Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Ove Trellevik (H) [11:00:12 ] (ordførar for saka): På bakgrunn
av Stortinget sitt vedtak av 9. mai 2017, jf. Dokument 8:33 S for
2016–2017 og Innst. 269 S for 2016–2017, der Stortinget bl.a. ber
regjeringa fremja forslag om å endra statsborgarloven slik at tilbakekall av
statsborgarskap etter statsborgarloven § 26 andre ledd skal skje
ved dom, har regjeringa fremja denne proposisjonen.
Så er det slik
at regjeringa etter ei heilskapssvurdering ikkje fremjar forslag
om å endra statsborgarloven slik at tilbakekall etter statsborgarloven
§ 26 andre ledd skal skje ved domstolsbehandling i første instans.
Regjeringa føreslår
i staden å vidareføra og styrkja dagens ordning med forvaltningsbehandling
av saker om tilbakekall av statsborgarskap etter § 26 andre ledd, samt
at rettssikkerheita ved dagens ordning vert styrkt, ved at det vert
innført fri rettshjelp i form av fritt rettsråd utan behovsprøving
ved forvaltningsbehandlinga og obligatorisk nemndsmøte med personleg
frammøte i Utlendingsnemnda. Dette vert støtta av eit fleirtal her på
Stortinget, og det er det gode grunnar til.
Departementet
viser i proposisjonen til at forslaget om domstolsbehandling i første
instans har vorte møtt med sterk prinsipiell motstand frå dei sentrale
aktørane i justissektoren. Det vert vist til at ei behandling av
tilbakekallssakene i domstolen i første instans vil rokka ved maktfordelingsprinsippet,
som sikrar at statsmakta er delt mellom lovgjevande, utøvande og
dømmande myndigheit.
Å påleggja domstolane
forvaltningsoppgåver vil bryta med dette prinsippet og bidra til
å svekkja tilliten til domstolane. Domstolsbehandling i første instans
vil vidare føra til at saksbehandlingstida for denne typen saker
aukar. Meirutgiftene ved domstolsbehandling i første instans samanlikna
med dagens ordning er også betydelege.
Vidare konstaterer
departementet at det ligg føre tungtvegande argument som talar mot
alternativet om domstolsbehandling i første instans, av både prinsipiell, praktisk
og økonomisk karakter. Departementet påpeiker at kontrollen som
domstolane utøver over forvaltningsvedtak etter maktfordelingsprinsippet,
er meint som ein rettssikkerheitsgaranti for borgarane. Ved å overføra
ein del av forvaltningsoppgåvene til domstolane vert denne kontrollmyndigheita
fjerna, og rettssikkerheitsgarantien vil såleis verta svekt.
Departementet
vurderer også at legitimiteten til domstolane vil verta svekt dersom
domstolane skal utføra saksbehandling i første instans i staden
for kontroll av forvaltningas vedtak. Etter maktfordelingsprinsippet er
det domstolanes oppgåve å føra legalitetskontroll, og ikkje driva
forvaltning.
Departementet
føreslår vidare å mjuka opp dagens praksis for innvilging av fri
saksførsel etter lov av 13. juni 1980 nr. 35, dvs. rettshjelpsloven,
§ 16 tredje ledd gjennom å endra rundskriv om fri rettshjelp.
Departementet
føreslår også endringar i statsborgarloven § 26, som presiserer
at barns statsborgarskap som hovudregel ikkje skal kunna tilbakekallast
på grunn av feil gjorde av foreldre eller besteforeldre.
Departementet
føreslår også å lovfesta at norsk statsborgarskap ikkje skal tilbakekallast
dersom det i betraktning av forholdets alvor og statsborgarens tilknyting
til riket vil vera eit uforholdsmessig inngrep overfor vedkomande
sjølv eller dei nærmaste familiemedlemene.
Så er det slik
at det skal svært mykje til for at tilbakekall av norsk statsborgarskap
vert sett som uforholdsmessig i saker der statsborgarskapet er bygt
på uriktige opplysningar.
Det er ein samla
komité som viser til at forholdsmessigvurderinga skal skje innanfor
rammene av Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8, og barnets beste.
Abid Q. Raja hadde
her overtatt presidentplassen.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [11:04:25 ] : Dette lovforslaget,
som kommunalkomiteen har hatt til behandling i høst, er en oppfølging
av flere anmodningsvedtak fra forrige stortingsperiode. Disse anmodningsvedtakene er
vedtak Venstre og Kristelig Folkeparti var med og fremmet i den
daværende komiteen, der flertallet fremmet forslag om å endre statsborgerloven
slik at tilbakekallelse av statsborgerskap etter statsborgerloven
§ 26 annet ledd skal skje ved dom. Dette vedtaket er ikke fulgt
opp av regjeringen.
