Presidenten
[10:03:46 ]: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Hege Bae Nyholt (R) [10:04:27 ] (ordfører for saken): Jeg
vil starte med å takke komiteen for godt arbeid rundt dette viktige
temaet: vold i skolen. Videre vil jeg takke for at komiteråd og
øvrige ansatte sørger for gode arbeidsforhold for oss folkevalgte.
Aller viktigst er likevel å sende en takk til alle dere som hver
dag går på jobb i norske skoler, og jobber for en best mulig hverdag
for elevene våre. Jeg vet at dere hver eneste dag jobber for å skape
trygge og gode læringsmiljø i klasserommet, i skolegården og på
SFO. Dere er lærere, fagarbeidere, miljøarbeidere og andre ansatte
i skolen, og jeg vet at hverdagen deres er tøff.
Vold er svært
alvorlig, både for den som blir utsatt for det, den som utøver vold,
og alle som er vitner til det. Vold og trusler skaper utrygghet.
Det får det til å knyte seg magen og spenne muskler, og det skaper
et miljø det er vanskelig både å lære i og være i.
Vi i denne salen
er alle enige i at vold er uakseptabelt. Vi er også enige i at det
er et problem at volden har økt i våre skoler. Men vi er kanskje
ikke helt enige om årsaker og løsninger. Årsaker til vold er sammensatte,
og det finnes ingen enkle løsninger eller kvikkfikser på sammensatte
problemer. En del av årsakene til volden ligger utenfor skolen,
og handler bl.a. om økt fattigdom og utrygghet generelt, og skolen
blir den arenaen hvor dette spiller seg ut.
Vi må ta dagens
situasjon på alvor. Vi kan ikke tillate at ansatte er redde på jobb,
at barn og unge som trenger hjelp, ikke får den, og at hele klasser
holder pusten. Løsningen ligger på ingen måte i fortiden, som det
kan virke som Fremskrittspartiet tror. Vi skal ikke tilbake til
spesialskolenes tid. Det var en grunn til at de ble avviklet. Vi skal
heller ikke å pøse på med mer av det vi vet at ikke fungerer.
Vi må sikre bedre
bemanning. Vi må få flere ansatte inn i skolen. Vi må ha ulike yrkesgrupper
som sammen kan utgjøre det er litt tynnslitte laget rundt eleven.
Vi må ha nok folk til å kunne jobbe forebyggende, til å kunne dele
opp klasser, sikre mestring og trygghet for alle. Det koster, men
det koster enda mer å la være.
Elise Waagen (A) [10:07:09 ] : Jeg vil takke forslagsstillerne
for å løfte en viktig sak også i denne salen.
Trygt og godt
skolemiljø for elevene og også for lærerne er hele grunnplanken
for læring. Når vi ofte diskuterer læringsresultater og PISA-undersøkelser
om hvordan det står til med barn og unges læring, kommer vi ikke
unna at hvis ikke det grunnleggende er på plass, hvis man ikke har
det trygt og godt på skolen, er det vanskelig å få til god læring.
Vold i skolen er alvorlig. Det er alvorlig for lærerne, men det
er også alvorlig for elevene som er til stede i de situasjonene
hvor det er uheldige hendelser mellom elever og lærere. Det er uakseptabelt. Ingen
som går på jobb i vår skole, skal måtte tåle eller oppleve det.
Vi skal ha nulltoleranse, men slik situasjonen er i dag, er det
nok litt sånn at vi har kastet lys på trollet. Det har kommet fram
mer statistikk, og situasjonen er nok den at dette har foregått
der ute og mange har tålt mye, uten at det nødvendigvis har blitt
snakket om.
Derfor er jeg
så glad for at vi har en statsråd som tar tak i dette, som er tydelig
på lærerens rolle i klasserommet – det at man skal være en autoritet,
det at man skal bli lyttet til, og det at det også går grenser for
hva en lærer skal måtte tåle.
Det er utført
en undersøkelse som et samarbeid mellom Respons Analyse, Utdanningsforbundet
og NRK. Resultatene fra den er ganske alarmerende. Når vi ser at
det er en stor andel lærere som har måttet tåle utrygghet på jobb,
må alarmklokkene gå. Da er det bra at statsråden nettopp derfor
har innkalt til hastemøte med partene i skolen.
I representantforslaget
som vi behandler i dag, er det overveiende fokus på situasjonen
når den har oppstått. Da er det viktig at vi har tydelige rammer,
men det vi bør gjøre enda mer av, handler om å forebygge og hindre
at situasjonene oppstår i det hele tatt. Det foreslås endringer
i § 9 A, men jeg vil minne om at de samme representantene som fremmer
dette, var med og stemte for endringer i § 9 A for under et år siden,
da vi vedtok ny opplæringslov, som trer i kraft nå i høst.
Vi har til behandling
endringer i opplæringsloven som gir mer avklaring for lærerne av
når man kan gripe inn fysisk i situasjonen. I det lovforslaget er
man krystallklar på at man må forebygge, og på skoleeiernes rolle. Dette
er et viktig arbeid som regjeringen er tydelig på.
Jan Tore Sanner (H) [10:10:29 ] : Det er viktige problemstillinger
som reises i dette representantforslaget. Samtidig vil jeg understreke
at det ikke er noen grunn til å svartmale situasjonen i norsk skole.
