Bakgrunn

Lønnsoppgjøret er partenes ansvar. Det er en underliggende forutsetning for dagens arbeidslivspolitikk i Norge. Men det er likevel slik at staten ved flere anledninger har gjort grep for å sikre at politiske mål nås.

I 2000 og 2001 gjennomførte regjeringen Stoltenberg I betydelige endringer i lærernes arbeidstidsbestemmelser. I tilknytning til dette og utenfor de ordinære oppgjørene ble det gitt kraftige lønnshopp for lærere.

Staten og/eller kommunene er arbeidsgiver for de aller fleste innen de såkalte kvinnedominerte lavtlønnsyrkene i offentlig sektor. I mange år har den til enhver tid sittende regjering argumentert med at det er partenes ansvar å fremforhandle lønns- og arbeidsbetingelser, og dermed unnlatt å forholde seg til at disse yrkesgruppene gjennom flere år har sakket akterut i lønnsutviklingen i samfunnet. Samtidig ser man en utvikling hvor det blir stadig mer krevende å rekruttere personell til disse svært samfunnsviktige oppgavene.

Statistisk sentralbyrå (SSB) beregner i rapporten "Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot år 2030" fra mars 2009 at det kan bli en underdekning av helsepersonell i 2030 på 84 000 årsverk.

I rapporten står det følgende om situasjonen for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og sykepleiere:

"Veksttakten for etterspørsel øker i framskrivingsperioden og blir sterkest for de personellgruppene som i særlig stor grad er sysselsatt innenfor pleie og omsorg eller i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder særlig helsefagarbeidere (de tidligere hjelpepleiere og omsorgsarbeidere) og sykepleiere, med en beregnet underdekning for 2030 på hhv. nær 41 500 og nær 13 000 i referansealternativet."

Et godt lønnsnivå og en positiv lønnsutvikling vil bidra til å rekruttere og beholde kompetente arbeidstakere og styrke tjenestenes kvalitet.

Et lønnsløft for disse gruppene kan ikke gjennomføres med mindre kommunene fullt ut kompenseres for økte utgifter knyttet til lønnsløftet.

Forslagsstilleren ber derfor Regjeringen snarlig iverksette tiltak som muliggjør et lønnsløft for de såkalte kvinnedominerte lavtlønnsyrkene i offentlig sektor.

Samtidig er det blitt en stadig større utfordring at mange innen disse yrkesgruppene jobber ufrivillig deltid, og at arbeidskraftsressursene på den måten heller ikke utnyttes optimalt. Forslagsstilleren mener derfor at Regjeringen også må iverksette tiltak for å sikre at de som ønsker det, får anledning til å jobbe i fulltidsstillinger, og at omfanget av brøkstillinger dermed reduseres. Det vises i denne sammenheng til Dokument nr. 8:92 (2002–2003) fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv Jensen og Per Sandberg der situasjonen rundt deltidsstillinger – ofte med svært lave brøker – særlig i eldreomsorgen, er en uønsket situasjon for mange arbeidstakere. I en rapport fra Fafo nr. 395: "Deltid: Bidrag eller hemsko for fornyelse av pleie- og omsorgssektoren?" kommer det frem at en rekke ansatte innenfor helse-/pleiesektoren ønsket en høyere stillingsbrøk/heltidsstilling.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

I

Stortinget ber Regjeringen i forlengelsen av lønnsoppgjøret for 2009 iverksette tiltak som sikrer et lønnsløft for de kvinnedominerte lavtlønnsyrkene i offentlig sektor, og som følge av dette sikre at kommunene blir økonomisk kompensert for et slikt lønnsløft.

II

Stortinget ber Regjeringen i forlengelsen av lønnsoppgjøret for 2009 iverksette tiltak som sikrer en bedre utnyttelse av arbeidskraftsressursene innenfor de kvinnedominerte lavtlønnsyrkene, med sikte på å redusere omfanget av brøkstillinger og øke omfanget av heltidsstillinger.