Nå har regjerings-Venstre
og regjerings-KrF snudd helt om i prinsippet knyttet til om tap
av statsborgerskap skal avgjøres av en domstol, eller om det skal
avgjøres ved administrative vedtak. Høyre og Fremskrittspartiet
fremmer i dag, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, et annet
forslag enn det Venstre og Kristelig Folkeparti anmodet regjeringen
om å gjøre i 2017.
Når Høyre og Fremskrittspartiet
ønsker seg jobben som aktor, jury og dommer, mener vi at Stortinget
skal si nei. I perioden 2016–2018 ønsket ikke et flertall i Stortinget
å gi slike fullmakter. Nå har Kristelig Folkeparti og Venstre forhandlet
bort dette flertallet.
Den gangen vurderte
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti innsigelsene om at en overføring
av angjeldende beslutningsmyndighet i domstolene ville innebære
at man rokker ved maktfordelingen i Norge, og flertallet landet
på at tilbakekall av statsborgerskap er et svært inngripende tiltak,
og at domstolene derfor bør ha beslutningsmyndighet i disse sakene.
Det ble understreket at det er et selvstendig poeng at så inngripende
tiltak ikke får bli gjenstand for politikk og skiftende regjeringer.
Om beslutningsmyndigheten skal tilligge domstolene eller forvaltningen
i slike saker, er for øvrig et politisk valg, og flertallet viste
til at det på andre rettsområder som innbefatter inngripende tiltak,
er slik at domstolene fatter avgjørelser på bakgrunn av forvaltningsmessige
hjemler, f.eks. i saker som gjelder frihetsberøvelse etter utlendingsloven,
der også domstolene er førsteinstans.
Rettsstater faller
ikke i ett stykke. De som faller, tas bit for bit. Å fatte administrative
vedtak om tap av statsborgerskap er en slik bit. Det regjeringspartiene
foreslår, er å gjøre rettsstaten vår mindre. De ser åpenbart ikke det
ironiske i at de bygger ned det de påstår at de bygger opp.
Stortinget må
være mer prinsipiell og langsiktig i sin vurdering av denne saken
enn regjeringen viser seg å være. Arbeiderpartiet går ikke med på
at det er regjeringens administrasjon som skal fatte vedtak om tap
av statsborgerskap – det er for inngripende. Et statsborgerskap
har røtter helt inn til kjernen av nasjonalstaten.
Søndag 8. mai
1814 drøftet eidsvollsmennene hvem som skulle avgjøre om noen kunne
bli norsk statsborger. Dette var en av sakene som satte sinnene
mest i kok, og en av de få sakene som ble diskutert i avisene. Det
man berørte sterkt da som nå – og det er kanskje ikke så rart –
er at statsborgerskapet er et synlig bevis på hvem du er, og hvor
du hører til, et tegn på at du bærer rettigheter som forvaltes i
denne sal: retten til å stemme ved valg, til å reise inn og ut av
riket.
Å frata noen et
statsborgerskap er svært inngripende, og det er en handling vi kun
skal gjennomføre der det er absolutt nødvendig og rett. Domstolen
er rettsstatens verktøy for å avgjøre dette.
Arbeiderpartiet
har tidligere blitt anklaget for å løpe terroristers ærend når vi
slår ring om rettsstatens prinsipper og institutter. I denne sal
må hodene være kjølige og ordene veies nøye. Våre vedtak er ikke
velgerfrierier, det er landets lover.
Med dette tar
jeg opp det forslaget Arbeiderpartiet står bak, og varsler at vi
subsidiært vil stemme for lovforslaget.
Presidenten: Representanten
Siri Gåsemyr Staalesen har tatt opp det forslaget hun refererte
til.
Jon Engen-Helgheim (FrP) [11:08:31 ] : Bakgrunnen for denne
saken er tre anmodningsvedtak tilbake i 2017, som handlet om fri
rettshjelp og domstolsbehandling av tilbakekallelsessaker og at
barn og barnebarn ikke skal kunne miste statsborgerskapet som følge av
feil begått av foreldrene.
Denne saken mener
Fremskrittspartiet at Stortinget nå ikke skulle behøvd å behandle.