Vi bør generelt sett være forsiktige både med å svartmale og med
å skjønnmale. Det er ingen tvil om at mye har gått i riktig retning
i skolen. Flere fullfører videregående skole, over halvparten av
elevene velger yrkesfag, og lærerne har fått et historisk løft i
sin kompetanse.
Samtidig er jeg
enig i at vi må ta de rapportene som kommer om vold og trusler,
på det største alvor. Vi må både sikre elevenes rett til et godt
skolemiljø, og vi må sikre lærernes rett til et trygt arbeidsmiljø.
Jeg ser tendenser også i representantforslaget til at man setter elevenes
rett til et godt skolemiljø opp mot lærernes rett til et godt arbeidsmiljø.
Vi må sørge for at vi har begge tankene i hodet samtidig.
Høyre står sammen
med Fremskrittspartiet og Venstre om et forslag om en handlingsplan.
Jeg mener det er behov for det, for det blir ofte slik at det løftes
frem enkeltforslag uten at man får sett dem i sammenheng. Å sette
partene i skolen sammen og jobbe frem en handlingsplan med oppmerksomhet
på både forebygging og håndtering mener jeg vel er et nødvendig
tiltak nå, særlig med den uroen som mange gir uttrykk for.
Høyre står også
sammen med Venstre om et annet forslag som jeg er overrasket over
at ikke har samlet et flertall i komiteen. Noen utvalgte yrkesgrupper
har et særskilt vern på sin arbeidsplass i henhold til straffeloven
§§ 265 og 286. Det særskilte vernet er knyttet til noen yrkesgrupper
og gjelder ikke alle ansatte på samme arbeidsplass. Vi ber sammen
med Venstre om at regjeringen skal vurdere å utvide dette særskilte
vernet, slik at det kan gjelde alle ansatte – ikke bare lærerne, men
også miljøarbeidere og andre ansatte på samme arbeidsplass som også
kan være utsatt for vold og trusler.
Jeg håper flere
partier tenker igjennom om det kan være fornuftig å støtte dette
forslaget i dag. På vegne av Høyre tar jeg opp de forslagene hvor
vi er forslagsstiller eller medforslagsstiller.
Presidenten
[10:13:27 ]: Representanten Jan Tore Sanner har tatt opp de
forslagene han refererte til.
Anja Ninasdotter Abusland (Sp) [10:13:44 ] : Jeg synes det
er et viktig tema som forslagsstillerne trekker fram her. Det er
så viktig at Senterparti- og Arbeiderparti-regjeringen allerede
er godt i gang med å jobbe med både utfordringene og tiltakene.
Da synes jeg det er gledelig å se at Fremskrittspartiet også er
opptatt av dette, og jeg ser fram til gode diskusjoner når vi skal
behandle flere av regjeringens …
Presidenten
[10:14:06 ]: Da har brannalarmen gått, og Stortinget tar en
pause i sine forhandlinger. Alle representanter bes om å forlate
salen og gå til oppmøtestedet på mesaninen. Bruk tunnelen under
Wessels plass og lytt til anvisninger fra brannvakt og øvrig varsling.
Stortinget avbrøt
forhandlingene kl. 10.15.
-----
Stortinget gjenopptok forhandlingene
kl. 10.31.
Presidenten
[10:31:58 ]: Da gjenopptar Stortinget sine forhandlinger.
Neste taler er Anja Ninasdotter Abusland.
Anja Ninasdotter Abusland (Sp) [10:32:11 ] : Vi prøver igjen.
Som jeg sa, synes
jeg det er et viktig tema som forslagsstillerne trekker fram, og
det er så viktig at denne regjeringen allerede er godt i gang med
å jobbe med både utfordringene og tiltakene. Da synes jeg det er
gledelig at Fremskrittspartiet er opptatt av dette, og jeg ser fram
til de gode diskusjonene vi skal ha når vi skal behandle flere av
regjeringens forslag framover.
Jeg deler den
store bekymringen rundt dagens skole knyttet til skolemiljø, vold
og trusler. Det er en sammensatt utfordring, og enkelttiltak alene
vil ikke løse samfunnsutfordringen. Jeg hører historier om lærere
som ikke tør si fra, og som opplever at elever nærmest gjør og sier
det de vil fordi de tror at lærerne ikke kan hindre dem, og om medelever
som går glipp av læring og at trusler mot både elever og lærere
nærmest er hverdagskost. Samtidig ser vi at rekrutteringen til læreryrket synker,
skolefraværet til elevene øker, og for mange ungdommer faller fra.
Det gjør sterkt inntrykk, for det er ikke en sånn skole vi ønsker
å ha.
Samtidig er det
ikke håpløst, for det er mye bra i norsk skole, og det må vi aldri
glemme i denne debatten. Derfor er det så viktig og riktig at regjeringen
har tatt grep. Vi har allerede vurdert og justert dagens skolemiljøbestemmelser
og har tatt grep for å tydeliggjøre det i ny opplæringslov, og det
var et flertall i Stortinget som sluttet seg til det. Den trer i
kraft i august 2024.
