Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tre forslag. Det er

• forslagene nr. 1 og 2, fra Øyvind Korsberg på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre

• forslag nr. 3, fra Øyvind Håbrekke på vegne av Kristelig Folkeparti

Det voteres først over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget sender Prop. 142 L (2012–2013) tilbake til regjeringen, og ber om at spørsmålet om den foreslåtte delegering av reguleringskompetanse til Medietilsynet er i overensstemmelse med Grunnloven § 100, utredes nærmere før saken eventuelt fremmes på nytt.»

Presidenten: Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre innebærer at Prop. 142 L sendes tilbake til regjeringen. Vi voterer først over det, før vi eventuelt tar for oss øvrige forslag og komiteens tilråding.

Venstre har varslet at de støtter forslaget.

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 56 mot 43 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.13.13)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om avvikling av medieeierskapsloven, og i sak om dette fremme forslag om eventuelle tilpasninger med sikte på å ivareta hensynet til mediemangfold innenfor konkurranselovens forvaltning og virkeområde.»

Venstre har varslet at de støtter forslaget.

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 58 mot 42 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.13.34)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 3, fra Kristelig Folkeparti.

Forslaget lyder:

«I lov 13. juni 1997 nr. 53 om eierskap i medier (medieeierskapsloven) gjøres følgende endringer:

§ 9 første ledd skal lyde:

Medietilsynet kan gripe inn mot erverv av eierandel i foretak som driver eller har eiermessig innflytelse over medier som nevnt i § 3 første ledd, dersom erververen alene eller i samarbeid med andre har eller får en betydelig eierstilling i mediemarkedet nasjonalt, og dette er i strid med formålet i lovens § 1.

§ 11 Regionale mediemarkeder oppheves.»

Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har varslet at de subsidiært støtter forslaget fra Kristelig Folkeparti.

Votering:Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 55 mot 42 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.14.02)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til

lov 

om endringer i medieeierskapsloven

I

I lov 13. juni 1997 nr. 53 om eierskap i medier gjøres følgende endringer:

§ 3 skal lyde:

§ 3 Lovens saklige virkeområde

Loven gjelder:

• a) dagsaviser og andre periodiske publikasjoner som hovedsakelig driver journalistisk produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt,

• b) kringkasting, jf. kringkastingsloven § 1-1 første ledd bokstav a, og

• c) elektroniske massemedier som har tilsvarende formål og funksjon som medier nevnt under bokstav a og b.

Loven gjelder ikke medier som har som hovedformål å drive med reklame eller markedsføring, eller som hovedsakelig er rettet mot medlemmer eller tilsatte i bestemte organisasjoner, foreninger eller selskap.

§ 9 første ledd skal lyde:

Medietilsynet kan gripe inn mot erverv av eierandel i foretak som driver eller har eiermessig innflytelse over medier som nevnt i § 3 første ledd, dersom erververen alene eller i samarbeid med andre har eller får en betydelig eierstilling i mediemarkedet nasjonalt eller regionalt, og dette er i strid med formålet i lovens § 1.

§ 9 sjette ledd skal lyde:

Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for samarbeidsavtaler som har tilsvarende virkninger som erverv.

§ 10 skal lyde:

§ 10 Nasjonale mediemarkeder

Som nasjonale mediemarkeder defineres:

• a) dagspresse og periodiske publikasjoner,

• b) fjernsyn, og

• c) radio.

I tillegg kan Medietilsynet forskrift ved behov definere et eget marked for elektroniske medier.

Betydelig eierstilling i mediemarkedet nasjonalt anses normalt å foreligge ved

• a) kontroll av en andel på ⅓ eller mer av ett nasjonalt marked, eller

• b) kontroll av en andel på ¼ eller mer i ett nasjonalt mediemarked dersom vedkommende allerede kontrollerer ⅓ eller mer i et annet nasjonalt mediemarked.

Medietilsynet kan etter en konkret vurdering komme til at en betydelig eierstilling også foreligger ved kontroll av en andel mellom ¼ og ⅓ i et nasjonalt mediemarked.

Medietilsynet har ikke anledning til å gripe inn dersom markedsandelen ikke overstiger ¼ av det aktuelle mediemarkedet.

Medietilsynet skal ved forskrift fastsette nærmere regler om beregning av markedsandeler og prinsipper for tilordning og vekting av oppslutning.

§ 11 skal lyde:

§ 11 Regionale mediemarkeder

Medietilsynet skal i forskrift definere regionale mediemarkeder (produktmarkeder og geografiske markeder) med utgangspunkt i lovens formål. Medietilsynet skal også fastsette når betydelig eierstilling regionalt normalt anses å foreligge. Medietilsynet skal jevnlig, og som utgangspunkt hvert tredje år, vurdere behovet for å definere markedene og betydelig eierstilling regionalt på nytt.

Medietilsynet skal ved forskrift fastsette nærmere regler om beregning av markedsandeler og prinsipper for tilordning og vekting av oppslutning.

§ 12 andre og nytt tredje ledd skal lyde:

Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for samarbeidsavtaler som nevnt i § 9 sjette ledd.

Medietilsynet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om melding etter denne paragraf.

§ 13 første ledd skal lyde:

Enhver plikter å gi Medietilsynet og Klagenemnda for mediesaker de opplysninger tilsynet eller Klagenemnda krever for å kunne utføre sine gjøremål etter loven, blant annet for å

• a) undersøke om det foreligger et erverv eller en samarbeidsavtale som er omfattet av lovens virkeområde,

• b) fastsette markedsandeler eller definere markeder

• c) undersøke om lovens inngrepskriterium er oppfylt

• d) undersøke om vedtak i medhold av loven er overtrådt, eller

• e) bidra til å skape større åpenhet, oppmerksomhet eller kunnskap om eierforhold i norske medier.

§ 16 bokstav c skal lyde:

• c) gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til Medietilsynet eller Klagenemnda for mediesaker, eller

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har varslet at de ønsker å stemme imot.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre også her ønsker å stemme imot.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 58 mot 41 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 00.15.02)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til annen gangs behandling i et senere møte i Stortinget.