Det var et uansvarlig vedtak som ble gjort den gangen, og den grundige
saksbehandlingen som saken nå har fått, viser også at det er riktig.
Dessverre er det en høy grad av juks i utlendingssaker, og det er
svært viktig at vi har en forvaltning som er rask og effektiv og
slår ned på juks i utlendingssaker når det blir oppdaget.
Dersom vi skulle
gått for domstolsbehandling, har det gjennom både høringen og den
grundige saksutredningen som vi nå har vært gjennom, blitt slått
fast at det neppe ville ført til bedre rettssikkerhet. Det ville
ført til lengre behandlingstid, og det ville blitt fryktelig kostbart.
På den måten hadde vi ikke klart å slå ned på juks i utlendingssaker
på den måten som man må gjøre for å henge med. Det er også sånn
at å innføre domstolsbehandling i førsteinstans i sånne saker, ville
vært å bryte med maktfordelingsprinsippet.
Jeg må si jeg
reagerer på Arbeiderpartiets utsagn i denne saken. De påstår at
man bryter ned rettsstaten ved ikke å innføre domstolsbehandling
i statsborgerskapssaker. Det er direkte feil. Hadde man enda hatt en
situasjon i dag hvor det var domstolsbehandling av noe, og man skulle
gå tilbake på det, kunne jeg med godvilje forstått argumentet. Men
her bryter man ikke ned noen rettsstat ved fortsatt å la den utøvende
makt være den utøvende makt og den dømmende makt være den dømmende
makt. Det er rett og slett det motsatte som ville skjedd hvis vi
hadde gått inn for denne saken.
Rettssikkerhet
er viktig i disse sakene. Det tror jeg vi alle er enige om. Derfor
er også Fremskrittspartiet med på å styrke rettssikkerheten til
dem som trenger det. Derfor er det bra at vi får fri rettshjelp
for dem som har mest behov for det, og det er også bra at barns
situasjon tas ekstra hensyn til. Men en regel uten unntak hvor barn
ikke kunne miste statsborgerskapet som følge av feil begått av foreldrene,
ville vært feil.
Nå legger vi oss
på en praksis som egentlig vil si at dersom du kunne mistet oppholdstillatelsen,
kan du også miste statsborgerskapet. Det er den samme tilhørighetsvurderingen
som skal ligge til grunn, og det synes Fremskrittspartiet er en
rimelig løsning på denne saken.
For oss har det
vært viktig å drive med skadebegrensning som følge av det uansvarlige
vedtaket som en gang ble begått, og jeg synes det er rart at Arbeiderpartiet
ikke evner å snu i en sak som det så tydelig viser seg at i utgangspunktet
var feil da den ble vedtatt. Da har vi i hvert fall noen andre partier
som tar inn over seg den grundige prosessen og høringssvarene –
det overveldende flertallet som mener at å gå for en domstolsbehandling
her, vil være feil – og som lytter til den ekspertisen og kompetansen
og snur og går inn for et fornuftig vedtak og lar maktfordelingsprinsippet
i Norge bli stående, for det er nemlig et meget viktig prinsipp.
Heidi Greni (Sp) [11:13:20 ] : Statsborgerskap er et rettslig
bånd mellom en person og en stat. Å miste en så viktig rettighet
som statsborgerskap er veldig inngripende. Derfor mener Senterpartiet
at det er viktig å få innført fri rettshjelp i behandling av saker
i både forvaltning og domstol. Det vil føre til styrket rettssikkerhet
for de involverte. Offentlige instanser innen justissektoren, blant
andre Høyesterett, Domstoladministrasjonen og Oslo tingrett, var
i høringen sterkt imot at domstolene skal være førsteinstans i saker
om tilbakekall av statsborgerskap. I stedet støtter de forslaget
om å styrke rettssikkerheten i gjeldende system. Senterpartiet velger
å lytte til deres anbefalinger. En helt sentral del i dette er at
man i saker om statsborgerskap skal ha ankemuligheter på lik linje
med alle andre saker.
Etter Senterpartiets
mening er den viktigste endringen i dette forslaget endringen i
§ 26, som presiserer at barns statsborgerskap som hovedregel ikke
kan tilbakekalles på grunn av feil begått av foreldre eller besteforeldre.
Denne endringen rydder opp i den åpenbare urimeligheten at borgere
som har bodd hele livet i Norge, blitt voksne og stiftet egen familie,
kan bli utvist på grunn av feil foreldrene har begått, og som de
selv ikke har hatt kjennskap til. Det er et viktig prinsipp at man ikke
skal straffes grunnet urett begått av andre. Da er det helt rett
at vi nå fjerner denne arvesynden i saker om tilbakekall av statsborgerskap.