Dagens opplæringslov,
§ 9 A, sier at hvis en som arbeider på skolen, får mistanke om at
en annen som arbeider på skolen, utsetter en elev for krenkelser,
skal de straks varsle rektor, og rektor skal varsle skoleeier. I
den nye paragrafen som viderefører dagens § 9 A, er det fastslått
at i saker hvor en lærer påstås å ha krenket en elev, trenger ikke
rektor å melde fra til skoleeier så lenge påstanden er åpenbart
grunnløs, eller hvis den påståtte krenkelsen klart ikke kan ha skjedd.
Rektor skal likevel fremdeles melde fra i andre saker.
Det betyr at vi
gir tillit og ansvar tilbake til lærerne og til rektor.
Regjeringen har
også sendt på høring forslag om nye bestemmelser i opplæringsloven
om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen, og det vil bli
lagt fram et lovforslag for Stortinget i løpet av våren 2024. Det
forslaget innebærer også en lovfesting av skolenes plikt til å forebygge.
Senterpartiet
mener at en tydeliggjøring av regelverket for ansatte både i skolen
og SFO er viktig. Jeg mener at det er helt nødvendig at vi klarer
å tydeliggjøre hva som er lærerens handlingsrom i situasjoner knyttet til
vold, trusler og fysisk inngripen.
Himanshu Gulati (FrP) [10:35:13 ] : De siste årene har vi sett
en dramatisk eskalering av vold og trusselhendelser i norsk skole.
Én av fire lærere sier at de har opplevd vold eller trusler, og
vi har sett rapporter om at det er over 100 avviksmeldinger om vold
og trusler hver eneste skoledag. Likevel la regjeringen i fjor fram forslag
til ny opplæringslov på over 700 sider uten tiltak mot vold eller
trusler.
Fremskrittspartiet
fremmet i fjor vår fem konkrete forslag mot vold og trusler i skolen.
Disse ble dessverre nedstemt. Det eneste forslaget som fikk flertall,
var ønsket om mer statistikk, som er bra, men det viktigste er tross
alt tiltak for å bekjempe den situasjonen vi ser. Fremskrittspartiet
fremmet også et forslag i forbindelse med behandlingen av opplæringsloven
om en handlingsplan mot vold og trusler i norsk skole. Selv det
forslaget ble stemt ned av flertallet i denne saken.
Cirka fra nyåret
har vi sett en ny, dramatisk vending når det gjelder vold og trusler
i norsk skole. Bare på de siste få månedene har vi sett hendelser
med skytevåpen i norsk skole, vi har sett elever som har blitt skadet
på grunn av kniv, og vi har sett en rekke tilfeller med fyrverkeri.
Vi hadde nettopp
en brannalarm her i stortingssalen. Det var heldigvis en øvelse,
men på mange skoler der ute går brannalarmen fordi fyrverkeri fyres
av, i ventilasjonsanlegg, i fellesarealer eller i klasserom, og
det har blitt en relativt vanlig hendelse i norsk skole. Vi har også
de siste månedene sett flere skoler ta i bruk vakter som følge av
slike hendelser.
Det er ingen tvil
om at det er blitt en mer dramatisk situasjon i norsk skole hva
gjelder vold og trusler. Det gjelder heldigvis ikke overalt, for
det er mye bra i norsk skole, slik det også er blitt nevnt her tidligere
i dag, men vi kan ikke lukke øynene for den dramatiske forverringen
av situasjonen. Derfor har Fremskrittspartiet, etter at våre forslag
ble nedstemt i fjor, kommet med nye forslag til tiltak.
Vi har ikke fasiten
eller svarene. Vi får innspill og forslag fra organisasjoner, fra
tillitsvalgte, fra foreldre og fra elever som vi prøver å fremme
her. Kanskje finnes det også bedre forslag, men da må de innspillene
komme. Vi sitter i hvert fall ikke stille når vi ser den situasjonen
som utarter seg der ute. Det skylder vi både lærere og elever. Vi
skylder dem å ta tak i situasjonen med tiltak som kan gjøre situasjonen
bedre.
Vi fremmer en
rekke forslag. Jeg har ikke nok tid til å gå gjennom alle nå, men
jeg skal nevne noen av dem. Blant annet foreslår vi noe mange lærere
og tillitsvalgte der ute etterspør, nemlig endringer i § 9 A-5,
slik at de reglene som skal beskytte elever mot krenkelse, ikke
står i veien for at lærere kan ta tak i vold og trusselsituasjoner. Vi
mener også at vi må lære av dem som får det til, enten det er i
vårt eget land eller i utlandet.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets
forslag.
Presidenten
[10:38:15 ]: Dermed har representanten Himanshu Gulati tatt
opp de forslagene han refererte til.
Grete Wold (SV) [10:38:28 ] : Selvsagt skal alle elever og
lærere ha et trygt og godt skolemiljø. Ikke bare er det avgjørende
for elevenes læring, men alle lærere og ansatte i skolene skal ha
et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det er ikke noe vi kan vurdere
eller drøfte; det er et faktum, og det er lovbestemt. Jeg har derfor
stor forståelse for den utålmodigheten forslagsstillerne viser med
dette forslaget, da vi stadig får tilbakemeldinger om at mange opplever
nettopp en utrygg og uakseptabel skole- og arbeidshverdag. Men som
Utdanningsforbundet skriver i sitt høringssvar: Det trengs en bredere
inngang til tiltak enn det som foreslås her.
