Arild Grande (A) [19:09:09]: (ordfører for saken): Det er en samlet komité som legger fram sin innstilling i denne saken, og det er bred enighet om viktigheten av beskyttelse av mindreårige mot skadelig påvirkning fra levende bilder.
Samfunnet har et ansvar for å legge til rette for at barn og unge har tilgang til medieinnhold som er av sosial og kulturell verdi for dem. Det slås fast i Barnekonvensjonen. Samtidig har barn og unge rett til beskyttelse mot skadelig innhold.
I lovforslaget som vi her har til behandling, foreslår regjeringen tre tiltak. Det ene er en plikt til å sette aldersgrense på bildeprogram som faller inn under lovens virkeområde. Det andre er en plikt til å informere om aldersgrense, og det tredje er en plikt til å iverksette beskyttelsestiltak, inkludert å sikre at fastsatte aldersgrenser overholdes. Komiteen slutter seg til lovfesting av disse tiltakene.
Videre foreslår regjeringen at Medietilsynets vedtak etter loven skal kunne påklages til Klagenemnda for mediesaker – Medieklagenemnda – som i dag bl.a. behandler klager etter kringkastingsloven, og at lovforslaget innebærer at Klagenemnda for film og videogram avvikles.
For å kunne håndheve brudd på pliktreglene i beskyttelsesloven foreslår departementet å gi Medietilsynet hjemmel til å fatte vedtak om ileggelse av sanksjoner for konstaterte brudd. Komiteen slutter seg også til det.
Videre er det ifølge komiteen viktig å samarbeide med andre nordiske land, for nettopp å beskytte barn best mulig i de ulike mediene, og slik komiteen ser det, er dette noe som samarbeidsministeren kan ta opp gjennom Nordisk ministerråd for å få til en enda mer aktiv politikk på dette området i Norden.
Til slutt ber komiteen regjeringen om å vurdere om det kan være hensiktsmessig å innføre en ordning med at klager kan bli forelagt barneombudet for uttalelse før saken avgjøres av klageinstansene. Det er ikke foreslått av regjeringen, og det har av den grunn heller ikke vært på høring, men uansett er dette et spørsmål som burde ha kunnet blitt avklart uten hjemmel i lov.
Med det legger jeg fram en enstemmig innstilling fra komiteen.
Statsråd Thorhild Widvey [19:11:41]: Jeg er glad for at en samlet komité støtter regjeringens forslag til en ny lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram.
I fjor markerte vi 100-årsjubileet for den sentrale filmsensuren, som ble etablert i 1913 ved lov om offentlig forevisning av kinomatografbilder. Den gang var kinoen den den eneste formidlingskanalen for levende bilder. I dag er bildet dramatisk forandret – med 70 tommers flatskjermer, HD-prosjektorer, pc på barnerommet, 3D-tv, «laptop» i veska og multimediemobiler i lommen. Levende bilder kan hentes inn nær sagt overalt og i enhver sammenheng – fra kilder som kan befinne seg nærmest hvor som helst i verden. Norske barn og ungdom i aldersgruppen 9 til 15 år brukte nesten fire timer på tv, Internett, dvd og kino en gjennomsnittsdag i 2013.
Når audiovisuelle medier får en stadig større plass i barns liv, øker også risikoen for å komme i kontakt med innhold som kan være skadelig. Behovet for et godt og effektivt lovverk for beskyttelse av barn og unge har derfor aldri vært større.
Den nye medievirkeligheten illustrerer likevel at vi ikke kan ha ambisjoner om å kontrollere alt. En liten gruppe kontrollører i Medietilsynet kan ikke alene gjøre medieverden trygg for barna våre. Forslaget innebærer derfor en ansvarliggjøring av bransjen selv, som får oppgaver knyttet til å sette aldersgrenser, informere om disse og gjennomføre beskyttelsestiltak. Det innebærer en ansvarliggjøring av foreldre og foresatte, som med lovforslaget vil bli sikret den informasjonen og de verktøyene de trenger for å ta dette ansvaret i praksis.