Senterpartiet
mener det også er viktig at søsken som hovedregel skal behandles
likt. Hvorfor dette ikke er hovedregel i dag, er vanskelig å forstå.
Utlendingsmyndighetene har per i dag ingen tidsfrister for behandling
av tilbakekallssaker. Det mener Senterpartiet er uheldig, og det
er synd at regjeringen ikke ønsker å gjøre noe med det. Mange som
har fått varsel om tilbakekall av statsborgerskap, har ventet mange
år på en avklaring. Vi hører sågar historier om folk som har fått
innvilget familieetablering med ektefelle fra hjemlandet og fått
flere barn mens saken var under behandling – da i den tro at saken
om tilbakekall var avsluttet, ettersom de hadde fått godkjent familieetablering.
Så lange ventetider og uklare signaler fra forvaltningen er ingen
tjent med. Det er uholdbart, og vi fremmer derfor, sammen med SV, forslag
om å utrede innføring av en frist for hvor lang tid det kan gå fra
det er sendt forhåndsvarsel om tilbakekall av statsborgerskap, til
saken må være avklart hos utlendingsmyndighetene i første instans.
Når utlendingsmyndighetene sender et varsel om tilbakekall, må man forvente
at saken allerede er vurdert ut fra de opplysningene som gjør at
saken tas opp. Behandlingen av saken må da være startet før vedkommende
får varsel om at det er opprettet en sak om tilbakekall av statsborgerskapet.
En frist for saksbehandling bør derfor ikke være til hinder for
en grundig utredning eller hensynet til rettssikkerheten for den
enkelte. En saksbehandlingstid på mange år er en uakseptabel situasjon
å sette folk i. Når det settes i gang saker om tilbakekall, må vi
også forvente at saksbehandlingen skal gjennomføres innen rimelig
tid.
Avslutningsvis
vil jeg vise til at FN har påpekt at Norge mangler en definisjon
av statsløshet i nasjonal rett. Senterpartiet merker seg at regjeringen
vurderer å få på plass en definisjon av statsløshet i norsk lov,
og vi forventer at dette følges opp raskt.
Jeg fremmer forslagene
nr. 2 og 3, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Presidenten: Representanten
Heidi Greni har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Karin Andersen (SV) [11:17:39 ] (komiteens leder): Jeg tar
opp SVs forslag raskt. SV var initiativtaker til at vi skulle få
på plass en ordning med domstolsbehandling av statsborgerskapssaker.
Representantene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har vært oppe
her og forklart hvor viktig statsborgerskap er, så det trenger ikke jeg
å gjenta. Det er jo – for å si det sånn – tryggheten i livet til
folk. Det vi snakker om nå, er ervervet statsborgerskap.
Jeg har merket
meg at regjeringen har lagt fram en sak om tap av statsborgerskap
som straff der man ikke kan tape det hvis det ikke er en domstolsbehandling. For
å sette det litt på spissen kan man kanskje si at da mener man at
krigsforbrytere, og kanskje også noen som jukser, skal ha større
rettssikkerhet enn de som begår en feil. Det er stor forskjell på
juks og feil, men det skjønner jeg at regjeringen ikke ser.
Jeg må si jeg
er ganske sjokkert over at Venstre og Kristelig Folkeparti har bøyd
kne for Fremskrittspartiet også i denne saken og tydeligvis heller
ikke har tenkt å ta ordet i saken.
Det er mange sider
ved denne saken som er til behandling i dag, og noen av dem skal
jeg ta opp.
Den første gjelder
avskaffelse av arvesynden. Det er at man kan bli dømt eller fratatt
rettigheter fordi fedre, mødre eller besteforeldre har gjort noe
galt. Det tas det gode skritt for nå. Jeg er glad for at man gjør
det, men det gjøres ikke nok. Hensynet til barn i slike saker må
ivaretas bedre enn det regjeringen har gjort. Regjeringen sendte
ut et forslag på høring som var bedre enn det som ligger til behandling
i dag. Derfor fremmer SV forslag om at man skal følge de premissene
som man ellers har for lengeværende barn, og ikke strekke det lenger.