Løsningen er mer
sammensatt. Det handler om mye mer enn utestengelse, flytting av
elever som egentlig trenger tettere oppfølging, eller stadig strengere
reaksjoner. Det handler om nok kvalifiserte lærere i klasserommet.
Det handler om å styrke skolen med flere yrkesgrupper, som miljøarbeidere
og folk med sosialfaglig kompetanse, altså laget rundt eleven, som
så mange snakker om, og et støtteteam til læreren i klasserommet. Det
handler om å forstå hvorfor disse krevende situasjonene oppstår,
og stoppe dem. Det handler om en praktisk og variert skole, der
alle får muligheten til å mestre, og det handler om samarbeid med
andre aktører, som også jobber med å følge opp disse barna.
I forrige uke
besøkte jeg skoleledelse og rektorer på Gjøvik. De har veldig god
erfaring med sitt læringsmiljøteam, som jeg fikk møte og også lære
av – et team på fem, som jobber ut mot alle skoler, fra 1. til 10.
trinn, både forebyggende og i enkeltsaker. Det de er opptatt av,
det som er deres suksess, er at de møter elever og lærere som en
gruppe. De ser ikke på en enkelt elev som et problem, men skaper
et trygt og godt klasserom for fellesskapet. De beskrev det som
at man må ha en offensiv og god lagoppstilling når man skal vinne
en fotballkamp. Man må øve på å kommunisere på og utenfor banen.
Man øver på å score mål sammen. Man øver ikke på å hindre selvmål.
Det var et bilde
som i hvert fall ga meg mening, og som kunne vise hva som skal til
for å snu nettopp den negative utviklingen vi ser. Så jeg anbefaler
statsråden å ta en liten titt til Gjøvik – og til noen få andre
kommuner, som også har slike gode team.
Utrygge skolemiljø
er et stort problem. SV fremmer derfor nå et forslag hvor man ser
helhetlig på dette og utarbeider en stortingsmelding for et trygt
skolemiljø. Det er ingen enkeltstående tiltak som kan løse det,
vi må vi se det i en større sammenheng.
Vi mener at vi
er på overtid for å få på plass en opptrappingsplan for å styrke
laget rundt eleven. Det er tid for å handle. Dyktige mobbeombud
har vi mange steder, men kvalitet og mandat er uklart, så det er
behov for en bedre organisering for at disse kan kunne øke relevansen
og også bli bedre brukt. Vi foreslår derfor en nasjonal organisering
av disse.
Jeg håper at vi
kan finne en felles tilnærming til dette alvorlige temaet, men bredere
enn det dette forslaget inviterer til.
Abid Raja (V) [10:41:34 ] : Dette forslaget handler om ytterligere
tiltak for å bekjempe vold og trusler i norsk skole. De siste årene
har det kommet urovekkende historier om uakseptable hendelser, som
framstår å være av større omfang enn vi kanskje har trodd. Når vanskelige
situasjoner oppstår på skolen, er det alvorlig for alle involverte,
voksne og barn.
Det er viktig
å sørge for at de som jobber på skolen og opplever vold eller trusler,
har særskilt beskyttelse og et særskilt vern. Derfor har vi i Venstre,
sammen med Høyre, foreslått at det særskilte vernet som i dag gjelder dem
som underviser, utvides til alle yrkesgrupper i skolen. Det burde
i grunnen være selvsagt at alle som jobber i skolen, har likt vern
mot trusler og vold.
De siste 20 årene
er det blitt slik at elevene har en lovfestet rett til et trygt
og godt skolemiljø. Et godt og trygt skolemiljø vil mange argumentere
for er en forutsetning for veldig mye annet vi prøver å få til i
skolen. For å lære, mestre og utvikle ferdigheter og talenter er
det en forutsetning at det føles trygt og godt i klasserommet og skolegården,
at du slipper å bekymre deg, og at læreren og skoleledelsen har
en verktøykasse for å ta godt vare på deg og dem rundt deg, ta tak
i skoleutfordringer i klassen og jobbe forebyggende. Når alt dette
fungerer, vil det bidra til at flere elever i norske klasserom lærer, trives
og utvikler sine ferdigheter og blir den aller beste versjonen av
seg selv. Når det arbeidet fungerer, er skolen også et bedre sted
å være for lærere, miljøarbeidere, helsearbeidere, SFO-ansatte og
ikke minst eleven selv. Det er det arbeidet vi må lykkes bedre med.
Voldshendelsene
i skolen er er alvorlige, og vi skal etterstrebe en inkluderende
skole der det skal være rom for alle og trygt å være for alle. Den
praksisen vi har, og den verktøykassen vi gir skolen, bør fungere
allerede fra 1. klasse – når seksåringene kanskje sliter med å sitte
stille og kanskje ikke helt har lært seg hvordan man skal håndtere
konfliktsituasjoner. Hva vi lærer våre elever av sunn sosial omgang
fra tidligst mulig alder, er jo noe de kan ha med seg når de vokser
opp og blir litt eldre, i ulike klasserom.