I tillegg må loven ses som ett element i et større bilde, som både omfatter andre deler av lovgivningen, tiltak for å fremme produksjon av kvalitetsinnhold rettet mot barn og unge, og tiltak for å fremme kunnskap som kan bidra til å gjøre barn til trygge og kompetente mediebrukere.
I en medieverden som i praksis er global, er det viktig med internasjonalt samarbeid og samordning. Jeg er derfor glad for at komiteen har trukket fram behovet for nordisk samarbeid på dette området, og skal følge opp dette med min kollega samarbeidsministeren.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv.
Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 1 Formål
Loven har til formål å beskytte mindreårige mot skadelig påvirkning fra levende bilder.
§ 2 Definisjoner
I denne loven forstås med
a) mindreårige: personer som ikke har fylt 18 år
b) bildeprogram: et sett av levende bilder, med eller uten lyd, som utgjør en avgrenset enhet
c) tilknyttet materiale: innhold som tilgjengeliggjøres før, under eller etter et bildeprogram, inkludert reklame, egenreklame, trailere og lignende
d) videogram: disk, plate, magnetbånd eller annen enhet med lagret informasjon som er egnet til å gjengi bildeprogram
e) bildeprogramdistributør: den som har, eller har ervervet, rettighetene til tilgjengeliggjøring av bildeprogrammet på det norske markedet
f) visningssted: kino og annen arena for offentlig fremvisning av bildeprogram
g) omsetningssted: forretning, nettside e.l. som selger billetter til fremvisning av bildeprogram, eller gir allmennheten tilgang til videogrammer gjennom kjøp, leie eller lignende
h) skadelig innhold: skildringer i bildeprogram som kan virke følelsesmessig opprivende eller kognitivt forstyrrende for mindreåriges velbefinnende
i) alvorlig skadelig innhold: skildringer i bildeprogram som kan virke sterkt følelsesmessig opprivende eller sterkt kognitivt forstyrrende for mindreåriges velbefinnende, særlig nærgående skildringer av kjønnslig aktivitet, grov vold og annen svært forstyrrende eller skremmende tematikk.
Departementet kan gi forskrift om forståelsen av definisjonene i denne bestemmelsen.
§ 3 Virkeområde
Loven gjelder for tilgjengeliggjøring av bildeprogram og tilknyttet materiale til allmennheten ved
a) fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester omfattet av kringkastingsloven
b) fremvisning ved allmenn sammenkomst i Norge, inkludert kino eller annet visningssted
c) tilgjengeliggjøring av videogram i Norge når bildeprogrammet tilgjengeliggjøres av et foretak som er registrert i Norge eller har forretningssted i Norge, av en person som er norsk statsborger eller har bosted i Norge, eller beslutningen om tilgjengeliggjøring er tatt i Norge.
Loven gjelder også på Svalbard og Jan Mayen. Departementet kan gi forskrift om de unntaks- og særregler som de stedlige forholdene tilsier.
Kapittel 2 Aldersgrenser
§ 4 Aldersgrenser
Et bildeprogram kan ikke tilgjengeliggjøres uten å være gitt én av følgende aldersgrenser:
a) tillatt for alle
b) 6 år
c) 9 år
d) 12 år
e) 15 år
f) 18 år
Aldersgrensen skal fastsettes etter en vurdering av om innholdet i bildeprogrammet kan være skadelig for personer under den aktuelle aldersgrensen. Bildeprogram med alvorlig skadelig innhold skal ha 18-årsgrense.
Unntatt fra kravet i første ledd er bildeprogram som i hovedsak inneholder
a) nyhets- og aktualitetsstoff,
b) undervisnings- og forskningsstoff,
c) informasjonsstoff om ideell, politisk eller religiøs virksomhet,
d) musikkstoff,
e) idrettsstoff,
f) hobby-, instruksjons- og fritidsstoff
og
Departementet kan gi forskrift om ytterligere unntak fra kravet i første ledd.