Rettshjelpen i
slike saker er også svært viktig. Det som regjeringen nå legger
fram, er på ingen måte godt nok. Veldig mange av de menneskene som
vil komme opp i en slik prosess, er ikke mennesker som har store økonomiske
ressurser sjøl, og hvis man har behov for anke og skal få så lite
rettshjelp – om i det hele tatt noen – er jo det gjort for at man
ikke skal få opp anker. Jeg tror at man må forstå at det å miste
statsborgerskap ikke er en sak man ikke vil anke. Jeg tror alle
ville gjøre det – fordi man har behov for en slik sikkerhet.
Vi har også foreslått
at det må være foreldelsesfrist i disse sakene. For alvorlige forbrytelser
i Norge er det foreldelsesfrist, det er bare noen få forbrytelser
som ikke har det. Det er veldig gode grunner til at det er foreldelsesfrist
i mange saker, og det er særlig også fordi bevissituasjonen er vanskelig
etter svært mange år. Det kan ikke være noen grunn til – hvis man
har gjort en feil i en slik prosess – at det aldri skal kunne settes
strek for det. Det betyr jo at man etter svært mange år kan oppleve
å få en regjering, som den vi har nå, som vil bruke masse ressurser
på å lete i sånne saker i stedet for å være opptatt av god integrering
og at folk skal kunne slå rot og trives i Norge – en regjering som
vil være opptatt av å lete etter feil i gamle saker for å finne
en grunn til å kaste noen ut av landet. Det er god rettspraksis
og god forvaltningspraksis å ha tidsfrister både for saksbehandling
og for når saker blir foreldet. Det skjer ikke i den saksbehandlingen
vi har i dag.
Jeg har bedt om
ordet en gang til for å snakke om statsløshet, men det jeg er nødt
til å si noe om, er at noen mener at rettsstatens prinsipper blir
rokket ved om det skal være behandling i domstol. Her gjelder det
praktiseringen av en lov, og det gjør rettsvesenet hele tida. Jeg skjønner
at deler av rettsapparatet har sagt nei til dette, for de er overbelastet.
Regjeringen har systematisk underfinansiert hele rettsapparatet
vårt, og de ønsker seg selvfølgelig ikke flere saker, men det har
ingenting med maktfordelingsprinsippet å gjøre.
Presidenten: Representanten
Karin Andersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Statsråd Jan Tore Sanner [11:23:02 ] : Norske myndigheter er
avhengig av at personer som ønsker å leve i Norge, forklarer seg
riktig. Systemet bygger i stor grad på tillit. Et enstemmig storting
vedtok derfor i 2005 en regel om tilbakekall av statsborgerskap
på grunn av uriktige opplysninger.
Tilbakekall av
statsborgerskap stiller krav både til lovverket og til saksbehandlingen.
Regjeringens forslag til endringer i statsborgerloven ivaretar hensynet
til rettssikkerhet og forholdsmessighet på en god måte og ivaretar
barns rettigheter.
Regjeringen foreslår
at dagens ordning med forvaltningsbehandling av tilbakekallssaker
videreføres og styrkes. Regjeringen foreslår at alle klagesaker
skal behandles i nemndsmøte i Utlendingsnemnda, og at personen skal
gis anledning til å forklare seg. Det foreslås at alle skal få dekket
kostnader til advokat i forvaltningsbehandlingen. Det foreslås videre
å åpne for at noen flere enn i dag kan få innvilget behovsprøvd
fri sakførsel ved en eventuell etterfølgende domstolskontroll av
forvaltningsvedtaket.
En viktig del
av bakgrunnen for den politiske debatten som ledet frem til anmodningsvedtakene,
var en konkret enkeltsak. En person som hadde oppgitt å være fra
Somalia, var etter utlendingsmyndighetenes vurdering i realiteten
fra Djibouti. Denne saken førte til en omfattende offentlig debatt.
Regjeringsadvokaten
har nå ført denne saken i to rettsinstanser, og staten har vunnet
frem med at vedtaket var gyldig både i Oslo tingrett og i Borgarting
lagmannsrett. Anken ble avvist i Høyesterett.
Behandlingen av
saken i to rettsinstanser har vist at UDI og UNE behandlet saken
på riktig måte.
Alle offentlige
instanser innen justissektoren ga uttrykk for sterk og prinsipiell
motstand mot at domstolene skal være førsteinstans i saker om tilbakekall.
Disse instansene mener at domstolsbehandling i første instans rokker
ved maktfordelingsprinsippet, som er samfunnets garanti for at rettssikkerheten
til innbyggerne blir ivaretatt.
Slik flere høringsinstanser
påpeker, ligger det en rettssikkerhetsgaranti i den spesialkompetansen
som UDI og UNE har på saksområdet.