Skolen skal være
trygg for alle – alle elever, lærere og yrkesgrupper som jobber
der. Derfor mener vi i Venstre at det er viktig at det lages en
handlingsplan for å ta tak i de utfordringene som de ansatte på
skolen opplever i dag. Jeg skulle selvfølgelig ønske at komiteen
hadde klart å finne en bedre måte å styrke vernet av de ansatte som
opplever vold og trusler på. Det skulle jeg ønske vi hadde klart,
men jeg anbefaler allikevel de forslagene Venstre er med på.
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:44:40 ] : Jeg deler forslagsstillernes
uro for utviklingen når det gjelder trusler og vold i skolen. Det
er uakseptabelt at ansatte og elever utsettes for vold, og regjeringen
tar elevers og ansattes trygghet på aller høyeste alvor.
Dette er ikke
en problemstilling regjeringen kan løse alene. Vi skal sikre gode
rammer for arbeidet. Arbeidsgiverne må gjøre jobben på den enkelte
skole, og sammen i sektoren må vi ha tett dialog om hvordan vi kan
jobbe bedre, og hva som trengs. Derfor har jeg invitert partene
i skolen til et møte for at vi sammen kan drøfte hva som bør gjøres
av hvem, for å møte utfordringene med vold og trusler i skolen.
Jeg er opptatt av at vi skal samsnakke oss, og at vi sikrer at alle
bidrar med sitt og trekker i samme retning på tvers av våre ulike
ståsteder og ansvar.
Jeg mener at den
nye opplæringsloven sammen med det nylig oversendte lovforslaget
om fysisk inngripen står seg godt i møte med de utfordringene som
skolen har med vold og trusler. Lovforslaget om fysisk inngripen
tydeliggjør skoleansattes adgang til å gripe inn fysisk for å avverge
skade på personer eller eiendom. Lovforslaget inneholder også en
forebyggingsplikt, og vi skal sørge for at skolene får god veiledning
i disse reglene.
I ny opplæringslov
er skolemiljøreglene justert for å gjøre det helt klart at lovverket
ikke står i veien for at ansatte skal kunne stoppe alvorlige hendelser
som vold og mobbing. Ny opplæringslov viderefører dagens terskel for
tvungent skolebytte som er at elevenes oppførsel må gå alvorlig
ut over tryggheten eller læringen til en eller flere medelever.
Terskelen tar høyde for at skolebytte er inngripende, men er et
tiltak i grove tilfeller.
Skoleeier og skoler
har og skal ha handlingsrommet de trenger til å velge forebyggingstiltak
som de selv mener er mest virkningsfulle. Jeg ønsker ikke å detaljstyre skolehverdagen
med pålegg om bruk av en bestemt forebyggingsmodell eller andre
tiltak. Skoler er ulike og kan ha helt ulike utfordringer og behov.
For at skoleeierne skal kunne forebygge godt og styrke laget rundt
eleven, er gode økonomiske rammebetingelser viktig. I statsbudsjettet
for inneværende år øker vi derfor de frie inntektene til kommunesektoren
med 6,4 mrd. kr.
Jeg mener at forslagsstillernes
forslag ikke vil løse problemet. Vi har foreslått flere viktige
grep, og jeg vil ha dialog med partene i skolen om hvordan vi kan
løse problemene.
Presidenten
[10:47:31 ]: Det blir replikkordskifte.
Jan Tore Sanner (H) [10:47:44 ] : Jeg er enig med statsråden
i at opplæringsloven, som ble vedtatt i Stortinget i fjor vår, sammen
med forslaget som Stortinget nå behandler om de rettslige rammene
når lærere må gripe inn fysisk, er viktige og bidrar til gode avklaringer. Samtidig
ser vi at det er behov for flere tiltak. Det er bakgrunnen for at
Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet fremmer forslaget om en handlingsplan
som er godt forankret i sektoren, og Høyre og Venstre fremmer et forslag
som skal sikre alle ansatte i skolen den samme utvidede sikkerheten
i henhold til straffeloven § 265 og § 286. Hvordan ser statsråden
på at noen ansatte i skolen har et sterkere vern enn andre når de
blir utsatt for vold og trusler?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:48:46 ] : Straffeloven §§ 265
og 286 gir noen yrkesgrupper, deriblant personer som har ansvar
for opplæring, et særskilt vern mot vold. Straffeloven gir imidlertid
et godt strafferettslig vern for alle personer og yrkesgrupper.
At f.eks. assistenter og miljøarbeidere ikke er omfattet av det
særskilte vernet, betyr ikke at disse yrkesgruppene ikke har et strafferettslig
vern mot vold og trusler.
Jan Tore Sanner (H) [10:49:19 ] : Det er riktig at alle har
et vern, men det er også slik at man gjennom loven har definert
det dit hen at det er noen på en arbeidsplass som har særskilt vern,
og andre har det ikke. Det betyr at miljøarbeidere, assistenter
og andre på skolen ikke har det samme vernet på sin arbeidsplass
som lærere. Så mitt spørsmål er: Vil statsråden vurdere i samarbeid
med justisministeren å sikre alle ansatte på en arbeidsplass det
samme vernet, og at man ikke skiller ut én yrkesgruppe?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:50:02 ] : Det er viktig at
i de tilfellene representanten viser til, må det vurderes å ta ut
tiltale etter de generelle straffebudene, som er §§ 263 og 271.