§ 5 Fastsettelse av aldersgrenser på kinofilm
For kinofilmer settes aldersgrensen av Medietilsynet ved forhåndskontroll. Med kinofilm menes bildeprogram som primært er produsert for fremvisning på kino eller annet visningssted.
Unntatt fra kravet om forhåndskontroll er kinofilmer som
a) skal fremvises med 18-årsgrense,
b) skal vises under filmfestivaler og lignende kulturarrangementer
eller
Medietilsynet kan ikke sette aldersgrense på kinofilmer som tilsynet mener er i strid med straffeloven § 204, § 204a eller § 382.
Den som vil ha et bildeprogram vurdert av Medietilsynet, skal betale en avgift som blir fastsatt av departementet.
Departementet kan gi forskrift om forhåndskontroll og betaling av avgift.
§ 6 Fastsettelse av aldersgrenser på andre bildeprogram
For bildeprogram som ikke er underlagt forhåndskontroll etter § 5, settes aldersgrensen av bildeprogramdistributør.
Aldersgrense fastsatt i medhold av § 5 skal legges til grunn ved all senere tilgjengeliggjøring av samme bildeprogram innenfor en periode på ti år fra siste vedtaksdato. Fastsettelse av aldersgrenser utføres for øvrig med utgangspunkt i retningslinjer fastsatt av Medietilsynet.
Medietilsynet kan ved enkeltvedtak overprøve aldersgrenser fastsatt av bildeprogramdistributør i medhold av første ledd.
Departementet kan gi forskrift om unntak fra kravene i denne paragrafen og om utarbeidelse av retningslinjer for aldersklassifisering.
§ 7 Informasjonsplikt
Publikum skal på en tydelig og nøytral måte informeres om aldersgrensen før tilgjengeliggjøring av det aktuelle bildeprogrammet.
Informasjon om bildeprogrammets aldersgrense skal som minimum gjøres tilgjengelig på følgende måter:
a) På fjernsyn skal tjenestetilbyder informere muntlig om aldersgrensen før programmet starter eller tydelig merke bildeprogrammet med aldersgrense under hele sendetiden. Tjenestetilbyder skal også gjøre aldersgrensen tilgjengelig i sine programoversikter og elektroniske programguider.
b) I audiovisuelle bestillingstjenester skal tjenestetilbyder informere om aldersgrensen før endelig bestilling gjennomføres, samt i presentasjon og omtale av bildeprogrammet.
c) Ved fremvisning ved allmenn sammenkomst skal visnings- og omsetningssted informere om aldersgrensen ved annonsering og billettkjøp.
d) Ved tilgjengeliggjøring av videogram skal bildeprogramdistributør informere om aldersgrensen ved tydelig merking på forsiden av videogrammets omslag.
Departementet kan gi forskrift om informasjonsplikt, inkludert om unntak og merking.
Kapittel 3 Alderskontroll og andre beskyttelsestiltak
§ 8 Plikt til å iverksette beskyttelsestiltak
Enhver som tilgjengeliggjør bildeprogram, plikter å iverksette egnede tiltak for å beskytte mindreårige mot skadelig og alvorlig skadelig innhold.
Departementet kan gi forskrift om alderskontroll og andre beskyttelsestiltak.
§ 9 Beskyttelsestiltak ved tilgjengeliggjøring i fjernsyn
Bildeprogram med alvorlig skadelig innhold kan ikke sendes på fjernsyn.
Tjenestetilbyder skal ved valg av sendetid eller tekniske tiltak sørge for at mindreårige normalt ikke får tilgang til bildeprogram eller tilknyttet materiale med skadelig innhold. Nyhets- og aktualitetsprogrammer er unntatt fra kravene i første punktum.
§ 10 Beskyttelsestiltak ved tilgjengeliggjøring i
audiovisuelle bestillingstjenester
Tjenestetilbyder skal iverksette tiltak som sikrer at mindreårige normalt ikke får tilgang til bildeprogrammer eller tilknyttet materiale med alvorlig skadelig innhold.