Ved å beholde
tilbakekallssakene i forvaltningen vil hver enkelt sak kunne være
gjenstand for kontroll i flere instanser enn dersom oppgaven legges
til domstolene. Videre vil saksbehandlingstiden bli svært lang dersom domstolen
skal være første instans.
Denne saken handler
først og fremst om å ivareta rettssikkerheten. Men den handler også
om at det må klargjøres i hvilke tilfeller tilbakekall av statsborgerskap er
et nødvendig tiltak. Dette gjelder særlig tilbakekall av barns statsborgerskap.
Vi foreslår at
barns statsborgerskap som hovedregel ikke skal kunne tilbakekalles
på grunn av feil begått av foreldre eller besteforeldre. Dette skal
også gjelder personer som har blitt myndige, men som var under 18 år da
de søkte om eller ervervet norsk statsborgerskap.
Det foreslås et
begrenset unntak fra hovedregelen, som åpner for tilbakekall der
barnet etter en konkret vurdering ikke anses å ha sterk tilknytning
til riket. Barns statsborgerskap skal som utgangspunkt ikke kunne
tilbakekalles dersom barnet blir statsløst.
Vi foreslår å
lovfeste en forholdsmessighetsvurdering i sakene, hvor temaet skal
være om konsekvensene av tilbakekall er forholdsmessige sett hen
til statsborgerens tilknytning til Norge på den ene siden og forholdets alvor
på den andre siden. Det må være et rimelig forhold mellom inngrepet
og den byrde som personen eller vedkommendes nærmeste familie påføres
ved tilbakekall. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn.
Innledningsvis
fremhevet jeg at dette lovforslaget ivaretar rettssikkerhet, forholdsmessighet
og barns rettigheter. Jeg anser dette som de viktigste formålene
med det arbeidet Stortinget ba oss gjøre.
Jeg håper at min
redegjørelse har vist at rettssikkerheten ikke bare handler om domstolsbehandling
i første i instans. Vi er alle enige om at en uavhengig domstol er
en viktig garanti for rettssikkerhet i Norge. Men domstolens rolle
på dette feltet er å prøve forvaltningens vedtak. I det forslaget
vi har lagt frem, styrkes rettssikkerheten innenfor den ordningen
vi allerede har.
Videre håper jeg
at gjennomgangen har vist at det viktigste vi kan gjøre for å forsikre
oss om rimelige avgjørelser i disse sakene, er å endre det materielle
innholdet i tilbakekallsbestemmelsen. Vi foreslår at det lovfestes
i hvilke tilfeller det er nødvendig å benytte seg av det alvorlige
inngrepet som tilbakekall av statsborgerskap utgjør. Vi foreslår
å lovfeste barns rett til ikke å bli identifisert med sine foreldre,
men til å bli anerkjent som selvstendige individer.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [11:28:17 ] : I 2017 vedtok Stortinget
å endre statsborgerloven slik at tilbakekallelser av statsborgerskap
etter statsborgerloven § 26 annet ledd skal skje ved dom.
Mitt spørsmål
er enkelt: Hvorfor har ikke regjeringen fulgt opp Stortingets vedtak?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:28:35 ] : Vi la to forslag ut
til høring. Det ene forslaget var i tråd med det som konkret ble
foreslått, nemlig domstol som første instans. Det andre var å styrke
rettssikkerheten, forholdsmessigheten og barns rettigheter ved en
forsterket nemndsbehandling i første instans. Når jeg da får på bordet
så klare, prinsipielle anførsler fra dem som har ansvar for å ivareta
rettssikkerheten i samfunnet, var det ikke så vanskelig å komme
tilbake til Stortinget og si at vi styrker rettssikkerheten, forholdsmessigheten og
barns rettigheter med en forsterket nemndsbehandling, i tråd med
forslaget.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [11:29:19 ] : Disse høringssvarene
var jo kjent da Stortinget fattet sitt vedtak i 2017.
Stortinget venter
på regjeringens oppfølging av en rekke anmodningsvedtak. Kan vi
vente at regjeringen framover vil ignorere vedtak fattet i denne
sal med begrunnelsen «etter en helhetsvurdering»?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:29:43 ] : Her var det ingen helhetsvurdering,
her var det en konkret vurdering av de høringssvarene vi fikk inn
på bakgrunn av det forslaget som Kunnskapsdepartementet utarbeidet.