Det er også viktig fordi det på bakgrunn av rettspraksis uansett
vil anses som en skjerpende omstendighet i straffeutmålingen dersom
trusler eller vold rettes mot yrkesutøvere som er i en utsatt posisjon,
selv om de ikke er gitt et strafferettslig vern etter loven. Jeg
mener at det er godt ivaretatt der.
Jan Tore Sanner (H) [10:50:39 ] : Statsråden svarer ikke på
mitt spørsmål. Det er godt ivaretatt – spørsmålet er om det er godt
nok. La meg gjenta spørsmålet – det er egentlig et ja eller nei-spørsmål:
Vil statsråden ta initiativ til at alle ansatte på samme arbeidsplass
får det samme vernet?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:51:01 ] : For meg er det viktig
at det er et godt strafferettslig vern for alle personer og yrkesgrupper.
Jeg mener at det at disse yrkesgruppene, som f.eks. assistenter
og miljøarbeidere, ikke er omfattet av det særskilte vernet, ikke
betyr at de ikke har et strafferettslig vern mot vold og trusler.
Jeg mener det også er godt ivaretatt i rettspraksis at når de er
i en utsatt posisjon, skal det anses som en skjerpende omstendighet
i straffeutmålingen.
Himanshu Gulati (FrP) [10:51:36 ] : En av de bekymringsfulle
trendene jeg hører om rundt omkring på skolene, er at det fyres
av fyrverkeri inne på skoler, også i ventilasjonsanlegg, og det
har også vært elever som har blitt skadet på grunn av slike hendelser.
Jeg lurer på om statsråden er kjent med hvor mange fyrverkerihendelser
det har vært på norske skoler, enten dette året eller i fjor?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:52:00 ] : Det er helt uakseptabelt
at lærere eller elever opplever vold i skolen. Jeg vil understreke
at skoleeierne har en plikt til å ivareta elevene etter opplæringsloven
og lærere og andre ansatte etter arbeidsmiljøloven. Skolen skal
være et sted der elevene og de ansatte er trygge, der de trives
og der de lærer. Når det gjelder spørsmålet konkret, er jeg kjent
med at det har skjedd, i hvert fall på en enkelt skole, og det er
absolutt sånt som ikke skal skje. Det tar jeg på høyeste alvor.
Grete Wold (SV) [10:52:45 ] : Det er ikke noen tvil om at både
vold og trusler, mobbing og uakseptable forhold i skolen er veldig
alvorlig. Jeg oppfatter innlegget fra statsråden slik at dette er
noe statsråden tar på høyeste alvor, og at hun tar inn alle som
trenger å mene noe om dette. Veien å gå er selvfølgelig forebygging.
Det er vi alle enige om. Så er det noen situasjoner hvor det allikevel
ikke har latt seg gjøre, og som blir ganske alvorlige. Da er det
viktig at alle som trår til, er habile og faktisk klarer å holde
nyanserte og gode innfallsvinkler til hvordan man skal løse situasjonen.
I den forbindelse er det mange steder mobbeombud, som er en mer
uavhengig instans som kan gå inn og bistå litt i disse situasjonene,
men det er litt ulikt organisert. Er mobbeombud noe statsråden også
vil se på, og har statsråden noen tanker om hvordan den organiseringen
kan se ut?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:53:30 ] : Jeg synes representanten
er inne på et veldig viktig moment og tema og på en viktig satsing.
Det handler om at vi er nødt til å se på hvordan systemet er i dag,
for det er åpenbart ikke godt nok når vi hører det vi hører, og
ser de statistikkene som vi har sett. Slik har det vært over tid.
Vi så at voldsstatistikken i skolerapporteringen skjøt fart i 2013–2015,
hvis jeg husker riktig – et lite forbehold om det. Det er absolutt
viktig å snu alle steiner for å passe på at vi har den mest treffsikre
og beste ordningen for å sikre at alle elever og ansatte er trygge
på skolen.
Abid Raja (V) [10:54:26 ] : De av oss som lyttet til spørsmålene
fra Jan Tore Sanner, observerte at statsråden ikke engang prøvde
å svare på spørsmålene. Det er nesten sånn at statsråden like gjerne
kunne sagt at hun ikke hadde tenkt å svare på spørsmålene han stilte, selv
om han stilte dem tre ganger. Det er egentlig litt uavklart om det
er noe poeng å stille spørsmål i replikkordskiftet.
Jeg tenker jeg
kan gjøre et forsøk allikevel. Mitt spørsmål er veldig kort, enkelt
og greit og kan la seg bli besvart. Det er: Hva gjør at statsråden
tenker at de øvrige yrkesgruppene i skolen ikke fortjener et særskilt
vern?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:55:09 ] : De øvrige yrkesgruppene
har et særskilt vern, for det vil ses på som en skjerpende omstendighet
i straffutmålingen dersom trusler og/eller vold rettes mot yrkesutøvere som
er i en utsatt posisjon, selv om de ikke er gitt et særskilt vern
etter loven. Det mener jeg er godt ivaretatt, og derfor vil jeg
ikke prioritere det arbeidet nå.