Tjenestetilbyder skal tilby tiltak som kan aktiveres av foresatte eller andre i foresattes sted, for å sikre at mindreårige normalt ikke får tilgang til bildeprogram eller tilknyttet materiale med skadelig innhold. Nyhets- og aktualitetsprogrammer er unntatt kravene i første punktum.
§ 11 Beskyttelsestiltak for fremvisning ved allmenn sammenkomst
Visnings- og omsetningssted skal utforme rutiner for og gjennomføre alderskontroll ved tilgjengeliggjøring av bildeprogram som er klassifisert etter §§ 5 og 6.
Tilknyttet materiale skal være tilpasset bildeprogrammets aldersgrense.
Ledsaget av foresatte eller andre i foresattes sted kan mindreårige gis adgang til fremvisninger med ett trinn høyere aldersgrense enn oppnådd alder tilsier. 18-årsgrensen er likevel absolutt.
§ 12 Beskyttelsestiltak for tilgjengeliggjøring av videogram
Omsetningssted skal utforme rutiner for og gjennomføre alderskontroll ved tilgjengeliggjøring av bildeprogram som er klassifisert etter §§ 5 og 6.
Tilknyttet materiale skal være tilpasset bildeprogrammets aldersgrense.
Kapittel 4 Tilsyn og klage mv.
§ 13 Tilsyn
Medietilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene gitt i og i medhold av denne lov blir overholdt.
Dersom Medietilsynet gjennom sin tilsynsvirksomhet blir kjent med bildeprogram som rammes av straffeloven § 204a, skal forholdet meldes til politiet.
§ 14 Oppbevarings- og utleveringsplikt
Bildeprogramdistributør plikter å oppbevare bildeprogrammet i minst to måneder etter at bildeprogrammet første gang ble vist offentlig eller tilgjengeliggjort på annen måte. Dersom det reises klagesak i medhold av § 16, skal bildeprogrammet oppbevares inntil klagen er avgjort. Bildeprogrammet skal også oppbevares inntil saken er rettskraftig avgjort, dersom det blir gitt melding om at det blir reist søksmål.
Bildeprogramdistributør plikter på forespørsel å utlevere bildeprogram etter første ledd til Medietilsynet og Klagenemnda for mediesaker (Mediaklagenemnda).
Departementet kan gi forskrift om oppbevarings- og utleveringsplikten, herunder hvem som er omfattet av plikten og hvordan oppbevaringen skal skje.
§ 15 Opplysningsplikt
Enhver plikter å gi Medietilsynet de opplysninger som tilsynet krever for å kunne utføre sine gjøremål etter loven, eller for å kunne oppfylle Norges avtaleforpliktelser overfor en fremmed stat eller internasjonal organisasjon. Opplysningene kan kreves gitt skriftlig eller muntlig innen en fastsatt frist.
Departementet kan gi forskrift om opplysningsplikten, herunder om hvem som er omfattet av opplysningsplikten og om hvilke opplysninger som kan kreves.
§ 16 Klage
Klager på Medietilsynets enkeltvedtak etter loven eller regler fastsatt i medhold av loven behandles av Medieklagenemnda. Klagenemnda kan ikke omgjøre Medietilsynets vedtak etter eget tiltak.
Bildeprogramdistributør og Barneombudet har klagerett over tilsynets vedtak om aldersklassifisering av kinofilm etter § 5. For øvrig gjelder reglene i forvaltningsloven kapittel VI.
Medieklagenemnda oppnevnes av Kongen. Kongen fastsetter hvem som skal være klagenemndas leder og nestleder, og kan gi forskrift om nemndas størrelse, sammensetning og oppgaver.
Eventuelle søksmål i anledning Medieklagenemndas vedtak skal rettes mot staten ved Klagenemnda for mediesaker.
§ 17 Begrensninger i omgjørings- og instruksjonsmyndighet
Departementet kan ikke instruere Medietilsynet eller Medieklagenemnda i enkeltsaker eller omgjøre tilsynets eller klagenemndas vedtak etter denne loven.
Departementet kan pålegge Medietilsynet å ta en sak opp til behandling.
I saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning kan Kongen i statsråd omgjøre Medietilsynets eller Medieklagenemndas vedtak etter reglene i forvaltningsloven § 35 annet, tredje og femte ledd.
Kapittel 5 Sanksjoner
§ 18 Advarsel
Ved overtredelse av denne loven eller bestemmelse eller vilkår fastsatt i medhold av denne loven, kan Medietilsynet gi den som er ansvarlig for overtredelsen, en advarsel.
§ 19 Overtredelsesgebyr
Medietilsynet kan ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, eller av enkeltvedtak truffet i medhold av disse bestemmelsene, ilegge den som er ansvarlig for overtredelsen, et overtredelsesgebyr til staten beregnet etter forskrift fastsatt av departementet.
Departementet kan gi forskrift om forhøyet gebyr ved gjentatt overtredelse. Medietilsynet kan i særlige tilfeller frafalle ilagt overtredelsesgebyr.
Ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi forskrift om ileggelse av overtredelsesgebyr, herunder om inndrivelse og om betalingsfrist. Det kan i forskrift fastsettes at det skal betales renter av ilagt overtredelsesgebyr.
§ 20 Tvangsmulkt
For å sikre at plikter fastsatt i eller i medhold av denne loven blir oppfylt, kan Medietilsynet ilegge den ansvarlige tvangsmulkt. Tvangsmulkt kan ilegges når overtredelse er oppdaget.
Tvangsmulkten kan fastsettes som en løpende mulkt eller som et engangsbeløp. Ved løpende mulkt kan Medietilsynet bestemme at mulkten skal fastsettes for hver dag, uke eller måned som går. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter fristen for retting av forholdet. Ved tvangsmulkt i form av et engangsbeløp kan Medietilsynet bestemme at mulkten skal betales ved en særskilt fastsatt frist for oppfyllelse av plikten, dersom denne fristen er utløpt uten at plikten er oppfylt.
Tvangsmulkt tilfaller statskassen og er tvangsgrunnlag for utlegg.
Medietilsynet kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt tvangsmulkt inklusive renter.
Departementet kan gi forskrift om ileggelse av tvangsmulkt, herunder om vilkår for tvangsmulkt, om tvangsmulktens størrelse og om renter ved forsinket betaling.
Kapittel 6. Ikrafttredelse og endringer i andre lover
§ 21 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
§ 22 Endringer i andre lover
Med virkning fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:
1. I lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester gjøres følgende endringer:
§ 1-1 første ledd bokstav a skal lyde:
Kringkasting: utsending av tale, musikk, bilder og liknende via elektroniske kommunikasjonsnett, ment eller egnet til å ses eller høres direkte og samtidig av allmennheten.
§ 2-7 oppheves.
§ 3-1 andre ledd skal lyde:
Det kan ikke sendes reklameinnslag i tilknytning til barneprogram eller reklameinnslag som særlig er rettet mot barn i kringkasting eller audiovisuelle bestillingstjenester.
§ 4-5 første ledd bokstav b skal lyde:
sender program med pornografi eller vold i strid med norsk lov eller andre program som i alvorlig grad kan skade mindreåriges fysiske, mentale eller moralske utvikling
§ 4-5 første ledd bokstav c skal lyde:
§ 10-1 første ledd skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt grovt eller gjentatte ganger overtrer bestemmelsene i § 2-1 første eller tredje ledd, § 2-4, § 3-1 andre ledd, § 4-5 første ledd bokstav b og d, og kapittel 9 eller forskrift eller enkeltvedtak gitt med hjemmel i disse bestemmelser. Medvirkning straffes på samme måte.
2. I lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram gjøres følgende endringer:
Kapittel III oppheves.
§ 7 andre og tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir andre ledd.
§ 9 oppheves.
§ 11 oppheves.
§ 12 skal lyde:
§ 12 Nekta registrering av videogram
Departementet kan gi forskrift om høve for Medietilsynet til å nekte registrering av videogram frå distributørar som bryt reglane i denne lova eller i forskrifter gitt med heimel i denne lova.
§ 13 a til § 16 oppheves.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.