Det er ikke slik
at høringssvarene var kjent da Stortingets vedtak ble gjort, slik
representanten sier. Høringssvarene ble kjent etter at saken hadde
vært på høring. Når vi får så konkrete, prinsipielle anførsler tilbake, mener
jeg at det er min plikt som statsråd å informere Stortinget om det
og foreslå hvordan vi kan ivareta det som er det sentrale i denne
saken, nemlig rettssikkerhet, forholdsmessighet og barns rettigheter.
Så er det opp til Stortinget å avgjøre om man er enig i det regjeringen
har foreslått. Jeg mener at vi følger opp Stortinget på en god måte
i denne saken.
Heidi Greni (Sp) [11:30:44 ] : FN har påpekt at Norge ikke
har en definisjon av statsløshet og har anbefalt at vi skal ta inn
en definisjon av statsløshet i nasjonal rett og etablere en prosedyre
for å avgjøre om personer er å anse som statsløse etter FN-konvensjonen.
Hvis jeg forstår regjeringen rett, vurderes det å ta inn en definisjon
av statsløshet, men ikke å innføre en prosedyre. Kan statsråden
gjøre rede for hvorfor det er viktig å få en definisjon, men ikke
en prosedyre for å fastslå statsløshet, og når kan vi forvente at
dette blir gjennomført?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:31:25 ] : Det er riktig at regjeringen
vil vurdere å ta inn en definisjon av statsløshet i norsk lov, men
vi vil ikke vurdere å innføre en prosedyre for fastsettelse av statsløshet.
Begrunnelsen for det er at som hovedregel er statsløshet ikke i
seg selv grunn nok til å oppnå oppholdstillatelse i Norge, og vi tolker
ikke det som en forpliktelse i henhold til overenskomsten fra 1954.
Opphold kan imidlertid innvilges på visse betingelser, dersom det
foreligger praktiske hindringer for retur på grunn av forhold som
den berørte personen ikke er herre over.
Poenget her er
at statsløshet ikke i seg selv er grunn god nok, men det er ett
av flere elementer som skal vurderes, og det er bakgrunnen for at
vi ikke vil vurdere å legge inn en egen prosedyre for dette. Det
er justisministeren som har ansvaret for å følge opp denne saken, og
han vil komme tilbake når saken er grundig vurdert.
Karin Andersen (SV) [11:32:37 ] : Et av de viktige prinsippene
vi har for straffesaksbehandling, er foreldelsesfrister. Det er
slik at f.eks. bedrageri etter straffeloven § 371 vil foreldes etter
fem år, grovt bedrageri vil foreldes etter ti år, og der strafferammen
er 21 år, er det en foreldelsesfrist på 25 år. Det er bare de mest
alvorlige forbrytelsene som ikke har en foreldelsesfrist.
Det er veldig
vanskelig å forstå regjeringens argumentasjon for at ikke engang
en frist på – la meg si – 25 år skulle være tilstrekkelig. Hvordan
tenker integreringsministeren at det skal fungere hvis man får tilbakekalt
et statsborgerskap for en feil man har gjort for 25 år siden? Er
det god integreringspolitikk å la folk leve i uvisshet i 25–50 år?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:33:39 ] : Nå hopper representanten
over noe av det sentrale i dette forslaget, nemlig at vi har lagt
større vekt på forholdsmessighetsvurderingen. Det betyr at det må
gjøres en konkret vurdering av sakens alvor målt opp mot personens
tilknytning til riket. Det mener jeg er det sentrale. Når vi ikke vil
gå inn for et forslag om en foreldelsesfrist, knytter det seg til
at det kan være saker hvor sakens alvor likevel tilsier at det bør
iverksettes tilbakekall av statsborgerskap, men da skal det være
en konkret vurdering av alvoret i saken målt opp mot tilknytning
til riket. Jeg trodde vel strengt tatt at det var det mest sentrale
i denne saken.
Karin Andersen (SV) [11:34:34 ] : Det er jo sånn også i straffesaker;
domstolene utøver forholdsmessighetsvurderinger hele tida knyttet
til straffesaker som det er foreldelsesfrist på, så det er ikke
noe argument for at man ikke skal kunne ha en foreldelsesfrist i
disse sakene. Det gir et signal om at man synes at det å begå en
feil i denne sammenhengen er mye alvorligere enn å begå veldig grove
kriminelle handlinger. Man har også behandling i domstolene når
det gjelder saker der det handler om forbrytelser mot menneskeheten
og krigsforbrytelser – da skal man få saken sin opp for domstolen,
og man kan heller ikke bli gjort statsløs ved de prosedyrene, men
det kan man altså ved dette. Jeg lurer på hvordan statsråden på
en måte kan veie dette – hvorfor er dette alvorligere enn en alvorlig
forbrytelse med 21 års strafferamme?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:35:38 ] : Nå er ikke jeg dommer.