Presidenten
[10:55:36 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
Øystein Mathisen (A) [10:55:51 ] : Jeg ønsker å gjøre som mange
andre har gjort tidligere, det er å berømme forslagsstillerne for
å løfte et veldig viktig og alvorlig tema som engasjerer mye. Det
engasjerer foreldre som er bekymret for ungene sine på skolen, det
er arbeidshverdagen til mange lærere, og samtidig må vi trekke fram
og fokusere på det som også fungerer veldig godt, selv om vi har
noen alvorlige tilfeller ute i skolen.
I går besøkte
jeg Utdanningsforbundet i Bodø og snakket med dem om bl.a. dette.
De er enig i at over tid, over en lengre periode, har man sett en
negativ utvikling. Det har oppstått vanskelige elevsaker, og det
har også har vært bekymring over hva som er handlingsrommet til
læreren i klasserommet. Med endringer som skjedde under den forrige
regjeringen, ble disse bekymringene større. De jeg besøkte, var
veldig glad for det som kommer nå, og som tydeliggjør fysiske inngrep
og tiltak for å avverge skade. De mente at det klarer mye opp i
et regelverk som ikke har vært tydelig nok for dem. Disse lærerne
peker også på at vi må styrke laget rundt eleven og den tidlige
innsatsen for å løse vanskelige saker før de blir enda mer alvorlig.
Mange av de mest alvorlige tilfellene har man allerede sett – fra
barneskoler – hvordan har utviklet seg. Å komme inn med rett kompetanse
til rett tid for å løse det er avgjørende.
Denne regjeringen
tar denne saken på alvor og har kommet med mange tiltak som er svært
viktige for å snu den negative trenden som har vært over en tid.
Den generelle innsatsen mot mobbing er også styrket med nye 35 mill. kr
til tiltak som vi vet fungerer, og som er avgjørende for å hjelpe
dem som står i en vanskelig situasjon.
Vi skal ha en
god og trygg skole i Norge både for elevene, for lærerne som jobber
i skolen, og for alle de andre yrkesgruppene som gjør en kjempegod
jobb for å lage en trygg og god skole som elevene lærer i, er motivert
i og trives godt i.
Kari-Anne Jønnes (H) [10:58:24 ] : Takk til representantene
for å løfte et viktig tema.
Det er veldig
mye bra i norsk skole. Hver dag jobber mange dedikerte ansatte for
at barna våre skal trives og utvikle seg både faglig og sosialt.
Samtidig har vi også noen utfordringer som vi politikere på alle
nivåer må ta på høyeste alvor.
Skal vi få muligheter
til å lykkes i arbeids- og samfunnslivet, er fullført og bestått
videregående opplæring avgjørende viktig. Forutsetningen for å lykkes
i videregående skole er grunnleggende ferdigheter. Skal man lære
å lese, skrive og regne skikkelig, må man føle mestring og læringsglede.
Trivsel hos både elever og ansatte er helt grunnleggende for å skape
kultur for læring. Alle som er opptatt av kunnskap i skolen, må
derfor også være opptatt av skolemiljø og at både elever og lærere trives
på skolen.
Lovhjemler og
paragrafer kan regulere mye i samfunnet vårt, men ikke løse alle
utfordringer. En skole der elever og lærere trives, og der det er
kultur for læring – der alle er trygge på at det er lov både å feile
og å lykkes – det er jeg overbevist om at man skaper først og fremst gjennom
godt lederskap.
En god skole med
kultur for læring krever godt lederskap på alle nivåer. Kommunestyret
og fylkestinget som skoleeier har et særskilt ansvar for å bidra
til godt lederskap, og de har ansvar for å legge til rette for et
godt skole–hjem-samarbeid. For å lykkes med å løse utfordringer
i skolen er vi avhengig av at vi har skoleeiere som legger til rette
for at skoleledere og lærere har de rammene og den oppfølgingen
de trenger for å jobbe strategisk og godt med kvalitetsutvikling
og løft av elevenes læringsresultater, og det må være en klar plan
for et strategisk samarbeid med foresatte gjennom hele skoleløpet.
Det er sentralt
at skoleledere har tid og kompetanse til å lede profesjonsfellesskapet,
støtte det pedagogiske utviklingsarbeidet og sikre et godt og trygt
lærings- og arbeidsmiljø. Kvalitet i skolen sikres gjennom langsiktig strategisk
arbeid, med tydelig faglig forankring og felles forståelse på tvers
av eiere, ledere og lærere. Foresatte må også være informert om
skolens mål og prioriteringer; da kan de være trygge foresatte og
gode medspillere.
Høyre mener det
er avgjørende å synliggjøre skoleeiers rolle og ansvar, og at det
gjennomføres tiltak for å minske forskjeller og styrke kvalitetsutviklingen
gjennom profesjonelt skoleeierskap. Skoleeier har ansvaret for at
det er et lag rundt læreren slik at læreren kan være en tydelig
leder i klasserommet og prioritere undervisningen.
Elevene våre fortjener
en god og trygg skolehverdag med lærere som er trygge ledere i klasserommet.
De er framtiden vår, og vi både ønsker og trenger at de får oppleve
mestring og læringsglede.
Himanshu Gulati (FrP) [11:01:42 ] : Jeg vil sitere:
«Det har gått fra vondt til verre.
Utviklingen er veldig negativ og bekymringsfull. Dette er en situasjon
vi ikke kan leve med lenger.»
