 (2005-2006)
Innlevert: 20.06.2006
Sendt: 20.06.2006
Besvart: 27.06.2006 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): I en stortingsmelding fra 2003 slås det fast at alternativer til forsøksdyr skal prioriteres. Det skulle opprettes et fond og en plattform som fulgte EU-direktiver for slike alternativer.
Vil statsråden følge opp denne saken slik at antallet forsøksdyr sterkt reduseres, og også sørge for at det gjennomføres uanmeldte inspeksjoner av fagkyndige for å sikre at eksisterende forsøk gjennomføres på en dyrevernsmessig forsvarlig måte?

Begrunnelse

Den siste tiden har media avslørt at kontrollen med dyreforsøk ikke er forsvarlig, og det fremkommer også at økningen i antallet forsøksdyr som i dag blir benyttet, er stikk i strid med politiske signaler som er gitt fra alle partier. Antall forsøksdyr i Norge har økt fra ca. 320 000 i 2004 til 1 million i 2005. I 2005 ble totalt 1 000 426 dyr benyttet i dyreforsøk i Norge, mot bare 322 790 i 2004. Statistikken viser at dyreforsøk i 2005 krevde livet til 112 hunder, 7 katter, 280 kaniner, 34 091 mus og 12 687 rotter - totalt 48 968 pattedyr. I tillegg kommer 6 235 fugler og 944 874 fisk. Hele 351 613 ville dyr, fugler og fisker ble brukt i dyreforsøk.
Det egentlige tallet på forsøksdyr er mer enn dobbelt så høyt som statistikken viser. Forsøksdyr som brukes til disseksjoner, blodtapping, avl eller som organdonorer inngår nemlig ikke i beregningene. Medregnet disse dyrene, som i 2005 utgjorde 1 690 137 stykker, blir det totale antallet forsøksdyr hele 2 690 563 i 2005.
Juridisk rådgiver Live Kleveland i Dyrevernalliansen har etterlyst en gjennomgang av regelverket om forsøksdyr, da hele 1,7 millioner forsøksdyr faller utenfor regelverket og er dermed i praksis rettsløse. Hun mener at lovverket bør oppdateres, slik at disse dyrene kan bli kontrollert av myndighetene.
Bare ca. 11 pst. av forsøksdyrene ble brukt til sykdomsdiagnostikk og medisinsk forskning. Cirka 34 pst. ble brukt til grunnforskning, og ca. 42 pst. til uspesifiserte formål. Det finnes 65 forsøksdyravdelinger i Norge, og de er spredt i omtrent halvparten av alle fylkene i Norge. Flest forsøksdyravdelinger finnes i Oslo, Hordaland og Sør-Trøndelag. Kontrollen med dyreforsøk i Norge foretas av Forsøksdyrutvalget, som er et offentlig forvaltningsorgan. Utvalget skal sørge for at nødvendig bruk av forsøksdyr skjer på en dyrevernmessig forsvarlig måte. I 2005 fastslo utvalget i et brev til Mattilsynet: "Slik ressurssituasjonen er for øyeblikket, er Forsøksdyrutvalget ikke i stand til å gjennomføre sine lovpålagte oppgaver og kontrollen med dyreforsøk i Norge derfor blir tilfeldig." Situasjonen har likevel ikke blitt utbedret av Landbruks- og matdepartementet, som nå har ansvar for Forsøksdyrutvalget. Forsøksdyrutvalget, som skal kontrollere dyreforsøkene, er så underbemannet at det ikke klarer å utføre sine lovpålagte oppgaver. Dyrevernalliansens biolog Anton Krag som representerer dyrevernorganisasjonene i Forsøksdyrutvalget er sterkt kritisk til kontrollen som utføres. I 2005 gjennomførte Forsøksdyrutvalget bare én eneste uanmeldt inspeksjon på forsøksdyravdelinger, og de etterlyser en snarlig politisk og økonomisk prioritering for å sørge for at forsøksdyrvirksomheten i Norge undergis en bedre kontroll. I Sverige er situasjonen en annen: Der går et sekretariat på fem personer på uanmeldte tilsyn - mens det i Norge bare er satt av halvannen stilling til dette. Mattilsynet ville at en jurist skulle dra på uanmeldte kontrollbesøk på fritiden for å sjekke hvordan forsøksdyrene har det. Også en kreftforsker og lege ble bedt om å dra på uanmeldte tilsynsbesøk - for å sjekke om forsøksdyrene hadde det vondt. Disse har ikke nødvendig kompetanse til å gjennomføre slike inspeksjoner. I desember i fjor trakk kreftforsker og medisinprofessor Rigmor Austgulen seg fra Forsøksdyrutvalget - i protest mot underbemanning og mangel på kompetanse. Professoren reagerte sterkt på at medlemmer i Forsøksdyrutvalget som ikke har veterinær- eller annen nødvendig tilsynskompetanse, ble bedt om å dra på uanmeldte kontrollbesøk hos forsøksdyr. Jeg håper nå på bedre offentlig kontroll med dyreforsøkene og gjennomgang av forskriftene slik at dyreforsøk skjer på en dyrevernmessig forsvarlig måte, og at dyreforsøk i størst mulig utstrekning blir erstattet med alternative forskningsmetoder.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: St.meld. nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd skisserer flere tiltak for å bedre forholdene for norske forsøksdyr og styrke forvaltningen av og tilsynet med dyreforsøk. Blant disse tiltakene er etablering av en nasjonal plattform som skal bidra til økt bruk av alternativer til dyr i forsøk samt opprettelse av et forsknings- og utviklingsfond for samme formål.
Det offentlige forvaltningsorganet Utvalg for forsøk med dyr (Forsøksdyrutvalget) skal sørge for at nødvendig bruk av forsøksdyr skjer på en dyrevernmessig forsvarlig måte. Utvalget fatter vedtak i enkeltsaker og saker av prinsipiell natur, driver rådgivning og foretar inspeksjoner. Utvalgets arbeidsoppgaver og arbeidsmåte er regulert i forskrift om forsøk med dyr, fastsatt av Landbruksdepartementet 15. januar 1996.
Når det gjelder tilsyn med forsøksdyr, har dagens modell ikke fungert optimalt. Dagens utvalg består av personer med meget god kompetanse innenfor bl.a. medisinsk forskning, etikk og jus og håndterer oppgaver knyttet til behandling av søknader om å utføre dyreforsøk. Utvalget fungerer i tillegg som tilsynsorgan. Det knytter seg særlige utfordringer til tilsyn med forsøk utenfor godkjente avdelinger, såkalte feltforsøk. Utvalgets sekretariat ble styrket med ½ stilling til 1½ stilling fra oktober 2005. Ytterligere midler til utvalgets virksomhet ble bevilget fra MT i juni 2006. Elektronisk søknads- og statistikkdatabase er under utvikling, og ytterligere tiltak for å effektivisere forsøksdyrforvaltningen er under vurdering.
Det er generelt ønskelig med en nærmere gjennomgang av organiseringen og reguleringen av forvaltningsområdet forsøksdyr. I arbeidet med oppfølging av stortingsmeldingen har Mattilsynet fått i oppdrag å vurdere hvordan tilsynet med dyreforsøk kan forbedres. På kort sikt vurderer Mattilsynet nå hvordan Mattilsynets egne tilsynsmedarbeidere vil kunne bidra med både anmeldt og uanmeldt tilsyn med forsøksdyravdelinger og enkeltforsøk. På lengre sikt planlegges en bredere gjennomgang av regelverket for forvaltningsmodellen.
Forsøksdyrutvalgets årsrapport for 2005 viser at antall forsøksdyr holder seg på et forholdsvis stabilt nivå på linje med gjennomsnittet for de siste 10 årene. Over 94 pst. av forsøksdyrene er fisk. Det er en uttrykt målsetting i stortingsmeldingen å redusere antall forsøksdyr, og tiltak for å nå dette målet må vurderes. Et av de viktigste tiltakene er etablering av en nasjonal plattform for alternativer til dyreforsøk.
I november 2004 ble det inngått avtale mellom Mattilsynet (MT) og Norges Veterinærhøgskole (NVH) om opprettelsen av en midlertidig plattform for alternativer til dyreforsøk. MT har finansiert den midlertidige plattformen med over 1,7 mill. kr i årene 2004-2006, mens NVH har hatt det operative ansvaret. Blant de viktigste oppgavene som den midlertidige plattformen har bidratt vesentlig til, kan nevnes:

- indentifikasjon av områder i Norge hvor det er spesielt behov for å innføre de tre R-ene (Replace, Reduce, Refine) i forbindelse med dyreforsøk
- innhenting av informasjon fra de eksisterende europeiske plattformer om deres arbeidsmåte, bl.a. med tanke på etableringen av et statlig, politisk uavhengig fond for alternativer
- samling og kunngjøring av retningslinjer for dyreforsøk, samt identifikasjon av områder hvor Norge trenger flere retningslinjer
- stimulering til harmonisering og kvalitetsheving av opplæring i forsøksdyrlære i Norge
- stimulering til økt kunnskapsutvikling om fisk som forsøksdyr, bl.a. ved å arrangere et internasjonalt konsensusmøte om harmonisering av retningslinjer for stell og bruk av fisk i forsøk
- bistand til arbeidsgruppen som har utarbeidet forslag til ny dyrevernlov
- samarbeid med forsøksdyrutvalget og de lokale ansvarshavende ved landets forsøksdyravdelinger
- utredning av grunnlaget for etablering av en permanent plattform og et permanent forskningsfond for alternative metoder

Erfaringene så langt med den midlertidige plattformen har vært meget gode.
Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet har nettopp mottatt en utredning fra Mattilsynet som gir en tilrådning om hvordan en permanent plattform kan gjennomføres.
Departementene har bedt Mattilsynet om en tilsvarende utredning om etablering av et forsknings- og utviklingsfond for alternativer til dyreforsøk.
Departementene vil vurdere forslagene fra Mattilsynet samlet når vurderingen om etableringen av forsknings- og utviklingsfondet foreligger. Det blir da tatt stilling til når en plattform for alternativer til forsøksdyr kan etableres og et forsknings- og utviklingsfond opprettes.