Det er domstolen som skal foreta den konkrete vurderingen. Men jeg
registrerte at det i representantens innlegg ble hevdet at grunnen
til at domstolene og de offentlige justisaktørene var imot dette,
var at de var overarbeidet. Det er sterke prinsipielle grunner til
at det skal være forvaltningsvedtak i første instans og domstolsvurdering
i andre instans. Vi mener at det er en god oppfølging også av Stortingets
vedtak. Jeg anerkjenner at det er mulig å ha andre synspunkt på
både foreldelsesfrist og andre ting, men det er de prinsipielle
spørsmålene jeg mener det er viktig at man tar stilling til i denne
saken i dag.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [11:36:45 ] : Jeg har bare behov
for å gi et tilsvar på to ting som statsråden sa i replikkordskiftet.
Det ene var at det ikke var en helhetsvurdering som lå til grunn.
Det står altså i andre avsnitt i proposisjonen fra regjeringen at
regjeringen «fremmer etter en helhetsvurdering ikke forslag om å
endre statsborgerloven». I tillegg sa også statsråden at høringssvarene
ikke var kjent. Det er i og for seg riktig at høringssvarene til
denne saken ikke var kommet inn i 2017, men vi var klar over at
det var en diskusjon om hvorvidt man rokket ved maktfordelingen
ved å be om domstolsbehandling knyttet til tap av statsborgerskap. Det
ble sagt i innstillingen den gang, fra Venstre, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet, at tilbakekall av statsborgerskap
var et såpass inngripende tiltak at domstolene burde ha beslutningsmyndighet
likevel, til tross for innsigelser.
Karin Andersen (SV) [11:38:00 ] : Det er ikke maktfordelingsprinsippet
som har landet denne saken. Det er politikk og penger og det faktum
at Kristelig Folkeparti og Venstre har gått inn i regjering og gått
fra det de har ment før. Det er det som er fakta i denne saken.
Det å behandle fratakelse av statsborgerskap i en rettssal er ikke
brudd med noe slags maktfordelingsprinsipp. Tvert imot er det domstolene
som praktiserer de lovene som Stortinget vedtar. Det er ikke spesielt
annerledes enn for andre saker.
Jeg har behov
for å si litt om det forslaget vi har fremmet om statsløshet. Det
er fordi statsløshet er et stort problem i verden. Det er en utfordring
for veldig mange land at det er mange statsløse i verden. Norge
har forpliktet seg internasjonalt til å støtte arbeidet mot at flere
skal være statsløse og til å jobbe for at flere skal ha statsborgerskap.
Det er nok riktig at EMK ikke forplikter oss til f.eks. ikke å gjøre
folk statsløse ved slike prosesser som vi nå diskuterer, altså tap
av statsborgerskap ved feil. Men det er svært viktig at stater jobber
for det man sier man skal jobbe for.
Jeg har sjekket
litt i dag blant dem som har slike prosedyrer og systemer for det.
I Frankrike har de hatt 200 saker per år siden 2010. Det er kanskje
det mest liberale landet, der dette har vært vanlig lenge. England, med
66,5 millioner mennesker, har 1 510 slike søknader fra 2013 til
2015. Det er ikke akkurat veldig mange, men det betyr uendelig mye
for det mennesket som er statsløst, å få et statsborgerskap.
Det er mange statsløse
i verden. Palestinerne er kanskje den gruppa som mange kjenner til.
Romfolk er det, og ganske mange andre mennesker er uten et land
som har ansvar for dem. Jeg tenker at vi som sitter her, vi skal prise
oss lykkelige for at vi ble født i en situasjon der vi faktisk har
fått et statsborgerskap ved fødselen – uten at vi har gjort så mye
for det sjøl annet enn å bli født. Men noen er altså født uten det,
eller de blir fratatt det av stater.
Norge har altså
forpliktet seg til å jobbe for dette, og derfor foreslår SV at man
ikke bare skal ha en definisjon av statsløshet i lovverket, men
også en egen prosedyre for fastsettelse av statsløshet med statsløshet
som oppholdsgrunnlag. Det er det eneste riktige å gjøre når man som
land har forpliktet seg til å jobbe mot statsløshet – og det har
altså Norge og regjeringen gjort.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se voteringskapittel