Dette er fra lederen
av Utdanningsforbundet. Det gjør meg derfor enda mer skuffet at
flere av de tiltakene, som har vært gode tiltak, som har vært fremmet
i salen det siste året, har blitt nedstemt, på samme måte som i dag,
inkludert forslaget om en handlingsplan mot vold og trusler i skolen,
som jeg mener vi absolutt trenger.
Men alt er ikke
helsvart. Det er også eksempler på prosjekter som fungerer der ute.
Et slikt eksempel er sosialagentprosjektet i Oslo, som jeg er glad
for at Fremskrittspartiet i samarbeidet om styret i Oslo har fått gjennomslag
for skal økes, og som vi konkret foreslår her i salen i dag, noe
som har fungert, og som faktisk ble satt i gang under forrige byråd
i Oslo, men som vi heier fram, fordi det gir resultater. Vi ønsker
at det skal implementeres flere steder.
Kampen mot vold
i skolen henger sammen med kampen mot mobbing, for vi ser at mobbing
og vold dessverre går mer inn i hverandre i skolene. Et av forslagene
som vi også fremmer her, er at det skal være lettere å flytte mobber
i langvarige mobbesaker, altså å pålegge vedkommende å bytte skole,
fordi vi ser der ute at terskelen for dette er veldig høy, og i
de tilfellene hvor en kommune vedtar flytting av mobber, kommer
ofte statsforvalter og snur sakene. Jeg har møtt flere av landets
statsforvaltere som sier at de dessverre blir nødt til å snu saker
fordi terskelen i loven er høy. Derfor tar vi i Fremskrittspartiet
ansvar og fremmer tiltak som gjør at den terskelen skal senkes.
De forslagene
som vi fremmer i dag, er ikke tilfeldige forslag. De er basert på
innspill fra lærerorganisasjoner, tillitsvalgte og andre eller basert
på erfaringer fra både inn- og utland hvor vi ser at tiltak gir
resultater. Men vi er nødt til å vise handling for å snu trenden.
Den vil ikke gå over av seg selv.
Avslutningsvis
vil jeg også si noen ord om det med særskilt vern, som bl.a. Høyre
og Venstre har tatt opp. Allerede i dagens lov har jo lærere et
særskilt vern, men Fremskrittspartiet har også tidligere tatt opp
i Stortinget at den loven knapt ser ut til å være verdt papiret
den står på. Når vi ser den utviklingen som har vært, at en av fire lærere
opplever vold og trusler i skolen, og at det ikke følges opp på
en god nok måte, kan vi ikke si at det vernet i loven fungerer.
Før vi eventuelt utvider det vernet, mener vi at det er viktig at
vi fyller dagens særskilte vern for lærere med innhold, slik at
de faktisk blir ivaretatt, og at de sakene prioriteres. Det kan
ikke sies å være tilfellet når man ser det store antall tilfeller
av vold og trusler i skolen i dag.
Elise Waagen (A) [11:04:51 ] : Jeg føler et behov for å rette
opp noe av virkelighetsforståelsen til representanten fra Fremskrittspartiet,
for det er ikke et Dokument 8- forslag med fem punkter etter at
man gikk ut av regjering som kommer til å endre situasjonen i skolen. Dette
er en situasjon som har pågått over tid, også da Fremskrittspartiet
satt i regjering selv.
Hvis jeg ikke
husker helt feil, var det også med Fremskrittspartiet i regjering
at man innførte § 9 A-regelen. 9 A var viktig, men det skapte også
et vakuum for lærerne, som nå har vært usikre på situasjonen og
når man kan gripe inn fysisk. Den opprydningen går nå denne regjeringen
i gang med, og vi har derfor nå til behandling endringer i loven,
i vår egen komité.
Dette er bare
ett av eksemplene på at regjeringen tar dette på største alvor og
nå også rydder opp i noe av usikkerheten som Fremskrittspartiet
var med og skapte. Det er ikke en kvikkfiks, og nettopp derfor er
det så viktig at statsråden har innkalt til hastemøte og er på lag med
dem som jobber i skolen. Vi har bevilget mer penger til Læringsmiljøprosjektet,
et prosjekt som viser resultater for skolemiljøene. Det er også
eksempler på enkeltskoler som har klart å snu resultatene, men etter
at Fremskrittspartiet og Høyre kom inn i kommunestyrene, velger
man dessverre å kutte i viktige miljøtiltak på de skolene, nettopp
fordi man prioriterer annerledes.
Dette koker ned
til et ressursspørsmål flere steder. Derfor er det viktig at denne
regjeringen har prioritert mer til kommunene, og at vi nå venter
på endringer i inntektssystemet. Det står i kontrast til Fremskrittspartiets
regjeringspartner, som vil kutte 5 mrd. kr til kommune og fylkeskommune.
Vi står på trappene
til å få ungdomsmeldingen overlevert Stortinget i løpet av året.
En av de viktigste temaene i den saken er å styrke laget rundt,
nettopp for å kunne forebygge bedre. Så denne regjeringen leverer,
vi følger opp overfor de ansatte i skolen, og jeg mener at dette er
nødvendig etter usikkerheten som bl.a. Fremskrittspartiet har vært
med på å skape.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel